ONSDAG 04. MAI 2022
Utgave:1
HOVEDSTADENS GRØNNE LUNGER
Uke 18
Forbedrer russens rykte
Russen på løkka er ikke som andre russ
Foto: Line Victoria Sverdrup
FOTO: LINE VICTORIA SVERDRUP
Storseier på hjemmebane
”Grønnløkka- Et miljø for gamle og nye venner” S.8-9
Foto: Danilo Andres Gundersen Henriquez
”Du veit du er fra Grønnløkka nårru...” Bakgårds-loppis
Foto: Splide Foto:Ingvill Ingvill Splide
”Det hele startet med at mamma sa jeg skulle danse. Det er veldig prestisje i Japan å danse klassisk ballett” S.10-11
Foto: Oslo byarkiv
La boheme Rosenhoff Foto: Gard Trydal
Foto: Laura Sierakowska
– Et sted man kan føle seg hjemme
KULTUR
Hovedstadens grønne lunger Midt i hjertet av Oslo, finner du byens grønne lunger. Disse er med på å spre kunnskap, naturglede og brukes som terapi. TEKST OG FOTO: Line Victoria Sverdrup, 28.04.22 Lukten av vår. Det er noe eget ved den lukten. Som lukten av en ny begynnelse. Fugler som har kommet tilbake fra varmere strøk. Blomster som endelig kan strekke på bladene sine etter en kald vinter. Slik føles det å vandre rundt i Botanisk hage en dag i slutten av april. Hver onsdag klokken 18:00 arrangerer Botanisk hage noe de har valgt å kalle «Naturen våkner.» Poenget med arrangementet er at man skal kunne se fra uke til uke, hvilke blomster og planter som har våknet til live, og lære mer om dem. At dette er populært hos Oslo-innbyggerne, er det ingen tvil om.
Sunt å oppsøke naturen
10 minutters gange fra Tøyen t-banestasjon finner du det som må være hovedstadens mest velduftende park. Blant asfalt og store industribygg ligger en hyggelig hage, eid av Naturhistorisk museum. En hage som minner oss på at naturen eksisterer selv om vi bor midt i byen. Trikken farer forbi med mennesker som skal hjem fra jobb, har vært på shopping eller vil ut og nyte Oslos deilige sommertemperatur denne onsdagen. Noen få hvite skyer beveger seg forbi på en ellers blå himmel. Det går stadig vekk familier forbi med barnevogn. Flere velger også å lufte hundene her. På grunn av pågangen er det satt opp skilt for å hindre besøkende i å la hundene sine tisse på de vakre blomstene som endelig har kommet til syne etter en grå vinter i Oslo. På en benk midt blant lokale joggere og de som vil nyte synet av vårens første blomster, sitter jeg sammen med Kristina Bjureke. Hun er en av botanikerne som jobber i Botanisk hage, og har ansvar for kveldens omvisning. Med seg har hun en kurv med blomsterfrø som skal opp til det hun kaller «frø-banken.» Disse frøene bevares trygt, fler av dem er nemlig truede arter. Bjureke mener slike arrangementer er helt livsnødvendig. – Flere av de fra den yngre generasjonen har ikke samme forhold til naturen som det vi i den eldre generasjon har. Vi hadde mer natur rundt oss på den tiden. Når byer blir såpass store, så mener jeg at Botanisk hage er det som bidrar til at de yngre som bor i de store byene også kan få en forståelse og kunnskap for samspillet som finnes i naturen. Det kommer en jogger forbi oss med en trekkhund. Bjureke forteller at det er mange som velger å oppsøke Botanisk hage, for å få sin dose av natur inn i hverdagen. – Joggere og andre som er her jevnlig vil jo kunne se
2
forandringene som skjer i naturen fra uke til uke. Hun som løp forbi oss hadde ikke ørepropper, så da kan man lytte til fuglesanger mens man er her. Både blomstene og fuglesangen forandrer seg med sesongen, og hver dag kan du se noe nytt.
En viktig læringsarena
Flere skoleklasser besøker Botanisk hage i løpet av en uke. Bjureke påpeker viktigheten av å bruke Botanisk hage som en del av undervisningen. – Jeg har fått tilbakemelding fra lærere som har opplevd at mange barn som oppfattes som innesluttet og stille i klasserommet, blir veldig ivrige og pratsomme når de kommer hit. Bjureke forteller om en fin opplevelse hun hadde da et barn med utenlandsk bakgrunn plutselig kjente igjen en urte fra sitt eget hjemland. Dette var en urte ingen av de andre barna hadde en noen spesiell relasjon til, men for denne eleven var det veldig stas. – Denne gutten hadde ikke bodd i Norge lenge. I Norge var alt nytt. For ham var det derfor veldig trygt og godt å kjenne igjen noe fra hjemlandet. Bjureke forteller at det er slike opplevelser som gjør at hun syns Botanisk hage både er viktig og nødvendig for byene. – Mange lærere bruker også disse timene i Botanisk hage til å observere sine elever, for å se hvordan de argumenterer og hvor godt de er til stede i undervisningen. Det kjennes bra å kunne bidra til læring ute i naturen, spesielt for barn og unge.
Temadager framover Botanisk hage skal ha mange spennende temadager framover. I tillegg til å ha arrangementet «Naturen åpner», har de også flere arrangementer. Blant annet kan barn komme og så et frø. Det er også mulig å komme å lære seg om spiselige, ville planter. – I påsken lagde vi ramsløkspesto. Det slo godt an hos foreldrene, ler Bjureke. Flaggermus-kveld arrangeres for barn på fredager. Da kan barn komme og få utdelt en ultralyd detektor som gjør at man kan lytte til, og identifisere de forskjellige flaggermusene. – Det kommer fire-fem personer fra Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe. Da kan man lære mye om de tre artene som oppholder seg her på kveldstid. Hver søndag i mai er det også guidede turer, og arrangementene finner man på deres hjemmesider.
Truede arter
– Se der var joggeren igjen! Botanikeren tar begeistret frem et kart over hele området til Botanisk hage, og peker på kartet hvor hun tror joggeren har løpt. Jeg spør om hun har inntrykk av at det er mest lokale eller tilreisende som bruker plassen mest. – Både og. Mange kommer langveisfra. De har planer om å plante noe i sin egen hage, og kommer hit for å få inspirasjon og tips fra våre gartnere. Bjureke har inntrykk av at Botanisk hage har stor betydning for de som ønsker å skape sin drømmehage. Flere av de besøkende booker timer for å kunne få en ordentlig innføring i hvilke planter som bør plantes hvor. På den måten vil kunnskapen til botanikerne og gartnerne spre seg, og det ser Bjureke på som positivt. – Noen av våre planter og blomster er rødlistet. Det er fantastisk at vi kan bidra til å spre disse plantene gjennom at mennesker velger å lytte til vår kunnskap. Da er vi med på å bevare truede arter. Mange som kommer til Botanisk hage tror at det Botanisk hage handler om, er vakre blomster og planter. En grønn arena for de som interesserer seg for slikt. – Det mange ikke vet er at det viktigste arbeidet vi i Botanisk hage gjør, er å ta vare på truede arter. Flere ganger i løpet av et år sender vi frø og planter til lab for å forske på om de er rødlistede. Det er viktig arbeid, forteller Bjureke.
Våkner for sommeren: Den kanadiske blod-urten vil snart åpne seg til en blomst.
Sommerfarger: Tulipanen i full sommerdrakt. Terapi for demente
På et område med mye sol og flere benker man kan sitte på, ligger oldemors hage. Der vokser det flere stauder som man vet vokste rundt norske hjem og i norsk natur, flere år tilbake i tid. Det er helt fantastisk å vandre rundt disse staudene. Lukten fra blomstene er veldig sterke, og legger seg i nesen som en egen søt vårduft. Det er vanskelig å beskrive lukten, men det er den gode, varme gjenkjennelige lukten en av vår. Blomstene har sterke rosa, lilla og gule farger. – Dette området blir bevisst brukt i terapi for demente. Mange av blomstene er kjente for eldre mennesker.
Fine farger: Mye å ta bilde i Botanisk hage.
KULTUR
Magnolia: Magnoliaen er verdt et besøk På den måten bidrar blomstene til å bringe fram gamle minner og hukommelsen, forteller Bjureke. Det er mange forskjellige grunner til at besøkende kommer til Botanisk hage. Om det er for å se på blomster, ta seg en løpetur i grønne omgivelser eller for det sosiale. Et kjærestepar setter seg ved en benk bortenfor oss og tar frem mat de har kjøpt. Bjureke ser blidt på dem og myser mot solen. – Om folk kommer hit og klarer å forstå litt mer av hvorfor vi trenger å bevare naturen, så er det det viktigste. Omvisning Solen skinner og fuglene kvitrer selv om vi nærmer oss kveld. Temperaturen har likevel holdt seg godt gjennom ettermiddagen, og man merker at sommeren er i anmars. Mange mennesker har samlet seg for å få med seg kveldsomvisningen til Bjureke. Før omvisningen ga hun meg et godt tips. – For å få de beste bildene av Magnoliaen, bør du gå og ta bilder av den før omvisningen. Solen skinner fortsatt på den nå, forteller hun meg med et glimt i øyet. Det hadde hun rett i. For idet hun veileder en stor gruppe mennsker mot Magnoliaen, har den havnet i skyggen bak mange andre flotte trær man kan se på i Botanisk hage. Det er likevel tydelig at Bjureke er stolt over Magnoliaen, i skygge eller ei. Den kommer i mange forskjellige farger, og lukten av den er himmelsk og kan ikke annet enn å oppleves.
