ken fisefine foreldre? Koffor skulle de hele tiden prøve å gjøre meg til en annen enn den eg sjøl ville vere? Eg hadde jo sotte i ukevis foran The Wall og prøvd å holde tungen rett i munnen mens eg lyttet til kjuagutter og småtøser fra Nordnes og Møllaren og Skansemyren som snakket autentisk rett fra leveren. Sakte, men sikkert hadde eg funne tonen og melodonten og hele identiteten min. Men Faderen ga seg isje med gnålet som skulle gjøre meg til en føkkings prektig doddegutt fra Kalfaret. – Politiet har fremdeles ikke funnet ut noget mer om Isdalskvinnen, sa Faderen, for klokken var blitt 08.24. Han måtte snart skynde seg på jobb. Men først ville han lese høgt for meg siste nytt om Isdalskvinnen. – Hør her, sa Faderen. «Kvinnen ble funnet i en del av Isdalen kalt Dødsdalen, som ligger i retning opp mot Ulriken. Rundt bålet ble det blant annet funnet et utbrent pass. Obduksjonen viste at kvinnen hadde fått et slag i halsregionen og hadde inntatt flere sovetabletter før døden inntraff.» – Oi! sa eg. – En meget spennende sak, ikke sant, gutt? spørte Faderen. – Jess dad, awesome, svarte eg. – «Politiet sporet kvinnen til to kofferter som ble funnet i en oppbevaringsboks på jernbanestasjonen i Bergen. På alle klesplaggene var merkelappene systematisk fjernet og fingeravtrykk pusset vekk. Det ble også funnet en fuktighetskrem som man måtte ha resept på. Legens navn og dato var imidlertid fjernet. I fôret på den ene kofferten ble det funnet 500 tyske mark.» – Oi oi! sa eg. – Mystisk, ikke sant, gutt? spørte Faderen. – Jess dad, jævlig awesome, svarte eg. 23