Altsomerødelagt
OversattavToreAurstad
JohnBoyne
JohnBoyne
Originalenstittel: Allthebrokenplaces OversattavToreAurstad
©JohnBoyne2022
PublishedbyarrangementwithUlfTöregårdAgencyAB.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-76403-6
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign.MiriamEdmunds
Omslagsfoto:(dame)fstop123/GettyImages,(øvrige)www.stock.adobe.com
Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilMarkusZusak
del1
Djevelensdatter
London2022/Paris1946
Hvisallemenneskererskyldigeialledegodegjerningerde harunnlattågjøre,somVoltairevarinnepå,harjegbrukt etheltlivpååoverbevisemegselvomatjegeruskyldigi alledeonde.Detharværtenbeleiligmåteåhåndtereflere tiårseksilfrafortidenpå,åbetraktemegselvsometoffer forhistoriskminnesvikt,frikjentfordelaktighetogrenvasketforskyld.
Minsisteberetningbegynnerogsluttermednoesåtrivieltsomentapetkniv.Dengamlehaddegåttistykkernoen dagertidligere,ogsidendeteretnyttigredskapåhaikjøkkenskuffen,drojegtilminlokalejernvarehandelogkjøpte enny.Dajegkomhjem,fantjegetbrevfraeneiendomsmegler–likelydendevarsendttilhverenestebeboeriWintervilleCourt–dervihøfligbleopplystomatleiligheten underminvartilsalgs.Denforrigebeboeren,Mr.Richardson,haddeboddileiligheténirundttrettiår,menhadde gåttbortrettførjul,såboligenhaddeståtttomsiden.Datterenhans,enlogopedsomboddeiNewYork,haddeså vidtjegvissteingenplaneromåflyttetilbaketilLondon,så jegmåttebaregodtaatjegsnartblenødttilåforholdemeg tilenfremmedioppgangen,kanskjetilogmedlatesomom jegvarinteressertivedkommendesliv,ogbypåsmådetaljerframitteget.
Mr.Richardsonogjeghaddehattetypperlignaboforholdidenforstandatviikkehaddeutveksletettordsiden 2008.Denførstetidenhanboddederhaddevikommet
Kapittel1
9
godtoverens,oghanhaddeiblantstukketinnomossog spiltsjakkmedminavdødemann,Edgar,menaveneller annengrunnvardetaldriblitttilatvilaformalitetenetil side.Hantiltaltemegbestandigsom«Mrs.Fernsby»,ogjeg omtaltehamsom«Mr.Richardson».Sistjegsatteminfoti leilighetenhans,varfiremånederetterEdgarsdød,dahan bamegnedpåmiddag.Jegtakketjatilinnbydelsen,men bledaplutseliggjenstandforamorøseframstøt,somjegavviste.Hantokavvisningenilleopp,meddenkonsekvensat viblesåfremmedeforhverandresomtomenneskerunder sammetakkanbli.
BoligenminiMayfairerregistrertsomleilighet,mendet blirlittsomåbeskriveWindsorslottsomdronningensferiekåk.Leilighetene–femtotalt,éniførsteetasjeogtoihver avetasjeneover–deler450kvadratmeteriLondonsdyreste strøk,allemedtresoverom,tobadplussetttoalettogen utsiktoverHydeParksomaltialtgirhverleilighetenverdi på,harjeghørt,etstedmellomtoogtremillionerpund.
Edgararvetetstørrebeløpetteratvigiftetoss,enuventettestamentariskgavefraenugifttante,ogselvomhan nokhelstvillehaflyttettiletfredeligerestedutenforsentrumavLondon,haddejeggjortmineegneundersøkelserog varfastbestemtpåatjegikkebareønsketåboiMayfair, meninettoppdettehuset,omdetlotseggjøre.Økonomisk haddedetvirketusannsynlig,mensåendag,somen deus exmachina,vandrettanteBelindaheden,ogaltblesnudd påhodet.JeghaddeheletidentenktåfortelleEdgarhvorforjegsåinderligønsketåboher,mendetbleliksomaldri tildet,noejegigrunnenangrerpånå.
Mannenminvarsværtbegeistretforbarn,menjegville barehaett,ogjegfødtesønnenvår,Caden,i1961.De senereår,etterateiendommenharstegetiverdi,harCaden oppfordretmegtilåselgeoghellerkjøpeenmindrebolig ienrimeligerebydel,menjegharenmistankeomatdet skyldesenfryktforatjegkommertilåblihundre,ogat hangjernevilhanoeavarvenmenshanennåerungnok tilåhagledeavden.Hanharværtgifttregangerogerfor-
10
lovetforfjerde,såjeghargittoppågjøremegkjentmed kvinneneitilværelsenhans.Minerfaringeratstraksman blirkjentmeddem,blirdesendtpådør,erstattetavenny modell,ogsåmåmantasegtidtilålæredennestedamens særegenheter,akkuratsommedennyvaskemaskinelleret tv-apparat.Sombarnbehandlethanvennenesineakkurat likenådeløst.Visnakkesjevnligpåtelefonen,oghankommerbortompåmiddagannenhveruke,menviharetinnfløktforhold,somfortsattbærerpregavdetåretjegvar bortefralivethansdahanvarni.Nårsantskalsies,trives jegrettogslettikkesammenmedbarn,ogsærligikkesmå gutter.
Bekymringenerundtdennyenaboenskyldtesikkeatjeg varreddforathanellerhunskullelageunødigbråk–leilighetenergodtisolert,selvomnoensvakepunkterherogder haddegjortmegvanttildeulikeforunderligelydenesom iblantstegoppfraMr.Richardsonietasjenunder–men snareredetfaktumatjegikkelikteåfåminvelordnedeverdensnuddpåhodet.Detbestevillehaværtennabosom overhodetikkeinteressertesegfordamenietasjenover.En eldrehandikappetperson,kanskje,somknaptdrohjemmefra,ogsomfikkbesøkavhjemmesykepleienhverformiddag.Ellerenungyrkesaktivpersonsomdrotillandstedet hverfredagettermiddagogkomtilbakesentsøndagkveld, ogellersstortsettoppholdtsegpåkontoretellertreningssenteret.Detgikketrykteibygningenomatenkjentpopmusikersomhaddeværtpåtoppi80-årene,haddevurdert leilighetensometstedåtrekkesegtilbaketilnåsompensjonsalderennærmetseg,mendetvardetheldigvisikke blittnoeav.
