Hårete beist

JOn Ewo

O

HARETE BEIST

Håretebeist_materie.indd 1

26.06.13 12:49

© CAPPELEN DAMM AS 2013 ISBN 978-82-02-42145-8 1. utgave, 1. opplag 2013 Illustrasjoner: Motorfinger Omslagsillustrasjon: Olve Askim Omslagsdesign: Motorfinger Sats: Cappelen Damm AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2013 Satt i 12,5/17 pkt. Sabon og trykt på 80g Munken Print Cream 1,5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Håretebeist_materie.indd 2

26.06.13 12:49

1. MANDAG MORGEN . . . . . . . . . . . 5 2. MANDAG ETTERMIDDAG. . . . . . 43 3. MANDAG KVELD . . . . . . . . . . . . . 69 4. NATT TIL TIRSDAG . . . . . . . . . . . 79 5. TIRSDAG MORGEN . . . . . . . . . . . 95

Håretebeist_materie.indd 3

26.06.13 12:49

Håretebeist_materie.indd 4

26.06.13 12:49

MANDAG MORGEN

Håretebeist_materie.indd 5

26.06.13 12:49

1.

Ronny tenkte at dette kom til å bli en av hans verste skuffelser noensinne. Han sto på kaia i Grytvik sammen med en gjeng tolvåringer. Ved kaia lå to båter som begge ventet på klarsignal om å dra ut til SommerCamp. Men det klarsignalet virket det ikke som om de kom til å få.

Ronny hadde ikke snakket om noe annet enn

SommerCampen den siste uka. Hvorfor måtte tog‑ førerne streike på starten av selve sommerferien? SommerCamp var landets mest populære sommerleir for dem på mellomtrinnet. Det var fem tusen elever som søkte på plass i en av de fire ukene leiren varte. Bare to hundre fikk sjansen. De skulle ha vært femti elever på kaia nå. I stedet var de totalt femten, pluss to lærere 6

Håretebeist_materie.indd 6

26.06.13 12:49

og mora til Petra, en av jentene.

Til Grytvik kom du deg bare med tog eller bil.

Og ganske mange kom så langt bortefra at toget var eneste mulighet. Hvor få kunne de være uten at leiren ville bli avlyst? Faren til Ronny hadde ringt den læreren som het Mac, men han ante ikke. Det eneste han hadde sagt, var at de bare måtte møte opp denne morgenen. Så mange som mulig. Så ville avgjørelsen bli tatt på kaia. Ronny hadde mast på faren om at han skulle kjøre ham de tretti milene. Til slutt hadde faren sagt at det var greit.

Nå stilte Ronny seg ved siden av Mac og hørte hvordan læreren diskuterte med skolesjefen i mobilen.

Mac var høy og hadde en svart bart som stakk spisst ut på hver side av nesa. Sammen med hakeskjegget fikk den ham til å likne på en djevel.

Ved siden av Ronny sto det en gutt med kinesisk utseende. Han fulgte like ivrig med på hva Mac sa.

«Vi er på kaia nå,» sa Mac. Noen snakket i den andre enden.

«Jeg synes at vi bare skal dra. De er tross alt femten stykker,» sa Mac. «Tror du han klarer å overtale skolesjefen?» spurte Ronny gutten med det kinesiske fjeset. «Jeg heter Ronny, forresten.»

«Glenn her,» sa gutten og strakte fram en labb.

«Jeg er alltid optimist. Jeg stoler på Mac.» 7

Håretebeist_materie.indd 7

26.06.13 12:49

lenn sa det på en sånn måte at det hørtes ut som G om Mac og han var venner fra gammelt av eller noe.

«Ryktene sier at streiken slutter i dag. Da er det bare for de andre å komme,» hørte de Mac si i bakgrunnen. «De mister bare én dag.»

Skolesjefen snakket lenge i den andre enden, mens Mac nikket på hodet og snart begynte å smile. Glenn satte begge tomlene opp og gliste til Ronny, som gjorde det samme.

