Astragalen
AlbertineSarrazin Astragalen
OversattavAgneteØye
AlbertineSarrazin
Originalenstittel: L'Astragal OversattfrafranskavAgneteØye
©Pauvert,départementdelaLibrairieArthèmeFayard,1965,2001.
ForordavPattiSmith:MyAlbertine
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
Thisbookispublishedbyarrangementwith LiteraryAgencyWandelCruse,Paris.
ISBN978-82-02-59934-8
1.utgave,1.opplag2018 Dennebokenbleførstutgittpånorskmedtittelen Bruddet i1979avGyldendalNorskForlag.
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:PhilippeLeTellier/ParisMatch/GettyImages
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Forord
MinAlbertine
Deterkanskjegaltåsnakkeomsegselvnårmanskriverom enannen,menjegundresoppriktigpåomjegvillehablitt somjegerutenhenne.VillejeghateddmeglikeselvsikkertellermøttmotgangmedsåstorkvinneligbesluttsomhetutenAlbertinesomledestjerne?Villeungdomsdiktene minehaeidensåskarptoneuten Astragalen somrettesnor?
Jegoppdagethenneheltuventetdajegstreifetrundti GreenwichVillagei1968.Detvarallehelgensdag,somjeg senerenoterteidagboken.Jegvarsultenogkaffetørst,men stakkførstinnomEighthStreetBookstoreforåtaentittpå bøkenetilnedsattprissomlåigjenpåutsalgsbordene.Det varstablerav EvergreenReviews ogobskureoversettelser fraOlympiaandGrovePress–nyebøkersombleskydd avdengemenehop.Jegvarpåutkikketternoejegtrengte: enboksomvarmerennenbok,sominneholdtvissetegn somkunneføremeginnpåennyogukjentsti.Jegbletrukketmotetslående,fjerntansikt–ifiolettmotsvartbakgrunn–påetsmussomslagderforfatterenblehylletsom «enkvinneligGenet».Denkostetnittinicent,detsamme sometostesmørbrødogenkoppkaffepåWaverlyDinerpå
denandresidenavSixthAvenue.Jeghaddeendollarogen undergrunnsbillettpåmeg,menetteråhalestdeførstelinjenevarjegbergtatt–denenesultenvantoverdenandre, ogjegkjøpteboken.
Bokenvar Astragalen,ogansiktetpåomslagettilhørte
AlbertineSarrazin.PåtogturentilbaketilBrooklynslukte jegdenintetsigendebaksidetekstenutenåfåvitemerenn athunvarfødtiAlgerie,varforeldreløsognyligvardød,i 1967,likeførhunskullehafylttretti.Detåfinneogmiste enmuligsøsteriettogsammeøyeblikkgjordemegdypt beveget.Jegnærmetmegtjuetoogvaraleneetteratdetvar blittsluttmellommegogRobertMapplethorpe.Jeghadde forlatténpersonsvarmearmerforenannensuvisse,ogdet komtilåblientøffvinter.Minnyeflammevarenkunstmalersomdukketoppuanmeldt,lesteavsnitthøytfraGenets NotreDamedesfleurs ogelsketmedmegførhanigjenble borteiukevis.Detvardehundresøvnersnetter:Ingenting kunnelindredenrastløseuroenmin.Detvarpinefulltå værefangetiventingensforvirrendedrama–jegventetpå kunstensmuse,jegventetpåham.Mineegneordstrakk ikketil,bareenannenskunneforvandlesjelekvaltilinspirasjon.
I Astragalen fantjegordene,skrevetavenjentesomvar åtteåreldreennmegselv,ogsomnåvardød.Detstoingentingomhenneileksikonet,såjegmåttesettehennesammen gjennomhverenesteavhennesegnestavelser(påsamme måtesomjeghaddegjortmedJeanGenet),fulltklarover atendikterserindringermåtaveienomusannheterforå avsløresannheten.Jegkoktekaffe,satteputenetilrettei sengenogbegynteålese. Astragalen varknokkelensom forentefaktaogfiksjon.
EtterendompåsjuårforvæpnetranhopperdennittenårigeAnnenedfrafengselsmuren–etfallpånimeter. Hunbrekkerankelenogblirliggendetilsynelatendehjelpeløsunderenmyriadeavubarmhjertigestjerner.Spinkel, menseigsleperhunsegoverfortauetogkrypermothovedveien,tommefortomme.Tilalthellblirhunplukketopp avenannensjelpårømmen,småkjeltringenJulien.Hun tarmålavhamogforstårathanharsittetinne;hanhar denvelkjenteutstrålingentilenpersonsomharsoneten dom.Defarergjennomdeniskaldenattenpåmotorsykkelenhans.Førdaggryleggerhanbarnekroppenhennesømti barnesengenhjemmehosnoenbekjente.Senereflytteshun tiletromiandreetasjehosenmisfornøydogmistenksom familie,derettertilenvennavenvenn.Ogslikfortsetter det–hennessåkaltefrihetbeståriåbliplassertpådetene gjemmestedetetterdetandre.