Detblafretigardinenehvergangmeglerenparkerteutenforogvisteenklientinnforåtaleiligheteniøyesyn,og jegiakttokhverenestemulignabo.Detvaretlovendeekteparibegynnelsenavsyttiårene,lavmælte,somholdthverandreihåndenogvilleviteomdetvarlovåholdekjæledyr –jegstoigangenoglyttet–ogsomvirketskuffetdasvaretvarnei.Ethomofiltparitrettiårenesometterklærnes
11
bedrøveligetilstandogdengenereltufliddeframtoningen ådømmemåttehaværtsværtvelstående,mensomkunngjordeat«rommet»troligvarforlitetildem,ogatde ikkeklarteåforholdesegtilleilighetens«narrativ».Enung damemedalminneligetrekksomikkeganoehintomsine hensikter,annetennåbemerkeatenellerannenvednavn Stevenvilleelskedenrausetakhøyden.Jeghåpetnaturligvispådethomofileparet–slikeergodenaboer,ogdeter mindrerisikoforatdeformererseg–mendevistesegå væreminstinteressert.
Også,etternoenuker,sluttetmeglerenåkommemed folk,annonsenforsvantfranettet,ogjegantokatleilighetenvarsolgt.Entenjegliktedetellerei,villejegendag våkneogseflyttebilerutenforoghøreaten,ellerflere,låste seginnavdørenogbosattesegundermeg.
Somjeggruddemegtildendagen!
MorogjegflyktetfraTysklandtidligi1946,barenoen månederetterkrigensslutt,ogvireistemedtogfraruinene avBerlintilParis.Jegvarfemtenårgammelogvisstelite omlivet,ogjegprøvdeennååfatteataksemaktenefaktisk varbeseiret.Farhaddesnakketsåselvsikkertomvårrases arveligeoverlegenhet,omFørerensmakeløsemilitærstrategiskeevner,atenseieralltidhaddevirketsomenselvfølge. Likevelhaddevipåetellerannetvistapt.
Ferdenpåmerenntusenkilometeroverkontinentetga megliteframtidshåp.Byenevireisteigjennom,varpreget avdenseneretidsødeleggelser,ogansiktenetilmennesker påstasjoneneogivogneneuttryktelitengledeoverkrigens slutt,menbarpregavdensherjinger.Detvarenfølelseav utmattelseoveralt,envoksendeerkjennelseavatEuropa ikkekunnevendetilbaketilslikdetvari1938,menmåtte gjenoppbyggesfullstendig,akkuratsominnbyggernessjel.
Fødebyenminvarsååsifullstendigrasertnå,ogkrigsbyttetvardeltmellomfireavseierherrene.Forvåregen sikkerhetholdtviossidekningikjellerentildefåsanne troendemedhusetibehold,inntilviklarteåskaffefalske papirersomkunnefåosstrygtutavTyskland.Nåstodetet nyttetternavnipassenevåre,Guéymard,ogjegøvdemeg konstantpåuttalenforåframståsåtroverdigsommulig, ogdermorfranåavskulleheteNathalie–bestemorsnavn –fikkjegbeholdeGretel.
Hverdagkomnyedetaljerframomdetsomhadde
Kapittel2
13
skjeddileirene,ogfarsnavnvariferdmedåbliensbetydendemeddeavskyeligsteforbrytelser.Ingenantydetat vivarlikeskyldigesomham,menmormentedetvillevære katastrofaltforossåståframoverformyndighetene.Jeg varenig,forjegvarlikereddsomhenne,selvomdetvar sjokkerendeåtenkeatnoenkunnetroatjegvarmedskyldig iuhyrlighetene.Riktignokhaddejegsidentiårsdagenmin værtmediJungmädelbund,mendetsammegjaldtforhver enesteungjenteiTyskland.Detvartrossaltobligatorisk, slikmedlemskapiDeutschesJungvolkvarobligatoriskfor tiårgamlegutter.Menjeghaddeværtmyemindreinteressertiåstuderepartietsideologienniådeltapåidrettsaktivitetersammenmedvennenemine.Ogdavikomtildet andrestedet,haddejegbaregåttovergjerdeténgang,den enedagenfartokmegmedtilleirensåjegkunnefåseham iarbeid.Jegprøvdeåsitilmegselvatjeghaddeværtentilskuer,knaptdet,ogatsamvittighetenminvarren,menjeg begyntenokallerededaåstillespørsmålvedminegenrolle idehendelsenejeghaddeværtvitnetil.
DatogetkryssetgrensentilFrankrike,blejegreddforat aksentenvårvilleavsløreoss.Fordetmåttedaværeslik, resonnertejeg,atdenyligbefriddepariserne,somsikkert varskamfulleoversinraskekapitulasjoni1940,villereagereaggressivtmotallesomsnakketsomoss?Jegforsto snartatbekymringenikkevargrunnløs,forendavihadde midlertiletlengreopphold,bleviavvistvedfemulikepensjonater.DetvarførstdaenkvinnepåPlaceVendômesyntessyndpåossoggaossadressentiletlosjiinærhetenhvor vertinnenikkestiltespørsmål,atvifantossetstedåbo. Haddedetikkeværtforhenne,kunnevihaendtoppsom byensmestvelståendeuteliggere.
