Terje Dragseth
BELLA BLU HÅNDBOK FOR VERDENSROMMET POESI
Forvandlingen fra gammelt til nyt er jeg kaldet til at berette. Guder, støt meg deri – thi mit kald har I jo forvandlet – og lad mit digt nå i havn fra verdens skabelsestider i ubrudt sang, til det når den dag, der er vores egen. OVIDS FORVANDLINGER, Første sang, prolog (Oversatt til dansk av Otto Steen Due, Centrum 1989)
Ombord i romsonden BELLA BLU: Loggfører VOICE OVER (VO) 0011 VOICE OVER (VO) 0012 Nattbudet Den geometriske jenta Mannskap passasjerer soldater Hunden med den selvlysende pelsen Den lille prinsen med det store hodet o.a.
MED EN FART PÅ 17 KM I SEKUNDET BEVEGER ROMSONDEN BELLA BLU SEG BORT FRA GALAKSER PLANETER ASTEROIDER METEORER STEINKOLOSSER OG ER NÅ 17,5 MILLIARDER KILOMETER BORTE FRA PLANETEN TELLUS OG SOLSYSTEMET.
LOGG 1
DAG 7 Vi kan ikke forstå verden med ord. Vi kan ikke definere en delfin som en maskin. Vi kan ikke la munnen fortæres av bensin.
DAG 8 November inn over de russiske sletter. Solen gir desember til de nordligste kontinenter. Vi har en ladet revolver oppbevart i mappe for 17. oktober.
DAG 9 Gjenleser de eldste loggbøker. En bakgårdsmur er betegnende for innholdet. Skygger er som tanker. Mottar vind fra døde stjerner. Atomer er kontinuerlig bevegelse.
DAG 10 Hunden med den selvlysende pelsen – våt snute mot snø og løv. Hva er det som tusler over veien der – et pinnsvin? Hunden søker vann mennesket salt.
11
DAG 11 Øyet er ikke bare for øyet speil ikke bare for speil.
DAG 12 Sol også for insektet under steinen. «Ikke trø på mauren» står skrevet i muren.
DAG 13 Allerede nå – tyngdekraften i sæden. Eplene faller. Vi som avventer mødre. VO 0011: DYRK DET SKJØNNE – NOE VI IKKE ER – VÅR FLUKT VI ER IKKE ONDE VI VIL UTVIKLE SIVILISASJON OG KULTUR – VI VIL VÆRE LYKKELIGE OG PRODUKTIVE – VI ELSKER DANSERE – ALENE VED DIN LOGGBOK ALENE I VERDENSROMMENE – ALENE – ORGON DU I DIN DRAKT AV LETT METALL – VI LADER DRAKTEN MED HYDROGEN DU SITTER I KROPPEN – VI MÅLER ÅNDEDRETTET – VI MÅLER ANGST LIK 0 – VÅR NATUR AV ELEKTRISITET – VI VIL OPPDAGE SELVE GRUNNLAGET FOR LIV – SFÆRISKE CELLER – GRENSELØST SOM OSS – NÅ LAR VI DET STRØMME – DET ER GODT 5000 TIMER SAMMEN – FORAN OSS FROSTNETTENE – DET HAR VI INGEN INNFLYTELSE PÅ VITENSKAPEN HAR GITT OSS VIDE FULLMAKTER
12
VI HAR INGEN TEORIER – INGEN BUDSKAPER VI REGISTRERER ALT UMIDDELBART – DET SOM HAR VÆRT I MILLIARDER AV SOLSYSTEMETS ÅR – NATUREN ER VÅR FAR NATTENS MØRKE VÅR MOR – VI HAR VÆRT SYKE OG VÅRE EGNE FIENDER VI HAR STØTTET KRIG – DET ER SLIK VI SER DET NÅ
DAG 14 Sikkerhetsanalyse i hangaren med de hemmelige lungene. De er grønne som skum og mose. Stillheten gjennom århundrene oppbevares der. I mikropunkter av glødende lys.
DAG 15 Det gode gjennom verden (men ikke som av denne verden). Vi gir solsikkefrø til barna. De er og blir komplementære.
DAG 16 Vi lader hemmelige passasjerer nytt mannskap ombord. Det er Nattbudets lange vakt. Han gjemmer sitt ene øye. Går til det evige hav og foreviger det med sitt andre øye.
