Hovedpersonen forteller: "Da kona ble med i regjeringa begynte hun å prate som en politiker. Og disse folkene hun begynte å omgås ... De så på meg som et null, en snylter. Spionasjen ble en hevn. Men først og fremst var det spennende. Alle tror du er en ubetydelig forfatter som dilter i hælene på kona og tigger lommepenger. Og så er du spion! Men så kan du si at det tok av, og jeg mistet kontrollen."