Rommetvileide,låidenøstredelenavÎledelaCité,ogi deførstedageneholdtjegmeghelstinærhetenavlosjietog nøydemegmedågåframogtilbakedetkortestykketfra PontdeSullyogtilPontNeuf,nervøsforåkryssebroerinn iukjentterreng.Iblanttenktejegpåbrorenmin,sommest avalthaddeønsketåblioppdagelsesreisende,oghvorstor
14
gledehanvillehahattavågjøresegkjentmeddissefremmedegatene,menislikestunderskjøvjegrasktminnetom hamutavtankene.
Morogjeghaddeboddpåøyaitomånederførjegsamlet mottilåoppsøkeJardinduLuxembourg,deroverflodenav grønneplantergamegfølelsenavåhasnubletinniparadis. Ensterkmotsetningtildavihaddeankommettildetandre stedetogvarblittlamslåttavaltdetødsligeogdystre.Her inhalertemanlivetsparfyme,dersattemanstankenavdød ihalsen.OmtåketgikkjegfrapalassettilMedici-fontenen ogvideretildammenogsnuddemegbortførstdajegfikk seenflokksmåguttersomsjøsattetrebåterpåvannet,der denlettevindenfraktetfarkosteneovertillekekameratene påmotsattside.Latterenogdenivrigepratenderesvaren urovekkendemusikketterdentausefortvilelsenjegvarblitt vanttil,ogjegsletmedåforståhvordanetenkeltkontinentkunnerommeslikeytterpunkteravskjønnhetogfordervelse.
Enettermiddagdajegsøktelyforsolskinnetpåenbenk vedpetanquebanen,blejegrammetavbådesorgogskam, ogtårenerantnedoveransiktet.Enpengutt,kanskjetoår eldreennmeg,kombortmedenbekymretmineoglurtepå hvasomvariveien.Jegsåoppogkjenteetstikkavbegjær; jeglengtetetterathanskulleomfavnemegellerlameghvile hodetmotskulderenhans,mendajegsnakketfaltjegtilbakeigamletalemønstre,dentyskeaksententokoverhånd, oghanryggetbakoverogskultepåmegmedutilslørtforakt,førhansamletaltraseriethanføltemotmegogmine, spyttetmeghardtiansiktetogmarsjerteavsted.Merkelignokdempetikkeoppførselenhungerenetterberøringen hans,tvertimot,denblebaresterkere.Jegtørketkinnene, løpetterham,grephamiarmenogbahamtamegmedinn ibuskene,ogsaathankunnegjørehvahanvillemedmeg iskjulder.
«Dukangjøremegvondthvisduvil,»hvisketjegoglukketøynene.Jegtenkteathankanskjevilleslåmeghardt, kjørenevenimagenmin,knusenesenmin.
15
«Hvorforskulleduønskedet?»spurtehanientonesom avslørteenuskyldsomstoimotsetningtilskjønnhetenhans. «Såjegskalviteatjeglever.»
Hanvirketopphissetogfullavvemmelsepåsammetid, oghansåsegomkringførhankastetetblikkmotkrattet jeghaddepektmot.Hanslikketsegommunnenmenshan såpåmeg,betraktetbrysteneskurve,mendajeggrephami hånden,tokhananstøtavberøringenogdrosegbort,kalte meghore, uneputain,oglapåsprangmotrueGuynemer.
Nårværetvarfint,vandretjeggatelangsfratidligmorgenogvendteførsttilbaketilværelsetvårtnårmorvar blittforfulltilåvillevitehvajeghaddegjort.Elegansen somtidligerehaddepregethenne,varpåhell,menhunvar fortsattpen,ogjeglurtepåomhunkunnefinnesegenny mann,ensomkunneforsørgeoss,mendetvirketikkesom omhunønsketsegverkenvennskapellerkjærlighet.Hun villevissthellerværealenemedtankenesine,derhundrev frabartilbar.Hunvarenstillferdigalkoholiker.Hunsatt imørkekrokerogpleideenflaskevinmenshunklortepå usynligemerkeritrebordetutennoensinneålagebråksom fikkhennekastetut.Engangstøttevipåhverandreidet solengikknedoverBoisdeBoulogne,oghunvakletbort tilmeg,grepmegiarmenogspurtehvaklokkenvar.Det virketikkesomomhunskjønteathunsnakkettilsinegen datter.Dajegsvarte,smiltehunlettet–detbegynteåmørkne,menbareneholdtåpentifleretimertil–ogfortsatte iretningavdeklare,forførendelysenesomlåstrøddover heleøya.Hvisjegforsvanthelt,lurtejegpå,villehunda glemmeatjegoverhodethaddeeksistert?
Videlteseng,ogjegkunneikkefordraåvåknevedsiden avhenneogpusteinndengiftigespritstankenfraåndedrettethennes,derhunlåogsov.Nårhunåpnetøynene,satte hunsegforvirretoppogblesittendeslikenlitenstund,men såvendteminnenetilbake,oghunlukketøyneneogprøvde åsynkenediglemseligjen.Nårhunomsiderinnsåathun ikkelengerkunneliggeogsovepålysedagen,sleptehunseg oppavsengenogsteltesegrasktvedvasken,førhuntokpå
16
segenkjoleogbegasegutforågjøredetsammesomdagen førogdagenførderogdagenførderigjen.
Pengeneogverdisakenevåreoppbevartehuniengammelveskeinnerstiskapet,ogjegmerkethvordandenlille formuenvårbegynteåminske.Relativtsettvarvigodtstilt –dethaddedesannetroendesørgetfor–menmornektetå investeremeribostedogristetpåhodetnårjegforesloatvi skulleleievåregenleilighetienrimeligeredelavbyen.Det virketsomomhunhaddeenenkelplanforlivetnå,nemlig ådrikkebortmarerittene,ogsålengehunhaddeetstedå soveogenflaskeåtømme,spilteingentingannetnoenrolle. Dettevarjammenlangtfradenkvinnensomhaddeomfavnetmegdajegvarliten,denglamorøsesosietetsdamenmed enaurasomenfilmstjerne,sistemoteifrisyreogpraktfulle klær.