13
DAG 17 Gjennom teleskopet ser vi rustne oljefat. Flytende sølv renner fra små tettsittende hull. To soldater bytter et flygel for en pute en pute for en sigarett.
DAG 18 Lava for det andre vi hiver over bord. Det vi hiver over bord er det vi ikke har. Det finnes ikke i ord på skjermen det har ingen skygge. Den nye himmelen har fått posisjonslinjer.
DAG 19 Under lampegule lys drømmes det i dyp søvn det himlene har sett i oss. Vårt nye innhold skal bæres inn i en ny tid. Dyp søvn med snø. Nattbudet gav det til oss.
DAG 20 Himlene har alt allerede.
DAG 21 I dag loggførte vi observasjoner styrbord. I går fortapte vi oss i observasjoner babord. På bordet ved vinduet en vase av syntetisk glass. Tulipaner til glede for Nattbudet.
14
DAG 22 Den geometriske jenta skinner asurblått i sitt laboratorium. Hår elektrisk i støvregnet. I hikst fra det grå taket faller iskalde dråper mot pannen. Pannen til fangen fra oktober. Instrumentnålens spydspiss dirrende. Vi møtes analogt om ikke lenge.
DAG 23 En sigarett i hendene til Nattbudet. For lungene til soldatene.
DAG 24 Knærne knuser salt.
DAG 25 Hendene i øyeblikket får ikke ro. Det som ikke er søvn men speil.
DAG 26 Det som har farger. Det som ikke er farger. Det som beveger seg mer enn fort, som sneglen eller tanken. Det som gir lyd er mer enn lyd.
15
DAG 27 Sorte flagg og skumringsskikkelser viser frykten i menneskemassen. Gater, etterlatte klær, paraplyer. Gale uten retningssans roper, klapper i de brutte hendene, en etter en forsvinner de i undergrunnen.
DAG 28 Frykt i bydelene eller er det flagget som glipper i vinden fra de enorme viftene høyt over oss. Hunden med den selvlysende pelsen gjør mot passasjerene og hisses mot gitter og portrom. Infrarødt lys glefser mot kroppsdeler som sluses gjennom portalene.
DAG 29 Aluminium virker på hendene, de klør. Sånn er bly sånn er også jern. Stakkars fot.
DAG 30 Observerer 700 nye planeter. Tallet dobles i løpet av neste time.
16
DAG 31 Et solglimt i koøyet. Tusen år berører hansken. Tause klesplagg på en slak snor. Hvit te i kannen.
DAG 32 Vi arbeider på en stjerne. Vi arbeider med å fjerne. Vi er inne i en hjerne. VO 0012: DET SNØR I HIMLER I STILLE FRED OG FAMLENDE FORVENTNING FRA STJERNESFÆRER SOM DALER FORBI I OPP OG NED DET SNØR I HIMLER ET UBESTANDIG STED I VIRVLENDE KRYSTALL DET SNØR I HIMLER DET SNØR FOR FRED FRED FOR SKIP OG MANNSKAP FOR MAGNET OG KOSMISK VIND
17
FOR BELLA BLU OG HENNES STED
DAG 33 Vi er strengt matematiske og arbeider i en perifer kjemi. Snart stiger en ny sol. Nattbudet inn i andre vakt. Hunden med den selvlysende pelsen har grønne øyne.
DAG 34 Den perifere kjemi analyserer oss. Det gjør det vanskelig for alle.
DAG 35 Den geometriske jenta mottar en appelsin, et lysende stjerneatlas. Det er gaver fra Den lille prinsen med det store hodet som snart vil komme. Det brenner i ansiktet som etter for mye sol.
DAG 36 Øynene har bittesmå muskler.
18
DAG 37 Først vinduer så trapper så glasshus. Mennesket er ikke sprengt nok. Men før eller siden.
DAG 38 Ansiktet ferdig med dagen. Eller dagen med ansiktet. Regnet har skjært det i hjertet. Med sine skalpeller av naturlig virkning. Vinden har stått mot tennene (kanskje henne).
DAG 39 Skjorten vrengt på armen. Små armer henger oppover.
DAG 40 Vi har vært hos de fremmede de med atomuret. Frost og kulde der også. Vi transporterte våre løfter i natten, på bårer. Våre handlinger har ikke ord.