Botanisk hage huser over 1800 planter organisert ut ifra hvilke familier og slekt de tilhører . Bjureke har hatt omvisninger i Botanisk hage i mange år, og med den kunnskapen hun sitter på er det ikke rart at publikum følger nøye med når hun begeistret vandrer fra plante til plante. Med en blanding av norsk, svensk og dansk dialekt, forteller hun om de forskjellige egenskapene plantene har.
Lønn: Lønnetreet i full blomst. –Lønnetreet har en spesiell egenskap ved at når frøene slippes, vil de snurre som et helikopter ned fra treet. På den måten vil frøene lande litt vekk fra treet. Under treet er det ingen næring, det er skygge fra solen og derfor ingen vekstmuligheter. Botanisk hage har blitt et viktig sted for å spre kunnskap om våre planter, og hvordan de påvirkes av menneskelig aktivitet og klimaforandringer. Trenger man et sted å lufte hodet, være sosial eller tilegne seg kunnskap, er Botanisk hage en fantastisk plass å oppsøke. Både for lokale og for tilreisende. For er det et sted i Oslo man lærer å sette pris på naturen, så er det her.
3
Kultur Loppemarked i bakgården
Bakgårdsloppis på Lø Første mai var dagen for bakgårdloppis. Det var tre bakgårdsloppemarked som foregikk rundt om på Grünerløkka, i tillegg til de vanlige markedene på Birkelunden og Blå. Katarina Fedøy (23) var
med på å arrangere et av
Marked starter klokken
klær en ikke bruker len-
slutten av juni, og bruker
kedene i Thorvalds Meyersgate.
folk inn. Her kan en få kjøpt kule og billige klær.
ha en negativ påvirkning på miljøet.
til å informere andre om markedet.
disse bakgårdsloppemar-
–Vi inviterer masse folk til å selge og kjøpe klær i bakgården vår. Det er ikke bare å selge som er gøy, det er hyggelig å lage et miljøvennlig møtepunkt for folk.
12.00 og det strømmer
Sunniva Schipper (20) er en av selgerne på markedet. Schipper sier at hun er like mye en selger som en kjøper. Marked er en hyggelig og sosialt. Det er både gøy å få penger for
gre, og kjøpe klær uten å
Fedøy forteller at hun prøver å arrangere slike bakgårdsmarked annenhver måned, men helst om sommeren. Hun skal arrangere nytt marked i
Instagram og Facebook
Pandemiens påvirkning på det sosiale
Etter koronakrisen har det vært mye færre arrangementer og sosiale aktiviteter for unge. Fedøy synes det er spesielt viktig å lage slike arrangementer nå da det oppfordrer mennesker til å komme seg ut, og være sosial. –Vi er veldig åpne for at alle skal komme og føle seg inkludert. Det er vel kanskje det viktigste med slike marked. Bakgårdsmarked er litt annerledes fra vanlige marked. Det om vi tjener mye er ikke så viktig, det viktigste er at vi har det gøy. I løpet av dagen har det vært omtrent trehundre folk innom, og stativene begynner å se tomme ut. Fedøy er fornøyd med markedets popularitet. «jeg gir resten av klærne til Fretex, så får jeg grave fram noen andre greier til
4 Sunniva Schipper og Heine Thuland
Foto: Laura Maja Sierakowska
K
Kultur Laura Maja Sierakowska
økka
Katarina Fedøy
Foto: Laura Maja Sierakowska
5
Russen på løkka er ikke som andre russ
Forbedrer russens rykte: – Må inkluderende feiring Status, pengefokus og popularitet er ikke hva som står i fokus hos Grünerløkka-russen. Etter to år med amputert russefeiring står årets presidenter klare til å forme russetiden etter de unges nye verdier. TEKST OG FOTO: INGVILL SPLIDE & FRIDA HAAKSTAD
Marie Glimstad hadde ikke peiling på hva russetiden gikk ut på, men nå står hun i front som russepresident for Elvebakken Videregående skole. Russepresidentvalget vant hun på grunn av hennes hjertesaker. – Jeg ønsket at alle skulle trives og føle seg inkludert. Alle skal føle seg velkommen her, forteller Glimstad. Russepresidenten har et humoristisk syn på russetiden, og trodde aldri at hun kom til å bli valgt. Nå som rollen er hennes, tar hun jobben seriøst for å skape en trygg russetid for alle sine medstudenter. Inkludering Veien mot en inkluderende russefeiring består av en rekke felles arrangementer, hvor alle er hjertelig velkomne. Russen samles i bla. Cubaparken på Grünerløkka, som er åpent for alle som ønsker å ferie. Glimstad sitt russekonsept, Bacchanalia 2022, består av totalt 27 medruss. – Vi ser ikke noe grunn til å ekskludere noen. Det er mye hyggeligere å være en stor gjeng selv om ikke alle kjenner alle, sier Glimstad. Hos sentrumskolerussen er ikke buss et tema. Bacchanalia 2022 har totalt brukt 2000 kroner til nå. Flertallet av russens dresser er NM¡SW LJMHQQRP HW VYHLVHU ÀUPD Både fordi det er billigere og mer bærekraftig. Med disse verdiene i EDNKRGHW HU GHW ÁHUH WLOWDN /¡NNDrussen følger. – Vi tar kollektivt eller vandrer. Jeg har faktisk gått hele 32 000 skritt i løpet av et døgn. I tillegg
6
President: Ønsker en inkluderende russetid. Foto: Ingvill Spilde
har vi alltid med plastposer til parkene, og rydder opp etter oss. Slik §5 Løp inn i en time til en VG1 klasse, leke Mission at andre kan nyte parken i etterkant, Impossible mens du synger HØYT på sangen. Kidnapp forteller Elvebakkens russepresident. så en av elevene, før du forsvinner ut av rommet Mildere knuter Russeknuter har lenge vært kjent for å være drøye og brutale. Hos Elvebakken har de snillere knutene stått i fokus. Gøye og halv-gale utfordringer er hva russen skal igjennom i år. Dette er noen av Elvebakkens selvbestemte russeknuter.
