Astragalen
AlbertineSarrazin Astragalen
OversattavAgneteØye
AlbertineSarrazin
Originalenstittel: L’Astragal OversattavAgneteØye ©Pauvert,départementdelaLibrairieArthèmeFayard,1965,2001.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
Thisbookispublishedbyarrangementwith LiteraryAgencyWandelCruse,Paris.
ISBN978-82-02-47817-9
1.utgave,1.opplag2017
ForordavPattiSmith:MyAlbertine
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Omslagsfoto:©LETELLIERPhilippe/Contributor/GettyImages Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Satti10/14,4pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Forord
MinAlbertine
Deterkanskjegaltåsnakkeomsegselvnårmanskriverom enannen,menjegundresoppriktigpåomjegvillehablitt somjegerutenhenne.VillejeghateddmeglikeselvsikkertellermøttmotgangmedsåstorkvinneligbesluttsomhetutenAlbertinesomledestjerne?Villeungdomsdiktene minehaeidensåskarptoneuten Astragalen somrettesnor?
Jegoppdagethenneheltuventetdajegstreifetrundti GreenwichVillagei1968.Detvarallehelgensdag,somjeg senerenoterteidagboken.Jegvarsultenogkaffetørst,men stakkførstinnomEighthStreetBookstoreforåtaentittpå bøkenetilnedsattprissomlåigjenpåutsalgsbordene.Det varstablerav EvergreenReviews ogobskureoversettelser fraOlympiaandGrovePress–nyebøkersombleskydd avdengemenehop.Jegvarpåutkikketternoejegtrengte: enboksomvarmerennenbok,sominneholdtvissetegn somkunneføremeginnpåennyogukjentsti.Jegbletrukketmotetslående,fjerntansikt–ifiolettmotsvartbakgrunn–påetsmussomslagderforfatterenblehylletsom «enkvinneligGenet».Denkostetnittinicent,detsamme sometostesmørbrødogenkoppkaffepåWaverlyDinerpå
denandresidenavSixthAvenue.Jeghaddeendollarogen undergrunnsbillettpåmeg,menetteråhalestdeførstelinjenevarjegbergtatt–denenesultenvantoverdenandre, ogjegkjøpteboken.
Bokenvar Astragalen,ogansiktetpåomslagettilhørte
AlbertineSarrazin.PåtogturentilbaketilBrooklynslukte jegdenintetsigendebaksidetekstenutenåfåvitemerenn athunvarfødtiAlgerie,varforeldreløsognyligvardød,i 1967,likeførhunskullehafylttretti.Detåfinneogmiste enmuligsøsteriettogsammeøyeblikkgjordemegdypt beveget.Jegnærmetmegtjuetoogvaraleneetteratdetvar blittsluttmellommegogRobertMapplethorpe.Jeghadde forlatténpersonsvarmearmerforenannensuvisse,ogdet komtilåblientøffvinter.Minnyeflammevarenkunstmalersomdukketoppuanmeldt,lesteavsnitthøytfraGenets NotreDamedesfleurs ogelsketmedmegførhanigjenble borteiukevis.Detvardehundresøvnersnetter:Ingenting kunnelindredenrastløseuroenmin.Detvarpinefulltå værefangetiventingensforvirrendedrama–jegventetpå kunstensmuse,jegventetpåham.Mineegneordstrakk ikketil,bareenannenskunneforvandlesjelekvaltilinspirasjon.
I Astragalen fantjegordene,skrevetavenjentesomvar åtteåreldreennmegselv,ogsomnåvardød.Detstoingentingomhenneileksikonet,såjegmåttesettehennesammen gjennomhverenesteavhennesegnestavelser(påsamme måtesomjeghaddegjortmedJeanGenet),fulltklarover atendikterserindringermåtaveienomusannheterforå avsløresannheten.Jegkoktekaffe,satteputenetilrettei sengenogbegynteålese. Astragalen varknokkelensom forentefaktaogfiksjon.