Detokvinnenekunneikkehaværtmerulike,ogbegge villehaforaktetdenandre.
Hvertirsdagformiddaggårjegovergangenogbesøker naboen,HeidiHargrave,somborileilighettre.Heidifyller sekstinimotsluttenavåret,sammedagsomMariaunnfangelsesdag,enganskeironiskdatomedtankepåathunaldri harkjentforeldrenesineogbleadoptertbortlikeetterfødselen.HeidierdenenestebeboereniWintervilleCourtsom harboddherhelelivet.HunkomhittilMayfairrettfrabarselavdelingenogharvokstoppmedHydeParksomlekeplass.Somtenåringfikkhunbarn,menhunharaldrigiftet seg,oghunarvetadoptivforeldrenesboligetterderesdød. Selvomhunertjuetreåryngreennjeg,erhunlangt mindreoppegående,ibådekroppogsinn.ItrettiårdeltokhunårligiLondonmaraton,menhunmåttesluttemed løpingendahunfikkalvorligplantarfasciittivenstrehæl, enlidelsesomtvanghennetilåbrukenattskinneogfåjevnligesteroidinjeksjonerifoten.Detvistesegåbliethardt slagforensåaktivdame,ogjegharlurtpåomdetogså kanhabidratttilåndsevnenesgradvisesvekkelse,fortidligerevarhunfullavenergiogvarenhøytrespektertøyelege, menshunnåharentendenstilåmistetrådenisamtalene våre.Tilstandenerikkelikealvorligsomdemenselleralzheimer,heldigvis,determerdetathunblirlittforvirret iblantogglemmerhvavisnakketom,forvekslernavnog stederellerskiftersamtaleemnesårasktatdetervanskelig åhengemed.
Dajegkomdenneformiddagen,satthunogbladdei
Kapittel3
18
gamlefotoalbum,ogjeghåpetatjegikkevilleblitvungettil åsepådemsammenmedhenne.Selvharjegikketattvare pånoenslikeminner,ogjegharaldrisetthensiktenmed årotetilhusveggenemedfamilieportretter.Faktiskharjeg baretoframme,etsølvinnrammetbryllupsbildeavEdgar ogmegogetbildeavCadendahanvarferdigmeduniversitetet.Jeghardemikkeframmeavsentimentalegrunner, menfordifolkventerdetaven.
Nårdetersagt,påenhylleiskapet,nesteninnerst,står detetantiktSeugnot-smykkeskrinjegkjøptepåetmarked iMontparnassei1946,lagetavtreverketfraetfrukttre, dekorertmedpussetmessing,medetvåpenskjoldforrestog enfungerendelås.Idetharjegettenkeltfotografi,ogselv omjegikkeharvågetåsepådetpåoversyttifemår,tror jegatjegfortsattkanhuskemotivet.Jegertolvårgammel, blikketerrettetmotfotografen,ogjeggjørmegsåkokett jegklarer,fordeterKurtsomstårbakkameraetmedfingerenpålukkeren,øynenevendtrettmotmegmensjegforsøkeråikkerøpebegjæretetterham.Hanstårrakrygget iuniform,ogdenslanke,muskuløsekroppen,detblonde håretogdelyseblåøyneneoverveldermeg.Jegfornemmer hansvaktsommeinteresseogønskerdesperatånøreoppunderden.
«Serdudennemannen,Gretel?»spurteHeidiogpekte påenoppvaktutseendefyrsomstopåenstrandmedhendeneisidenogenWoodstock-pipeimunnen.«BillySprat hethan.Hanvardanserogrussiskspion.»
«Jaså?»sajegmensjegskjenketiteoglurtepåom ogsådennehistorienmuligensbarevarinnbilning–kanskjehunhaddesettengammelJamesBond-filmkveldenfør oghaddehodetfyltavspionasje–menettertidsperiodenå dømmekunnedettenkesathunsnakketsant.Detvarvisst frykteligmangerussiskespioneruteoglurteiEnglandpå dentiden.
«Billyvarenvennavfarenmin,oghanbletattforåselge hemmelighetertilKGB,»sahunandpustent.«Sikkerhetstjenestenskulletilåpågripeham,menhanfantutathan
19
varavslørt,ogflyktettilMoskva.Uhyrespennende,ikke sant?»
«Åja,»istemtejeg.«Veldig.»
«Deburdehainsistertpåathanmåttekommetilbakeog stillesforretten.Detfinnesingentingsomermerprovoserendeennnårdeskyldigeunnslipperstraff.»
Jegsaingenting,menkikketbortpåreiseuretpåpeishyllenogdesmåporselensfigurenevedsidenav,somallevar blanthennesstørsteskatter.
«Haddedunoensympatiforrusserne?»spurtehunog nippettilkoppen.«Isekstiårenetenktejegatdekanskjevar innepånoemeddentankegangensinomåyteetterevne ogmottaetterbehov.Mendadebegynteåretteatomvåpnenesinemotoss,mistetjegigrunneninteressen.Ingenav ossønskerennykrig,gjørvivel?»
«Jegunngårpolitikk,»sajegtilhennemensjegsmurte smørpåtovarmesconesograktehennedenene.«Jeghar setthvadetgjørmedfolk.»
«Mendeterklart,dulevdedengangen,ikkesant?» spurtehun.
«Isekstiårene?»sajeg.«Ja.Mendetgjordeduogså, Heidi.»
«Nei,jegtenktepåførdet.Krigen.Den…hvakallerdu den?»
«Annenverdenskrig,»påpektejeg. «Akkurat.»
«Ja,»sajegtilhenne.Vihaddesnakketomdettemange gangerfør,menjeghaddesjeldengåttidetaljerombakgrunnenmin,ognårjegførstgjordedet,vardetmesteoppdiktet.«Menjegvarbarejentungenda.»
Heidilaalbumettilsideogsåpåmegmedetlurtglimti øynene.
«Noenyttnedenfra?»spurtehun,ogjegristetpåhodet. Dettevaretsliktøyeblikkdajegvarlettetoverathunplutseligbyttetsamtaleemne.
«Ikkeennå,»fortsattejegogtørketbortnoensmulerfra munnvikenmedenserviett.«Altstillepåsørfronten.»
20
«Dutrorikkedeternoensvartinger,vel?»spurtehun, ogjegrynketpannen.Enavdemerurovekkendesidene vedHeidisstadigmeromtåkedesinnerhennestendenstil åbrukeuttrykksom–medrette–ikkelengererpassende, ogsomhunisinbestealderoverhodetikkevillehasatt ordpå.Jegantardeterspråketfrahennesyngredagersom gjørhevdpådedeleneavhjernensomlangsomtgårioppløsning.Deterrart,hunkanfortelledetaljertehistorierfra barndommen,menspørhenneomhvasomskjeddesist onsdagmellomseksogni,ogtåkensenkerseg.
«Detkanblihvemsomhelst,antarjeg,»svartejeg. «Umuligåsiførdedukkeropp.»
«Detvarenhyggeligfyrsomboddedernedeiårevis,»sa hunoglysteoppiansiktet.«Historiker.Hanforelesteved UniversitetetiLondon.»
«Nei,Heidi,detvarEdgar,mannenmin,»forklartejeg henne.«Hanboddesammenmedmegrettovergangen.»
«Detstemmer,»sahunogblunkettilmegsomomvidelte enhemmelighet.«Nåskjønnerduhvemjegmener.Edgar varenektegentleman.Alltidsåpenitøyet.Troraldrijeg noengangsåhamutenskjorteogslips.»
Jegsmilte.DetstemteatEdgarhaddeværtsærdelesopptattavutseendet,ogselviferieneunngikkhanen«uformell stil»,somdesier.Hanhaddetannbørstebart,ogdetfantes demsomsahanliknetlittpåRonaldColman.Sammenlikningenvarikkeuberettiget.
«Vetdu,jegprøvdeåkyssehamengang,»sahunogkikketmotvinduet.Jegskjønteavmåtenhunsadetpå,athun haddeglemthvemhunsnakketmed.«Hanvarflereåreldre ennmeg,naturligvis,utenatdetgjordemegdetminste. Menhanvarikkeinteressert.Avvistemeg.Saathanvar gladikonasi.»
«Sierdudet?»bemerketjegstillemensjegforsøkteåse detformeg.DetforbausetmegliteatEdgarikkeengang haddegiddetånevnedennelilleskandalenformeg.
«Hantokdetveldigpent,ogdetvarjeggladfor.Skamløsoppførselframinside.»
21
«HarOberonværthosdegdenneuken?»spurtejeg.Nå vardetminturtilåskiftesamtaleemne.OberonerHeidis barnebarn,rundttretti,pen,menbelemretmedetlatterlig navn.(Heidisdatter,somtragisknokgikkbortavkreftfor noenårsiden,varlidenskapeligopptattavShakespeare.)
Hanjobberinærheten–harenellerannenhøystillinghos Selfridges,trorjeg–ogersnillmotbestemoren,selvomjeg syneshanerlittirriterendefordihanbestandigsnakkertil megsåhøythanbaremakter,oguttalerhverstavelsesom omjegskullehaværtdøv.Ogjegerikkedøv.Faktisker detsååsiingentingsomfeilermeg,noesomerbådeoverraskendeogforuroligendemedtankepåminhøyealder.
«Hankommerinnomimorgenkveld,»svartehun.«Med dennyekjærestensin.Hansierhanharnoenyttåfortelle.»
«Kanskjedeskalgifteseg,»foreslojeg,oghunnikket.
«Kanskje,»gjentokhun.«Jeghåperdet.Deterpåtide hanslårsegtilro.SomdinCaden.»
Jeghevetetøyebryn.Cadenharslåttsegtilrosåofteat hanmåværeblantEnglandsmestavslappedemenn,men jegvalgteåikkeplagehennemedminsønnstemmeliglettvintesynpåforpliktelser.
«Nårduhørernoe,såfortellerdumegdet,ikkesant?» bahunogbøydesegfram,ogjeglottankenefaretilbake gjennomsamtalenmensjeglurtepåhvorhunkunneha slåttmidlertidigleir.
«Nårjeghørerhvada,kjæredeg?»spurtejeg.
«Omdenyenaboene.Vikanholdeeninnflyttingsfestfor dem.»
«Jegtrorikkedevillehaliktdet.»
«Elleridetminstebakeenkaketildem.»
«Deternokmerpassende.»
«Hvamedjøder?»spurtehunetterenlangstillhet.«Det fantesentiddadetikkevartillattmedjøderibygningen her.Jegharikkenoeimotdemselv.Jegeråpenforalleslags folk.Jegharbestandigmentatdeerveldighyggeligemennesker,skaljegværeærlig.Forbausendeblidemedtankepå altdeharværtigjennom.»
22
Jegsaingenting,ogdaøynenehennesgledigjenlikeetter, tokjegkoppenutavhendenehennes,rengjordedetbrukte servisetivaskenoggikk,etteråhakyssethenneforsiktigpå pannenoglukketdørenettermeg.Uteigangenkastetjeget blikknedtrappenmotleilighetenunder.Foreløpigvarden stillesomigraven.