§65 Gi en kjærlighetserklæring til en av de ansatte i kantinen. §93 Lat som du er ett dyr en hel skoledag, med en medruss som har deg i bånd
Elvebakken:Utenfor skolen Foto:Ingvill Spilde Viser gullkotet: Bare de i russestyret får gullkort Foto: Ingvill Spilde
ålet er en trygg og Frie tøyler Mathilde Camilla Jonassen, russepresident på Foss videregående VHU Sn UROOHQ KHQQHV VRP HQ ÀQ mulighet til å være med å påvirke russefeiringen mot noe bedre. Etter to år med begrenset russefeiring, hvor pandemien har kontrollert- kan endelig feiringen ligge i russens hender. – Når jeg snakket med de tidligere kullene, hadde de et helt annet opplegg. Så vi har mye større mulighet til å gjøre det vi vil, sier russepresidenten på Foss. Fellesskap I likhet med Elvebakkens russepresident, setter Jonassen inkludering høyt. Felles arrangementer som er åpne for alle, er noe begge russepresidentene setter høyt. Foss VGS planlegger russens versjon av Roskilde, nemlig «russkilde». Her vil musikkelevene på skolen fremføre live musikk, mens medrussen kan ta med mat og valgfri drikke for en felles samling.
– Vi har prøvd å gjøre det åpent, og ha aktiviteter som alle kan være med på, forteller Jonassen, Foss sin russepresident. Konsept I Jonassen sitt konsept, Full Fyr 2022, er målet å ha minst mulig fellesutgifter, slik at alle har mulighet til å være med. Konseptet består av 20 russ, hvor noen vil bruke mer penger og andre vil bruke nærmest null. Så valget om å bli med på innbetalingene bestemmer man helt selv. – Noen ganger funker det, noen ganger fungerer det ikke, men vi opplever totalt sett at man kommer til en felles enighet om utgiftene, sier Jonassen Der mange forbinder russetid med store bussutgifter, rulling og landstreff, viser Grünerløkka-rusVHQ DW GHW ÀQQHV DQGUH PnWHU n IHLre en fullført 13-års skolegang på.
Mamma Mia: Sydde om russedressen. Foto: Ingvill Spilde
President: Ble stemt frem av elevene på Foss. Foto: ingvill Spilde
Sløyfer: Mathilde sydde sløyfer på ryggen, for et unikt uttrykk. Foto Ingvill Spilde
7
Nyheter
”Du veit du er fra Grønnløk Facebook-gruppen ”Du veit du er fra Grønnløkka nårru...” har nå over fire tusen medlemmer der de deler bilder og historier fra bydelen Grünerløkka; et miljø for gamle og nye venner. Skrevet av Mina Wathne
Tommy Amundsen ble født og oppvokst i Markveien 18 på 60-tallet midt i Grünerløkka sentrum. Etter mange år i den grafiske bransjen, der han har jobbet for blant annet Allers og Se og Hør er han nå pensjonert og en dyktig hobbyfotograf. Han er svært opptatt av bydelen sin nyere historie og utvikling. – Da jeg oppdaget Facebook-gruppa ble jeg frelst med en gang, forteller han. Fasaden på Markveien 18 i 1955. Foto: Oslo Byarkiv Amundsen delte flere svart-hvitt bilder på gruppen som han tok for ca. 40 år siden fra området. Det var da administratoren og grunnlegger av Grünerløkka facebook-gruppen, Jan Nielsen, tok kontakt med et ønske om å bruke et av bildene til Amundsen som forsidebilde. – Jeg sa selvfølgelig ja. Så plasserte Jan bildet, men med et helt feil utsnitt enn det jeg hadde ønsket. 8
Amundsen sendte straks en melding til Jan Nielsen for å fikse utsnittet til fotografiet hans. Da spurte grunnleggeren om hobbyfotografen ville bli administrator i sammen slengen. Nå har han vært en aktiv administrator for «Du veit du er fra Grønnløkka nårru…» siden 2013.
