Issuu

Ethavavminner

AlysonRichman

Ethavavminner

OversattavTirilBrochAakre

AlysonRichman

Originalenstittel: TheRhythmofMemory

Previouslypublishedas SwedishTango OversattavTirilBrochAakre

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-51520-1

1.utgave,1.opplag2016

Sitatetfra Macbeth erhentetfraEdvardHoemsgjendiktning,Oktober1999. GjendiktningenavNerudasdikterbasertpåPeterLandelius’svenske gjendiktning, 10k¨arleksdikterochf¨ortviladsång (1971).

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:SandraVillarrealCabrera/TrevillionImagesogShutterstock

Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016

Satti10,5/12,6pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Gisorgaord;Densutsomteierstill kviskrartilbreiddfullthjarte,beddetbreste. –macbeth

Prolog

Santiago,Chile

Februar1974

Hunvåknettillydenavfuglesang.Morgendisenstegopp overdethøyegressethunnålåpå.Iansiktetvardet avtrykketterknusteprestekrager,ogdesmåblomstene låflatklemteunderdetsartekinnet.

Enlitenmaurpilteoppoverarmenhennes.Ensommerfugllandetpåflokenavdetsvarte,krølletehåret,før denfløyborttilenazalea-busk.Oghunsugdetilsegden intenseogberusendeduftenavjordunderkroppenhennes.

DetgikkfleresekunderførSalomédeRibeiroskjønte athunikkehaddedøddogvarkommettilparadis.Hun drømteikke,oghunhallusinertehellerikke.Hunvarfri. Fengseletlåflerekilometerunnaderhunnåbefantseg.

Dehaddekastethenneutienpark.Enforslåttskygge medbindforøynenesombledumpetutavenvarebil.Hunhaddefaltnedpåbakkenmedetdempetdunk, forhunveideikkenoktilåforårsakemerlyd.Hundre spinkleknoklersombleholdtsammenavsart,blålilla hud.Jordenhaddetattimothenne,denvåtebakken haddegittlittetterfordenfallendeskikkelsenhennes. Hunhaddedrevetinnogutavbevissthetifleretimer førhunvåknettilsoloppgang.Ognåhørtehundeførste lydeneavlivomkringseg.Detvarklokkensomsloikatedralen;detvarlydenavbilersomrasteavstedigatene nedenfor.Santiagovariferdmedåvåkne,akkuratsom henne,oghunsugdetilseglydeneogduftenavlivet.

Hunvarblittsåvanttilmørketatdettokflereminutterførdetgikkoppforhenneathunfremdelesbareså svart,tiltrossforatalledeandresansenehennesvarvekkettillive.

Medfamlendehenderfjernethunbindetforøynene somhaddeværtknyttetstramtrundthodethennes. Morgensolenvariferdmedåståopp,ogSalomésåmed mysendeøyneinnoveridalen,derlysenefrabyenfremdelesglitretidisen.

Hunlotfingrenefalletiljorden.Hunlåmeddeskjelvende,blodigeknærnetrukketoppunderdenutmattede kroppen.Hunprøvdeåsamleseg,ikkebrysegomskadeneogdebruknebeina,menhellervandreavgårdei degrytidligemorgentimene,foråfinneveienhjemtilsin mannogsinebarn,somlåogsovisengenesinehalvannenmilunna.

Dahungikkinngjennomsmijernsporten,haddehun nesteningenkrefterigjen.Idethunløftethåndenforå trykkenedhåndtaketpåinngangsdøren,falthunsammensomenkurvsomvarvåtogslappavregnet;ethviskendeekkosomfalttiljorden.

Octaviokomstormendeutforåsehvasomforegikk utepåverandaenforaninngangspartiet.Hanvarforsiktigitilfelledetvarnoenderutesomhaddekommetfor åskadehamellerbarna.Dahanåpnetdørenogfant sinkoneliggendeienhaugforanseg,sankhannedpå kne.