MannensnavnvarRémyToussaint,oghanhaddeenlapp prydetmedtrikolorenoverhøyreøye,etorganhanhadde mistetdaenbombehanskulleutplassere,gikkavfortidlig.Trossdetvansiredeansiktetvarhanpen,omennpå enfarligmåte,medtykt,svarthårogetsmilsomsnarerevarethånflir.Hanvarrundtåtteåryngreennmorog kunnevelgeogvrakeblantkvinner,menhanvalgtehenne, ogforførstegangsidenbrorenmindøde,virkethunåpen forlivetsmuligheter,begrensetdrikkingenogbegynteåta varepåutseendetsitt.Iblantsatthunveddetuklarespeiletpåværelsetvårtogstrøkenbørstegjennomhåret,ogen gangpåstohunatdennenyeromansenvarGudsomfortaltehenneathanikkeholdthenneansvarligfordeforbrytelsenesomvarblittbegåttpådetandrestedet.Jegvarikke likeoverbevist.
«DetdumåforstånårdetgjeldermonsieurToussaint,» sahunoguttalteetternavnetmedenslikpresisjonatman skulletrohunsattogsøkteommedlemskapiDetfranske akademi,«erathanerensværtdannetherre.Slektenhans erfullavvicomterogmarquiser,selvomhansomenengasjert égalitariste naturligvisavskyrsliketitler.Hanspiller pianoogsynger,hanharlestdenviktigstelitteraturen,og ifjorsommerblenoenavmalerienehansframvistpåen utstillingiMontmartre.»
«Menhvavilhanmeddeg?»spurtejeg.
«Hanvilikkenoesomhelst‘med’meg,Gretel,»svarte
Kapittel4
24
hun,irritertovertonenmin.«Hanharforelsketsegimeg. Erdetsåvanskeligfordegåtro?Franskemennharbestandigforetrukketkvinnerienvissalderframforumodneungpiker.Devetåverdsetteerfaringogklokskap.Dumåikke blisjalu;omtjueårfranåvilduværetakknemligforatdet erslik.»
Hunvendteoppmerksomhetenmotspeiletigjen,ogder jeglåisengen,lurtejegpåomdetvirkeligkunnestemme. Påmegvirketdetsomommennsatteskjønnhetover altannet.Ogselvommorbestandighaddeværtenstor skjønnhet,haddehunmistetmyeavglødenetterkrigen. Håretvarikkesåglansfulltsomdethaddevært,medstrimeravgråttblantdetsvartesomubedtegjester.Småårer haddedukketoppikinnenehennessomfregner,etresultat avhennesbegeistringforvin.Menøynenevarlikefengslende,medenslående,blågrønnnyansesomtrollbandtalle somsattoverforhenne.Detvarikkeutenkeligatenmann fortsattkunneblibetattavhenne,komjegframtil.Men hunhadderettiatjegvarsjalu.Hvisenkjærlighetsaffære skulleutspilleseg,vardetjegsomburdeoppleveden.
«Erhanrik?»spurtejeg.
«Hanklersegpent,»svartehun.«Ogspiserpågode restauranter.Hanharenelegantspaserstokkogfamilievåpenetpåkragen.Såja,jegantarhanerbemidlet.»
«Oghvagjordehanunderkrigen?»
Detteoverhørtehun–detvarsomomjegikkehaddesagt etord–oggikkborttilskapetogtokutenrødsilkekjole,en hunhaddefåttigaveavfardenkveldenhansaatvimåtte forlateTyskland.Huntokdenpåsegnå,ogderdentidligerehaddesittetsomstøptpåkroppenogframhevetalle kurver,vardenikkelengerlikeflatterende.
«Dentrengeretbelte,»sahunmenshungransketsegselv ispeilet.Hunrotetiskuffeneogfantetmedenfargesom stoigodkontrasttildenskarlagenrødekjolen.
«Ognårskaljegfåmøteham?»spurtejegogkastetet blikkutavvinduet,påallesomgikkforbipågatennedenfor.Rettoverforpensjonatetvårtlådetenkonfeksjonsfor-
25
retningforherrer,ogenavdemsomjobbetder,varengutt, ikkestorteldreennmeg,somhaddefangetoppmerksomhetenmin.Oftesåjegpåhammenshanholdtpåmedsitt. IlikhetmedKurthaddehanlysthår,menhanshangnedi pannen,oghansnubletstadigvekkisakerogtingsomet klossetebarn,noesomimineøynebarevarsjarmerende. Hanvaringendanser,menhanvarvakker.
«Nårhankommermedeninnbydelse,»samor.
«Menvethanatduharendatter?»
«Jegharnevntdet.»
«Hardusagthvorgammeljeger?»
Hunnølte.«Skulledetspillenoenrolleforham,Gretel?» spurtehunmedetbistertoppsyn.«Mentilfeldigvisharhan endatterselv.Langtyngreenndeg,naturligvis.Barefireår gammel.HunborsammenmedmorensiniAngoulême.»
«Hanergift,altså?»
«Jentaerenløsunge.Mensomenmannaværeerdet klarthanforsørgerhenne.»
«Tja,kanskjejegkunneværesammenmeddereen kveld,»foreslojegmenshunsprayetlittparfymepåhalsenoghåndleddene.DennesisteflaskenmedGuerlainShalimarhaddehunfåttavbestemortilfødselsdagensinfor rundtsjuårsiden,ognåvardenfaretruendenærtom. DuftenvekketminnerfraavskjedsselskapetvårtiBerlin, daseierenhaddefortonetseguunngåelig,ogRikethadde virketskjebnebestemttilåoverleveitusenår.Jegsåbrorenminståvedgelenderetogbetrakteoffisereneogkonene deresderdesamletsegisalongene,ogvivarbeggefjetret avalleuniformeneogkjolenesomfeidegjennomgangene ienorgieavfarger.Vardetvirkeligbarefireårsiden?Det føltessomfleremannsaldresiden,ogdetohundreukene somskiltedetøyeblikketfradette,varklebrigeavblod.
«Jegtrornokikkedet,»svartehunogkastetetsisteblikk påsegselvispeiletførhunforlotrommet,klarforkveldens eventyr.
Jegsåutavvinduetigjenogfulgtemeddamonsieur Vannier,innehaverenavforretningen,stegutpåfortauet.
