M AG N E F U RU HO L M E N
EN KUNSTNER UNDERVEIS foto: lars gundersen / kunst: climax / TEKST : HELLE TJABERg
Han har ikke selv et favorittkunstverk, men ble slått i bakken av Munch. Bli nærmere kjent med Magne Furuholmen, en av årets fire kunstnere på Interiør- og boligmessen i oktober.
Det er fremdeles musikken – og a-ha - han er aller best kjent for. Men i dag regnes han som en av våre fremste bildekunstnere, og i år kom boken In Transit på Forlaget Press. Boken er en omfattende presentasjon av Magne Furuholmens kunstnerskap fra tidlig 1990tall og frem til i dag med blant annet det multimediale prosjektet Apparatjik. Boken klarte å overraske kunstneren selv. - Boken gir meg mulighet til et tilbakeskuende blikk, og jeg ser med forundring at verk jeg ikke trodde var sentrale i min produksjon i ettertid har hatt en stor innflytelse på senere arbeid. Boken er den første som forsøker å sette det jeg har laget i en sammenheng. Slik sett skapes forbindelseslinjer mellom verk jeg på tidspunktene de ble laget oppfattet mer som brudd med – eller delvis uavhengige av – resten. Jeg leter hele tiden etter å utfordre min egen signatur, og er redd for å stivne i egne prosesser. Da blir det jo en relativt stor bredde på prosjektene. Du er årets kunstner på Interiør- og boligmessen i Bergen 18-20 oktober som har mottoet ”KUNSTiHUS” – hvilke tanker har du om å flytte kunst inn på en slik publikumsarena? - I utgangspunktet er det utfordrende å kombinere
montering av bilder og interiør i en slik messesammenheng, men arbeidene ender jo til slutt ofte opp i et interiør i private hjem, og min holdning er at de skal tåle å opptre utenfor en ideell gallerisituasjon. Husker du din første kunstopplevelse? -Kanskje vanskelig for enhver nordmann ikke å tenke på Edvard Munchs "Skrik", men jeg tror faktisk hans litografi "Brosjen" (har flere navn) og tresnittet "Kysset", var det første som slo meg i bakken. Van Gogh med sin utrolige kraft var også en inspirasjonskilde. I det hele tatt var ekspressiv kunst veldig formativ for meg i ungdommen. Er det viktig å vite mye om kunst for å sette pris på den? - Det kommer an på. Noen kunstverk krever mer innsikt og kontekst for å virke slik kunstneren hadde tenkt. I mitt tilfelle ønsker jeg at verkene mine både skal ha en umiddelbarhet i møte med publikum som ikke krever noen form for "dekodifisering", samtidig som det forhåpentlig er mer å hente ved et studium. Dette er sikkert noe jeg har med meg fra popmusikken; at et verk kan være tilgjengelig ved første møte, men endre karakter over tid og i situasjoner.
23
Hva bør folk styres av når de kjøper kunst? - Jeg er ingen ekspert på smarte kunstkjøp, men følger selv den regelen at dersom jeg ikke føler sterkt for noe lar jeg det heller være. Dette gjelder både sterke positive og negative førstereaksjoner. I ettertid synes jeg det ofte viser seg at verk som i første omgang yter motstand, skaper sterke positive relasjoner i etterkant. Har du et favorittkunstverk? - Nei. Hva er den mest spennende byen for kunst i dag? - Jeg er veldig glad i London. Det finnes så mye rart der, og byens kunstflora er mindre konsentrert på ett område, noe som kanskje bidrar til større mangfold og mindre arroganse enn i New York. Hva var ditt siste kunstkjøp? - Jeg kjøpte en tegning av en ung kanadisk kunstner, Lowell, som jobber innenfor flere medier inklusiv musikk, og som stilte ut i mitt galleri på Tjuvholmen i sommer. Pluss et par runde malerier av Nicolay Aamodt.