Menshanknugethenneinntilbrystet,kjentehanpå skulderbladenesskarpevingekanterogdensmalebrystkassen.Hunvarsåmedtattathanikkevågetåflyttepå henne,ifryktforathunskullegåistykker.Såhunble liggendeiarmenehans,lavendelblåogvissen,endøende ridderspore,dehydrertogistykkerrevet.

Octaviorakkikkeåvaskeogstellesinkoneførbarna dereskomuttildørenogsåhenne.Dekjentenesten ikkemorensinigjen.Hårethenneshangiflokernedover

skuldrene.Kjolenvarfillete,ogdetvenstrebrystetvar delvisblottetienlangflengenedfrahalslinningen.

Detvarbareenbrøkdeligjenavhenneiforholdtil hvordanhunsåutførdehaddekommetogtatthenne. Noenstorkvinnehaddehunaldrivært–litenognett, menlikevelformfull.Nåminnethunnestenometbarn. Etforkomment,foreldreløstbarnmedetansiktsomvar illetilredt,medflekkeravskitt,blodigesårogblåmerker.

Octaviohjalpkonainnikjøkkenetogplassertehenne ienavspisestuestolene.Hunkunneseatbarnastoforan henne.Hunvarikkeistandtilåpressefremeneneste lyd.Hunvillesågjernefortelledemhvormyehunhadde savnetdem,athunhaddedrømtomdemhverenestenatt menshunvarborte,menstemmensviktet.Hunkunne ikkesnakke.Hunblebaresittendestilleistolen,medde skjelvendehendenesineifangetmenshunstirretfremforsegmedvidåpneøyne.

Salomévilleikkeatbarnaskulleværereddeforhenne. Hunkunnelevendeforestilleseghvordanhunmåttese ut.Hunkunneikkehuskesisthunhaddebadet,ogsist hunhaddedrattenkamgjennomhåret.Detenestehun ville,varåsoveogåomfavnedetresmåkroppenehun haddesavnetsånn.

Detvarimidlertidhenneseldstebarnsomhaddemot tilågihennedenklemmenhunsådesperatlengtetetter. Rafaelnølteikke.Hangikkrettborttilmorensinog omfavnethenne.

Hunynketsegikkedahenneseldstebarnlaarmene rundthenne,selvomgrepethansføltessåhardtathun måtteskrikeinniseg.Hanstrøkhårethennesbakover, utenåbrysegomluseneogflokene,ogkyssethenne påkinnet.«Velkommenhjem,mamma,»hviskethanog snuddesegforåoppfordrelillesøstrenetilikkeåvære redde,menønskehennevelkommen,deogså.

Førstkomdenmellomsteborttilhenne,sådenyng-

ste.Beggemåttetvingesegtilikkeåbrysegomhvordan hunluktet,ogtilåsmile.

Salomébegynteågråte.Ikkepågrunnavdefysiske smertene,fordevarhunblittvanttil.Hungråtfordi Octavio,barnaoghjemmetderesallesånøyaktigutsom dahunforlotdem.Menhunselvkomtilbakesomenhelt annenperson.

Førsteinntrykketlurtehenne,fordehaddesannelig ogsåforandretsegiløpetavdesistetomånedene.Ogfør dentidogså.Ribeiro-Herrera-familiensidylliskeverden haddesluttetåeksistereisammeøyeblikksomkuppet fantsted.FølgeneavkuppetogkonsekvenseneavOctavioshandlingerfortsatteåfoldesegutforandem.

MensSalomékjempetforåomfavnebarnasine,kom hennesegenmorinnihuset.DoñaOliviakomgående innikjøkkenetmedtobrødiarmene.Octaviohadde ikkebedthenneomåhandle,menhunhaddeståttopp tidlig,slikhunsåoftegjorde.Hunvarblittvanttilsøvnløshetenogforsøkteidetminsteågjørenytteforsegnår hunvarvåkenimorgentimene.Menhunhaddeikkeforventetåfåsebarnetsittnårhunkomhjemigjen.Dersatt datterenoghviltepåenstol,medenangrendeOctavio påknevedsidenavseg.

