CALENDAR GIRL
AUDREY CARLAN
CALENDAR GIRL elsket
© 2016 CAPPELEN DAMM AS (norsk utgave) © 2015 Waterhouse Press, LLC ISBN 978-82-02-52762-4 1. opplag 2016 Originalens tittel: Calendar Girl: October, November, December Oversettelse: Ina Bakke Kickstat (Oktober), Bente Klinge (November) Linda Marie Vikaune (Desember) Omslagsdesign: Miriam Edmunds Omslagsfoto: Shutterstock Sats: Type-it AS Trykk: ScandBook UAB, Litauen, 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
DEDIKASJONER OKTOBER Drue Hoffman Det har vært en lang reise, og da jeg startet, tilbød du din hjelp og veiledning da jeg trengte det mest. Takk for alt du har gitt meg av din kunnskap, din støtte og ditt vennskap. Jeg håper du setter pris på min belønning i form av den eksentriske, mannlige Drew Hoffman.
NOVEMBER Ekatarina Sayanova Å rette i andres tekster er som å kritisere andres barn. Det er ikke lett å gjøre det uten å såre. Men på en eller annen måte klarer du det, igjen og igjen, uten å være sårende. Du redigerer med kunnskap, innlevelse og refleksjon. Jeg er evig takknemlig. Under din veiledning, og for hver bok, blir jeg en bedre forfatter. Takk.
DESEMBER Den virkelige Mia Saunders Du har ikke engang blitt født ennå, men jeg elsker deg allerede. En dag, når du er voksen, håper jeg at min gode venninne Sarah deler denne historien med deg. Jeg ønsker alt godt for deg, kjærlighet, et rikholdig liv, og tålmodighet til alltid å stole på at reisen fører dit den skal …
INNHOLD
OKTOBER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
NOVEMBER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
155
DESEMBER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303
CALENDAR GIRL
ktober ooktober Oversatt av Ina Bakke Kickstat
KAPITTEL EN Stillhet. Det var det som møtte meg da jeg trådte inn i Wes’ hjem i Malibu. Mitt hjem. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet. Kanskje jeg hadde håpet at universet plutselig skulle åpne seg og at kjæresten min skulle befinne seg i sikkerhet på amerikansk jord og plutselig stå uskadd foran meg, her i vårt felles hjem. For det var jo det det var. Vårt hjem. Wes hadde insistert på at jeg måtte endre mitt syn på det Gin omtalte som herskapshuset i Malibu. Alternativet var at vi fant oss et nytt sted å bo sammen, sa han. Men det ville jeg ikke. Jeg ville heller omgi meg med alle tingene som representerte den han var. Helstøpt. Unik. Lavmælt. Fantastisk. Wes hadde jobbet hardt for alt han hadde oppnådd i så ung alder. Han var verken skrytende eller grådig. De rene linjene og det avslappede interiøret var innbydende og ganske betegnende for denne mentaliteten. Da jeg gikk gjennom de mørke, tomme rommene, kjente jeg igjen tingene hans, men det var annerledes nå. Noe var forandret. Jeg så meg om med granskende blikk og merket meg de små endringene som var gjort siden sist jeg var her for to måneder siden. På peishyllen sto en tretti centimeter høy statuett av en ballettdanserinne med et langt bein strukket opp og ut. Hendene lå rundt ankelen og løftet beinet over hodet på 9
oktobe r : calendar g irl
henne mens hun balanserte på tåspissen. Statuetten hadde tilhørt mamma. Hun pleide å stille seg på tå, bøye seg bakover og vise meg nøyaktig hvordan en ballerina holdt den posituren. Moren min hadde vært sparkepike i Vegas, men før det var hun danser, både klassisk og moderne. Jeg elsket å se henne bevege seg. Når hun vasket huset, danset hun rundt til musikk bare hun kunne høre. Det svarte håret rakk helt ned til midjen og flagret rundt henne som en mørk kappe. Da jeg var fem, syntes jeg at mamma var den vakreste damen i hele verden, og jeg elsket henne høyere enn noen andre. Den kjærligheten hadde vært feilplassert, men det var ikke statuetten. Den hadde fått hedersplassen på peishyllen, og selv om jeg hadde lyst til å dytte til den så den datt i gulvet med et knas, lot jeg den få stå. Hadde jeg ikke villet beholde den, ville jeg ha gitt den bort. Noen ganger kunne minner gjøre vondt, også de virkelig vakre. Jeg snudde meg og så meg rundt i stuen. På et lite bord sto et innrammet bilde jeg kjente igjen. Maddy. Det var tatt dagen før hun begynte på college. Jeg hadde fulgt henne rundt på skolen som en bortkommen hundevalp. Mads, derimot, hadde danset av sted mens hun holdt meg i hånden så armene våre svingte i takt. Vi gikk fra forelesning til forelesning mens hun viste meg alle fagene hun skulle ta og hva hun skulle lære av dem ifølge studiehåndboken. Hun sprudlet av glede, og jeg nøt vissheten om at jenta mi, lillesøsteren min, skulle oppnå store ting her i verden. Det hadde hun allerede. Jeg var usigelig stolt av henne. Det fantes ingen grenser, ingenting kunne holde henne tilbake. Jeg fortsatte inn på kjøkkenet og fant en collage av bilder 10
audrey carlan