«Da sier vi det,» sa Mac og slo av mobilen. «Folkens!» ropte han høyt til alle på kaia. «Skolesjefen har sagt det er greit. Vi satser på at streiken er over i løpet av dagen. Da kommer de andre utover i morgen tidlig.»

«HURRA!» ropte alle guttene og jentene, mens de voksne smilte lettet.

«Det betyr at det er tid for sommerens feteste eventyr!» ropte Mac. «Ei fantastisk uke på SommerCamp. Som det sto i papirene, er leiren digitalfri. Alle legger mobiler, iPhoner, nettbrett og iPoder i trekassa her ved siden av meg. Den låses selvsagt opp i nødstilfelle. Men vi skal vel ikke lide noen nød på SommerCamp. Hvordan tror dere uka blir, jenter og gutter?»

«DET BLIR GØY PÅ ØYA!» ropte alle. Det var nemlig slagordet til SommerCamp.

«Etter å ha kvittet dere med de elektroniske duppedittene, legger dere alle sekker, vesker og kofferter 8

Håretebeist_materie.indd 8

26.06.13 12:49

i den lille grønne båten. Det er bagasjebåten, som jeg skal kjøre. Og så går dere om bord i den store blå og røde båten. Den blir kjørt av Skipper Steffen. Har alle forstått?»

«JA!» ropte alle og lempet bagasjen sin over til Mac i den grønne båten. Deretter hoppet de om bord til Skipper Steffen, som var en vennlig, tjukk gammel mann med mørkeblå islender og pipe i munnen. Han så ut sånn som sjøfolk gjorde på gamle bilder.

Ronny og Glenn fikk på seg redningsvester og satte seg ved siden av hverandre så langt foran de klarte å komme.

Håretebeist_materie.indd 9

26.06.13 12:49

2.

Ronny speidet utover. Sakte kom øya til syne midt uti fjorden. Den var kupert med en del skog og kratt.

Og med svaberg og steinstrender langs sjøen. «Har vært et gammelt fyr der ute,» sa Skipper Steffen og pekte på ruinen av et høyt tårn som de skimtet på den andre siden av øya. «Cirka halve fyret ramlet ned under en vinterstorm og så kom det elektroniske sektorfyr som hjelper skip som seiler inn og ut gjennom sundet her.» Han pekte ut til begge sider.

«Ikke finn på å svømme her ute,» sa Skipper Steffen til dem. «Tidevannet kan føre dere helt til havs.

Mens noen av strømmene bare gjør at dere driver rett tilbake til de skumle brottsjøene rett under fyrklippen.»

10

Håretebeist_materie.indd 10

26.06.13 12:49

onny tenkte at det spilte ingen rolle for ham.

R «Som om noen kan tenke seg å forlate SommerCamp,» sa han til Glenn.

De fikk sjøsprøyt i fjeset, og det var en del av eventyret. Ronny tenkte at for første gang ville han få oppleve noe annet enn det vanlige, kjedelige livet hjemme. Her på leiren ville det kunne bli skikkelig gøy.

Kanskje han møtte ei søt jente her? Han så på hun med det lange, brune håret og de små terningene i ørene.

Akkurat da møtte terningjenta blikket hans. Vanligvis ville han ha rødmet og sett et annet sted. Men tanken på at alt liksom kunne skje på denne leiren gjorde ham modig. Han klarte å smile til henne. Og hun smilte tilbake.

Han kjente plutselig at rødmen kom likevel. Han snudde seg mot Glenn og spurte: «Hva tror du blir det beste med leiren?»

«Alt kan skje,» sa Glenn og smilte. «Det hadde vært kulere om vi var litt flere. Men jeg gleder meg aller mest til å høre om edderkoppene.»

«Edderkoppene?» spurte Ronny. «Tror ikke at

jeg har hørt noe om det?»

«Hvis du hadde sjekket Mac på nettet, ville du sett at han er en ekspert på edderkopper,» svarte Glenn. «Han samler på dem og forsker på dem. Han er visst såpass sprø at han fikk sparken fra universitetet.