Hunskriveromanfallavrastløshet.Hvordansovhun? Sovhunbedreifengselet,derhunslappåsesegoverskulderen?Hvordanvardetåsovepårømmenogstadiglure påometsmaltblikkvitnetomathunsnartvillebliangitt? Detubrukeligebeinetblirgipset,menendamersmertefullt erdenforbløffendekjensgjerningenatJulienhartrengtinn ihorehjertethennes.Hennesintenselengseletterhamer nærmestenfengselsstraffisegselv.Hunharikkeannetvalg ennåtåleåbliflyttetomkring.EnHermesmedforvridd, brukketankel,grusomtmerketavMerkursknektevinge.
Hovedpersonenerdømttilåventepådenelskedekjeltringensin.Historienderesbeståravrettssaker,feiltrinn, arrestasjonerogstjålnegleder.Deerlevendeskikkelserien bokhunharskrevet.Jegsåhenneikkelengerformegsom lam,menfri,ietsmaltskjørtogenermeløsbluseknyt-
tetommidjenogmedetflagrendechiffonskjerfomhalsen.Hunmåltebareénmeterogfemtipåstrømpelesten, menhunvaringenskjelvendesmåpike–mersomendynamittgubbesomkanskjeikkevardødelighvisdeneksploderte,mensomganskesikkertvillelemleste.Hunharen egenevnetilåforståensituasjon,tilåseenhorekundei hverenesteavelskerensbevegelser,ogkommentarenehenneserkjappeogskarpe.«Duviltyngemegmedkjærlighetendin.»Huneribesittelseavenlivligsjargongsomerfullt uthennesegen–ensjargongspekketmedlatin.
EnkvinneligGenet?Hunersegselv.Hunhareneneståendestilutendikkedarer,poetiskoghardkoktpåsamme tid:«Jegrømtevedpåsketider,meningentinggjenoppsto fradedøde.»Dettepoetiskeklarsynet–«utspekulertog rent»–løpergjennomfortellingenhenneslikensmalelv sombrytermotsteinene,enmørkåresomdelesogmøtes igjen.Albertine:deherreløseforfattereslillehelgen.Og hvorfortblejegikketrukketinnihennesverden–opplagttilåskriveiveinattenigjennom,bøttenedkannepå kanneavskåldhetkaffeogbaretapausersåjegsåvidtrakk åfriskeoppmaskaraen.JegomfavnethelhjertetAlbertines mantra,forhungjennomsyrethelemittmottageligesinn. «Jegvildra,menhvor?Forføre,menhvem?Skrive,men hva?»
NårjegtrerinniAlbertinesrekker,måjegogsåhylleden amerikanskeoversetterenPatsySouthgate.Hunbefantseg ogsåunderradareni1968–enslåendeblondinemedisblå huskyøynesomskrevfor TheParisReview.Detvarrene åpenbaringenåoppdageetbildederhunsitterpåenkaféi Parisogfårkliptavsegdeblondelokkene.Jeghengtedet opppåveggenvedsidenavAlbertine,Falconetti,EdieSedg-
wickogJeanSeberg–jentermedkortklipthår,mintidsjenter.
PatsySouthgatevarengåte.Sometprivilegert,menforsømtbarnforstohunnøyaktighvordanhunskullenærme seg Astragalen,oghunføltekanskjeetskjultslektskapmed emnet.Hunvarintelligent,komplisertoglidenskapeligtiltrukketavaltsomsmakteavfranskkultur:enlandflyktig kjæledeggeforpost-beat-generasjonen,berømtforåblitilbedtavFrankO’Hara.Patsyvaretensomt,strengtoppdrattbarn,oghennesfranskebarnepikeLouisegahenne merømhetennhennesegneforeldre.Patsybleknustda LouisevendtetilbaketilParisforågifteseg,oghuntilbraktemyeavlivetmedålengteettersininnbiltemor,den sannemorentilhennesselvskaptefranskesjel.
Albertinelengtetogsåiløpetavsittflyktigelivetteråfå vitehvemhennesegenmorvar.HunfikknavnetAlbertine DamienavbarnevernsmyndighetenedahunblefødtogforlattiAlgerie,i1937.Dahunbleadoptert,blehundøpt Anne-Marie.Opphavethennesvaralltiduklart,ogdetville kanskjehakrevdflereDNA-prøverforåfåbraktdetpådet rene.Varhundatteravenmindreårigspanskdanserinne ogensjømann?Ellervarhunadoptivfarensutenomekteskapeligebarnmeddenjødisk-algeriskehushjelpen?Begge hypoteserborgerforromantikkogsplid,oggirgrunnlag forentilværelseirandsonenavsamfunnet.Hunvaren begavetjentungemedevnersomburdehaførttiletrikt musikalsklivogenakademiskutdannelse–hunvarfremragendeilatin,litteraturogpåfiolin.Menmangelenpåkjærligomsorg,itilleggtilenrekkesmertefullehendelser,førte hennepåvillsporforgodt.
Somtiåringblehunvoldtattavenslektningavstefa-
ren.Etterflereforsøkpåårømmehjemmefrablehun plassertpåenforbedringsanstaltforjentermeddetparadoksalenavnet«Dengodehyrde».Detvaretfrykteligsted derhunbleydmyketogfratattdøpenavnetAnne-Marie. Somtrettenåringpleidehunåskriveneddethunopplevde, ietspiralhefte,dyrebare,våkneiakttagelser.Detbleinndrattfordimanansåliljekonvallparfymenhennessomaltforsterk.Hunvarspinkelogsøt,bevæpnetmedetkløktig skarpsinnsomhosenJeanned’Arcforandomstolen,og rømtefraforbedringsanstaltentilgateneiParis,derhun levdesomprostituertogtyv.Somattenåringblehunarrestertforvæpnetransammenmedenkvinneligmedskyldig ogdømttilsjuårsfengsel.Detsistefengselsoppholdetvar i1963:firemånederforåhanasketenflaskewhisky.Hele tidenskrevhun:gjennomtenårene,gjennomkjærlighetsforholdognårhunbleforlatt,ifengselogifrihetskrevhun.
Liveteroftedenbestefilmen.Henneslivendtetrist,på etsykehus,derhunsmiltematttilJulienoglasinskjebne ihendenetilenskjødesløsanestesilege.Hvilkedrømmer fantesbakdetungeøyelokkenekronetmedenhalvmåne avkajaldahunbletrilletbort–enframtidsammenmed Julien,roogvelstand,anerkjennelse?Altvarmulig,for endeligstodepåterskelentiletnyttliv.Dehaddegiftetseg ogvinketfarveltilforbrytertilværelsen.Hunforlotdenverdenhunelsket,akkuratsomhunhaddetrådtinniden–på enskyavvanskjøtsel.
SanktAlbertine,engangspennensogdenevigeøyebrynsblyantensskytshelgen.Jeglevdeihennesatmosfære.Jeg såformegdenblåsigarettrøykensomvirvletrundtneseborenehennes,strømmetgjennomblodsystemetogham-
retgjennomhjertekamrene.Selvvarjegaltforastmatisk tilårøyke,menjeghaddealltidenpakke Gauloisesvertes iskjortelommen.Jeggikkframogtilbakepågulvetog ventetpåatmalerenminskullekommeogreddemegfra mittselvpålagtefengsel,akkuratsomhunhaddeventetpå Julien.Aldrivarventetidensåutholdelig,aldriNescaféen bedredrikk.Jegskapteminegenslangpåvirketav Astragalen ogsenere LaCavale,hennesnesteroman,utgittsom TheRunaway påengelsk,medenavdestoreåpningslinjene ifransklitteratur:«Jegharsanneligpyntetmegtilågåi fengselikveld:ipelsoglangbukser.»
Daetthåpforlotmeg,fantjegetnyttiSamSheperd.Da ogsåvimåtteskilles,skrevvisvanesangenvåriformav skuespillet CowboyMouth,ogsomenhyllesttilAlbertine kaltejegkarakterenminCavale,etnavnsombetyrflukt, noehunforklareridetstykketender.
Dajegturnerteverdenoveri1976,haddejeg Astragalen medmegienlitenmetallkoffertfullavsvetteflekkete T-skjorter,lykkeamuletterogdensammesvartejakkensom jegposerteskjødesløstutfordrendeipåcoveretav Horses. DetvarenpaperbackutgavefraBlackCatmedetbildeav MarleneJobertpåomslaget.Denkostet95cent,omtrent detsammesomjeghaddebetaltforhardcoverutgaveni 1968.JegtokdenmedtilDetroit,derjegmøtteminegen Julien–enmangefasettert,reservert,nydeligmannsom gjordemegtilsinhustruogsenereenke.Etterathandøde, tokjeg Astragalen medmegtilbaketilNewYorki1996, pakketnedienskattkistesammenmedandrebittersøte minner.
LikeførjegskulleturnereiFrankrikeforikkesålenge siden,komjeguforvarendeoverdenneutgaven,menjeg
orketikkeååpneden.Istedetpakketjegdeninnietgammelttørkleogtokdenmedinokenmetallkoffert.Detvar somomjeghaddeAlbertine,envissenblomst,undermin 2000-tallsversjonavsvetteflekketeT-skjorter.Menennatt jegvåknetpåethotelliToulouse,pakketjegdenplutseligoppogbegynteålesedenomigjen,mensjeggjenopplevdespranget,lynnedslagetdaankelenbrakk,oglynetfra billyktenedahennesreddendeengelgransketdetforskrekkede,hjerteformedeansiktethennes.Scenerframitteget livblandetsegmedAlbertinesordmeddempetkraft.Og der,brettetmellomdegulnedesidene,låetgammeltbilde avminelskede,ogidenslittebrettenenlokkavdetlange, brunehårethans–endyrebarrelikvieetterhaminneien relikvieetterhenne.
Ikkeflyktigeengler,menmittlivsengler.
Endagskaljegbesøkegravenhennesmedentermos svartkaffe,sittehoshenneenstundogdusjeliljekonvallparfymepågravsteinen–formetsomenastragal,ogsom Julienhaddefåttsattopptilminne.MinAlbertine,somjeg tilbadhenne!Destrålendeøynenehennesledetmeggjennomminungdomsmørke.Hunvarminledestjernegjennomdehundresøvnersnetter.Ognåerhundin.
PattiSmith
Himmelenhaddeflyttetsegminsttimeterlengerunna.Jeg blesittende,jeghaddedetikketravelt.Jeghaddesikkert knustnoensteinerisammenstøtetogfamletmedhøyre håndigrusen.Stjerneeksplosjonenstilnetitaktmedmitt egetåndedrettselvomdetfortsattgnistretihodet.Dehvite bruddflatenepåsteinenelystesåvidtimørket.Jegløftethåndenfrabakken,strøkdenovervenstrearmopptil albuenognedigjenlangssidenhelttilhoftekammen:ingenting.Jegvarlikehel,jegkunnefortsette.
Jegreistemeg.Dajegplutseliglåmednesenitornekrattet medarmenerettut,komjegpåatjeghaddeglemtåundersøkebeina.Snusfornuftige,velkjentestemmertrengtemessendegjennomnattemørket:Værforsiktig,Anne,detender baremedatdubrekkerbeinet!
Jegsattemegnedigjenogfortsatteåundersøkerestenavkroppen.Dennegangenoppdagetjegenuvant hevelsevedankelensomsvulmetogdunketunderfingrene…
Ogjegsomgårtildoktorenoglatersomomjegersyk, beskriverinnbilteplagerpåstederjegtroringenkansjekke; jegsomkommervandrendemedetganglagsomenmodell foråserveredereurtetepåsengen,småsøstre,jegsommisunnerdereallefordøyelsesplagenederes…Nåerdetslutt,
nåerdetderesommåpleiemeg,dereellernoenandre,for jegharnemligbrukketbeinet.
Jegsåoppmotmurenderheledenverdenenlåogsov: Jegharfløyet,folkens!Jegharfløyet,svevdogvirvletrundt ietlangt,deiligsekund,ihundreår.Ognåsitterjegher,fri fraaltderoppe,frifradere.
Såsentsomiettermiddagvarjegproppfullavatropin oghaddeinjisertbensinilårene.EtteratRolandestakkav, haddejegabsoluttikkelysttilåsitteogventepåathun skullekommetilbakeoghentemeg:Jegslokrøllpåmegfor åblisendttilsykestuen,derdetvarlettereåsnikesegunna ogdagenegikkfortere.
«Menduerjoheltgrønn!»salærerinnenkveldenfør.
«Jegharvelbarekommetbortiveggen,»sajegogkjente atjegbegynteåseutsometlikifjeset,mensjegprøvdeå vrimegforåsepåjakkeryggenmin.Vidrevogmalteveggeneispisesalen,énvegggul,énblåogtogrønne,ogvinduskarmeneguleforatdetskulleseutsomsolskinn.
«Nei,deter du somergrønn,ifjeset!Erdudårlig?»
Menjegrakkikkeånyteminallerførstekoppmed urtete;jeghaddeikketenktåbarevandreutavdøraogta denslakeskråningenpådenandresidenavgjerdet.Jegville hellerhoppe.Mennåsitterjegiallefallher,ikkesålangt fraveien,ogjegernødttilåkommemegdit,fordetervel ingenbilersomkommertilåplukkemegopptoskrittfra muren?
Deterfortsattlangtigjentilstedetogkveldenderjegskal treffeigjenRolande:Førstmåjegslepemeghelttilveien meddennekulensomgjørdetsåvanskeligågå…Jegprøveråsettehælenundermeg,toganger,treganger:Deteksplodereroppgjennomhelebeinet.
Sidenføtteneikkedugertilnoe,fårjeggåpåalbueneog knærne.Jegkrabbertjuemeter,blirsittendefastikrattetog vendertilbaketilsteineneforåprøveåorienteremeg.
Detmåhagåtthundreårtil,forjegkjennermegikke igjenidetheletatt.
Ankelenharstivnet,ogfotenstårrettutinittigraders vinkel.Jegsleperdenettermegsomenekstrabyrde;den stårpåtversogstøtermotgrusogtornekratt.Deterbekmørkt.Desistemånedenederoppesåjegpåskogkrattet likevedhovedveienogvarsikkerpåatjegkunnefinnefram iblinde:Jeghaddeikketenkttankenheltutenda,menden konstantefristelsentilåhoppeutavvinduetogrømme kvernetautomatiskihodet.Ogmensjegsmiltetiljenteflokkensomkrøpsmåhutrendesammenomlærerinnen,mens jegklemteRolandeshånd,somhaddelistetsegnedilommenmin,fløyjegheletidennedpåsteineneogreistemeg, tra-la-la,ironiskoglutret…
Ogsåsubbetviutilyset.Jeglotvenninnenminhahåndenliggendeilommenogfamletihennesforåfinneleddenessammenføyninggjennomstoffet,ett–to,ett–to,jeg kjenneratknoklenedinebevegerseg,Rolande…Også fnisteviunderkåpen,ogpaviljongenoglysningentokvare pådrømmenetilnestemorgen.
Jegklatrer.Jegfårjordpåalbuene,jegblørsøle,tornene stikkernårjegkommerbortibuskene,detgjørvondt,men jegmåfortsetteframover,ihvertfalltiljegnårframtildet lysetderborte,ethussomviservei…Mellomlysetogmeg reiserdetsegetgjerde:Ogderblirjegliggenderettutpå ryggen,medlukkedeøyneogslappearmer…Defårplukke megoppmensjegsover,detfårikkehjelpe.Jegskalbetale fordennelillepausenmedlydighet,mednyeplager,jegvar
jopåveined,ogherblirjeg.Kanskjemurenkommertilå følgeettermegisprangetogbegravemeg.
Nåstårjegpåkneskåleneogkryperrundtgjerdet.Kneet, albuen,kneet,albuen…Joda,jegvennermegtildet.Jeg drømmeromåbegynneforfra,omatjegtarmeggodtid:
Istedetforåkastemegutforsomentulling,istedetforå klamremegtilmursteineneistartenogslåutmedarmene såfortføttenesparkeriløseluften,leterjegetteretmykt stedålande,dergressetertettogmykt…
Jegkommermegforbihusetderlampenfortsattskinner; jegsnikermegtettinntilveggenigressetlangsveien,albue, kne,albue…Ogderlyserveien,deltavdengulestripen.
Detståretmetallskiltpåfortauet,enbensinreklame.Jeg klamrermegtildet,skiltetklirrer.Herskaljegbegynnehaiketuren…Nei,Pariseridenandreretningen,jegmåkrysse veien.Detførsteskrittetersomglødendejern,detandre somgelé,jegramlersammenpådengulestripen,denførste bilensomdukkeropp,kommertilåkjøremegned…Og derkommerden,deterenlastebil:Denkjørermotmegog kommertilåfraktemegtilParissomkjøttslintrerklistrettil dekkene.Jegserpåden,stirrerinnidestore,guleøynene. Denkommerrettmotmeg.
Dadeterigjenetparmeter,svingerlastebilentvert,kjørerutpåveikantenogstopper.Jeghørerbremseneskrike, døraslamreigjenogskrittsomnærmerseg.Jegblirliggenderettutmedøyneneigjen.
«Mademoiselle!»
Nølendeogengsteligehenderfamlerovermeg. «Fåmegbortfraveien,erdusnill…»sierjeg.«Kandu holdemeg,jegtrorjegharbrukketbeinet.»
Lastebilsjåførenstøttermegborttilstigbrettetpåbilen.
Jegsettermegpådet.Ankelenliggeriskyggenigjen.Jeg harikkelysttilåsepåden.Engatelyktlikevedkaster lysoverdenhøyrefoten:Denerfullavjord,sølatørker rundtdeskitnetånegleneogstigeritykkeringeropptildet oppskraptekneet,derblodetpiplersaktefram.Jegtrekker kåpenrundtmegogstikkerhendeneilommene:Denerdet enestejegharpåmeg,ogjegbegynneråblikald,heltinn tilhjerterøttene.
«Duharikkeensigarett,vel?»
TypentarframpakkenmedGauloisesogtennerrøyken formeg.Jegseransiktethansiskinnetfrafyrstikken,ansiktetlastebilsjåførerharomnatten:blankihuden,skjeggstubber,ogsådetdratte,stiveuttrykket.
«Hvaharskjeddmeddeg?»
«Jeg…Forresten,jegrisikererikkestortnålenger.Erdu kjentheromkring?»
«Ja,jegkjørerdennestrekningentregangeriuka.»
Jegpekerbakmeg,derlysetfrahuseterdetenestepeilepunktetidenkonturløsegjørmaavtrærogvegger.
«Davetdusikkerthvasomliggerderborte…»
«Eh…Joda.Erdetderfradu…?»
«Ja,forøyeblikket,ihvertfall.Detervelenhalvtime ellerentimesiden…Deharnokikkebegyntåleteetter megennå.Værsåsnill,da,tamegmedtilParis.Dukommerikketilåfåproblemer,detloverjeg.Nårvikommertil Paris,kandubaresettemegav,såklarerjegmegselv.»
Mannentenkerseglengeomførhansier:«Jegskulle gjernehahjulpetdeg,menduskjønner,detbeinetditt…»
«Menuansett…baretilParis,deterdetenestejegber om.Jegkommeraldritilånevnedeg,uansetthvasomskjer. Dukanstolepåmeg.»
«Jegstolerpådeg.Mensammehvadugjør,såhar‘de’ ressursersomviikkehar.Jegharkoneogunger,jegkan ikkegjøredet.»
Jegklemmerbeggehenderrundtankelenogstøttermeg tilførerhusetforåprøveåreisemeg.
«Ok,dafårdubaredra.Menjegberdegbareoménting: Ikkesiifratil‘dem’pådetnestehøletdukommertil.Bare glematduharmøttmeg,vær…»
Jegholdtnestenpååsi:«Værlittgrei,da»,menplutseliginnserjeghvoridiotiskdetvillehøresut,ogjegkjennersmakenavsigarettensomsnarterrøyktferdig,ogdeti minuttenefyrenharbruktpåmeg.
«Hørher,»sierhan,«éntingkanjegiallefallgjøre,og deteråfåstoppetenbilfordeg.Enprivatbilgirdegkanskjeskyss…Jegkanjofortelleenskrøne…»
Hanfårgjøresomhanvil.Selvviljegbarefåamputert detbeinetogsove,sovetildetvokserutigjenogjegkan våkneogleavdrømmen.ForikkesålengesidenskrevCine dettetilmeg:«Kjæredeg,jegharhattetmareritt:Dufalt stygtfraenstorhøyde,dubløddefraørene,ogjegkunne ikkegjøreannetennågråte…Dajegvåknet,såjegpåbildetavdegogsukketavgledefordidetikkevarsant,ogjeg snartskullefåsedegakkuratsomhvermorgen,friskogfin påveitilkjøkkenetmeddenstoremelkekasserollen…»
Gudsomvilodavilestedet,Rolandeogjeg!Cinevaren venninnefraåretførsomfortsattvarfastbestemtpåågi oppaltforminskyld,endajegvillehaglemthenneallerede haddedetikkeværtfordenustoppeligestrømmenavsmå, hardtsammenbrettedelappersomenupartisk,menvelvilligjentelevertetilmegnestenhverenestedag…Cine!Jeg vargåttleiavskråsikkerhetenhennes,deneiesykeåpen-
hjertigheten,sporethuntroddehunhaddeetterlattseghos meg,moderlighetenhennes,jentami,lillevennenmin.
JegvarblittkjentmedCinepåtoget.Mennogkvinnerdeltekupeenmellomsegitoklartavgrensedegrupper: Mennenesang,kvinnenegråtellerholdtmunn.Jegkrøp sammeninntilvinduetogsåkontureneavParisforsvinne ientredobbeltåkegjennomdetskitnevinduet,regnetog mineegnetårer.
«Ikkegråt!…»
Jegsnufsetimegneseinnholdetsåstillejegkunne,strøk fingreneunderøyneneogsnuddemegmotstemmen.En kvinnepårundttrettiårmedolivensvarteøyneogbrun hårknutehaddesattsegvedsidenavmeg,ogsmiletvarlike vennligsomstemmen.Tårenetørketinn,ogjegsånøyere påhenne,fradetmykeskjerfetognedtilføttenehunhadde stukketnedietpartøfler.Jegbøydemeglittframoverog fikkøyepåetparsvarte,halvhøyepumpsundersetet.En verdensdame…
«Hvorlenge?»spurtejeg.
«Hvorlenge…jegharsonet,ellerhvorlengejeghar igjen?»
«Hvorlengeduharigjen.Detandreharikkejegnoe med!»
«Menhvorforikke?Deterdaingenhemmelighet.Sjuår totalt.»
«Sommeg,da…Jegharigjenfem,hvameddeg?»
«Aldrigodtåvitehvamanharigjen:Mankanjobli benådetellerfåbetinget…»
«Pøh,»sajeg,«detdererbarebløff.Ogja,jeggråter fordijegertemmeligsikkerpåatjegkommertilåvære bortefraParisifemår.Ferdigmeddet,forresten.Ogsåde
mannfolkasomikkeslutteråsynge!Heldigvisskaldeav førvierframme.»
Visahvavihet,oghvorgamlevivar.
«Mindreårig!Menhvordankandu…»saFrancine. «Myndig,takk!Bådestrafferettslig,mentaltogheltog fulltmyndig.Bevisetpådeteratjegharventetitoår,akkuratsometvoksentmenneske,bareforatdeskullefågitt megfemtil.Jegerung,menditviskal,eralleunge.Skolefengsleneervisstforbeholdtfolkundertretti–trettifemår.»
Landskapetforandretsegiløpetavformiddagen,detble ødsligere,utydeligere:Vi«klatret»nordover.Rundtklokkentolvstoppetendeligtoget.Jegfikkdettraveltmedåfå avmegskoene. Jeg haddeihvertfallikketenktåtrekkepå megtøfler,ogsidenjeghaddetrasketrundtianstaltsandalersålenge,haddejegmistettekenpåågåmedhæler.
«Festsandalene!»
Detderhaddejeghørtitoår,itilleggtil:«Setilåfåav degdetsvarteduharrundtøynene»,og:«Stikkogtapådeg underkjolen,ikkenoeannetundertrøyen,ja,denerdaren, kanduvite!…»Hvakomdetilåskrikedennegangen?
«Trengerdulitthjelp?»
Degaikkeordrerher,detilbødseg,ogtilbudenekom syngende,ikkebjeffende;viflokketosssammenpåperrongen,ogsmilende,engleaktigekvinnerhjalpossmedåbære koffertenevåre,denødtørftigsammenknyttedebyltene, bærenettenestappfulleavalskenslivsnødvendigskrot.
«Kanviikkeprøveåholdesammen?»saFrancine.
Sidengjordeandrebestemmelserogandretilfeldigheter sitttilatvikomhverandreendanærmere:Vibleplassert isammegruppe,ogfikkdermedbesøkavdensammeforstanderinnenidetreforeskrevnemånedenepåisolat.Vi
pratetsammenovermurenpådeindividuellelufterundene, ellernårvihaddearbeidsplikt,tokoppvaskenellergjorde husarbeid,somviogsågjordesammen:toogtofrasamme gruppe,Cineogjegveksletmedtoandre.