festet med magneter til kjøleskapsdøren. Det var fotografier jeg hadde tatt ned fra kjøleskapet i den bitte lille leiligheten min, men som nå var blitt hengt opp her. Maddy, Ginelle, papsen. Pluss et par nye. Bilder som det ikke var jeg som hadde printet ut. Av Wes og meg. Et var fra en middag, og et var en selfie vi hadde tatt i sengen av bare ansiktene våre. Han måtte ha hengt dem opp. De hadde vært begynnelsen på alt. Jeg strøk en finger over gliset til Wes. Så selvsikker og sexy han var der han holdt meg inntil seg i sengen sin. Det strammet til i brystet på meg, og jeg prøvde å gni bort smerten. Snart. Han ville komme hjem snart. Jeg måtte bevare håpet. Stole på at reisen virkelig var selve målet. Nå, mer enn noen gang, måtte jeg tro på de ordene jeg hadde tatovert på foten min. Da jeg kom inn på det som var blitt soverommet vårt, bråstoppet jeg og ble stående og gape med øyne store som tinntallerkener. «Å, fy faen!» Jeg stirret vantro på bildet som stirret tilbake på meg. Bildet av meg. Det var det siste portrettet Alec hadde tatt av meg i februar, da jeg sto på observasjonsdekket på Space Needle og nøt utsikten. Vinden blåste håret som en vifte av svarte lokker rundt hodet på meg. Den dagen hadde jeg følt meg så fri. Fri fra den byrden pappa utilsiktet hadde lagt på skuldrene mine, fri fra kravet om å være den klientene mine ønsket – alt dette forsvant i dette ene, fredfylte øyeblikket. Der og da var jeg bare Mia, en jente som så virkelig skjønnhet for første gang i landskapet foran seg. Det var ikke til å tro. Weston hadde kjøpt det dyreste bildet Alec hadde lagd av meg. I løpet av samtalene våre det 11
oktobe r : calendar g irl
siste året hadde jeg til slutt fortalt ham om Alec. Ikke i detalj, så klart, men det mest grunnleggende. Jeg hadde gjort et nummer av å fortelle ham om kunsten, hvordan hvert bilde hadde endret meg, fått meg til å se livet, kjærligheten og meg selv mer tydelig. Vi hadde ligget tett omslynget til sengs da jeg fortalte ham hvor takknemlig jeg var for at Alec hadde lært meg de tingene. At det hadde føltes galt å ta imot pengene hans på grunn av det han hadde gitt meg, men at jeg ikke hadde hatt noe valg. Jeg dro fram telefonen, bladde gjennom kontaktene mine og trykket på et nummer. «Ma jolie, hva skylder jeg for den voldsomme gleden av å høre stemmen din?» Alec svarte med den hese, sensuelle stemmen som minnet meg om en langt bedre, lykkeligere tid tilbrakt under denne syndige franskmannen. Jeg snudde meg, satte meg på sengen med beina i kors og stirret på maleriet. «Jeg, eh, jeg kan ikke fatte …» I stedet for å avslutte setningen snudde jeg mobilen, tok et bilde av maleriet og sendte det til ham. Så løftet jeg mobilen til øret igjen. Jeg kunne høre plinget fra meldingen min gjennom høyttaleren. «Mia, parle-moi, er alt i orden med deg?» Han virket bekymret. Stemmen min skalv da jeg tok inn alle nyansene av skjønnheten som hang foran meg over sengen til Wes. Min og Wes’ seng. «Sjekk meldingene dine.» «Jeg liker ikke denne typen kommunikasjon, chérie.» «Bare gjør det,» sa jeg med et stønn og håpet han skjønte tegningen. Jeg hørte klikking. «Ah, mais oui, du ser deg selv, non ?» 12
audrey carlan
Det finnes visse øyeblikk da man rett og slett skulle ønske man kunne strekke armene gjennom telefonen og kaldkvele den man snakker med. Dette var et sånt øyeblikk. «Du tar ikke poenget, Alec. Hvorfor henger jeg på soverommet til kjæresten min?» Alec gispet. «Ma jolie, har du en copain? En kjæreste?» Ordene ble sagt med den franske aksenten som nesten fikk meg til å glemme at jeg var sint på ham for at han ikke forsto. «Du har inngått et forpliktende forhold. Félicitations!» Han gratulerte meg, men kom ikke med noen forklaring på hva maleriet gjorde her. Jeg stønnet. «Alec, følg med, er du snill.» Han mumlet. «Å, chérie, du har alltid min oppmerksomhet. Særlig når du ligger naken foran meg. Jeg husker nøyaktig hvordan det var å ha deg i mine armer den måneden. Du husker det, oui?» «Alec, dette er ingen mimrestund. Jeg trenger svar. Fra deg. Hvordan havnet dette bildet her på soverommet mitt?» Han lo og sukket. «Alltid sugen på informasjon. Kanskje det var ment som en overraskelse, compte tenu de votre amant.» Fransken min var litt rusten siden jeg verken hadde studert noe særlig eller snakket med Alec på telefonen de siste månedene, men jeg skjønte såpass at han insinuerte at det var en overraskelse fra elskeren min. «Har Wes kjøpt det?» «Ikke akkurat.» Jeg spente alle musklene i ryggen og bet tennene så hardt sammen at jeg kunne knust småstein med dem. «Dette er ikke riktig tidspunkt å spille kokett. Spytt ut, Frenchie!» 13
oktobe r : calendar g irl
Han lagde brekningslyder. «Spytting er en ekkel uvane jeg ikke beskjeftiger meg med.» Jeg himlet med øynene og la meg på sengen igjen. «Alec …» sa jeg advarende. «Din elskede har ikke betalt for bildet,» sa han tydelig. «Så hvordan har det havnet her?» Å få informasjon ut av denne franskmannen som åpenbart ikke ønsket å oppgi den, var vanskeligere enn å stanse en kommende orgasme etter et par heftige runder i sengen. Det var faen meg umulig. Til slutt sukket han. «Ma jolie, jeg skal være ærlig med deg, oui?» Som om jeg trengte å svare på det – han visste jo hva jeg ville, men jeg gjorde det likevel. «Oui. Merci.» «Din elskede ringte agenten min. Han ville kjøpe Farvel, elskede. Jeg har nektet å selge det.» Det overrasket meg. Skulle en kunstner som skapte kunst for å selge og dele den med resten av verden, nekte å selge? «Hvorfor det? Det gir jo ingen mening.» Han mumlet noe vagt igjen. «Det er bare sånn det er. Jeg elsker deg og ville være sikker på at din skjønnhet ble verdsatt av de riktige menneskene. Jeg hadde regler for hvert av maleriene. Og det var to jeg ikke hadde tenkt å skille meg av med.» «Og hvilke to var det?» Han senket stemmen til den sexy brummingen jeg kjente så altfor godt. «Jeg liker å se oss i elskovens favntak. Jeg har hengt Vår kjærlighet i stuen i villaen min i Frankrike. Je ne pouvais pas m’en séparer,» sa han, og jeg vrengte hjernen i et forsøk på å sette ordene sammen til en setning som 14
