Bla-i-boka: Putefest

b

91171_putefest_.indd

2

09/08/12

15.41

c

91171_putefest_.indd

3

09/08/12

15.41

d

91171_putefest_.indd

4

09/08/12

15.41

NINA GRANLUND SÆTHER

PUTEFEST STRIKKING | HEKLING | BRODERI

91171_putefest_.indd

1

09/08/12

15.41

Love is in the air Ferdig størrelse: 40 cm x 40 cm

Materialer Hvit hardangerlin, 10 tråder pr. cm: 42 cm x 42 cm Bakstykke: 33 cm x 42 cm og 13 cm x 42 cm Glidelås 30 cm

Garn DMC moulinégarn: 2 dukker sort nr. 310 4 dukker rød nr. 666 Sy med delt garn (3 tråder)

Kast rundt linstoffet før du begynner å sy. Finn midten på stoffet. Plasser motivet ca. 1 cm høyere. Følg diagrammet.

Montering: Sy glidelås i bakstykket som beskrevet på side 142–143. Legg forstykke og bakstykke rette mot rette og sy rundt.

Press sømmene fra hverandre, klipp vekk overflødig stoff i hjørnene og vreng arbeidet.

over 2 x 2 tråder

28

91171_putefest_.indd

28

09/08/12

15.42

29

91171_putefest_.indd

29

09/08/12

15.42

Hyrdestund i solnedgang Materialer Glidelås 30 cm

Garn Falk fra Dale Garn (ull), 100 g blå nr. 5744 100 g sauehvit nr. 0020 50 g rød nr. 4018 Strikkepinner nr. 3,5

Ferdig størrelse: 40 cm x 40 cm Se diagram side 150.

Legg opp 202 m på rundpinne med blått garn og strikk 100 m r, 1 m vr, 100 r og 1 vr til arbeidet måler 7 cm. Følg så diagrammet, men fortsett å strikke 1 m vr i hver side.

Når siste omg rødt er ferdigstrikket, strik-

kes forsiden og baksiden sammen samtidig som du feller: Strikk 2 r, den første m hentes over den andre og slippes slik at du bare har 1 m på høyre pinne, strikk 1 ny m, hent den første over den andre og slipp osv.

Når du har kun 2 m igjen på pinnen, legger du opp 2 nye. Flytt alle m over til høyre side av pinnen, strekk tråden stramt på baksiden og strikk alle 4 m r. Gjenta: Flytt 1 m over til høyre siden av pinnen. Strekk tråden stramt på baksiden og strikk alle 4 m rett. Fortsett til snoren måler 7 cm, og fell av. Sy hempen på putens hjørne slik at den danner en sirkel.

Legg opp 4 m med det røde garnet i motsatt hjørne, og strikk en snor til på samme måte. Sy. Fest alle løse tråder og damp arbeidet lett.

Sy i glidelås for hånd som beskrevet på side 142 før du syr puten sammen i hver ende nede.

30

91171_putefest_.indd

30

09/08/12

15.42

Det tradisjonelle mariusmønsteret har i denne puten fått en ekstra bord. Siden tidenes morgen har elgen vært et viktig dyr her nord. Fremdeles er elgkjøtt en betydelig ingrediens i mange nordmenns kosthold. Elgen har også vært et yndet motiv i håndarbeider, først og fremst i strikking. Den ble gjengitt på en rekke måter, og selv om uttrykket er enkelt, er det lett å kjenne igjen skogens konge og hans mange karakteristika.

31

91171_putefest_.indd

31

09/08/12

15.42

sort-hvitt

ibenholt og elfenben

«ebony and ivory», skrev paul McCartney, og sang duett med Stevie Wonder om svarte og hvite tangenter side ved side på pianoet «… in perfect harmony».

Sauehvitt og sauesort var garnfargene man hadde lettest tilgang på før. andre farger krevde atskillig mer arbeid. allerede i 1897 skal de første selbuplaggene i sort og hvitt ha blitt levert til Husfliden i trondheim for salg. de tofargede vottene ble raskt populære. de ble fast tilbehør til sportsantrekket, spesielt skiutstyret, men også på karl Johan flanerte man med ullvanter. og i utlandet ville man ha de norske strikkeplaggene. Fortsatt er håndstrikkede votter og vanter med selbumønster blant bestselgerne i husflidsutsalg landet rundt.

Strikkingen ga verdifulle inntekter i Selbu i mellomkrigstiden. også menn og unge gutter strikket, og det var vanlig å strikke mens man gikk etter veien.

Var man dyktig, klarte man et par votter om dagen. de dyktigste klarte to par.

Men den store etterspørselen førte til dårligere kvalitet på produktene. Strikkerne gikk over til grovere garn og tykkere pinner for å etterkomme de mange bestillingene. Handelsmennene krevde derfor bedre kvalitet og en standardisering av fingervantene og bladvottene.

Merking og kontroll av varene ble innført i 1934, og fortsatt merkes strikkevarene fra Selbu med et segl.

91171_putefest_.indd

112

09/08/12

15.45

113

91171_putefest_.indd

113

09/08/12

15.45

sann mine ord 91171_putefest_.indd

126

lek med ord og uttrykk geriljavirksomhet handler stort sett om å overraske. ordet gerilja er opprinnelig spansk, og betyr liten krig. ifølge Wikipedia blir det brukt om «væpna grupper som ikkje er del av eit statsapparat. dei opererer med små, mobile og fleksible stridsstyrkar, som ofte vert kalla ’celler’, uten noka fastsett frontlinje.» geriljakrig er dessuten en av de eldste formene for asymmetrisk krigføring, ofte omtalt som terrorisme.

Særlig krigersk er jeg ikke, men jeg har stor sans for ulike former for håndarbeidsgerilja. guerrilla knitting begynte for flere år siden. en fontene i paris, et trafikkskilt i Stockholm, et tre i los angeles, et gjerde i new york og en buss i San Salvador ble plutselig utstyrt med strikkede detaljer. kanskje hadde strikkerne fått lov til å installere strikkekunsten, men geriljastrikking handler svært ofte om å dekorere det offentlige miljøet i nattens mulm og mørke. Å skrive stygge ord på veggene i det offentlige rom kunne ikke falle meg inn, men jeg har dekorert både hus og hytte med oppsiktsvekkende broderier. nå har det også blitt noen puter som jeg har lekt med ord og uttrykk på. det er utrolig morsomt å kombinere vågale og mindre pene uttrykk med sirlige korssting eller frodig strikk. Både geriljabroderi og geriljastrikking har fått mange til å sperre opp øynene. ikke minst har det ført til at noen av dem som hadde lagt nål, tråd og strikkepinner pent fra seg på hyller og loft, har hentet utstyret ned igjen.

09/08/12

15.46

127

91171_putefest_.indd

127

09/08/12

15.46