11

Håretebeist_materie.indd 11

26.06.13 12:49

Det ble for mye for dem. Han glemte både studenter og timer. Men nå er han her og skal ha noen spesialtimer om edderkopper.»

«Eh, jippi …» sa Ronny og kjente at han klødde på kroppen.

«Skjønner at du ikke er noen edderkopp-fan, sånn som meg,» smilte Glenn. «Slapp av. De er ikke farlige. I alle fall ikke dem som Mac har med seg. Selv om de sikkert er både hårete og litt ekle, på en kul måte.»

«Har han med seg edderkopper?» spurte Ronny.

«Har du ikke lest papirene vi fikk?» spurte Glenn.

Men Ronny hadde sluttet å lese midt på side 2, der det hadde vært et bilde av gutter og jenter i badetøy. De hadde hoppet fra ei flytebrygge inni ei bukt.

Og bukta hadde en usannsynlig flott sandstrand.

Men hvor var egentlig det?

De begynte å runde øya, og nå dukket flytebrygga opp. Stranda der var minst like flott som på fotografiet. Det var ei trekai på det nærmeste neset, mens klippen hvor ruinen av fyrtårnet sto, befant seg på det andre. Mellom de to nesene var den fantastiske, gylne stranda. Og der var det også en flytebrygge å stupe fra. Perfekt! Kanskje hundre meter inne på land lå det tre hus.

«Den gamle fyrboligen, som nå er SommerCampen,» sa Skipperen og nikket mot husene. «Det var 12

Håretebeist_materie.indd 12

26.06.13 12:49

visst en stor familie som bodde her i gamle dager.

Holdt visst geiter og høner her også.»

Ronny gløttet bort på jenta han hadde smilt til og så at hun også kikket på ham. Han prøvde et nytt smil og fikk et smil tilbake. Han følte at det var terningkast seks mellom dem allerede!

«Mac ble visst litt forsinka,» sa Skipper Steffen.

Alle vendte blikket mot Grytvik og så at Mac lå langt etter dem. Men det var fordi han hadde brukt tid på å stable sekker, kasser og kofferter så de ikke skulle velte.

Båten deres gjorde en krapp sving da Skipper Steffen satte kursen for kaia. Han bannet lavt og la seg på rattet. «Det er den sterke strømmen han snakket om,» sa Ronny til Glenn. Ronny var vant til sjøen.

Han hadde vokst opp ved havet og hadde lært seg å lage flåter før han satt i ei sandkasse. Tidevannet var på vei inn, og den som ikke kunne mestre en båt, kunne lett bli drevet rett inn i fjæresteinene.

Til slutt var Skipper Steffen fornøyd og førte båten sakte inn mot kaia. Ronny var førstemann i land og tok imot trossa. Imens hadde Glenn benyttet anledningen til å skyve en landgang inntil øya, så alle kunne komme seg lett inn på kaia.

Ronny fortøyde båten og sto tafatt ved siden av Glenn, som ga alle ei hand og hjalp dem i land. Selv den søte terningjenta som hadde smilt til Ronny, ble 13

Håretebeist_materie.indd 13

26.06.13 12:49

hjulpet i land av Glenn. Nå var det ham hun smilte til i stedet, og takket.

Ronny gikk noen skritt bortover kaia for ikke å føle seg utenfor. Han kikket utfor kanten. Det var dypt her. I det samme skvatt han og så opp. De hørte et brøl. Mac hadde kommet med bagasjebåten. Han måtte ha satt farten skikkelig opp for å ta dem igjen.

Men nå gikk det for fort til at han kunne legge til.

Han prøvde å bakke, men det var for seint. Ronny dro med seg Glenn og jenta og noen andre som sto for nære for Mac kjørte båten rett i kaia så det dundret.

Det smalt som torden. Kasser og annen bagasje fløy ut av båten og landet enten i sjøen eller på kaia.

Ronny unngikk en rød sekk i siste liten. Han tok to skritt bakover så den landet rett foran tærne hans.

Mac hadde hevet seg ned i båten for å unngå en luftetur. Nå reiste han seg sakte og kikket på alle sammen med et smil: «Ooops!» sa han. «Litt rask der.»