audrey carlan
ga mening. Jeg tror han sa noe sånt som at han ikke orket å skille seg av med det. Jeg lo. «Alec, for noe tull. Hele poenget med utstillingen var jo å dele kunsten din.» «Ahhh, men jeg vil at den skal bli sett hver dag av de riktige øynene. Jeg har solgt alle de andre til personer jeg har sjekket bakgrunnen til og snakket med personlig.» Jeg ristet på hodet og fuktet de tørre leppene mine. Synet av kunstverket, samtalen med Alec og savnet etter Wes hadde vekket så mange følelser i meg. Det føltes som om jeg var blitt truffet av en tornado. Jeg prøvde å samle de splintrede tankene og følelsene mine, men fikk dem ikke helt til å passe sammen. «Og dette maleriet? Hvordan havnet det her?» «Jeg snakket med din Weston. Han fortalte meg hvem han var, forklarte at han kjente til vårt forholds natur. Jeg forventet nesten une querelle.» «Akvarell?» Forventet han en akvarell? Hæ? «Merde. Non. Hva heter det nå igjen … skille bøtte?» Jeg lo høyt. «Å få en skyllebøtte?» «Oui. En skyllebøtte. Men han var en ekte gentleman. Han sa han hadde sett bilder fra utstillingen på nettet og ville kjøpe dem.» «Kjøpe dem? Mener du alle sammen?» «Oui,» svarte Alec, som om dette slett ikke var noe spesielt. Jeg, derimot, syntes det var høyst spesielt at den tilbakelente surfertypen min ville bruke millioner på bilder … av meg. Vi måtte helt klart ta en alvorsprat om hva han brukte sine hardt opptjente penger på når han var tilbake. Herregud, jeg håper bare han kommer tilbake. 15
oktobe r : calendar g irl
Jeg reiste meg, gikk raskt gjennom hele huset og sjekket rom etter rom. Ingen flere bilder av meg selv stirret tilbake på meg. «Vel …?» «Jeg sa nei. At det bare var ett han kunne få, og hvis han valgte det rette, ville jeg selge det til ham.» Herregud. Alec var en merkelig type. Han var kompleks, særegen, kjærlig, demonstrativ, krevende og fantastisk god i sengen, men rett og slett eksentrisk. Var ikke alle kunstnertyper det? Det var umulig å forklare særegenhetene deres eller karakterisere dem på noe vis, for folk flest reagerte ikke på samme måte som dem. «Og?» «Han valgte riktig. Han valgte deg.» Måten han sa det på ga meg gåsehud på armene. Jeg strøk hendene over dem og omfavnet meg selv siden det ikke var noen andre her til å gjøre det. «Alle bildene er av meg, Alec.» «Non. De andre bildene symboliserte visse øyeblikk i livet ditt, erfaringer, pluss et par ting som du spilte ut for kunstens skyld. Men det bildet var et direkte resultat av den du er i dag. Og han ville ha det. Så jeg lot ham få deg.» Ordene lød så rart i munnen på ham. «Hva mener du med det?» «Se det som en gave til deg og ham. Til kjærligheten deres.» «Ga du kjæresten min et bilde verdt en kvart million dollar?» «Det var faktisk verdt en halv million.» «Å faen!» «Mia. Je t’aime. Jeg hadde tenkt å gi deg halvparten av alt 16
audrey carlan
jeg tjente på det uansett. Nå får du en vakker påminnelse om hvem du er hver eneste dag. Jeg elsker at han hang det over sengen dere deler. Bildet kunne ikke blitt plassert noe bedre sted.» Jeg snufset og kjente tårene presse på. «Jeg elsker deg også, du vet det? På vår måte.» Jeg mente hvert eneste ord. Han lo. «Oui. Jeg vet det, ma jolie.» Og så avsluttet han samtalen med de to ordene som utgjorde tittelen på maleriet: «Farvel, elskede.» Jeg håpet ikke dette var siste gang jeg hørte fra min frekke franskmann. Selv om han jo hadde gitt meg og Wes sin velsignelse, på sitt vis, ønsket jeg fortsatt å ha ham i livet mitt. Han ville alltid være en del av denne reisen, og jeg kom til å elske ham resten av livet. Jeg elsket bare Wes enda høyere. Jeg var forelsket i ham og måtte få ham hjem nå. **** Kvelden var kjøligere enn sist jeg var her, men jeg hadde vært kald i flere uker. Jeg kikket opp på stjernene og lurte på om Wes kunne se dem der han var. Selv om jeg hadde lovet meg selv å la ham ta kontakt først, dro jeg fram mobilen og slo nummeret hans. Jeg kom rett til svareren. Voldsomme følelser raste gjennom hele kroppen mens jeg prøvde å puste rolig for ikke å få panikk fordi han ikke svarte. Han sov sikkert. Han prøvde å komme til hektene etter å ha blitt skutt i halsen, for guds skyld. Slapp av, Mia. Du snakket jo med ham i går. «Hei … Det er meg. Jeg ville bare høre stemmen din. Jeg er hjemme. I Malibu.» Blikket mitt gikk til det mørke havet i det fjerne. Stemmen min skalv. «Huset er så stille. Jeg 17
oktobe r : calendar g irl