26
Enbilhaddestansetutenfor,ogsjåførenåpnetbagasjerommetsamtidigsomguttenjegliktesågodtkomtilsynei døråpningen,bærendepåflereeskerstabletusikkertoppå hverandre.Selvfølgeligsnublethanderhantoksegframpå fortauet,ogenaveskeneramletibakken,rasktetterfulgt avalledeandre.
Heldigvisvardettørtute,såingenskadeskjedd,men monsieurVannierskjentepåhamoggahamenørefik,og guttentoksegtiløretforålindresvien.Kanskjehanmerketathanbleiakttatt,forhankikketoppogfikkøyepå meg,rødmetkraftigogforsvantrasktinnibutikkenigjen idetmortråddeoverenaveskenepåbakkenogforsvant inniensidegate.
JegerenflittigbrukeravMayfairbibliotekiSouthAudleyStreet,enbehageligtiminuttersspaserturhjemmefra, ogjegharhattlånekortderimangeår.Edgarvarlidenskapeliggladiålese,ogselvommangeavbøkenefortsattstårihyllenepådetsomengangvarkontorethans, mensomnåerblittgjesteværelse,haddevitosværtulik smak.Mannenminvarhistorikeravyrke,såhanforetrakk samtidslitteraturnårhanskulleslappeav,mensjegstort settforetrekkersakprosa,ogdeterslikebøkerjegoppsøkergangpågangderjeggårmellomreolene.Jegunngåralt somhandlerombarndomsepokenmin,menjegerfascinert avgrekerneogromerne.Spesieltinteresserterjegiselvbiografienetilastronauter,ogjegsynesatderestrangtilå unnslippedenneplanetenoggjennomføringsevnendereser bådeeksentriskogbeundringsverdig.Jegslukerikkebøker slikEdgargjorde,mendetåleseeretkaraktertrekksomfar, enlikeengasjertbibliofil,innprentetibarnasine.
Brorenminelsketnaturligvisåleseomoppdagelsesreisendeogpåstoathanskulleblidetselvendag.Engang overhørtejeghamsnakkemedPavel,enavtjenernevåre pådetandrestedet,omhjemmetvårtiBerlin,derhanog vennenehansitimeviskunneutforskedetenormeloftet somvarfyltavtingogtangoppsamletgjennommangeår, ogdemørkegangeneikjellerenogetasjene,somvarutformetforågjøremestmuligutavarkitektenslidenskapfor mystiskekrikerogkroker.Pavelvarneppeinteressertinoe
Kapittel5
28
avdette,menbrorenminbabletsomvanligufortrødenti vei.
«Kanduikkeutforskelitther,da?»saPavellavt,for Kurtstoutenforisolskinnetogpussetstøvlenesine,oghan haddeuttrykkelignektethamåsnakkemednoenavoss. Duvilleikkehainnlattdegpåensamtalemedenrotte,ville duvel? haddeKurtspurtmeg,hvorpåjeg,iminiveretterå behageham,haddebruttutilatterogskryttavhanshumoristiskesans.
«Jegfårikkelov,»svartebrorenmintrist.
«Ogduoverholderenslikregel?»spurtePavelmedmatt oppgitthetitonen.«Kanskjeduerreddforhvadukommer tilåfinnepådenandresidenavgjerdet.»
«Jegerikkereddfornoe,»insistertebrorenminogrettet segirritertopp.
«Detburdeduvære.»
Enlangvarigstillhetsenketseg,ogjegfulgtemedmens brorenminbegasegopptrappenoginnpårommetsittfor ågrubleoverdetvihaddesnakketom.Fradendagenvi komdit,haddemorogfarinsistertpåathanmåtteholde seginærhetenavhuset.Deburdehaskjøntathanikkeville høreetter.Småguttergjørsjeldendet.
Dajegkomtilbakefrabiblioteketdennemorgenenmed ennyutgittbiografiomMarieAntoinetteunderarmen,la jegmerketilenukjentbilsomstoparkertutenforWintervilleCourt,ogbetraktetdenskeptisk.Deterbarenoenfå parkeringsplasserigaten,ogalleersådyreatingenbrukerdem.Beboerneharkortveitiletparkeringshusinærheten,ogbarefolksomeridioter,millionærerellerbegge deler,kjørerinntilLondonnåfortiden.Jegsteginnioppgangenogstansetopputenforleiligheténogtryktehodet motdøren.Jeghørtebevegelserderinne,meningenstemmer.
Jegbanketforsiktigpåtreverketmedenmerkeligmotstridendefølelseavåvilleblihørt,menikkeønskeåforstyrre,ogdadørenbleåpnet,stojegansikttilansiktmed enungdame,toppentrettifem,kleddidetsomkanskjekan
29
kalleseteklektiskantrekk,medenrosastripeidetplatinablondehåret.Jegmåsiatjegbeundretstilenhennes.
«Hallo,»sahunmedetåpentuttrykk,ogjegspeiletdet ograkteframhånden.
«GretelFernsby,»sajeg.«Naboendinover.Dugjørdeg klarforinnflytting,serjeg.»
«Ånei,»sahunogristetpåhodet.«Jegerbareherforå tamålavrommet.»
Detordetigjen.Rom.Kunneviikkelengerkalletingved deresrettenavn?Påmegvirketdetsomomspråketble revetifillerfortidenogdemestgrunnleggendeordvraket somstøtende.Kanskje«leilighet»bleregnetsomforborgerlignå.Ellerforproletarisk.Dettryggestevarvelåikke snakkeidetheletatt,skullemantro.Pådenmåtenhadde kanskjeikkeverdenforandretsegsåmyelikevel.
«AlisonSmall,»tilføydehun.«Interiørarkitekt.»