DoñaOliviamistetbrødeneogløpbortforåomfavne barnetsitt.HuntokhåndkleetfraOctavioogpressetdatterenshåndflatermotsineegnekinn.Gråtendetørkethun datterenforsiktigiansiktetogforbannetdemonstrene somvaransvarligefordennegrusommeforbrytelsen.

IdenpåfølgendeukenfikkSaloméomsorgogpleieav morensomomhunvaretnyfødtbarnigjen.DoñaOlivia børstetdatterenshårhvermorgenogigjenhverkveld, sådettilsluttfikktilbakesinopprinneligeglans.Hun dusjetdetmedleggevanntilsattvelduftendegardeniaessensogbivoks,oglagdekorketrekkerevedåvikletuppenestramtrundtfingeren.

PåutsidenfremstoOctavioskonesomensåretkeiserinne.Denmajestetiskebenbygningenhennesvarenda merfremtredendeennfør,nåsomdemoderligeformene varborte.Iløpetavdennærmesteukenvendtemandelfargentilbakeihudenhennesigjen,ogblåmerkenebleknet.Menhunvarfortsattmedtatt.Hunnektetåsnakke omdetaljerfrakidnappingen,ogOctaviopressethenne ikke.Hanvarbaresåtakknemligforathunvarkommet tilbake.Hanvissteatdealleredehaddeværtlangtheldigereennmangeandre.ForSalomévarblittkidnappetto ganger,ogbeggegangenevarhuntilsluttblittsluppetfri igjen.Hvisdetskulleblientredjegang,villedekanskje ikkeværelikeheldige.

Denåttendekveldenetterathunvarkommethjem, omfavnetOctaviosinkoneogsatilhenneatdevarnødt tilåreisefraChile.«Deterikketrygtforossherlenger,» hviskethantilhennemenshunlåidenstorehimmelsengenderes.«Sverigeharakseptertvårsøknadompolitisk asyl.»

Saloméhørteham,mensvarteikke.Mendagenetter stohunoppavsengenogbegynteåpakke.Menshun merketdefemkassenesomskullesendestilSverige,la Octaviomerketilatkonenikkehaddepakketdengamle Victrolaenderes.Hansyntesdetvarrart,menspurte ikke.Selvomhunkanskjeikkevillehadetgamleapparatetnå,tenkteOctavioathunendagkanskjeville kommetilåangrepåathunikkehaddetattdenmed.Så hanåpnetenavdehalvfullekasseneogpakketdenned likevel,ihåpomatkonahansendagvilletakkehamfor åhaværtsåforutseende.

førstedel

Kapittel1

Västerås,Sverige

November1998

DetskullegågodtogveltjuetreårførSaloméklarteå lyttetilmusikkutenåbliminnetomdetfrykteligehun haddeopplevd.Derforvardetenskjebnensironiatden gamleVictrolaenhennesstoognynnetibakgrunnen, mensstiftenlokketfremSatiessørgmodigetoner,den ettermiddagenbrevetkom.

Etteråhalestbrevetnøye,brettethundetpentitreog ladetiskrivebordsskuffen.Hudenblekaldoghunskalv overhelekroppen.

Hungikkborttilgrammofonen,lahåndenpåden skinnendeblanketraktenogløftetarmen.Musikken opphørteetterhvertsomplatenstoppetopp.Saloméble beroligetavstillhetensomfulgte,oghunvarlettetover atdeenestelydenemusikkenhaddeoverdøvet,varde iskaldevindkastenesomfikketvindusomstopåklem tilåslamre.

Innevardetmørktogutenforvardetskumring.Klokkenvarbaretreomettermiddagen,mendetvarallerede begyntåmørknepådensvenskehimmelen.

BortsettfradenkaldetrekkensomdrevgjennomSalomésleilighet,sådenellershøysteksotiskut.Nårbarna henneskompåbesøk,visstedeatuansetthvormoren bodde,haddehunengudbenådetevnetilågjenskape barndomshjemmetderesiSantiago.Detduftettørket geranium,eukalyptusoggrønnmynteiallerom,forhun haddegjemtørsmåduftposermeddissevelduftendebla-

denerundtomkringiheleleiligheten,oghunhaddedekketveggenemedgamlefilmplakatermedbilderavfaren, fradenganghanvarberømt.Hunhaddelagdsmåutstillingeravtinghunhaddefunnet–tingsomfolkhadde kvittetsegmedfordidesyntesdevarverdiløse.Menhun satteprispådem,disseforkastedetingene.Ognåfikk deetnytthjemihyllene,somvarfylttilrandenavglattslipteglasskårogtørkedesitronerogpærer.

HunhaddesamletpåtinghjemmeiChileogså.Huset deresiSantiagohaddeværtkjempestort,mangeganger størreennleilighetenhunboddeinå,menlikevelhadde hundekkethverenestenakneveggmedetmalerielleren tegning,ogallehyllenevarfyltavtinghunhaddefunnet.Hunhengtetommeavokadoskallpåensnorover kakkelovnen.Hunfyltekrukkermedfargetsand,og vedsidenavbadekarethaddehunståendeenkurvmed strandskjell,somhunhelteoppivannetsåbarnakunne lekeatdebadetihavetselvomdetvarmidtpåvinteren.

Deflesteavdissetingenemåttedelabliigjendade reiste.Tiden–ogdechilenskemyndighetene–hadde værtaltannetennrausemeddem,ogSaloméhaddebare hattnoenfådagerpåsegtilåpakkeeiendelenederes. Sådadelukketsmijernsportentilhusetforsistegang, haddeSaloméetterlatthusetmerellermindreisamme tilstandsomdahunogfamilienhaddeboddder.Hun lurteoftepåhvaleietagernehaddegjortdadekom.Om dehaddeflyttetrettinnihusethennes,bruktklærne somhangiskapeneellersåpensomlåigjenibestemorenssåpeskål.Hunhaddeoftetenktpåomfamiliensom sendtehennedenmånedligesjekkennoensinnetenkte på hennes familie,påaltsomhaddeskjeddmeddemog hvorfordevarblittnødttilåreise.Elleromdebevisst lotværeåtenkepådemforsinegenbekvemmelighets skyld,oghellerbaregledetsegoverhvorheldigedevar somfikkboietsåstortogvakkerthus.

DetvarførstfornoenmånedersidenhunhaddepakketutVictrolaen.Detskjeddedahunbestemtesegfor atdetvarpåtideågåigjennomnoenavkassenehun ikkehaddeåpnetpåalledeårene.Hunhaddeskrudd densvartetraktenpåtresokkelenogskiftetutdenslitte diamantstiftenmedenhunhaddekjøptienbruktbutikk. Barna,somvarvoksnenå,kompåbesøk,ogdetsamme gjordeeksmannenOctavio.Ogder,idenbeskjedneleilighetensomdufteteukalyptus,haddededanset,alle sammen.DespiltePabloZiegler,ogRafaeldansettango medsøsterenBlanca.

«Huskerdudavifantdengamlegreiader?»spurte Octaviosinekskone,derhanstomedetvinglassihånden.Hanlurtepåomhunnå,etteralledisseårene,kanskjeendeligkunnesetteprispåathanhaddepakketned Victrolaenisintid.

Salomésmiltemenshunlotsegomfavneavmusikken. Huntrampetlettmedfoteniparkettenogvrikketmed hælenpåsandalen.

«Detersåvidunderligåkunnelyttetilmusikkigjen, ogatdetbareergodeminnersomkommer,»sahun stille.OgsålukketSaloméøyneneoghusketdahunog Octaviohaddespiltplaterpådenantikkegrammofonen dadevarnygifte.Hanhaddeførthenneovergulvenei detnyehjemmetderesogslåttoppdefranskedøreneut tilverandaen,mensmelodienfradengamleplatespillerenfyltedettommehusetogfløtutihagen,somhadde værtovergroddavfrukttrærogvillroser.

Fradenkveldenavhaddehunbegyntåsamlepåtangoplater.ElCantón,PiazzollaogCalandrellilåienstabelvedsidenavVictrolaen.Ogsomhunhaddeelsket dem.Hunelsketnårektemannensenketstiftenogplateskivensnurretogmusikkenfylteluften.Barnaelsket detogså.Delærtesegådansevedåsepåforeldrene. Deetterlignethendenesomlukketsegomhverandre, beinasomsnoddeseginnihverandreoghæleneshelom-

vendinger.MenetteratSaloméforsvantogkomtilbake igjen,bledetstilleihuset.Victrolaenbleståendepåsin fasteplass,menplateneblealdrimerspilt.

Detervissetingenkvinnevetathunikkekanfortelle,ikkeengangtilsinegenfamilie.Detskyldesdels intuisjon,delsselvoppholdelsesdrift.SaloméhaddealltidtroddatGudhaddeskaptkvinnenmedlivmorsåde –nårdevarferdigemedåfåbarn–skullehaetstedå oppbevarehemmelighetenesine.

OgSaloméshemmeligheterskullesåvisstikkedeles. Minneromenmorskidnappingogtorturvarnoesom aldriburdekommeetbarnforøret.

Hunfortaltedemaldrihvahunvarblittutsattfor hjemmeiChile,selvomhunvissteatbarnadelteliveti to:tidenførmorenblekidnappetogtidenetteratfamiliendroieksil.Daaltblesnuddpåhodet.

Salométroddeathunkunnebegrensebarnassmerte vedaldriåfortelledemomsinelidelser.Derforholdthun altforsegselv,tildetbleformyeoghunmåttesøkehjelp hosenlege.Nåvarhandød,oghunvaraleneomhemmelighetenesineigjen.IkkeengangOctaviohaddehørt historienhennesisinhelhet.

MennåsomSalomésattaleneileilighetenoglyttettil Satie,kunnehunikkeoversebrevetsomvarpoststempletiStorbritannia,somvarkommetmedpostensamme ettermiddag.Ordlydenvarkortogkonsis:«VisamlerhistorierfraofreneforPinochetsregime,»stodetmedkalde, svartebokstaveribrevetfradeninternasjonalemenneskerettighetsorganisasjonen:«Deteravhistoriskinteresse ogforrettferdighetensskyldatgeneralPinochetsugjerningerblirdokumentertogathanblirstiltrettsligansvarligfordrapetpåtusenvis…»

SalomévissteatenspanskanklagernoendagertidligerehaddeanmodetEnglandomåutleveregeneral AugustoPinochet,mannenhunselvholdtansvarligfor

åhaødelagthenneselskedehjemland,ogfornestenåha ødelagthenneogtvungetfamilienhennestilåflykteom nattentilenkystbyietkaldtogfremmedland.Nåville hankanskjeblistilttilansvarforsineforbrytelsermot henneogrestenavmenneskeheten.

Mendetføltessmerteligforsent.Nå,etternestentjuefemår,blehunbedtomåhuske.Ogproblemetvar ikkeathunfryktethukommelsenskullesviktehvishun vitnet.Detvarmyeverre.Detvarvisshetenomatdet villepåvirkebarnahennes.Hunpressetknyttnevenemot magenietforsøkpåådøyvedenbråsmerten.«Deter barenerver,»sahuntilsegselv.Menhemmelighetene somhaddeliggetdyptbegravdihenneisåmangeår,var nådeløse.Hunkunneikkebareoversedem,påsamme måtesomhunhellerikkekunnelukkeøyneneforbrevet somoppfordrethennetilåvitne.Hunmåttebestemme segforomhunendeligskullegraveoppigjenminnene hunhaddegjemtbortheltsidenhunsluttetiterapi.Hun vissteathunvarsterknoktilåmøtefortidensdemoneransikttilansikt,menhunfryktetsmertendetkunne påførebarnahennes,ogeksmannen.

