BA
RN AS BESTE
Mummi-boken Mummidalen
FORTELLINGER, TEGNESERIER FORTELLINGER, TEGNESERIER OG SANGER OG SANGER av TOVE JANSSON
Innhold Kart over Mummidalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Mummitrollets vise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Hvem skal trøste Knøttet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Vårvisen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Snusmumrikkens vårvise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Tufsla og Vifsla. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Mummitrollet og bandittene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Hvordan gikk det?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Grantreet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Teaterrotta Emmas visdomsord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Det usynlige barnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Mummitrollets familie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Den farlige reisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Sluttsang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Tittelregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197
4
(
5
(
Mummitrollets vise
Tekst: Tove Jansson Musikk: Erna Tauro Oversatt av Gunnel Malmström
Vals
h.= 70
œ ˙
˙ 3 & 4 œœ œ & & & & & &
˙
Det
C
C
œ
fins
man - ge
˙
œ
er
så
F
˙
så man - ge vei
œ
˙
Fi - li - fjon
˙
œ
man - ge
˙
ting
˙
-
ker
œ
œ
˙
œ
en - kel - te
er
sto
œ
œ
F
˙
œ
Fm
noe
er
svart og
˙
œ
dur
og
F
˙
C
œ
˙
-
œ
˙
˙
F
œ ˙
œ ˙
˙
re
og
C
˙
œ
˙
œ
noe
er
hvitt
og
œ
rit.
og
troll
og troll
œ
˙
˙
at
˙
˙
˙
œ
œ
C
-
moll
troll som tror
œ
˙
œ
œ ˙.
vil - le
˙
man bur - de
œ
C
œ
˙
œ
˙
œ
˙
man gjer - ne
som man ik - ke
˙
Fm
er
œ ˙
˙
œ
œ
hil - se
kan
˙
œ
en - kel - te
er
D
˙
G7
œ
˙
for - skjel - len
˙
på
ditt
˙
œ
og
ja
og nei... Jeg
ver - den kan - skje
6
œ
˙
œ
œ
œ
er
et
˙
C
˙
D7
er
for
stor
for
œ
œ
at
˙
C7
œ
og mitt,
˙
G7
(
C7
˙
små,
C
D7
œ
det
at
˙.
œ
œ œ
œ
˙
C
a tempo C
G7
˙
˙.
œ
så
for - stå,
G7
C
gå,
på,
œ
˙
˙.
˙
C
˙. meg.
˙
på
œ
mum - mi -
œ Œ
Det er så mange veier man gjerne ville gå så mange filifjonker man burde hilse på det er så mange ting som kan ikke kan forstå at enkelte er store og enkelte er små at noe er svart og noe er hvitt og forskjellen på ditt og mitt på dur og moll og troll og troll og ja og nei … Jeg er et mummitroll som tror at verden kanskje er for stor for meg. Men jeg legger meg på gresset og hviler mine tær og slutter å fundere i solens gule skjær, en annen kan fundere, med klokere forslag på en så varm og vennlig og søvnig sommerdag når alt er blått og lukter godt og man er fri til trylleri til hva man vil – men kan la vær’ og ligger her. Jeg er et troll som deg og tror at verden det er der jeg bor just nå.
7
(
8
(
Hvem skal trøste Knøttet?
HVEM skal trøste Knøttet? 9
(
Det var en gang et lite knøtt som bodde i skogen, helt alene med seg selv. Han var nok langt mer ensom enn han trodde. Han tente alle lys når det ble kveld, og tullet seg i dyner og i pledd og jamret seg fordi han var så redd. Der ute gikk hemulene med store, tunge trinn; Langt borte hylte hufsa høyt i natt og måneskinn, og dørene ble stengt, og lamper brant i nattens dyp hos skremte kryp som søkte trøst hos andre skremte kryp. Men hvem skal trøste knøttet ved å si ham at især om natten blir det nifse meget verre enn det er. 10
VemSkaTrostaKnyttet_210_285_inl_NO.indd 4
(
07.03.17 16.31
11
VemSkaTrostaKnyttet_210_285_inl_NO.indd 5
(
07.03.17 16.31
12
VemSkaTrostaKnyttet_210_285_inl_NO.indd 6
(
07.03.17 16.31
Men neste dag, før gryet kom der ute, og tåken lå rundt huset, grå og kold, stakk knøttet ut sin redde lille snute. -Han har iallfall livet i behold, men han vil heller spise opp sin hatt enn bli i dette huset neste natt. Og inn i tåken flykter han fra dette skrekkens sted, og dørene står åpne, og hans lamper brenner ned. Og knøttet angret etterpå og tenkte: Jeg var dum når jeg lot regn og mørke flytte inn i mine rom. Men hvem skal trøste knøttet med at samme dag han dro, ble huset fylt av nye knøtt, som både sang og lo.
13
VemSkaTrostaKnyttet_210_285_inl_NO.indd 7
(
07.03.17 16.31
14
VemSkaTrostaKnyttet_210_285_inl_NO.indd 8
(
07.03.17 16.31