«Hyggelig,»sajegoggransketmineegnefølelserforå finneutomjegvarskuffetoverdet.Jegerkjapptilågjøre megoppenmeningomfolk,oghunvirketgreinok,ogjeg tenkteatjegkunnehaværtheltfornøydmedåhahenne boendeundermeg.Antrekkenehennesvillehaværtunderholdendenokisegselv.«Dutarmåltilgardinerogsofaer ogsliktda,tenkerjeg?»
«Nettopp.»Hunsteginnileilighetenigjenogsignaliserte atjegskulleblimed.«Kominnentur,omduvil.»
Jegtakketogsteginn.Jegtørpåståathunikkeville habedthvemsomhelstinn,menfolkstolerautomatisk påeldremennesker.Hvorfarligkunnejegvære,trossalt? MendetføltesrartågåinniRichardsonsbolignåsomalle sakenehansvarfjernet.Ettersomdenvarennøyaktigkopi avminegenleilighetietasjenover,fikkjegeturovekkende glimtavhvordanminvilleartesegnårjegvarborteog alleeiendelenemine,hverlillegjenstandjeghaddeervervet oppgjennomårenesombevispåmineksistens,blesendt pådyngaellertilFrelsesarmeen,fradetmalerietjegfikkav Edgaribryllupsgave,tilsilikonstekespadenjegbruktenår jeglagdemat.JegvarikkeidenminstetvilomatCaden
30
villeleggeleilighetenutforsalgførdødsstivhetenidethele tattsatteinn.
«Harduboddderoppelenge?»spurtemissSmall,og jegnikket,forbausetoverekkoetavstemmenhennesnå somdetikkefantestekstilerogmøblertilådempevolumet.
«Ioversekstiår,»sajeg.
«Heldiggris!»utbrøthun.«Jegvillehagittvenstrearmen minforåkunneboidennedelenavLondon.»
«Kanjegspørre…»Jegholdtinneetøyeblikk,usikker påhvormyehunvarvilligtilårøpe.«Klientendin.Eller klientene.Flytterdeinnsnart?»
«Ja,ganskesnart,harjeghørt,»sahunogrettetenelektroniskanordningmotenvegg.Denplasserteenrødprikk pådennymalteveggen,oghunlesteavskjermen.Jeghadde ingenanelseomhvadenrødeprikkenbetydde,ellerhvilken informasjondenga,menetterdenrynketepannenhennes ådømmevardetvisstsværtviktig.«Teametmittogjegmå jobbepåspreng,altså.Heldigvisvetjegnøyaktighvordan deer.Jeghararbeidetfordemfør.»
«Dem,»sajegogklamretmegtilordetslikendruknende mannkangripefattienbøye.«Etpar,altså?»
Hunnølte.Jeglamerketilatleppestiftenvarsmurt gansketyktpå.Dethørtesensmekkelyddahunpressetleppenesammen.
«Detburdejegvelegentligikkesinoeom,Mrs.Fernsby,» sahun.«Klientkonfidensialitetogsåvidere.»
«Å,jegersikkerpåatdeikkeharnoeimotdet,»svarte jegoggjordemittbesteforikkeåhøresutsomstedets lokalesladrekjerring.«Dekommertrossalttilåbolike undermeg.»
«Mendog.Jegvetatdeverneromprivatlivet.Somsagt, snartkommerdehitselv,ogdafårduanledningtilåtreffe dem.»
Jegnikket,skuffet.
«Jegskjønneratdeterenpåkjenning,»fortsattehunda hunoppfatteturoenmin.«Nyenaboeråstrimednårman
31
harboddiethussålenge.Denforrigebeboerenholdtogså tilherimangeår,harjegforstått?»
«Egentligikke,»forklartejeghenne.«Hanflyttetinn førsti1992.»
Hunlo,utenatjegskjøntehvorfor.
«Vel,lamegberoligedeg,dukommerikketilåfåvanskelighetermedklientenemine.Deersvært…»Hunnølte menshunletteetterderetteordene.«Hvordanskaljeg uttrykkedet?Deer…Duerinteressertidenfranskerevolusjonen,serjeg?»
Jegstirretpåhenne,overrumpletavdetbrå,ulogiske skiftet.Uttrykketmittmåhaavslørtforvirringen,forhun nikketmotbokenjegholdti.
«MarieAntoinette,»forklartehun.
«Åja,»sajegmedetskuldertrekk.«Mektigemennog kvinnerharbestandigfascinertmeg.Jegerinteresserti hvordandeutøvermakt,entendegjørdetidetgodeseller detondestjeneste,oghvordandetforandrerdemnårde gjørdet.»
Hunvirketlittforlegen.Kanskjevardetetmerdetaljert svarennhunhaddeventet.Hunløftetapparatetigjenog rettetdetmotveggensomvendtemotveien,ogennyrød prikkkomtilsyneivinduskarmen,derdengjordesomde rødeprikkenegjør,hvadetnåskulleværegodtfor.Jeglurte påomhunvillepekepåmegmeddeninnretningenhvisjeg bleværendeforlenge.
«Vel,jegfårveljobbevidere,»sahun,meravvisendenå, ogjegnikket,snuddemegogsattekursenfordøren.Men førjeggikkut,gjordejegetsisteforsøk.
«Bareetsistespørsmål,»sajegihåpomathunidet minstekunneberoligemegangåendeénsak.«Klientene dine.Deerbarnløse,ikkesant?»
Hunvirketutilpass.«Beklager,Mrs.Fernsby,»sahun, oghjertetsankibrystetpåmegdajegvinketfarvelogforsvantopptrappen.Detvarførstdajegbryggetenkanne tenoenminuttersenere,atjegskjønteatjegegentligikke kunnevitehvadenreplikkenhaddebetydd.Beklagethunat
32
hunikkekunnesvarepåspørsmålet,ellerbeklagethunat jo,detvaretbarnivente,ellerbeklagethunatnei,detvar ikkedet,selvomengammeldamesommegsikkerthadde gledetsegtillittungdommeligenergiihuset?Detvarneimenikkegodtåsi.