Etterdetremånedeneskullevislutteosstilgruppen igjen.Visnakketmeropphissetomdendagenennomden dagenviskulleløslates,fordenvarfortsattaltforfjern.
Vidrømteometslagsvitanuova,omåglemmefortideni gruppensklareogrenefellesskap,omsluttet,støttetopp… kortsagt:ungeinternatelever,smålam,englersomsangi kor.
Cine,hvorformåttedissedeiligeframtidsdrømmeneende ienvemmeligvirkelighet?Hvorforkunneduikkelameg holdepåmeddesmåtankeeksperimentenemineutenåsøle degselvtilmeddem?Jeginngikkveddemål,testetutting ogsloenstrekoverdetfordijegikkehaddestortannetå brukeungdomstidenpåellerslåihjelkjedsomhetenmed;du visstedetgodt,vilojoavdetsammendervihangutgjennomdesprinkelløsevinduenepårommenevåreomkvelden (detvarforbudtåsi«celler»),ognoengangerskjentedupå meg…Ogjegsomvarsågladivennskapetvårt–megville dubelemremedkjærlighet.Dutroddeatduvaristandtilå podefølelserinnimeg,syfastendelavdittegethjertepå meg…
Uansett,Cinelåogsovirommetderoppe,ogdrømmen hennestokform:«Mineelskedeører»ellernoeidenduren bløddesegihjelogdødeenlangsomdødheriveikanten hvorjegaldrimerskalgåtur,verkenmeddeg,Cine,eller medRolandeellernoenannen,forjegkommeraldritilå kunnegåmer.Sliksomjeghaddesattmegpåstigbrettet tillastebilen,greidejegikkeåforestillemegatjegkunne
gjørenoeannetennåleggemegrettutogaldrirøremeg igjen.
«Deterikkesærligmangekjerrerpåveienpådennetiden avdøgnet,»sasjåførendahankomtilbake.«Hvordangår det?»
«Ikkeverreennisted.Baredra,du,jegharforsinketdeg noksomdeter.Dettarnokuansettikkelangtidførde begynneråleteettermeg…»
Lydenavenmotorstegutavnattemørket,ogfyrenkastetsegfram.Jegsådenoppstykkedesilhuettenhansibillyktene,hanveivetmedarmene.Såfortbilenekjørernå fortiden!Hankommertilåbliknust…Jegtrakkmeginn iskyggenavførerhusetoglukketøynene.Bilenstoppet, endørbleslåttigjen,ogjeghørteskrittsomnærmetseg. Jegfikkøyepåenmannsomstoubevegeligforanlastebilsjåføren,somsnakketogpektepåmurenogderetterpå meg…Mannensnudderyggentilgatelykteneogdanneten skarp,lutendeskyggemedhendeneilommeneogoppbrettetkrage.Selvomdestolikeved,hørtejegnesteningenting avhvadesa:Mellomdemogmegvardetentåketettsom bomulloggjennomsiktigsomglass,ogjegsankdypereog dyperenediden,nestensomiensøvn.
«Fåselittpådenfoten,»saskikkelsen.
Kneetvarsånummentatjegbrukteenevighetpåå trekkebeinetframfraunderstigbrettet;jegmåttedraileggenmedbeggehender.Såsattejegautomatiskhælenunder megforåreisemeg,ogdetjegkjenteda,gjordesågrusomt vondtogvarsåfrykteligatjegmåttegioppoglafoten subbenediskyggenogsølaigjen.
Mannensattesegpåhukforanmegoglotlyskjeglenfra enlommelyktsveipeoppogned;jegsådetblonde,strie
håret,detrosaperlemorskimmeretiøreflippenoghånden hans.Hanreisteseg,sloavlyktenoggikkborttilsinegen bilsammenmedlastebilsjåføren.Hankunnebarerykeog reise.Detvardetsammeformeg.Pånyttsluttetjegåhøre etterellerinteresseremegfornoesomhelst.Ogderetter skjeddealtveldigfort.
Enarmlasegomskuldrenemine,enannengledinn underknærne,ogsåblejegløftetoppogbåretavsted.
Ansiktettilmannensomnettopphaddestoppet,vartettved meg,likeovermitteget,ogbevegetseglangshimmelenog mellomtregreinene.Hanbarmegsikkertogømt,jeglåikke lengerisøla,menfløtavstediarmenehansmellomhimmelogjord.Hansvingteinnpåenlitensidevei,gikknoen metertilogsattemegforsiktignedpåbakken.Nåsomjeg begynteåvennemegtilmørket,kunnejegskjelneetstort tre,gress,vannpytter.
«Ikketakontaktmednoen,ogholddegheltiro,»sa mannenførhanreisteseg.«Jegkommertilbakeoghenter deg,såventpåmeg.Ventsålengedumå.»
Dermedgikkhan.Littsenerehørtejegmotorlydenfra lastebilenogpersonbilen,lysetgledoverlandskapet,også blealtstille,ødsligogmørktigjen.
