Løkkaskriften utgave 2

Page 1

Utgave: 2

UKE 21

MANDAG 23. MAI 2022

Grünerløkkas sprekeste fisk

Foto: Line Victoria Sverdrup Tiger Talks: Mangfold og inkludering – Fra prat til praksis

Foto: Gard Trydal

Grünerløkka: – En egen planet Portrettintervju med Per Karanger

Foto: Mina Kristiansen Wathne


Urbant fiske langs Akerselva

Grünerløkkas sprekeste fisk Blant rustne sykler, tomme ølflasker og en ensom joggesko prøver villaksen å videreføre sine viktige gener. TEKST OG FOTO: Line Victoria Sverdrup

Gjennom urbane og fargerike Grünerløkka renner en elv som huser en av Norges viktigste fiske-arter, nemlig villaksen. Det at elva renner igjennom byens mest folksomme plass, forstyrrer derimot ikke laksen i så stor grad som man skulle tro. Gode forhold Det er 40 år siden laks igjen ble re-introdusert i Akerselva, etter å ha vært borte i over 100 år. Laks og sjøørret som er født i, eller satt ut i Akerselva, vender tilbake når de skal gyte. Men hvordan står det egentlig til med laksebestanden i Akerselva? For mange kan det virke veldig fjernt at det svømmer sunn laks i en elv som bærer sterkt preg av å ligge midt i storbyen. I 2021 ble norsk villaks for første gang registrert som rødlistet i Artsdatabankens lister. På tross av at villaksen på landsbasis er sterkt truet, klarer den seg godt i Akerselva. – Elva er faktisk ikke så skitten som folk tror. Bortsett fra enkelthendelser med utslipp, fremstår elva med god vannkvalitet for fisk, bunndyr, kreps og elvemusling, forteller Henning Pavels. Overingeniøren jobber på laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, og driver med oppdragsforskning. Han har i mange år jobbet i Akerselva på oppdrag fra blant annet Statsforvalteren, Vannområde Oslo og Bymiljøetaten. Formålet med oppdragene er å registrere hvordan det går med laksen som ønsker seg opp i elva for å gyte. Elva er meget populær for ivrige sportsfiskere som fra 1. juli kan dra med seg fiskeutstyret og fiske etter storlaksen, midt på Grünerløkka. Urbane vassdrag utsatt Laksen er en spesiell skapning. Ikke bare smaker den godt. Den fødes i en elv og svømmer deretter ut i havet etter mat, for så å returnere til elva den ble født i noen år

Forsøpling er en stor trussel for laksen i Akerselva. At elva ligger midt i sentrum, gjør den mer utsatt. senere på jakten etter den perfekte gytegrop. Laksen bruker store krefter på å vandre opp i elva for å gyte. Mesteparten av laksen som vi vil kunne se svømme oppover elva i løpet av senhøsten, er derfor allerede godt kjent langs Grünerløkka. Til tross for gode forhold, mener Pavels det er flere faktorer som truer laksebestanden i Akerselva. Forsøpling i elva er en stor trussel, da mikroplast kan skade fiskens

næringsopptak. