barske glæder
forord menneskene sløves ved gjentagelser: den tiende gang vi klatrer opp i ett og samme tre gir ikke den samme intense opplevelse som den første. Herav tendensen til økning i helningsvinkel og vanskelighetsgrad i klatring. For å vedlikeholde den indre opplevelse må man normalt søke litt brattere, litt vildere, litt «farligere» ting enn før – inntil alder og stivhet sørger for en økning av faremomenter uten vår planlegging. Tatt rent objektivt er bestigningene nytteløse og fra alpinistens synspunkt nærmest et onde: færre og færre stup og tinder blir ukjente og hemmelighetsfulle. Fler og fler blir temmet og avtar i velde. Fysisk størrelse har jo ikke med saken å gjøre, det er den opplevete størrelse det dreier seg om. Når det gjelder opplevelsesintensitet og -rikdom – og evne til å artikulere det opplevete – står Peter Wessel Zapffe for meg i en særstilling. Fra våre første filosofiskklaterale sammenkomster på Kolsås i slutten av 1920-årene og frem til idag har jeg stadig på nytt kunnet overbevise meg om den avgjørende betydning av «det indre liv» i fjellet. Forholdet mellom dette og naturfredning er klart: fjellets vildhet, storhet, suverenitet er ikke geologiske egenskaper, men betinges av relasjonen til det opplevende menneske. De fleste arter inngrep, også kollektiv beskyttelse «mot» fjellets farer, reduserer og trivialiserer. At Peter Wessel Zapffe meget tidlig tok kraftig til orde for vern om fjellets majestet er derfor ingen tilfeldighet: Han har aldri forvekslet det bare å befinne seg, geografisk sett, på fjellet og det å leve med og i fjellet. Å bidra til at én gjør det siste er en større innsats enn å bidra til at hundre gjør det første. arne næss 11
89370_barske glaeder_.indd 11
19/12/11 08.31