Jegrørtemegikke:Hvisdetgjordelittmindrevondtom enstund,skullejegprøveåslepemegnærmereveien.Jeg sattaltforlangtinnepådennesideveien,mannenkomaldri tilåfinnemegigjen.Jegkastetetblikkpåentreklynge noenmeterunnaidenandreretningen.Jeghaddegodtid: Jegvissteatnærmestebylåfiremilvekk,fireplussfire… Dethaddeværtfolkibilen,jeghaddehørtstemmer,kanskjemannenvillesetteavpassasjereneførhankomtilbake. «Ikketakontaktmednoen…»Jegmåttesmilederjeglå
medmunnenmottrerøttene.Nålåjegrettut,jegblevåt avgresset,jegblekaldereogkaldere.Ankelenbråkteiden andreendenavmeg,denkollapsetiildsprutendelatteranfallforhverthjerteslag:Jeghaddefåttetnytthjerteibeinet; detsloikkeheltjevntennåogsvarteurytmiskpådetandre.
Desvartegreinenestostivemotdeniskaldehimmelenover meg;bilenekomogforsvantpåveien,ingensattenedfarten,ingenkommotmeg.Mannenvarpentnødttilåvende tilbake,forjeghaddeikkekrefterigjentilåleteetterenny sjanse,ogdemåtteikkefinnemegigjenhernestemorgen.
Beinetbekymretmegoverhodetikke,detkomuansetttil åblibraigjen.Jeghaddealleredevennetmegtilsmerten.
Denvandretrundtikroppen,oppsøktehverenesteavkrok oglammetdem,denbredtesegutoglasegovermeg,og detvarbareenogannengloherogdersomfikkmegtilå skvettetiloghindretmegiåsovnehelt.Jegstakkhånden ilommenogfingretmedGauloisenjeghaddefåttavlastebilsjåføren:Denvarkanskjedetenestetrofeetjeghadde…
Detvarikkesåallerverst,faktisk.Jeghaddeensigg,en skikkelig,langGauloise,ogjegkunneselvbestemmeom jegvillekastedenellerknadenistykker.Jeghaddelagt igjensigarettpapiretogfyrstikkenepårommet;Rolande, Rolande,jegharenherligsigg,menjegfårikkerøykt den…
Enlysendefyrstikk.Etstjerneskudd,ettåkelys.Nei,det ersmelteverketiankelensomlyseropphelesideveien: Flammenevirvlerrundtetøyeblikkførdesamlersegien glitrendelyssirkel,enstorfakkelsomstreiferhodetmitt utenåkommebortidet,førdenslårsegtilromottrestammen.Jegtrordessutenatjegharhørtenkortmotorlydsom forsvinnerinatten,menjegharsikkertbaredrømt,deter
barekuldensomgnisseriørene.Menlysetfrabillykteneer derfortsatt,jegkansetrebarkenhelttydelig,ognåtennes etannetlys,liteoguroliglikeoverbakken.Sånnja,nåer jegoppdaget.
Allelysslukkes,ognoennærmerseg.Detersikkert ham.
«Jegsajoatduikkeskullerøredeg!»
Å,harjegrørtmeg?Godtmulig.Alterblittmuligigjen.
Jegtroratjegler,atjegslårarmeneomhalsenpåmannen, at…
«Jada,jada,»sierhanogtrekkersegunnaforåleteetter noeiinnerlommenpåjakken.Hantarutenlommelerkeog ensigarettpakke.Nåharviallverdenstid:Vidrikkeretter turavflasken;forhverttrekkavsigarettenkasterdenørlille gloenlysoveransiktenevåre.Viskaltømmedennepakken ogdenneflasken,oghvembryrsegomhvasomskjersiden? Althåpharvendttilbake.
Mannentarstadigframflereting.
«Her,jegtokmedetparbukser,engenser,ogherhardu enrullbandasje…»
Ogjegerfaktiskbortimotnaken.Jegtaravmegkåpen ogtrekkergenserenoverhodet.Menbuksene…Hvordan skaljegkommeinnietbuksebeinmedenopphovnetfot somikkekanbøyes,somskrikeravsmertevedhverminste berøring?Jegtarpåmegkåpenigjenogsier:«Hvaheter du?»
Nåervitofornavn,ogsammenskalvireisefradisse svartetrærne,ognårdetblirmorgen,fårviviteresten. Førstmåviforteossherfra…
«Kanduikkeprøveåtapådegbandasjen,idetminste? Deterjoiskaldt…»
«Ånei,ikkerørden,værsåsnill.Jegkangodtgåbarbeint,detgjørikkenoe.»
«Somduvil.Jegskalbæredegborttilmotorsykkelen, holddegfastimeg.Siifrahvisdetikkegår.Dukansittepå enmotorsykkel?»
«Jada,jegervanttildet,slappav.Kanviikkebaredra?»
Jegkrypersammenrundtdenskarpeflammensomalkoholenhartentikroppen.Jeglarfotenhengevedsidenav hjulet,jegholdermegfastmedbeggearmeromskuldrene tilJulien.
Etnyttårhundrebegynner.