vet ikke hvor Judi er.» Bølgene slo mot land, og vinden rusket meg i håret og gjorde meg enda kaldere. «Jeg liker at du har pakket ut tingene mine. Eller kanskje det var Judi, men jeg håper det var du som gjorde det for å knytte sammen livene våre.» Jeg plukket på noen løse tråder i sømmen på jeansene mine. «Herregud, jeg savner deg sånn, Wes. Jeg vil ikke sove alene i sengen vår.» Selv om jeg prøvde å holde gråten tilbake, presset den seg på, og et par forræderske tårer trillet nedover kinnet. Jeg visste ikke hva mer jeg kunne si for å fortelle ham at jeg trengte ham, at jeg ville ha ham, og at jeg ikke trodde jeg kunne leve et godt liv uten ham. «Ikke glem meg,» hvisket jeg og la på. For oss betydde de ordene like mye, om ikke mer, enn noen annen bekreftelse vi kunne gi hverandre. Jeg kikket opp på himmelen igjen, snudde meg og gikk inn på det gamle rommet mitt. Hvis jeg ikke kunne ligge ved siden av Wes, ville jeg ikke sove i sengen vi delte heller. **** Vektløs. Det var slik jeg følte meg. Halvt i ørske kjente jeg at sterke armer holdt meg fast. Jeg krøp enda tettere inntil den varme kroppen, gned nesen min mot den og trakk inn den velkjente maskuline duften av ham. De få nettene jeg klarte å få sove skikkelig, var alltid fylt av ham. I stedet for å kjempe imot skulle jeg i natt gi meg helt hen. La gleden over å ha ham nær trekke helt inn i beinmargen, legge seg rundt hjertet mitt og beskytte det. Jeg forestilte meg at Wes hjalp meg i seng. Vår seng. Puten luktet av ham, av hav og sand, pluss det lille ekstra som var hans helt egen lukt. Den hang igjen der. Jeg gned ansiktet mot det myke 18
audrey carlan
bomullsstoffet. «Jeg savner deg …» Stemmen brast idet en tåre trillet ut av øyekroken. En fjærlett berøring strøk meg over kinnet. «Jeg er her. Hos deg,» hvisket han i øret på meg. Drømmer har en enestående evne til å være både fæle og fantastiske. De ga meg alt jeg ønsket meg, bare for å forsvinne igjen ved daggry. Jeg slo opp øynene, og i min utmattelse så jeg en skikkelse. Hans skikkelse. «Ikke gå fra meg. Bli.» Jeg blunket raskt og prøvde å holde øynene åpne. Vinduet var åpent og slapp inn den kjølige havbrisen. Jeg krøp under den tunge dynen og dro den opp til haken. Så var jeg omgitt av varme igjen. En arm la seg rundt livet på meg, og jeg drømte videre. Nøt å kjenne ham nær, at han holdt om meg, pusten hans mot halsen min. Wes la den store kroppen sin inntil meg bakfra, og jeg presset meg tettere mot den imaginære kjæresten min, brydde meg ikke om at han egentlig ikke var der. Jeg lot som om han var det, og denne natten skulle jeg for en gangs skyld sove. Det føltes så virkelig at han holdt rundt meg, begravde nesen sin i hårfestet mitt, nakken, skuldrene. Jeg foldet hendene rundt armen som lå rundt livet på meg og presset leppene mot knokene hans, trakk duften av ham så dypt inn at da jeg våknet neste morgen, føltes det som om han fortsatt var der. Jeg kjente pusten hans kile hårene rundt øret mitt. Tårene trillet da jeg lukket øynene hardt igjen for at bildet av ham ikke skulle forsvinne. Varmen fra ham og den fredfulle følelsen som fylte meg, døyvet til slutt både sorgen og fortvilelsen resten av natten. Langt inni drømmen snakket han: «Bare sov, kjære. Jeg er her. Jeg skal aldri slippe deg igjen.» 19
oktobe r : calendar g irl
«Så bra,» mumlet jeg til Drømme-Wes og dro ham enda tettere inntil meg mens Ole Lukkøye var i ferd med å nedlegge sitt siste offer. Wes la armene rundt meg, og et glimt av gjenkjennelse steg til overflaten. Hver minste del av Drømme-Wes’ kropp berørte meg på et vis. Akkurat som han ville gjort om han hadde vært her. Jeg sukket og forsvant inn i søvnen. Lyden av Wes’ stemme var så langt unna, den lød fordreid. «Jeg glemte deg ikke, Mia. Hver dag jeg var borte, var du der hos meg. Minnet om deg holdt meg i live.»
KAPITTEL TO Et hett inferno dekket kroppen min og varmet hver centimeter av hud til den var glohet. Tyngden som lå over ilden, gjorde det vanskelig å bevege seg. Jeg prøvde å bevege beina, men de var fastlåst. Et hårete bein lå over hoftene mine. Vent litt … Hva? Mens hjernen min logget seg på, stivnet jeg i hele kroppen. Hjertet begynte å slå så hardt at jeg begynte å lure på om det var en basstromme jeg hadde i brystet, høylytt nok til å vekke personen som lå og sov bak meg. Jeg ble våt av svette på et øyeblikk, og redselen satte alle fryktsensorer i helspenn. Sakte, sakte manøvrerte jeg de fryktlammede lemmene mine og gjorde meg klar til å slå til. Jeg knyttet hånden og gjorde albuen klar til å slå fra meg og rulle vekk, sånn som vi hadde lært på barneskolen at vi skulle gjøre hvis det brant. Men da hadde reglen vært: Stopp. Ligg ned. Rull. Jeg gjentok ordene for meg selv. Slå. Rull. Løp. Det ville si at jeg skulle rulle ned av sengen og løpe som bare faen. Jeg hørte en mann stønne bak meg og kjente at armene og beina som lå rundt meg strammet taket. «Jeg kan høre deg tenke.» Stemmen var rusten av søvn. Akkurat idet jeg skulle til å utføre slå-rull-løp-manøveren min, skar stemmen hans gjennom planen som en skarp kniv gjennom et silkebånd. Jeg kjente at jeg fikk gåsehud 21
oktobe r : calendar g irl