Lørdagsnøtt om gamle «Løkka»
Lørdagsnøtt en quiz administrator Amundsen har hver lørdag på Facebook-gruppen. Ofte er det et utsnitt av et bilde av en gammel forretning, butikk eller bygning. Der kan medlemmene svare på hvor dette er og hva som befinner seg der nå.
kka nårru...”
Nyheter De fleste av medlemmene på facebook-gruppen vokste opp på Grünerløkka på 50 til 70-tallet. Derfor forteller flere i kommentarfeltet at de husker plassen fra barndommen. – Hvor mange som deltar på Lørdagsnøtten går opp og ned. Det kommer an på hvor vanskelig jeg gjør utsnittet. Det er likevel mange som er innom og titter, og venter hver lørdag på neste nøtt, forklarer Amundsen. Som lørdagsnøtten, er #Bakgårdsnotarerfragrønnløkkauten enda et emne i Grønnløkka-gruppen. Her deler Terje Børjesson nostalgiske epistler og korte historier fra bydelen sammen med fotografiene til Amundsen. – Mange har spurt meg i mange år om å gi ut en bok med bildene mine. Så traff jeg Terje Børjesson som er så flink til å skrive, dermed ble det bok, forteller Amundsen om boken deres «Grünerløkka – gatelangs med kamera og noen bakgårdsbetraktninger uten slips og pensko fra Grønnløkka og omegn»
Gamle og nye venner
Intensjonen med «Du veit du er fra Grønnløkka nårru…» er å holde kontakten med gamle og nye venner, forteller Amundsen. Administratorene ønsker at gruppa skal ha fornøyde og aktive medlemmer. Også å danne et miljø for alle som bor og elsker bydelen Grünerløkka. Medlemmene har tidligere hat flere sammenkomster og arrangementer.
i tillegg til historiske fotografier deler ofte medlemmene av Facebook-gruppen bilder av parkene som blomstrer på våren. Foto: Mina Wathne
9
Kultur
Kan ikke tro at jeg snart er ferdig
En skolehverdag utenom En stille aprildag på Grünerløkka, låser Kaori Solvang (21) opp sideinngangen til Kunsthøgskolen med nøkkelkortet sitt. Hun scanner kortet nok en gang, og vi tar heisen opp i syvende etasje. Hun geleider oss over bruen inne i bygget- over til det største dansestudioet på skolen. Solen skinner gjennom de store glassvinduene. Solvang tar av seg jakke og sko, og legger dem rett under barren, som er plassert langs veggen på begge sider av studio.
En livsstil
Av: Celina Føisand Moen
10
Solvang er født i Japan, men flytta til Norge i ung alder. Familien bodde først på Østlandet, men flytta seg videre til Vestlandet når Solvang skulle begynne på ungsomsskolen. Allerede som fireåring begynte hun med klassisk ballett, mens hun enda bodde i Asia. Som stolt adgangselev ved KHiO til sommeren, forteller hun om hvordan alt startet og hvordan veien endret seg fram til i dag –Det hele startet vel med at mamma sa jeg skulle danse. Det er veldig prestisje i Japan å enten spille klassisk piano eller danse klassisk ballett. Mamma skjønte vel tidlig at dans var mer naturlig for meg. Jeg drev med ballett lenge, men innså at dette ikke var min vei å gå når alle på danseskolen min i Bergen bestemte seg for
Kaoei Solvang (21) Avgangselev ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling jazzdans Foto: Celina Fløisand Moen
å søke seg inn på Operaen- eller andre ballettrelaterte retninger. Det føltes ikke riktig for meg, så da valgte jeg å ta dansen i en annen retning, og ga meg med klassisk ballett. Vi går ut av dansestudio og videre nedover den smale gangen. Solvang oppdaget tidlig en interesse for både dans og musikk, og kjærligheten for bevegelse eskalerte
derifra. –Jeg har holdt på med dans hele livet, og det er ingenting annet jeg kunne tenkt meg og holdt på med. Det er dette jeg kan. Det var en gøy måte å komme seg gjennom hverdagen på. Mitt fristed. Innså ikke at jeg virkelig ville satse før jeg fikk tilbudt plass på KHiO i 2019. Det tok imidlertid ikke
lang tid før hun skjønte at den gøyale hverdagen hun hadde levd hele livet, plutselig kunne bli en jobbhverdag. Noe hun kan leve av. Kultursskolen i Bergen ble starten på livet som jazzdanser. En gang i uka fra og med 8 klasse på ungdomsskolen, ble det som senere skulle bli en bachelor i jazzdans åtte år senere. Dansemiljøet og livet på
Grünerløkka er blitt en viktig del av det livet hun lever i dag.
