Page 1


Hysj


Camilla Groth

Hysj dikt


Tønsberg blad, 9. januar 2010

Kvinne funnet død etter fire måneder Iris Nundal (87) ble tirsdag ettermiddag funnet død i leiligheten sin på Eik utenfor Tønsberg sentrum. Politiet tok seg inn i kvinnens leilighet etter at naboene hadde reagert på at juleblomstene fra styret bare ble stående utenfor inngangsdøra. Sist kvinnen ble sett i live, skal hun ha blitt hjulpet hjem etter at hun falt på gulvet inne i en forretning. Kommuneoverlegen anslår at kvinnen har ligget der i omtrent fire måneder og at hun trolig har dødd en naturlig død.


Den fremmede stemmen i telefonen i fjor sitter fortsatt fast et sted i hørselen. Du var ikke lett ü finne. Dere har jo ikke samme etternavn. Utenfor var folk med føttene i slapset pü vei fram eller tilbake med min stillhet i halsen. Er du der? sa stemmen

7


Jeg har flyttet inn i mors rom og kjøkken. Gjøre skylden større og litt mindre. Jeg må bli kjent gjennom kåpen jeg har arvet gjennom uglene i tre i glass, i såpeform. Plastblomster og furumøbler vitrineskapet med flere ugler, gule aviser i kurver, skitne håndklær og ett sted ligger det en gudstro. Bli kjent gjennom mors sko, godstol og utsikt: Nakne ospetrær og strømledninger med feite kråker uten lyd. Duer. Når det mørkner ligner de noter i et partitur. Et barn gynger en springfjærhest over plassen. En nattkjole i grønn flanell legger meg om kvelden og jeg drømmer gjennom et hull i ermet ler med mors munn. 8


Fingerleddene verker. Huff er det motsatte av hurra, sier jeg og står opp til min sekstisjuende bursdag. Rett innenfor huden ligger det jeg ikke husker. Den grå, hvite, rosa, kjolen jeg sydde den gangen mor lo, og det har akkurat begynt å snø. Store brede stille flak har løsnet fra hodebunnen hennes. De daler, dekker over.

9


Det hender jeg drømmer om den grønnsvarte huden. Håret som løsner, neglene. Surret fra fluene som legger egg i henne. Og jeg våkner av stanken ligger der hun lå. Lukten går ikke bort.

10


Jeg kjenner klodens fart i fingertuppene. Mor dør med mitt øye, titter seg rundt med sitt skinnende mørke alvor. En lettelse stor som en hval veier blikket mitt. En diger uro bruker meg til ü sitte i ro.

12


Hvor er den som holder styr p책 alle aldrene i kroppen. Vannet skjelver i striper nedover vinduet. Og bak, der ute p책 plassen st책r jeg som liten og ser en stein i luften p책 vei mot ruten.

13


Jeg har spart leppestiften hennes på kanten av et krus. Hun har gjemt seg der på den andre siden av bordet, hun har gjemt seg i bøkene i bokhylla i sofaputene og ørelappstolens blå fløyel i uglene har hun gjemt seg i den nakne kroppen som svever i et verdensrom på veggen i de runde grå steinene i vinduskarmen. Der prøver hun å ikke lage lyd. Jeg står midt i rommet midt i klærne.

14


Veggene holder på lukten holder på ensomheten, nabolydene jeg får gnagsår av knirkende senger og latter på ryggen der ingen kommer til; den blinde flekken dødvinkelen der ulykker skjer. Flua har satt seg på vinduet. Jeg ruller sammen en av de gule avisene løfter, holder meg fast, ser lenge, så lenge det lille vesenet rekker å blåse seg opp. Øynene store som jordbær. Årene i vingene er elver jeg har svømt i de strie strømmene og sleipe steinene jeg sklei på, og for avgårde med kuttet så frykten i mors øyne løp etter. Flua står i ro nå.

15


Hysj  

Camilla Groths andre diktsamling, Hysj, sirkler rundt en arvet leilighet, en død mor og fluenes surren.