over hele kroppen etterfulgt av ukontrollerte skjelvinger. Tårene presset seg på, og jeg snudde meg. Han løsnet nok på dødsgrepet til at jeg kunne bevege meg. Nå lå jeg ansikt til ansikt med den eneste mannen jeg trengte mer enn mitt neste åndedrag. Wes. Tårene trillet. Han la en hånd på kinnet mitt. «Har du savnet meg?» Han smilte, og det klikket for meg. Rask som en ninja fikk jeg ham på rygg og satte meg over skrevs på ham. En ganske så imponerende del av ham var også ivrig etter å si hallo, men den fikk vente litt. Munnen min var allerede i gang. Jeg overøste hele ansiktet hans med kyss. Pannen, begge kinnene, og den skjeggete kjaken som kilte mot leppene mine. Jeg unngikk halsen, hvor en bandasje dekket såret hans. Herregud, jeg kan ikke tro at han virkelig er her. Til slutt la jeg leppene mine mot munnen hans. Han åpnet den umiddelbart. Jeg ventet mindre enn et sekund før jeg gjorde krav på ham. Tungen hans var varm og våt og alt jeg hadde drømt om de siste to månedene. Jeg la hendene om ansiktet hans, og tungene våre danset. Wes strøk hendene sine opp og ned over ryggen min og presset hoftene sine mot kjønnet mitt, noe som døyvet ilden i meg omtrent like mye som det ville gjort å sette en fyrstikk borti begjæret som sydet i meg. Han trakk seg litt unna og sa hest: «Jeg må komme inn i deg, Mia. Gjør meg hel.» Uten å ta leppene bort fra munnen hans, satte jeg meg opp på kne slik at jeg fikk dratt av meg trusen. Da det var 22
audrey carlan
gjort, grep jeg tak i bokseren hans og skjøv den så langt ned som jeg rakk, til den havnet nede ved tærne mine slik at jeg kunne skyve den nedover beina hans. Han avsluttet med å sparke den av seg og ta tak om hoftene på meg. Pikken hans var lang, tjukk og hard som stein, den sto i stram givakt og bare ventet på å få trenge inn i meg. Det var ikke noe behov for forspill, kjærtegn eller sexy ord. Dette var verken elskov eller knulling med en du hadde savnet etter en lang pause. Nei, dette var ren og skjær revirmarkering. Dyrisk, men likevel fylt med en uavvendelig følelse av hengivenhet og kjødelig behov. Jeg løftet meg litt opp igjen og strøk den lille perlen med forsats utover glansen på den tykke ereksjonen hans. Jeg stønnet av lyst etter å suge ham, men jeg trengte denne intense forbindelsen enda mer. Jeg trædde meg hardt ned over ham og skrek til da det tykke, stive skaftet hans trengte inn i meg. Lungene mine ble tømt for luft idet kjønnet mitt strammet seg og pulserte rundt den harde pikken hans. Jeg falt forover og la håndflatene på brystet hans, like over hjertet, og så ham dypt inn i de grønne øynene. «Wes.» Jeg klappet ham på brystet. «Du er virkelig.» «Og du er en fryd for øyet.» Han trakk pusten dypt, og blikket hans sa alt. Hvor mye han hadde savnet meg. Hvor intenst han begjærte meg. Og at hans kjærlighet til meg hadde brakt ham hjem. «Herregud, du er så sinnssykt vakker.» Han strammet grepet så hardt om de kjøttfulle hoftene mine at jeg fikk blåmerker. Jeg brydde meg ikke. Jeg ville at han skulle sette sitt merke på meg. Hvis jeg kunne se at han hadde merket meg 23
oktobe r : calendar g irl
rent fysisk, betydde det at han virkelig var hjemme, i egen høye person, og kunne gjøre det. Jeg skulle aldri gi slipp på ham igjen. Wes flyttet hendene til toppen min, og jeg dro den av meg og kastet den til side. Jeg fortsatte å ri og gynge mot ham. Han trakk pusten gjennom tennene og lukket øynene. «Ikke lukk øynene!» Stemmen min skalv. Wes fuktet leppene og løftet meg opp slik at pikken hans bare så vidt var inni meg før han lot tyngdekraften ta over slik at jeg falt hardt ned over ham igjen. Vi gispet i kor over den dype inntrengningen. Pikken hans ble enda større da jeg klemte til rundt den. «Hvorfor det, baby?» spurte han og trengte inn i meg igjen. Den steinharde pikken hans traff det perfekte punktet inni meg. Jeg strøk ham over ansiktet og lot fingertuppene gli over alle trekkene hans for å forsikre meg om at han var virkelig. Da jeg kom til leppene, sugde og småbet han på fingrene mine og sendte deilige ilinger gjennom meg. Fitta mi strammet til rundt ham og fuktigheten gjorde stedet hvor kroppene våre møttes vått. Jeg gynget fram og tilbake, opp og ned, og han lot meg styre tempoet. «Hvorfor?» spurte han igjen mens han dro i brystvortene mine så de ble til to verkende knopper som higet etter å kjenne varmen fra munnen hans. Jeg la hendene mine på brystkassen hans, løftet meg opp og slapp meg ned igjen mens jeg gned klitten min mot bekkenbeinet hans. «Svarte! Du kommer til å få det til å gå for meg.» 24
audrey carlan
«Det er det som er planen.» I tillegg til å trekke oppmerksomheten hans bort fra spørsmålet hans. Men det ville ikke Wes ha noe av. Han grep tak om livet på meg og hindret meg i å bevege meg. Det var som å bli naglet til en vegg, bare at jeg ble holdt på plass av et digert, pulserende, kjøttfullt mannslem. Jeg ga fra meg et frustrert klynk av å kjenne ham inni meg, men bli nektet gleden av å ri ham til han kom. «Si det.» Jeg rullet hodet fra side til side for å løse opp spenningene i nakken som føltes som om de hadde vært der hele mitt liv. «I drømmene mine har vi alltid øynene lukket,» sa jeg. Det var jo et svar, selv om det var vagt og skjulte sannheten. «Drømte du mye om meg?» Spørsmålet hans overrasket meg, det traff midt i den nagende frykten jeg kjente for tiden. Jeg kunne våkne opp alene, sønderknust, med et hull i hjertet så stort at hele Stillehavet kunne fått plass uten å drukne meg. Først svarte jeg ikke. Ikke før han begynte å bevege pikken sin inni meg, rundt og rundt, slik at klitten min begynte å pulsere og resten av kroppen skalv. «Gjorde du det, min kjære?» Jeg nikket og bet meg i leppen mens jeg nøt hver eneste bevegelse. Jeg skulle ønske han aldri forlot kroppen min. Om jeg skulle være helt ærlig, skulle jeg ønske han aldri forlot meg i det hele tatt. «Gikk det for deg mens du tenkte på meg?» Pupillene hans utvidet seg, og de mørkegrønne øynene glitret. Jeg sukket og slappet litt mer av da han lot meg be25