EtterendompåsjuårforvæpnetranhopperdennittenårigeAnnenedfrafengselsmuren–etfallpånimeter. Hunbrekkerankelenogblirliggendetilsynelatendehjelpeløsunderenmyriadeavubarmhjertigestjerner.Spinkel, menseigsleperhunsegoverfortauetogkrypermothovedveien,tommefortomme.Tilalthellblirhunplukketopp avenannensjelpårømmen,småkjeltringenJulien.Hun tarmålavhamogforstårathanharsittetinne;hanhar denvelkjenteutstrålingentilenpersonsomharsoneten dom.Defarergjennomdeniskaldenattenpåmotorsykkelenhans.Førdaggryleggerhanbarnekroppenhennesømti barnesengenhjemmehosnoenbekjente.Senereflytteshun tiletromiandreetasjehosenmisfornøydogmistenksom familie,derettertilenvennavenvenn.Ogslikfortsetter det–hennessåkaltefrihetbeståriåbliplassertpådetene gjemmestedetetterdetandre.
Hunskriveromanfallavrastløshet.Hvordansovhun? Sovhunbedreifengselet,derhunslappåsesegoverskulderen?Hvordanvardetåsovepårømmenogstadiglure påometsmaltblikkvitnetomathunsnartvillebliangitt? Detubrukeligebeinetblirgipset,menendamersmertefullt erdenforbløffendekjensgjerningenatJulienhartrengtinn ihorehjertethennes.Hennesintenselengseletterhamer nærmestenfengselsstraffisegselv.Hunharikkeannetvalg ennåtåleåbliflyttetomkring.EnHermesmedforvridd, brukketankel,grusomtmerketavMerkursknektevinge.
Hovedpersonenerdømttilåventepådenelskedekjeltringensin.Historienderesbeståravrettssaker,feiltrinn, arrestasjonerogstjålnegleder.Deerlevendeskikkelserien bokhunharskrevet.Jegsåhenneikkelengerformegsom lam,menfri,ietsmaltskjørtogenermeløsbluseknyt-
tetommidjenogmedetflagrendechiffonskjerfomhalsen.Hunmåltebareénmeterogfemtipåstrømpelesten, menhunvaringenskjelvendesmåpike–mersomendynamittgubbesomkanskjeikkevardødelighvisdeneksploderte,mensomganskesikkertvillelemleste.Hunharen egenevnetilåforståensituasjon,tilåseenhorekundei hverenesteavelskerensbevegelser,ogkommentarenehenneserkjappeogskarpe.«Duviltyngemegmedkjærlighetendin.»Huneribesittelseavenlivligsjargongsomerfullt uthennesegen–ensjargongspekketmedlatin.
EnkvinneligGenet?Hunersegselv.Hunhareneneståendestilutendikkedarer,poetiskoghardkoktpåsamme tid:«Jegrømtevedpåsketider,meningentinggjenoppsto fradedøde.»Dettepoetiskeklarsynet–«utspekulertog rent»–løpergjennomfortellingenhenneslikensmalelv sombrytermotsteinene,enmørkåresomdelesogmøtes igjen.Albertine:deherreløseforfattereslillehelgen.Og hvorfortblejegikketrukketinnihennesverden–opplagttilåskriveiveinattenigjennom,bøttenedkannepå kanneavskåldhetkaffeogbaretapausersåjegsåvidtrakk åfriskeoppmaskaraen.JegomfavnethelhjertetAlbertines mantra,forhungjennomsyrethelemittmottageligesinn. «Jegvildra,menhvor?Forføre,menhvem?Skrive,men hva?»
NårjegtrerinniAlbertinesrekker,måjegogsåhylleden amerikanskeoversetterenPatsySouthgate.Hunbefantseg ogsåunderradareni1968–enslåendeblondinemedisblå huskyøynesomskrevfor TheParisReview.Detvarrene åpenbaringenåoppdageetbildederhunsitterpåenkaféi Parisogfårkliptavsegdeblondelokkene.Jeghengtedet opppåveggenvedsidenavAlbertine,Falconetti,EdieSedg-
wickogJeanSeberg–jentermedkortklipthår,mintidsjenter.