Kapittel2

Västerås,Sverige

November1998

Hanvissteatdetvarhennesomringteførhunhadderukketåsiettenesteord.Hanhørtedetpåpusten.Develkjenteførste,nølendesekundeneførhunsanavnethans, avslørtehenne.

«Octavio,»sahunstille.«Jegmåsnakkemeddeg.»

Hanhaddeventetlengepåathunskullesiakkurat disseordene,ogselvomhunmumletdemforsiktig–nestenuhørligforetmindrelydhørtøre–hørtesdeutsom fyrverkeripålinjenforham.

«Dethasterlitt,»lahuntil.

«Jegerderomnoenminutter,»sahan.

Hanlapårøretoggikkforåskiftetilreneklær.Han kjemmetdegråkrøllenebakover,klappetlittetterbarberingsvannpåkinneneoghalsenogglattetpåbuksene medhendene.

Hverganghandropåbesøktilhenne,gikkhangjennomdensammerenselsesprosessen.Detvarsomomhan vartilbakepåstudenthybelen,sitrendeavforventning førhanskullemøtehenne.Hanmåttetasegbestmulig ut.

Hanrotetrundtibukselommenforåsjekkeatdenlille duftposenavsilkesomSaloméhaddebroderttilhamfor såmangeårsidenfortsattlåder.Denvardenkjæreste amulettenhanhadde.Selvomstingenesomformetnavnethansvarslitteogløse,vardenlikekjærforhamsom før.Enfalmetogfilletepåminnelseomenkjærlighetsom

han,uansetthvaandremåttemene,innerstinnevissteat fortsattlevde.

Hantokpåsegjakkenogstappetskjerfetnedikragen, sloavlysetoglåstedøren.Strakshanvarute,begravde hanhakenijakkekragenoggikkmedraskeskritttil Salomésleilighet.

Salomésstemmehaddehørtessåinntrengendeuti telefonen,oghanlurtepåhvagrunnentildenseneoppringningenkunnevære.Ombarenoenminutterville hanståveddørenhennes,ogdavillehanfåvitesvaret. Hanhåpetathanstilstedeværelsekunneværehennetil trøst.

Hverganghansåhenne,føltesdetsomomhjertet hansgikkendalittmeristykker.Hunstoderidøråpningen,medsitttjukke,majestetisksvartehårsomfaltsom enfossoverskuldrene.Denvevre,formfullekroppen hennes,somvanligvisvarkleddienfargeriksilkekjole, haddenestenikkeforandretsegsidenhunvardentenåringsjentahanhaddeforelsketsegiforsålengesiden. Gjennomårenesløphaddehanforsøktåskjulefølelsene sine.Hanhaddetilogmedøvdpåhvordanhanskulle hilsepåhenne,omogomigjenforandetlillebaderomsspeiletsitt,foråforsikresegomatansiktethansikke røpetlengselenhanfølte.Hanhaddeilangtidforsøkt åværeenvennforsintidligerekone,åforståhenne bedre.Mendetvarførstidetsistehanvarblittistand tilåforenedetoSalomé-enehankjente:denungejenta hanhaddegjortkurtilmedpoesiogdenvoksnekvinnensomhaddeliddsåfrykteligpågrunnavham.IrestenavsittlivvilleOctaviopinesegselvmedspørsmålet omhanhaddetruffetriktigbeslutning.Fordetvarhans prinsippfasthetsomhaddesendtfamilienieksil,ogdet vardensomvarårsakentilathanskonehansvarblitt kidnappetogtorturert.Iårenesomvargått,haddehan mistetnestenalthanhaddeførkuppet.Hankunneikke nekteforatkona,ogtilogmedbarna,varblittforand-

retforalltidavdetsomhaddeskjeddmeddemiChile foralledeårenesiden.Dethaddeforandrethamogså, mendettroddehanikkenoenavdemhaddelagtmerke til.