oktobe r : calendar g irl
vege litt på hoftene i et forsøk på å stille det verste begjæret. Jeg trakk pusten dypt og svarte ham. Jeg var villig til å gjøre hva som helst for ham, selv om det var flaut. Han var kommet hjem. «Noen ganger. Men som regel forsvant du, og jeg lå igjen alene i en fremmed seng.» Han grep tak om hoftene mine, løftet meg opp, og styrte tempoet da jeg senket meg ned over ham igjen, centimeter for centimeter. Den tykke pikken hans gled langsomt gjennom mykt, følsomt vev, og sendte ilinger fra en gryende orgasme gjennom kjønnet mitt. «Ikke lukk øynene,» gjentok jeg. «Jeg skal ingen steder.» Wes satte seg opp og akte seg oppover i sengen til han satt med ryggen mot hodegjerdet. Pikken hans sank usannsynlig dypt inn i meg, og jeg gispet og la hodet bakover så håret mitt falt ned og kilte meg på rumpa og ham på lårene. Han holdt meg fast om livet med én hånd og beveget den andre varsomt oppover ryggraden min og strøk meg mellom skulderbladene før han stakk fingrene inn i håret mitt og tok tak i en håndfull av det … hardt. Han tvang hodet mitt opp til øynene våre var i samme høyde. Det faste grepet om håret og den prikkende svien ved hårrøttene gjorde at smerten raskt gikk over i nytelse. Jeg stønnet og la munnen min over hans. «Dette, min kjære. Det vi har. Du og jeg. Det var det som holdt meg i live. Jeg har deg å takke for livet.» Han fikk tårer i øynene og stirret på meg som om han kunne se rett inn i sjelen min. Jeg ristet på hodet, fuktet leppene og kom borti hans 26
audrey carlan
med tungen. Jeg gispet da jeg så tårene som rant nedover begge kinnene hans. «Nei, Wes. Jeg lever for deg. Du har gitt meg troen på at jeg fortjener mer. Og du er mer for meg, elskling … og det betyr alt.» Vi holdt om hverandres ansikter og presset leppene hardt mot hverandre. Tok, ga, elsket. Det jeg tidligere hadde trodd var kjærlighet, var ingenting sammenlignet med dette. Jeg visste at jeg aldri kom til å elske en annen mann med hele meg på samme måte som jeg gjorde med Weston Channing den tredje. Han trakk seg litt unna og dekket ansiktet mitt med kyss mens han fortsatt spiddet meg med pikken sin. Det var som om han var tilfreds bare med å være inni meg, som om vi var ett. «Jeg skal gifte meg med deg snart.» Pusten hans var varm mot øret mitt, men ordene var brennhete og presset saftene ut av mitt innerste. Jeg strammet fittemusklene rundt ham, og han stønnet. «Var det et frieri?» Jeg beveget på hoftene og minnet ham på at vi fortsatt hang sammen. Nytelsen ved å ha ham der, så hard og så målbevisst, var som et afrodisiakum i seg selv. Jeg sukket, satte meg opp på knærne og løftet meg noen centimeter opp før jeg gled ned over ham igjen og tente ilden på nytt. Han sukket og lekte litt med brystvortene mine igjen før han bøyde seg fram og tok en av dem i den varme munnen sin. Jeg dro hodet hans inntil brystet mitt, og nøt å ha ham der igjen. Brystvortene mine verket i ren forventning. Wes sugde på tuppen til den ble hard, trakk seg tilbake igjen og lot den falle ut av munnen. Spyttet hans glinset på knop27
oktobe r : calendar g irl
pen i morgenlyset. Et pirrende syn som imiterte det som skjedde lenger nede. «Det er ikke et frieri, for du har ikke anledning til å si nei,» sa han før han lot tungen gli i sirkler rundt det andre brystet. «Sier du det?» Jeg sukket og roterte på hoftene i et forsøk på å oppnå mer friksjon. Han knurret lett mot brystet mitt. «Jeg eier denne kroppen.» Han sugde hardt på brystvorten, noe som sendte deilige ilinger nedover og gjorde meg vanvittig våt. Han førte leppene mot det stedet hvor hjertet slo raskt under huden. «Jeg eier dette hjertet.» Han småslikket og kysset seg videre og foldet hendene bak nakken på meg. Han holdt munnen rett over min. «Vi eier denne kjærligheten.» Han beseglet ordene sine med et dypt, intenst kyss som fikk tærne mine til å krølle seg. Weston hadde rett. Vi eide denne kjærligheten, og den neste timen viste han meg nøyaktig hvordan kjærligheten vår så ut, og jeg gikk fra konseptene igjen og igjen. **** Etter at vi hadde elsket, ble jeg liggende og se på Wes mens han sov, hvert åndedrag han tok. Jeg hadde aldri trodd at noe så enkelt som å se mannen jeg elsket sove, puste og bare være til, ville gi meg slik sjelefred, men det gjorde det. Han hadde gitt meg litt av en overraskelse da jeg våknet med ham liggende bak ryggen på meg. Og nå som jeg strøk fingrene gjennom håret på ham, var det vanskelig å fatte at han virkelig var i trygghet her hjemme. Han var medtatt, men i live, og sov rett ved siden av meg. 28
audrey carlan