Livet på KHiO –Det beste med KHiO må være fasilitetene. God plass, store studio, bra høyttalere og fin utsikt og mange speil. Skolen har alt. Vi får også bruke salene som vi vil. Solvang danser hver dag
Kultur
m det vanlige
både teater og design, som gjør miljøet ekstra godt. Jeg gleder meg alltid til å komme hit. Man får muligheten til å omgås så mange forskjellige og fine folk hver eneste dag.
Livet etter KHiO Vi tar heisen ned til fjerde etasje, og setter oss i en ledig sofa. Solvang tar opp lunsjen sin fra den svarte veska hun hadde over skuldra. –Jeg har blitt en veldig selvstendig person etter de årene her. Etter tre år med samme gjeng, kommer man fort veldig tett på hverandre. Noen ganger litt for tett, og da har jeg blitt flinkere til å ta et steg tilbake. I tillegg har jeg lært meg å jobbe i grupper. Jeg har aldri vært spesielt flink til å samarbeide med andre, men jeg liker det faktisk ganske godt i dag. Solvang avslutter sitt tredje- og siste år på Kunsthøgskolen om kun to måneder. Veien videre er usikker, men hun har klare mål for framtiden. –Det er hel surrealistisk at jeg står med bacheloren i hånda om to måneder. Tiden
Karin Wang Brustad (22) og Kaori Solvang (21) etter dansetrening Foto: Celina Fløisand Moen
har gått utrolig fort, samtidig som det har vært eksremt krevende. Både fysisk og psy-
fra kl. 08.00 til 16.00. I tillegg til jobb ved siden av. Skolehverdagen er fylt med ulike dansestiler og forskjellige lærere. Elevene blir stadig kjent med nye og viktige folk innenfor bransjen, som også gjør det lettere å få seg jobb etter fullført studie. –Skolen består ikke Kaori Solvang (21) midt i en dans bare av dansere. Vi mø- Foto: Celina Fløisand Moen ter stadig folk som går
kisk. En hverdag som denne, er det få som klarer å gjennomføre. Dans er veldig fysisk krevende. Struktur og balanse er et must for å kunne leve som danser. – Foreløpig er veien videre uvisst. Vi dansere lever litt fra dag til dag, og fra kontrakt til kontrakt. Jeg har en løpende kontrakt
med Show Da Vida nå, som er en showgruppe, men det er ikke nok til å kunne leve av. –Jeg har store mål og drømmer, og synes det er veldig spennende å måtte dra på audition for å booke en jobb.
11
Kultur
La Boheme Rosenhoff
La boheme Rosenhoff - Et sted man k Grünerløkka har et uteliv som består av alt fra små barer, til større utesteder. Mangfoldig og urbant er ord som ofte blir brukt til å beskrive Grünerløkka. For Bobby og Anders er Grünerløkka et sted de kan kalle hjemme. Sammen med et helt team jobber de på baren La Boheme på Rosenhoff. Tekst og foto: Gard Bjørnson Trydal
Felleskap For Bobby og Anders er fellesskap et nøkkelord for hva som beskriver både dem, og Grünerløkka generelt. Det samarbeides tett med restauranten ved siden av, slik at gjestene både kan nyte noe kaldt å drikke og noe godt å spise. –Vi er en liten familie, sier Bobby. Bobby og Anders forklarer at det viktigste for dem er at gjestene skal føle seg trygge og ivaretatt, og de jobber hver dag for å sørge for at La Boheme Rosenhoff er et sted med et godt og trygt miljø. –Her skal du føle deg hjemme, hvis ikke gjør vi noe feil, sier Anders.
Bobby (til høyre) og Anders (til venstre) er alltifd klare for å ta i mot alle med et smil. FOTO: Gard Bjørnson Tryda
Ungt miljø En stor del av alle som bor på Grünerløkka er unge og studenter. Bobby og Anders jobber hardt for å sørge for at La Boheme Rosenhoff, er et sted unge studenter kan dra og ha det gøy. Temakvelder og studentpris på ølen er noe av det de kan tilby.
rettet mot La Boheme.
Studentlivet på Grünerløkka
–Vi gjør alt vi kan for å holde alle fornøyde, derfor har vi lydisolert taket og vi stenger baren Henrik Strømme er 22 år gammel senest 01:00, forklarer Bobby. og holder til på Grünerløkka, han forklarer at planen hans alltid var Det er viktig for alle involvert i å flytte hit i studenttiden. La Boheme at kundene settes først. med kundene er –Vi ønsket å endre imaget til ba- Kommunikasjon –Det er noe eget med Grüneren sentral del, og Bobby og ren fra en brun pub, til noe som Anders er villige tilbåde løkka. Jeg visste lenge at det var å legge inn den kan være for alle. Derfor tilbyr vi ekstra innsatsen som her jeg ville bo. Alt fra utelivet til trengs for å temakvelder, og ølen for 49 kro- gjøre kvelden til kundene stedene å spise, til menneskene perfekt. ner, dersom man kan vise til stusom bor her. Det føltes som rett dent ID, sier Bobby. valg, sier Henrik.