Kapittel3

LasVertientes,Chile

November1964

Denførstegangenhansåhenne,haddehungåttomkring utenforklosteretogplukketnedfalneappelsiner.Det mørkeblåuniformskjørtethaddestrøketlettoverde myke,glatteknærnehennes.Føttenevaromkransetav desmåguleogoransjefruktene,ogluftenangetav nyslåttgressogmodnesitrusfrukter.Hunknelteogløftetkantenpåskjørtetsådetbleenkurv,ogsåfyltehun denmednedfallsfrukten.

Hunvaretsynforguder.Langt,svarthår,slanke armerogenhudsomhaddesammefargesomknuste mandler.Hunsnuddelittpåhodetforåskyggeforsolen, ogdetvardahanforførstegangfikketglimtavansiktet hennes.Hanlotblikketglioverdesmårynkenepånesen ogdelettmysendeøynene,tildepoetiskeøyenbrynene, denforfinedenesenogdenfyldige,modnemunnen.Han fantaserteomåkjennevektenavdettykke,svartehåret hennesihendene,forestiltesegathandroutkammene, såfossenavkrøllerflommetoverhendeneognedifangethans.Hunvarsåvakkerathan–ennestenvoksen mann–kunnehagrått.

Hanforsøkteåplystre,menlydenhanfrembragte,var altforsvaktilånåørenehennes.Hunvaroppsluktmed sitt,fordettevardetlykkeligstetidspunktetpådagenfor henne.

Detabbedissenbetraktetsomenarbeidsoppgave, betraktethunsomenluksus.Deandrejentenehadde

langtmerkjedeligeplikter:kjøkkentjeneste,vaskingav badograkingienavkirkensmangehager.Saloméble barebedtomåsankeappelsinerogleveredempåkjøkkenet,derdesenerevilleblipressettiljuice.

Her,innimellomdetunge,grønnegreineneogdengulflekkedebakken,nøthuntilfulleåværealene.Noen ganger,nårfruktenvarveldigmoden,fikkhunlysttil åstikkehullpåskalletmedneglen,leggeleppeneover hulletogsugeisegjuicenienlangslurk.Andreganger villehunbaresettesegmedbenaikryssogappelsinene tungtifanget,foråbetrakteensommerfuglsflukteller densølvgrønneflammenpåvingentilenkneler.

Litevisstehunatpåenbalkongbaretjuefemmeter unnastoenensliguniversitetsstudentmedåpenmunnog hamrendehjerte,fullstendigfortaptavkjærlighet.

Hverdagstohanogventetpåhennedahunkomutfra klostermurenkvartoverni,presissometurverk.Han begynteåstellesegforhenne.Håpetathunendagville kikkeoppogfåøyepåhamderhanstoalenepåbalkongensin,somenskikkelseidetfjerne.

Hangikktilforelesningeneikleddkrølleteskjorter,for hanspartedenystrøknetildekortestundenenårhan stopåbalkongenogsåpåhenne.Hanbarbertesegfør hunkom,kjemmetdettjukke,svartehåretbakøreneog klappetparfymepåkinnene,endufthanhåpetvillenå borttilhennegjennomluften.Ukenegikkutenathun lamerketilham.Også,dahannestenvarblittgalav desperasjon,fanthanendeligpåenplanforhvordande kunnemøtes.

Hverkveldsatthanmednesenibøkersomvarskrevet avverdensfremstepoeter,helttilstearinlysetbrantned ogdetikkelengerfanteslys.Nårhanfantetbestemtvers somfangethansegenfølelseavkjærlighetoglidenskap, skrevhandetavmedsinfinestehåndskriftpåbittesmå biteravpergamentpapirsomhanhaddeklippetut.Tre

ukersenerehaddeOctaviotranskribertovertohundre dikt.

Midtpånatten,medettitallspapirlapperilommene ogenlitenknivihånden,gikkhanborttilklosterportenogstoppetderfrukthagenbegynte.Hanklatretopp itrærneogrusketigreinene,helttilappelsinenefaltned påbakken.Også,mensmånenskinteoverham,skar hanutnavlenpåappelsinene,rulletsammenkjærlighetsdikteneogstakkdeminnihullet.