19
DAG 42 Det skorter på blod. Armen blør. Det er blod i regnet. Vann renner langs korridorene midtskips. Det renner mot passasjerene akterut. De har alltid vært redde.
DAG 43 Vi kunne forkaste alle tingene deres og ta det onde med det onde. La vannet flomme fra alle bredder.
DAG 44 Lyden av menneskelig aktivitet i en lukket kabin. En lampe tennes. En stol fjærer.
DAG 45 Veggene dekket av is is å skrape av. Nal av hard gummi. Nettene langsomme som år. Et år og en halv dag går. Dager med is kropper med nåler.
20
DAG 46 Vi forsvinner opp leidere gjennom luftslusen. Gjør observasjoner vi deler med mannskapet.
DAG 47 Tåke kommer etter støvsky. Etter støv tåke. Hvem har ansvaret for ruinene?
DAG 48 Appelsinen god for øynene. Sier alle som kan se. Det orange renner over hendene til Den geometriske jenta. Nattbudet lusker i skyggene, Hunden med den selvlysende pelsen står plutselig stille.
DAG 49 Steiner ruller fra det eneste fjellet. En gang (ruller steinen). Brødet inneholder alt vi vet.
21
DAG 54 Vi er søvnige etter mangedobla doser med nylada mat. Det er et partikkelhav vi navigerer i. Det er en lyd av løv som faller mot aluminium. VO 0012: SLANGEN FRA BABYLON VO 0011: VI ER MANGE VI VIL VÆRE ALENE VI VIL SE HENNE SOM DET I DET HELLIGE AUDITIVE MINNETEMPEL SOM VI SER HENNE SOM DET ER I HÅR I PELS VÅR KOSMISKE VÆRKAPPE SOM VI ER I LOMMER OG HÅR I HVERANDRE OM VI KAN FORSTÅ I FELLES HENDER MONITORS VARME SOM MONITOR MED HÅND HÅND OG STEMME
22
SOM DET BELLA BLU BELLA BLU BELLA BLU
DAG 55 Nattbudet klager oppjaget. Han har kompleksitet i sitt ærend. Han ivaretar det jordiske. Vi formidler det vi har lagt bak oss.
DAG 56 Bakteriologiske steinsamfunn i stratosfærene. Skoger fortærer skyer. Et tre har mange årringer.
DAG 57 Månens egg i det halvfylte glasset. Den geometriske jenta støvsuger sitt glatte hvite hår.
DAG 58 Partikulert til noe som ligner sand.
23
DAG 59 Soldatene må lære om dyrets muskler. Sover i nanosekunder. Sover soldatene nå? Ja, sier Nattbudet og er usett.
DAG 60 Nattbudet gir dyrene øyne de kan ha til skumringen. Så kan skyene ta over og gjøre det lettere for de blinde. Det kommer torden i kveldsvakten.
DAG 61 Fuglene styres av magnetisme.
DAG 62 Vi flyr høyt og lavt. Hodet er av solen. En tynn arm i skjorten. De hvite lissene på røde tøysko. VO 0012: FØLG KURS DEN STORE JEGEREN GILGAMESH SOM BESKREVET AV PTOLEMAIOS
24
BETELGUEZE BELLATRIX RIGEL ALNITAK MINTAKA
DAG 63 Det er en bisverm det kan vi se i vårt mikroskop. Noe solen har hentet opp.
DAG 65 Se og gjøre tingene nye. Sa Nattbudet til Nattbudet.
DAG 67 De ultrarøde snart grå snart gule galaksene er mer enn fjerne. Som alltid skal de være.
DAG 68 Den geometriske jenta i blå drakt fra en ny sol den dag i dag den dagen dagen i dag.
DAG 69 Melken positiv. Lyd som skummer.
25
DAG 70 Eplekjerner og støv fra blomster.
DAG 71 Nattbudets sko går igjen i dagene. Det er ensomheten.
DAG 72 Ting som gjenstår: A: observasjoner av legemer i tungtvann. B: C:
DAG 73 Monitorene viser mennesker gå på fortau i to retninger. Det kan illustrere glemt vitenskap. Eller håp.
DAG 74 Det stigende hav over kjøpesentre og næringshager.
DAG 75 Det kalde landet i verdensdelen, med biler, opplyste idrettsarenaer, atomkraftverk og lekeland med sivilisasjon, treningssentre, underjordiske parkeringsplasser, museer og dyreparker. Kjøtt fra isolerte dyrearter oppbevares i kjølelagre.