12
Med et ungt miljø kan det komme sene kvelder og høyt lydnivå, dette har ført til flere støyklager
Som mange andre unge studenter liker Henrik å kunne dra ut med venner å ha det gøy. La Boheme Rosenhoff er et av stedene han liker å dra til. –Jeg foretrekker å holde meg til Grünerløkka hvis jeg skal ut å ta en øl, jeg er en løkkagutt. La Boheme er et av stedene jeg liker å dra til. Kundeservicen man opplever er helt annerledes enn resten av Oslo sitt uteliv, jeg føler man blir mer respektert. Det er inntrykket jeg har fått av hele Grünerløkka, forklarer Henrik.
Kultur
kan føle seg hjemme
al
Henrik er en av mange unge studenter som bor på Grunerløkka. FOTO: Gard Bjørnson Trydal
13
SPORT
Storseier for Grüner hjemme Grüner fortsetter den gode sesongstarten. I årets første hjemmekamp tok de imot Fagerborg 2. Det ble målfest på Dælenengen kunstgress. Av Herman Thorsen Etter den sterke sesongåpningen borte mot Stovner FK 2 var det knyttet store forventninger til årets første hjemmekamp mot Fagerborg 2. Disse forventningene skulle innfris denne kvelden på Dælenengen Kunstgress, hvor det aldri var noen tvil om hvor poengene skulle havne.
Målfest
Grüner skjøt ut av startblokkene og tok en tidlig ledelse etter kun ti minutter spilt ved Tarald Torvik Fidjeland. Kun 12 minutter senere skulle hjemmelaget gå opp til 3-0 og kampen var langt på vei avgjort. Til pause sto det hele 6-1, noe som gledet trener Danilo Andres Gundersen Henriquez. - Jeg følte vi startet kampen helt fantastisk. Kampen er avgjort etter en halvtime. Da går det fra spenning og nerver til å fullføre kampen uten å tømme oss helt. Fagerborg var ikke noe direkte dårlig lag. De har mange gode spillere, men slet litt med samhandlingen, sier han. Det skulle heller ikke gå mange minuttene av 2. omgang før målene fortsatte å renne inn. I løpet av det første kvarteret har Grüner funnet nettmaskeQH ÀUH JDQJHU RJ OHGHU 1. På dette stadiet er det bare et spørsmål om hvor stor seieren blir. - I andre omgang gjør vi en del tidlige bytter og lar hele troppen få mye spilletid, sier Henriquez. I en stor kamp fra hjemmelaget blir sluttresultatet
14
Foto: Danilo Andres Gundersen Henriquez. Det var en morsom kveld på Dælenengen Kunstgress for tilhengerne av Grüner. seier og et tap på de første 1-0 Tarald Torvik Fidjehelt til nivået i divisjonen. 11-3. Et godt resultat for to kampene. land Vi har hele tiden sagt at Gruner, som nå står med to 2-0 Håvard Holm Bjørnemålet for sesongen er å seire på to mulige. Sesongen varer frem til bekk YLQQH ÁHUH NDPSHU HQQ - En deilig miks av Hauslutten av oktober. Det er 3-0 von Rafael Deverala vi taper, men innerst inne gesunds ´´peisa på´´ og totalt 12 lag i puljen, hvor Lund går vi nok for dobbelt Sørlandets ´´makrellfothvert lag skal møtes to 3-1Fagerborg opprykk. Nå står vi med ball´´ har blitt til ´´Dælen6 poeng og 13-4 i målganger, både hjemme og 4-1Mikkel Brandsnes forskjell på to kamper. Vi gaball´´, sier Henriquez.. borte. Det er derfor lenge 5-1Jonas Moen Rye har et godt lag og