PatsySouthgatevarengåte.Sometprivilegert,menforsømtbarnforstohunnøyaktighvordanhunskullenærme seg Astragalen,oghunføltekanskjeetskjultslektskapmed emnet.Hunvarintelligent,komplisertoglidenskapeligtiltrukketavaltsomsmakteavfranskkultur:enlandflyktig kjæledeggeforpost-beat-generasjonen,berømtforåblitilbedtavFrankO’Hara.Patsyvaretensomt,strengtoppdrattbarn,oghennesfranskebarnepikeLouisegahenne merømhetennhennesegneforeldre.Patsybleknustda LouisevendtetilbaketilParisforågifteseg,oghuntilbraktemyeavlivetmedålengteettersininnbiltemor,den sannemorentilhennesselvskaptefranskesjel.
Albertinelengtetogsåiløpetavsittflyktigelivetteråfå vitehvemhennesegenmorvar.HunfikknavnetAlbertine DamienavbarnevernsmyndighetenedahunblefødtogforlattiAlgerie,i1937.Dahunbleadoptert,blehundøpt Anne-Marie.Opphavethennesvaralltiduklart,ogdetville kanskjehakrevdflereDNA-prøverforåfåbraktdetpådet rene.Varhundatteravenmindreårigspanskdanserinne ogensjømann?Ellervarhunadoptivfarensutenomekteskapeligebarnmeddenjødisk-algeriskehushjelpen?Begge hypoteserborgerforromantikkogsplid,oggirgrunnlag forentilværelseirandsonenavsamfunnet.Hunvaren begavetjentungemedevnersomburdehaførttiletrikt musikalsklivogenakademiskutdannelse–hunvarfremragendeilatin,litteraturogpåfiolin.Menmangelenpåkjærligomsorg,itilleggtilenrekkesmertefullehendelser,førte hennepåvillsporforgodt.
Somtiåringblehunvoldtattavenslektningavstefa-
ren.Etterflereforsøkpåårømmehjemmefrablehun plassertpåenforbedringsanstaltforjentermeddetparadoksalenavnet«Dengodehyrde».Detvaretfrykteligsted derhunbleydmyketogfratattdøpenavnetAnne-Marie. Somtrettenåringpleidehunåskriveneddethunopplevde, ietspiralhefte,dyrebare,våkneiakttagelser.Detbleinndrattfordimanansåliljekonvallparfymenhennessomaltforsterk.Hunvarspinkelogsøt,bevæpnetmedetkløktig skarpsinnsomhosenJeanned’Arcforandomstolen,og rømtefraforbedringsanstaltentilgateneiParis,derhun levdesomprostituertogtyv.Somattenåringblehunarrestertforvæpnetransammenmedenkvinneligmedskyldig ogdømttilsjuårsfengsel.Detsistefengselsoppholdetvar i1963:firemånederforåhanasketenflaskewhisky.Hele tidenskrevhun:gjennomtenårene,gjennomkjærlighetsforholdognårhunbleforlatt,ifengselogifrihetskrevhun.
Liveteroftedenbestefilmen.Henneslivendtetrist,på etsykehus,derhunsmiltematttilJulienoglasinskjebne ihendenetilenskjødesløsanestesilege.Hvilkedrømmer fantesbakdetungeøyelokkenekronetmedenhalvmåne avkajaldahunbletrilletbort–enframtidsammenmed Julien,roogvelstand,anerkjennelse?Altvarmulig,for endeligstodepåterskelentiletnyttliv.Dehaddegiftetseg ogvinketfarveltilforbrytertilværelsen.Hunforlotdenverdenhunelsket,akkuratsomhunhaddetrådtinniden–på enskyavvanskjøtsel.
SanktAlbertine,engangspennensogdenevigeøyebrynsblyantensskytshelgen.Jeglevdeihennesatmosfære.Jeg såformegdenblåsigarettrøykensomvirvletrundtneseborenehennes,strømmetgjennomblodsystemetogham-
retgjennomhjertekamrene.Selvvarjegaltforastmatisk tilårøyke,menjeghaddealltidenpakke Gauloisesvertes iskjortelommen.Jeggikkframogtilbakepågulvetog ventetpåatmalerenminskullekommeogreddemegfra mittselvpålagtefengsel,akkuratsomhunhaddeventetpå Julien.Aldrivarventetidensåutholdelig,aldriNescaféen bedredrikk.Jegskapteminegenslangpåvirketav Astragalen ogsenere LaCavale,hennesnesteroman,utgittsom TheRunaway påengelsk,medenavdestoreåpningslinjene ifransklitteratur:«Jegharsanneligpyntetmegtilågåi fengselikveld:ipelsoglangbukser.»