26
DAG 76 Vi åpner jungelarkivet og Den geometriske jenta gråter av glede. Vi vet ikke hvorfor, men avslutter programmet. VO 0011: SJOKKBØLGER GJENNOM SKIPET DVERGER LUKKER SINE MILLIARDER AV ØYNE SPOR AV LIVGIVENDE MOLEKYLER VANN KARBONMONOKSID METANOL FORMALDEHYD HYDROGENCYANID SVOVELOKSID SVOVELDIOKSID
DAG 77 Fordi det har en rød munn, av Nattbudet sagt. Fordi luften er en avskjed, av henne sagt. Insektene må ha tre grader mer lys. Vi beveger oss fra øst mot vest.
27
DAG 78 Solen ikke bare et avstandsmål eller en tilstand. Det snakkes høyt i korridorene. Mur med hvitt sopende lysspott fra venstre og til sist borte til høyre.
DAG 79 Kompliserte setninger, syntaks og mumling ikke oss forunt. VO 0011 KALLER VO 0012: KALSIUM VI HAR 1000 TIL 12 000 GRAM PLUSS RESERVE (16 MILLIONER) DET BESKYTTER VI MED VITAMIN D (D har et kjærlighetsforhold til K K elsker også D) ORD ER ELEKTRONER OG NEUTRONER I UTLADNING VI ELSKER HVERANDRE
DAG 80 Vi vokter små bokstaver lagt i en eske av ospetre. Det er ikke for mange av dem.
28
DAG 81 Det andre landet buktaler. Det første landet stammer.
DAG 82 Stjerner kan kjøpes for penger. I dag, her og nå.
DAG 84 Et kjøkkenoppdrag og en cola til Den geometriske jenta.
DAG 85 Mozarts pianokvartetter til passasjerene. De hoster. Satie til Nattbudets tredje vakt.
DAG 87 Hunden med den selvlysende pelsen slikker salt fra åpne hender. Passasjerer bæres av roboter fra korridor til korridor. Ikke mer å loggføre før DAG 89.
DAG 89 Minus seks på hudoverflaten. Alarmen går. Nattens hangar åpnes skip tar av. Nattbudet dobles og veiver med alle armene.
29
VO 0012: SLANGEBÆREREN GUDEN FOR LEGEKUNST METEORSVERMER 948 KVADRATGRADER
DAG 90 Det er et gjennomgående mønster i våre handlinger. Som i snø. Detaljene i en lunken kotelett.
DAG 91 Gamle mynter finnes i skogene. De er sammenbitte.
DAG 92 Vaskeriet med den gammeldagse mynttelefonen, i en film. Kvinnen vi husker, med en sigarett mellom leppene. Vi har også det fra en film.
30
DAG 93 Rulletrappen borte. Monitor i sort. Det er et mønster i dette også.
DAG 94 Som om solen var en helhet alene. Som om sirkler er vennlige. Som om minuttene er tid. Vi beveger oss en meter pr lysår.
DAG 96 Ut med Solar Plexus. Den er defekt.
DAG 97 Asfalt minner om kaffe og sjokolade. Det er normalt for tennene å løpe i vann.
DAG 98 Et forstadstog passerer en bil. Mellom dem en vinge.
31
VO 0011: INGEN ER TILBAKE INGEN SER PLANETENE HAR IKKE LENGER ØYNE BELLA BLU 1050 ALENE I SIN KAPSEL ALT STILLE I FLYTENDE VANN ALT IKKE LENGER BESTANDIG FRA MERKUR TIL PLUTO ROTASJON JORDISKE DAGER HIMMELSKE ÅR I SPIRALER MÅLT I 100 AE PASSERER ULYSSES VIKLENDE SOLLYS STUDERER SOL MAGNETFELT FORMLENE SOM IKKE KAN BESKRIVE DET VI SKAL FÅ SE PASCAL SANNSYNLIG DARWIN HENSIKTSMESSIG VI HAR LASTET METAN FRA MARS SATT TELESKOPØYNE PÅ MARS RIDD GALOPPERENDE STJERNEHOPER VI ER I BANE VI ER I VIRVEL VI ER I RUTE BELLA BLU BELLA BLU BELLA BLU