gleder igjen av sesongen, men 6-1Håvard Holm Bjørneoss til kampene fremover, så langt ligger Grüner bekk Ser lyst på sesongen sier Henriquez, og takker godt an. Med sesongens 7-1Bendik Lind supporterne som møtte Med den gode sesongstarførste kamper er det mye 8-1 Håvard Holm Bjørneopp på kamp. ten ligger Grüner på andresom tyder på at laget kan bekk plass, med kun dårligere kjempe i toppen denne se9-1 Selvmål målforskjell enn OSI. Alt songen. Neste kamp for Grüner 10-1 Neil Merkiled ligger så langt til rette for spilles hjemme på Dæle10-2 Fagerbog en meget god sesong. nengen Kunstgress, hvor 11-2 Mats Øyvind Jacobde tar de imot Lambertsen Arntzen - Vi er nyopprykket til 5. seter. Laget ligger på en 11-3 Fagerborg divisjon, så vi kjenner ikke foreløpig 7. plass, med en
SPORT
Tekst: Leonard Vredenberg Foto: Ingvill Spilde
'HLFKPDQ WLOE\U ÁHUH PRUVRPPH DUUDQJHPHQWHU WLO *U QHUO¡NNDV EHIRONQLQJ 'HQQH O¡UGDJHQ YDU GHW HW WHPD RP YRNVHQOLYHW VRP VWR Sn PHQ\HQ 3n HQ VROI\OW O¡UGDJ IRUPLGGDJ Sn 'HLFKPDQ *U QHUO¡NND IRUEHUHGHU $QQD )LVNH VHJ WLO n YLVH IUHP VLQ ERN RP YRNVHQOLYHW WLO EDUQ RJ IRUHOGUH ² +HL 6NDO GHUH Sn DUUDQJHPHQWHW" 6PLOHU KXQ EUHGW WLO HQ PRU RJ GDWWHU VRP HU Sn YHL RSS WUDSSHQ )LVNH nSQHU G¡UHQ IRU SDUHW VRP HU LYULJH IRU n In PHG VHJ )LVNHV WRONQLQJ DY KYD GHW YLO VL n Y UH YRNVHQ 3DUHW VHWWHU VHJ Sn I¡UVWH UDG GD GHW WURVV DOW HU GHU PDQ InU GHQ EHVWH RSSOHYHOVHQ +XQ VWDUWHU PHG n YLVH HQ UHNNH VHOY LOOXVWUHUWH ELOGHU IUD ERNHQ RP YRNVHQOLYHW +XQ IRUWHOOHU RP LQQKROGHW L ELOGHQH RJ LQYLWHUHU SXEOLNXP WLO n JL VLQ WRONQLQJ
Morsomt å møte målgruppen $QQD )LVNH KDU EUXNW PHVWHSDUWHQ DY VLWW OLY Sn n VNULYH EDUQHYHQQOLJH E¡NHU +XQ KDU XWJLWW ÁHUH E¡NHU VRP NDQ ELGUD WLO n JL VYDU Sn VS¡UVPnO VRP EDUQD OXUHU Sn )LVNH YLVHU IUHP HQ ERN KXQ KDU VNUHYHW VRP KHWHU ©/\NNHª VRP EHVNULYHU KYD O\NNH HU RJ KYRUGDQ GHW NDQ RSSOHYHV ² -HJ V\QHV GHW HU YHOGLJ ÀQW n In P¡WH PnOJUXSSHQ PLQ 'HW HU J¡\ DW EDUQD NDQ In NMHQQH OLWW Sn YRNVHQOLYHW +XQ EOLU YHOGLJ JODG DY n VH DW GHW HU PDQJH EDUQ VRP HU LQWHUHVVHUWH L n In PHG VHJ YHUNHQH VRP KXQ KDU LOOXVWUHUW RJ EOLWW SULVEHO¡QW IRU (Q DY KHQQHV ¡QVNHU HU n In ÁHUH EDUQ LQWHUHVVHUW L n OHVH E¡NHU ² -HJ ¡QVNHU n YLVH IUHP QRHQ DY E¡NHQH PLQH IRU n In ÁHUH EDUQ LQWHUHVVHUW L n OHVH GHP 'HW HU HW VODJV PnO MHJ KDU VDWW IRU PHJ VHOY VRP HQ IRUIDWWHU
LYKKE: Fiske viser frem boken sin ”Lykke”. Foto: Ingvill Spilde Ivrige tilskuere 3n YHLHQ XW DY ORNDOHW HWWHU DUUDQJHPHQWHW P¡WWH MHJ Sn HQ VWRUIRUQ¡\G MHQWH VDPPHQ PHG VLQ PRU VRP KDGGH InWW PHG VHJ $QQD )LVNHV SUHVHQWDVMRQ DY YRNVHQOLYHW 1LQD %UDQGDJHU V\QHV GHW YDU HQ VSHQQHQGH RSSOHYHOVH QRH GDWWHU $ULHO 0\UYDQJ YDU HQLJ L %UDQGDJHU V\QHV GHW HU YHOGLJ ÀQW DW ELEOLRWHNHW KROGHU VOLNH DUUDQJHPHQWHU ² -HJ NMHQQHU WLO ÁHUH EDUQ RJ IRUHOGUH VRP KDGGH OLNW n NRPW Sn VOLNH DUUDQJHPHQWHU VLHU %UDQGDJHU $ULHO YLVWH VLJQDOHU WLO PRU DW KXQ ¡QVNHW n GUD +XQ YDU QHPOLJ NODU IRU n GUD QHG WLO WHJQHURPPHW IRU n WHJQH OLWW
FORNØYD: To glade fjes etter arrangementet. Foto Ingvill Spilde
15