Morgenenetterstohanoppetterensnautimessøvn. Hanstiltesegpåbalkongenogventetpåathunskulle komme.

Hunkom,ikleddsinenkle,blåuniform.Envidjekurv dingletpåarmenhennes.Hansåhvordanbrystetsvulmetunderbomullsblusennårhunsukket,helekroppen hennesbøydesegmattvedsynetavsåmangeappelsiner.

Hunsattesegpåkneforåundersøkedagensførste frukt,ogmåttestrakssmiledahunfikkøyepådetynne sigarlignendepapirrullenesomvarstukketpentinni appelsinene.Etteråhasettetteromdetvarnoeninærheten,trakkhunutdetførstediktet:

Acogedoracomounviejocamino Tepueblanecosyvocesnostálgicas Yodespertéyavecesemigranyhuyen pájarosquedormíanentualma.

Tilgjengelig,åpen,somengammelvei Nostalgiensekkoogstemmerbefolkerdeg Iblantflyrdeopp,vekketavmeg Defuglersomhvilteidinsjel.

HunkjenteigjendiktetfraNerudas Tyvekjærlighetsdikt ogenfortviletsang,«Tilmitthjerte»,oghunundretseg overhvemsomkunnehastukketdetinniappelsinen. Dahunknelteforåplukkeoppenappelsintil,fanthun

endaenlitenskriftrull.Dahunrulletdenut,fanthunet kjærlighetsdiktavMistral.

Hunsåsegomkringigjenforåseomdetvarnoen der,forhuntroddedetkunneværeenavklassevenninnenesomdrevgjønmedhenne.Menhunsåikkenoen. Dahunlotblikketglioverbakkenrettforanseg,såhun atdetlåappelsinerstrøddutoverden.Frahvereneste appelsinstakkdetutentynnpapirrull.Allehaddehver sintryllestav.

Octaviokunnehøredenfrydefullelatterenhenneshelt borttilderhansto,oghanbøydesegoverbalkongkantenforåfåbedreutsikt.

IflereukerfortsatteOctavioågjørekurtilSaloméved hjelpavappelsindiktene.Innimellomstudienetranskribertehansåmangediktathanbleheltstivihåndleddene ogspissenpåfyllepennenbøydeseg.Hanfortsattelikevelåskrivetilhenne,helttilhanhaddeskrevetutalle diktbøkenehanhadde.Mendetvarsåmyehanennå ikkehaddefåttsagt.Dahanskjønteathanikkelengerkunnestøttesegtilenannenmannsord,blehansittendemedhodetihendeneitimevismenshanstrevde foråformelengslenesinetilord.Hanlyttettilhjertet ogutøstedetsinnhold.Hanskrevomdesvarteøynene hennesogdetmørkehåret.Hanskrevomdetmajestetiskeganglaget,denlange,dronninglignendenakkenog deslankearmene.Hanfantaserteomderesførstekyss ogvarmenhanvillefinneihennesfavn.Hvishanhadde værtmusikalsk,kunnehanhakomponertensangtil henne,skrevetenarieogsattoppenkonserttilærefor henne.Hvishanhaddepensler,kunnehanhaprøvdå gjenskapeansiktethennesmedtjukk,kremaktigmaling. Menettersomhanbarehaddepennogpapir,fortsatte hanåskrive.

Enkveld,dahanlåoghviltemedhodetpåarmene, ogøyelokkenevartungeavutmattelseogpennennesten tomforblekk,skrevhantilhenneforsistegang.«Ien

stjernefylthimmelønskerjegåsedeg.Jegskalhamed appelsinerogleggeveddineføtter.Komtilmeg,min hjerteskjær.Jegskalventepådegogsyngekjærlighetsdiktfordeg.»Hanstakkførstdiktetinniappelsinen, deretterenlappderhanforklartehvordekunnemøtes. Hjertethanssvevdeavvillforventning.Nåvarhans enestehåpathunvillekomme.