Daetthåpforlotmeg,fantjegetnyttiSamSheperd.Da ogsåvimåtteskilles,skrevvisvanesangenvåriformav skuespillet CowboyMouth,ogsomenhyllesttilAlbertine kaltejegkarakterenminCavale,etnavnsombetyrflukt, noehunforklareridetstykketender.
Dajegturnerteverdenoveri1976,haddejeg Astragalen medmegienlitenmetallkoffertfullavsvetteflekkete T-skjorter,lykkeamuletterogdensammesvartejakkensom jegposerteskjødesløstutfordrendeipåcoveretav Horses. DetvarenpaperbackutgavefraBlackCatmedetbildeav MarleneJobertpåomslaget.Denkostet95cent,omtrent detsammesomjeghaddebetaltforhardcoverutgaveni 1968.JegtokdenmedtilDetroit,derjegmøtteminegen Julien–enmangefasettert,reservert,nydeligmannsom gjordemegtilsinhustruogsenereenke.Etterathandøde, tokjeg Astragalen medmegtilbaketilNewYorki1996, pakketnedienskattkistesammenmedandrebittersøte minner.
LikeførjegskulleturnereiFrankrikeforikkesålenge siden,komjeguforvarendeoverdenneutgaven,menjeg
orketikkeååpneden.Istedetpakketjegdeninnietgammelttørkleogtokdenmedinokenmetallkoffert.Detvar somomjeghaddeAlbertine,envissenblomst,undermin 2000-tallsversjonavsvetteflekketeT-skjorter.Menennatt jegvåknetpåethotelliToulouse,pakketjegdenplutseligoppogbegynteålesedenomigjen,mensjeggjenopplevdespranget,lynnedslagetdaankelenbrakk,oglynetfra billyktenedahennesreddendeengelgransketdetforskrekkede,hjerteformedeansiktethennes.Scenerframitteget livblandetsegmedAlbertinesordmeddempetkraft.Og der,brettetmellomdegulnedesidene,låetgammeltbilde avminelskede,ogidenslittebrettenenlokkavdetlange, brunehårethans–endyrebarrelikvieetterhaminneien relikvieetterhenne.
Ikkeflyktigeengler,menmittlivsengler.
Endagskaljegbesøkegravenhennesmedentermos svartkaffe,sittehoshenneenstundogdusjeliljekonvallparfymepågravsteinen–formetsomenastragal,ogsom Julienhaddefåttsattopptilminne.MinAlbertine,somjeg tilbadhenne!Destrålendeøynenehennesledetmeggjennomminungdomsmørke.Hunvarminledestjernegjennomdehundresøvnersnetter.Ognåerhundin.
PattiSmith
Himmelenhaddeflyttetsegminsttimeterlengerunna.Jeg blesittende,jeghaddedetikketravelt.Jeghaddesikkert knustnoensteinerisammenstøtetogfamletmedhøyre håndigrusen.Stjerneeksplosjonenstilnetitaktmedmitt egetåndedrettselvomdetfortsattgnistretihodet.Dehvite bruddflatenepåsteinenelystesåvidtimørket.Jegløftethåndenfrabakken,strøkdenovervenstrearmopptil albuenognedigjenlangssidenhelttilhoftekammen:ingenting.Jegvarlikehel,jegkunnefortsette.
Jegreistemeg.Dajegplutseliglåmednesenitornekrattet medarmenerettut,komjegpåatjeghaddeglemtåundersøkebeina.Snusfornuftige,velkjentestemmertrengtemessendegjennomnattemørket:Værforsiktig,Anne,detender baremedatdubrekkerbeinet!