Plutselig gikk soveromsdøren opp, og Judi kom inn i rommet. Hun festet først blikket på meg, og så på Wes. Bunken med rent lintøy ristet i armene på henne da hun ga fra seg et gisp. Jeg smilte. Judis ansikt lyste opp, og hun fikk en kledelig rødfarge i kinnene. Hun la straks fra seg håndklærne og sengetøyet på kommoden, snudde og forsvant ut døren. Jeg akte meg langsomt ut av sengen, dro på meg den hvite T-skjorten Wes hadde hatt på seg og lot lukten av ham omslutte meg. Jeg listet meg ut av rommet og ut på kjøkkenet hvor Judi holdt på å finne fram mat fra bokser i skapet. Hun skalv på hånden da hun satte pannekakemiksen fra seg på kjøkkenbenken. «Judi?» Jeg gikk rundt på den andre siden av kjøkkenbenken, og hun stoppet opp med det hun holdt på med og sank sammen i skuldrene. Hun snudde seg brått og ga meg en voldsom bjørneklem. «Min kjære gutt er hjemme. Takk Gud i himmelen.» Tårer blandet seg med latter mens jeg holdt rundt henne. «Nå kan vi bli en ordentlig familie.» Der var det igjen. Det ene ordet som var begynt å bety mer for meg enn noe annet. «Hvis Wes får det som han vil, kan det bli før vi aner ordet av det.» Hun tok et skritt tilbake og grep tak rundt overarmene mine. Hun fikk en nyve i pannen og la hodet på skakke. «Hva mener du? Har han …?» Hun løftet en smal hånd til munnen og sperret opp øynene. «Den luringen.» Hun sa det med en blanding av forbløffelse og begeistring. 29
oktobe r : calendar g irl
«Han har ikke spurt om jeg vil gifte meg med ham.» Judi rynket pannen og satte hendene i siden. «Hva?» Jeg ristet på hodet, så henne inn i øynene og ga henne det svaret hun var ute etter. «Han fortalte meg at han skulle gifte seg med meg.» Kvinnen som hadde brukt mest tid på å ta seg av Wes, utenom hans egen mor, smilte bredt. «Jeg sa jo at han alltid får det som han vil når han først har bestemt seg for noe.» Hun snudde seg og fant fram stekespade, stekepanne og resten av kjøkkenredskapene hun trengte. «Hva gjør du?» Jeg kastet et blikk på klokken. Den hadde akkurat passert tolv. «Jeg skal lage tidenes velkomstfrokost til dere, kjære deg.» Selvsagt skulle hun det. Det var typisk Judi å vise hvor glad hun var ved å lage et måltid fylt med kjærlighet. Og jeg skulle spise hver smitt og smule. Magen min rumlet allerede ved tanken på et hjemmelagd måltid. Jeg hadde ikke spist et skikkelig måltid hvor jeg ikke bare satt og pirket i maten min siden Texas. Jeg holdt på å lage meg en kopp kaffe da et par sterke, varme armer smøg seg rundt livet på meg. «Mmm, du var ikke der da jeg våknet. Det liker jeg ikke.» Tonen hans viste tydelig at han mente alvor. Det var litt rart å høre fra den avslappede, tilbakelente kjæresten min. Veldig rart. Jeg lo og lente meg mot ham. Tinningen min kom borti noe grovt og skrapende. «Siden når da?» Jeg prøvde å spøke bort kommentaren hans. Jeg likte ikke denne plutselige personlighetsendringen hans. Tidligere, når vi hadde sovet i samme seng, pleide den første som våknet å la den andre 30
audrey carlan
sove videre. Det var det normale. Men nå var situasjonen annerledes. «Ikke still spørsmål du ikke vil ha svar på,» sa han advarende, og stemmen var hardere enn den pleide. Den avslappede typen han alltid hadde vært var fortsatt der, men han lot til å være begravd under overflaten på denne bleke kopien av personligheten hans. Irritasjonen ved tinningen hadde en skarp kant som stakk meg. «Au.» Jeg løftet en hånd og fingrene mine kom borti det ru stoffet. «Faen!» Et smerteklynk kombinert med en lav hvesing glapp ut av Wes, og han strammet grepet om hoftene på meg. Jeg snudde meg raskt for å se hva som hadde gjort vondt. På siden av halsen hans var den store, hvite bandasjen jeg hadde fått et glimt av før jeg gikk løs på ham som en nymfoman som var sultefôret på sex. Det var en blodrød flekk midt på som ble stadig større. «Herregud! Skuddskaden din! Å, faen! Jeg burde vært mer forsiktig.» Det gikk opp for meg at det var mer ved ham som ikke var helt perfekt. Jeg gransket ham mer inngående nå som vi hadde fått dekket vårt behov for en kjødelig gjenforening. Brystkassen hans var dekket av sår og blåmerker. På en av underarmene så jeg noe som så ut som brennmerker. Med skjelvende hender undersøkte jeg sårene hans. «Elskling …» Klumpen i halsen gjorde det vanskelig å snakke. «Jeg har det bra. Vi er begge hjemme og kan gå videre.» Stemmen hans lød anstrengt, og et underliggende sinne skinte gjennom de innbitte ordene han mumlet fram. 31
oktobe r : calendar g irl
«Nei, du har det ikke bra.» Jeg bøyde meg fram og kysset hvert sår og arr jeg fant. Det som bekymret meg mest, var såret på halsen. «Hvorfor har ikke skuddsåret grodd mer?» «Det gikk opp igjen et par dager etter operasjonen og måtte sys på nytt. Jeg må visst ligge til sengs hele tiden for å unngå brå bevegelser som kan få såret til å gå opp.» Han gliste, og jeg rynket pannen. Jeg holdt på å gå fra vettet da han var borte. Men han måtte ha hatt det ti ganger verre. Jeg kunne bare forestille meg hva slags pasient han hadde vært. Mens jeg gikk over kroppen hans og undersøkte alle sårene han hadde fått, la jeg merke til at arrene på den venstre underarmen nå så ut som hissige, røde hevelser, små kratere med skorper i midten. Jeg skulle til å kysse et av dem, men han la en hånd om nakken på meg og ristet på hodet. «Ikke gjør det. Jeg vil ikke at du skal besudles av denne ondskapen.» Han strammet kjevemusklene, og øynene ble som svarte hull, bare så vidt omkranset av smaragdgrønt. Jeg hørte ikke på ham og tok et av merkene nærmere i øyesyn. Han lukket øynene og bet tennene sammen. «Åpne øynene, elskling,» sa jeg og minnet ham på det jeg hadde sagt til ham tidligere. Han visste at jeg fortsatt var preget etter kidnappingen hans, og at den eneste måten vi kunne komme oss gjennom dette på, var hvis vi gjorde det sammen. Vi måtte åpne de psykologiske sårene og slippe ut all verk slik at vi kunne leges. Wes møtte blikket mitt. Neseborene hans utvidet seg da jeg bøyde meg over sårene. Vi så hverandre inn i øynene mens jeg la leppene mine mot et av de stygge brann32