Alle lo, og Ronny tenkte at sånn skulle en SommerCamp være. På tross av uhellet de hadde hatt med både togstreik og båtkollisjon, klarte de fremdeles å ha det gøy.

Det ville bli en perfekt ferietur! Gøy på øya!

Håretebeist_materie.indd 14

26.06.13 12:49

3.

Ronny bøyde seg ned for å plukke opp den røde sekken som lå rett foran ham, da han hørte en stemme.

«Den er min.»

Det var terningjenta.

«Hei,» sa Ronny.

«Hei,» svarte hun.

Det gikk noen sekunder og Ronnys hjerne kokte allerede. Hva skulle han si til henne? Men så strakte han fram neven og sa: «Ronny. Skal jeg bære opp sekken for deg?»

«Jeg heter Annika,» svarte hun. «Eh, ja, hvorfor ikke? Men jeg trodde det bare var i sånne gamle filmer at gutta bar ting for jentene?»

«Vi er på SommerCamp,» svarte Ronny. «Alt kan skje!»

15

Håretebeist_materie.indd 15

26.06.13 12:49

an plukket opp sin egen sekk også og begynte H å gå mot husene. Snart skjønte han at dette ikke var veldig smart. Han svettet som en foss før de var halvveis. Det måtte ha vært noe rart i bunnen av båten til Mac, for det luktet søtt av sekkene. Som honning med sitron oppi.

Han hørte bare halvveis hvordan de andre lo og koste seg og snakket om hvor flott det var på øya. Den dårlige stemninga fra kaia i Grytvik var fordunstet.

Da han nådde gårdsplassen måtte han sette fra seg sekkene. «Du trenger fremdeles ikke hjelp?» spurte Annika.

«Nei da, det går helt fint,» svarte han, og han skulle til å plukke dem opp igjen for å bære dem innomhus, da stemmen til Mac skar gjennom stemmesurret.

«Ok, da er vi på plass,» ropte Mac. «I det store toetasjes huset som dere ser rett foran dere, er sovesalene. Gutta går opp i annen etasje. Jentene sover i første. Lærerne og de voksne får egne rom. Det er dusjer og bad i begge etasjer.»

Alle snudde seg da de hørte motordur nede fra kaia.

Det var Skipper Steffen som dro tilbake til Grytvik.

Han hadde bagasjebåten på slep, og selv herfra var det lett å se at den hadde fått seg en solid trøkk foran.

Den måtte til reparasjon.

«Hvis dere snur dere til høyre, ser dere huset med 16

Håretebeist_materie.indd 16

26.06.13 12:49

kjøkkenet og spisesalen,» fortsatte Mac. «Og bak oss ligger det allrom, grupperom og klasserom.»

Alle stønnet da de hørte ordet «klasserom».

Mac gliste og sa: «Slapp av. Vi har bare kule under‑ visningstimer her på SommerCamp,» sa han. «Vi starter om en time. Men som dere vet, er det bare i natt at vi sover innendørs. Så hvis de andre ikke kommer før i morgen, får de ikke samme luksus som dere. Da er det Sanne her – » han pekte på den andre læreren, som var ei dame kledd i kamuflasjebukser, mørkegrønn t-skjorte og jakke med tusenvis av lommer på, « – som overtar. Hun er ekspert på å overleve i naturen. Hun lærer dere å sette opp gapahuker, finne mat, tenne bål og alt det man trenger for å leve digitalfritt.»

En fornøyd mumling gikk gjennom forsamlingen.

«Jeg vet at dere sikkert har tatt med godt utetøy til denne turen,» sa Mac. «Men for sikkerhets skyld vil jeg at dere skal ta på dere disse. Skulle det skje noe, vil det være lett å finne dere.» Og dermed rakte han dem noen lette kjeledresser i knallgult og med oransje striper rundt livet og armene. Man må vel nesten være blind for ikke å se noen som er kledd i dette antrekket, tenkte Ronny.

