Kapittel 1
dramatiske. Grensen mellom usikkerhet og radikal usikkerhet er imidlertid vanskelig å trekke, det handler om graden av sikker kunnskap. På 1930-tallet hadde Keynes en heftig debatt med Chicago-økonomen Frank Knight om forskjellene mellom risiko og usikkerhet. Keynes hevdet at man måtte skille mellom usikkerhet som kunne kvantifiseres med sannsynlighetsvurderinger og usikkerheter hvor det ikke var mulig. Det første ment han var risiko og det andre usikkerhet. Knight skilte imidlertid ikke i samme grad mellom risiko og usikkerhet. Risiko inneholdt ifølge Knight både målbar risiko og ikke-målbar usikkerhet.8 Av forståelige grunner var det den målbare sannsynligheten som fikk oppmerksomhet. Målbarhet er en viktig faktor innen vitenskap, og foretrekkes når beslutninger skal tas. Chicago-skolens syn på målbar risiko ble derfor den dominerende i perioden etter 1930-årene, noe som har gjort at økonomifaget i dag har visket ut mye av forskjellene mellom sikker og usikker kunnskap, samt konsekvensen for fremtidige utfall. Resultatet er en tro på at radikal usikkerhet lar seg håndtere med sannsynlighetsvurderinger. Det er et syn som også har fått fotfeste i andre disipliner, som statistikk, sosiologi, psykologi, medisin og juss, så vel som innen politikk, handel og næringsvirksomhet. Konsekvensen er at radikal usikkerhet ofte blir gjemt bort i avanserte modeller når viktige beslutninger skal tas, enten det er innen politikk, i offentlig eller privat sektor. Og for at modeller skal fungere etter hensikten og gi et kunnskapsgrunnlag for beslutninger, bør modellene være gode, noe som ikke alltid er tilfellet.
1.3
Usikkerhet er en konsekvens av manglende kunnskap
Finanskrisen fra 2008 er et eksempel på radikal usikkerhet. Forvarslene kom i 2007, men ble ikke tatt alvorlig. Krisen startet i det amerikanske subprimemarkedet, og spredte seg via pengemarkedene til å bli den største finanskrisen siden 1930-årene. Faktorene som medvirket til å skape og forsterke krisen, var mange – fra realøkonomiske ubalanser innad og mellom land til deregulering, gjeldsvekst, normendringer i sektoren, derivater, risikomodeller og kredittratingbyråer som ikke gjorde jobben sin.9 En av flere mekanismer i boblen var at ratingbyråene hadde grovt undervurdert risikoen for mislighold av lån, samt usikkerheten som lå i dette, noe som gjorde dem til godkjente investeringsobjekter for flere investorer med små rammer for risikable investeringer. En annen viktig faktor var en lavere standard blant amerikanske boliglånsutstedere. Disse utstederne solgte gjerne store deler av fordringsmassen videre, primært motivert av høyt volum. Kompliserte finansielle instru16
200563 GRMAT Å Lede i usikkerhet 220101.indd 16
09/02/2022 13:12