Jegsattemegnedigjenogfortsatteåundersøkerestenavkroppen.Dennegangenoppdagetjegenuvant hevelsevedankelensomsvulmetogdunketunderfingrene…
Ogjegsomgårtildoktorenoglatersomomjegersyk, beskriverinnbilteplagerpåstederjegtroringenkansjekke; jegsomkommervandrendemedetganglagsomenmodell foråserveredereurtetepåsengen,småsøstre,jegsommisunnerdereallefordøyelsesplagenederes…Nåerdetslutt,
nåerdetderesommåpleiemeg,dereellernoenandre,for jegharnemligbrukketbeinet.
Jegsåoppmotmurenderheledenverdenenlåogsov: Jegharfløyet,folkens!Jegharfløyet,svevdogvirvletrundt ietlangt,deiligsekund,ihundreår.Ognåsitterjegher,fri fraaltderoppe,frifradere.
Såsentsomiettermiddagvarjegproppfullavatropin oghaddeinjisertbensinilårene.EtteratRolandestakkav, haddejegabsoluttikkelysttilåsitteogventepåathun skullekommetilbakeoghentemeg:Jegslokrøllpåmegfor åblisendttilsykestuen,derdetvarlettereåsnikesegunna ogdagenegikkfortere.
«Menduerjoheltgrønn!»salærerinnenkveldenfør.
«Jegharvelbarekommetbortiveggen,»sajegogkjente atjegbegynteåseutsometlikifjeset,mensjegprøvdeå vrimegforåsepåjakkeryggenmin.Vidrevogmalteveggeneispisesalen,énvegggul,énblåogtogrønne,ogvinduskarmeneguleforatdetskulleseutsomsolskinn.
«Nei,deter du somergrønn,ifjeset!Erdudårlig?»
Menjegrakkikkeånyteminallerførstekoppmed urtete;jeghaddeikketenktåbarevandreutavdøraogta denslakeskråningenpådenandresidenavgjerdet.Jegville hellerhoppe.Mennåsitterjegiallefallher,ikkesålangt fraveien,ogjegernødttilåkommemegdit,fordetervel ingenbilersomkommertilåplukkemegopptoskrittfra muren?
Deterfortsattlangtigjentilstedetogkveldenderjegskal treffeigjenRolande:Førstmåjegslepemeghelttilveien meddennekulensomgjørdetsåvanskeligågå…Jegprøveråsettehælenundermeg,toganger,treganger:Deteksplodereroppgjennomhelebeinet.
Sidenføtteneikkedugertilnoe,fårjeggåpåalbueneog knærne.Jegkrabbertjuemeter,blirsittendefastikrattetog vendertilbaketilsteineneforåprøveåorienteremeg.
Detmåhagåtthundreårtil,forjegkjennermegikke igjenidetheletatt.
Ankelenharstivnet,ogfotenstårrettutinittigraders vinkel.Jegsleperdenettermegsomenekstrabyrde;den stårpåtversogstøtermotgrusogtornekratt.Deterbekmørkt.Desistemånedenederoppesåjegpåskogkrattet likevedhovedveienogvarsikkerpåatjegkunnefinnefram iblinde:Jeghaddeikketenkttankenheltutenda,menden konstantefristelsentilåhoppeutavvinduetogrømme kvernetautomatiskihodet.Ogmensjegsmiltetiljenteflokkensomkrøpsmåhutrendesammenomlærerinnen,mens jegklemteRolandeshånd,somhaddelistetsegnedilommenmin,fløyjegheletidennedpåsteineneogreistemeg, tra-la-la,ironiskoglutret…
Ogsåsubbetviutilyset.Jeglotvenninnenminhahåndenliggendeilommenogfamletihennesforåfinneleddenessammenføyninggjennomstoffet,ett–to,ett–to,jeg kjenneratknoklenedinebevegerseg,Rolande…Også fnisteviunderkåpen,ogpaviljongenoglysningentokvare pådrømmenetilnestemorgen.