audrey carlan
sårene. Hvis de var lagd slik jeg trodde – og jeg hadde vært vitne til at Blaines gorillaer utøvde denne typen straff – hadde ekstremistene stumpet sigaretter på min elskede Wes’ arm. De hadde skamfert den vakre, solbrune huden hans og etterlatt en evig påminnelse om hvor han hadde vært. Jeg ville så gjerne vaske vekk de minnene med noe vakkert. Så jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre. Jeg kysset hvert eneste merke, tok det tilbake. «Jeg eier denne kroppen.» Jeg hvisket ordene hans tilbake til ham og kysset ham oppover armen mot brystet. Jeg la munnen over hjertet hans, kysset og slikket området på samme måte som han hadde gjort. Han stønnet lavt og dypt, men holdt øynene åpne. «Jeg eier dette hjertet.» Jeg fuktet leppene, stilte meg på tå og la armene om skuldrene på ham, varsomt så jeg ikke kom borti såret på halsen. Jeg la leppene mine mot hans og sa de siste ordene. «Vi eier denne kjærligheten.» Så kysset jeg ham, dypt og lenge, med all den kjærlighet jeg hadde holdt innestengt de siste to månedene. «Har dere tenkt å kline hele dagen, eller skal dere spise festmåltidet jeg har stelt i stand til dere?» ropte Judi fra den andre enden av kjøkkenet, og avbrøt det som garantert ville ha utviklet seg til enda en runde med heftig sex rett her vi sto. Wes lo med munnen mot leppene mine. Han hadde én hånd rundt livet på meg og holdt oss tett inntil hverandre mens den andre hånden hadde et fast grep rundt den ene rumpeballen min. Jeg kjente en vellystig iling i underlivet. Jeg gned nesen min mot hans. «Vi har all evighet på oss, 33
oktobe r : calendar g irl
baby. La oss spise. Du er altfor tynn.» Jeg kunne kjenne ribbeina hans da jeg strøk en hånd over den nakne brystkassen hans. Han hadde gått ned i vekt, men var fortsatt muskuløs, og vaskebrettet var fortsatt like perfekt. De vanvittig sexy fordypningene ved hoftene var litt mer markerte, nesten som en pil som pekte rett mot det som var sentrum for min interesse. Jeg la en hånd over pikken hans, som var halvstiv allerede. «Senere?» Det var et løfte utformet som et spørsmål. Han grep tak om rumpa mi og gned seg mot klitten min. Herregud, han traff riktig punkt selv uten å prøve. «Greit, kjære, men du er min. I hele dag og i hele natt.» Jeg ga fra meg et fnys og satte håret opp i en løs knute på toppen av hodet med strikken jeg hadde rundt håndleddet. Noen lokker falt ned rundt ansiktet mitt, og han lot blikket gli oppover de nakne beina mine, og videre til brystet, hvor stoffet strammet seg over de nakne brystene mine. Han knullet meg med blikket, og jeg måtte gni lårene mot hverandre for å lette litt på presset. «Neandertaler,» sa jeg ertende og blunket. Han kom mot meg igjen, la en arm rundt midjen på meg og presset brystet mitt mot sitt. Han bøyde seg mot øret mitt og hvisket. «Å, kjære, du skulle bare ha visst. Jeg overlevde ene og alene takket være tanken på kroppen din, de rosa knulleleppene dine rundt pikken min, og den varme, stramme fitta di som glir ned over meg. Bare vent, du vil tidsnok få se neandertaleren i meg.» Pusten hans var hes og kilte mot øret mitt. Ordene hans pirret og tente meg til han avsluttet med: «Jeg trenger det. Jeg trenger deg. Alltid.» 34
audrey carlan
Jeg smeltet fullstendig. «Vi kan alltids droppe frokosten?» sa jeg høyt og forhåpningsfullt. Kjønnet mitt verket allerede av begjær og lengsel etter å bli penetrert. «Det kan dere bare glemme! Jeg har stelt i stand et festmåltid for å feire at gutten min er hjemme igjen. Pell dere over hit, begge to!» skjente Judi med et tilgjort fnys. Verken Wes eller jeg klarte å la være å le. Vi var fullstendig utmattet, men vi var endelig sammen igjen, og vårt desperate behov for fysisk nærhet gjorde oss helt yre. «Greit, Judi, vi skal spise,» sa Wes lydig. Jeg satte opp en snurt mine, helt til jeg satte meg ved frokostbaren og fikk øye på en dampende tallerken med egg og bacon og amerikanske pannekaker med fruktsalat til. Jeg gløttet bort på Wes’ tallerken og så det samme der. Det var noe ved dette synet som gjorde meg overmåte lykkelig. Med ett følte jeg meg skrubbsulten. Sulten for første gang på noe som føltes som mange år, selv om det bare var noen uker. Da jeg så Wes sukke fornøyd over en bit med nystekte pannekaker, ble sulten bare enda sterkere. Og før jeg visste ordet av det, hadde jeg spist så mye at jeg kunne trille ut av kjøkkenet. «Judi, du har overgått deg selv,» sa Wes og ryddet bort sin egen tallerken. Han glippet søvnig med øynene. Han hadde vært gjennom mer i løpet av en måned enn folk flest opplever i et helt liv. «Hva med en dusj?» foreslo jeg. Han slo øynene helt opp. Fargen gikk over i den gressgrønne nyansen jeg visste betydde at han var kåt. Han reiste seg, grep hånden min og hjalp meg ned fra barkrakken. «Med glede. Vis vei.» 35
oktobe r : calendar g irl
Jeg lo og svingte på hoftene da jeg gikk foran ham inn på hovedsoverommet. «Det sier du bare fordi du vil glo på rumpa mi.» «Det kan du banne på.»