Han ga fra seg sekken til Annika og gikk selv opp i annen etasje. Fikk senga ved siden av Glenn og skiftet. Det var bare en halv time igjen til første time, og 17

Håretebeist_materie.indd 17

26.06.13 12:49

de rakk knapt å utforske øya. Men det fikk komme etterpå. Det var bare to timer undervisning i klasserom hver dag. De fikk tid nok til alt.

Håretebeist_materie.indd 18

26.06.13 12:49

4.

«Noen forskere sier at vi i gjennomsnitt spiser fem edderkopper i løpet av livet,» sa Mac og gliste.

De femten elevene i klasserommet grøsset, og ei jente som het Randi sa «Æsj!»

Selv Glenn kunne godt ha sluppet å få vite det.

Han hadde blitt interessert i edderkopper en sommer de var på hytta. I kjelleren der fantes det noen digre beist. Først hadde han trodd at de var farlige.

Men faren hadde vist ham hvordan han skulle fjerne dem. «Men ikke drep dem,» hadde faren sagt. «Det betyr ulykke.» Glenn, som var adoptert fra Kina, hadde googlet edderkopper med en gang han kom hjem etter ferien. Og hadde oppdaget at i Kina fantes det 3416 edderkopparter. Hvorav bare noen få var 19

Håretebeist_materie.indd 19

26.06.13 12:49

giftige. Drømmen hans var å se en virkelige farlig edderkopp. Men sjansen var neppe stor for det her på SommerCamp.

«Dere lurer kanskje på hvordan det skjer? spurte Mac og tvinnet rolig endene på den svarte barten sin.

«Vi vil helst slippe å høre det,» sa Randi. Annika ved siden av henne nikket. Mens Glenn gliste. Han hadde lest så mye om edderkopper at han visste svaret.

Men det var skikkelig kult å høre det fra en edderkoppekspert som Mac. «Den som ikke vil vite mer, bør lukke øra nå,» sa Mac og holdt opp neven. Han telte på fingrene. «For det første havner de i hermetisert mat og males opp til småbiter.»

Det fikk noen av elevene til å holde seg for øra.

«For det andre,» sa Mac, «gjemmer de seg i maten vi spiser. Du vil garantert finne en edderkopp eller to i grønnsaksdisken.»

«Jeg skal aldri mer spise salat!» utbrøt Randi.

«Og for det tredje – og det er i grunnen min favoritt,» sa Mac og tok en liten pause mens tolvåringene snurpet munnene sammen og peip. «Så er det noen av dem som kryper inn i nesa eller munnen vår når vi sover.»

Da forlot Randi klasserommet. Det skjedde så brått at stolen hennes veltet. Det gnisset i den gule kjeledressen hennes mens hun løp ut.

20

Håretebeist_materie.indd 20

26.06.13 12:49

lenn så seg fornøyd rundt. Riktignok var det G sinnssykt ekkelt, men han hadde verken holdt seg for øra eller gitt fra seg det minste pip. Selv den nye kompisen hans, Ronny, var bleik i kinna. Ronny møtte blikket hans og holdt opp en tommel. Men han skalv på fingrene. Glenn følte seg helt konge.

Den andre læreren, Sanne, reiste seg stille og gikk etter Randi. Lærer Mac var kanskje vant til at noen forlot edderkopptimen hans, for han brydde seg ikke, men begynte bare å tegne opp en edderkopp på tavla og fortalte hva de forskjellige delene av edderkoppkroppen het, hvor lang tråd en edderkopp kunne spinne og at verdens største edderkoppart levde i Sør-Amerika og kunne bli opptil tretti cm i diameter.

Sanne kom inn igjen med Randi etter seg. Jenta satte seg og dukket ned i papirene på pulten foran seg. Hun gjorde noen grimaser og unngikk å kikke på tegningene som Mac lagde på tavla. I stedet plukket hun på sømmene på de oransje stripene på kjeledressenserme.

Så snudde Mac seg vekk fra tavla og sa, mens han gliste djevelsk: «Men hvorfor skal vi kikke på disse dumme tegningene, når vi kan studere virkelige edderkopper?»

Håretebeist_materie.indd 21

26.06.13 12:49