Jegklatrer.Jegfårjordpåalbuene,jegblørsøle,tornene stikkernårjegkommerbortibuskene,detgjørvondt,men jegmåfortsetteframover,ihvertfalltiljegnårframtildet lysetderborte,ethussomviservei…Mellomlysetogmeg reiserdetsegetgjerde:Ogderblirjegliggenderettutpå ryggen,medlukkedeøyneogslappearmer…Defårplukke megoppmensjegsover,detfårikkehjelpe.Jegskalbetale fordennelillepausenmedlydighet,mednyeplager,jegvar
jopåveined,ogherblirjeg.Kanskjemurenkommertilå følgeettermegisprangetogbegravemeg.
Nåstårjegpåkneskåleneogkryperrundtgjerdet.Kneet, albuen,kneet,albuen…Joda,jegvennermegtildet.Jeg drømmeromåbegynneforfra,omatjegtarmeggodtid:
Istedetforåkastemegutforsomentulling,istedetforå klamremegtilmursteineneistartenogslåutmedarmene såfortføttenesparkeriløseluften,leterjegetteretmykt stedålande,dergressetertettogmykt…
Jegkommermegforbihusetderlampenfortsattskinner; jegsnikermegtettinntilveggenigressetlangsveien,albue, kne,albue…Ogderlyserveien,deltavdengulestripen.
Detståretmetallskiltpåfortauet,enbensinreklame.Jeg klamrermegtildet,skiltetklirrer.Herskaljegbegynnehaiketuren…Nei,Pariseridenandreretningen,jegmåkrysse veien.Detførsteskrittetersomglødendejern,detandre somgelé,jegramlersammenpådengulestripen,denførste bilensomdukkeropp,kommertilåkjøremegned…Og derkommerden,deterenlastebil:Denkjørermotmegog kommertilåfraktemegtilParissomkjøttslintrerklistrettil dekkene.Jegserpåden,stirrerinnidestore,guleøynene. Denkommerrettmotmeg.
Dadeterigjenetparmeter,svingerlastebilentvert,kjørerutpåveikantenogstopper.Jeghørerbremseneskrike, døraslamreigjenogskrittsomnærmerseg.Jegblirliggenderettutmedøyneneigjen.
«Mademoiselle!»
Nølendeogengsteligehenderfamlerovermeg. «Fåmegbortfraveien,erdusnill…»sierjeg.«Kandu holdemeg,jegtrorjegharbrukketbeinet.»
Lastebilsjåførenstøttermegborttilstigbrettetpåbilen.
Jegsettermegpådet.Ankelenliggeriskyggenigjen.Jeg harikkelysttilåsepåden.Engatelyktlikevedkaster lysoverdenhøyrefoten:Denerfullavjord,sølatørker rundtdeskitnetånegleneogstigeritykkeringeropptildet oppskraptekneet,derblodetpiplersaktefram.Jegtrekker kåpenrundtmegogstikkerhendeneilommene:Denerdet enestejegharpåmeg,ogjegbegynneråblikald,heltinn tilhjerterøttene.
«Duharikkeensigarett,vel?»
TypentarframpakkenmedGauloisesogtennerrøyken formeg.Jegseransiktethansiskinnetfrafyrstikken,ansiktetlastebilsjåførerharomnatten:blankihuden,skjeggstubber,ogsådetdratte,stiveuttrykket.
«Hvaharskjeddmeddeg?»
«Jeg…Forresten,jegrisikererikkestortnålenger.Erdu kjentheromkring?»
«Ja,jegkjørerdennestrekningentregangeriuka.»
Jegpekerbakmeg,derlysetfrahuseterdetenestepeilepunktetidenkonturløsegjørmaavtrærogvegger.
«Davetdusikkerthvasomliggerderborte…»
«Eh…Joda.Erdetderfradu…?»
«Ja,forøyeblikket,ihvertfall.Detervelenhalvtime ellerentimesiden…Deharnokikkebegyntåleteetter megennå.Værsåsnill,da,tamegmedtilParis.Dukommerikketilåfåproblemer,detloverjeg.Nårvikommertil Paris,kandubaresettemegav,såklarerjegmegselv.»
Mannentenkerseglengeomførhansier:«Jegskulle gjernehahjulpetdeg,menduskjønner,detbeinetditt…»
«Menuansett…baretilParis,deterdetenestejegber om.Jegkommeraldritilånevnedeg,uansetthvasomskjer. Dukanstolepåmeg.»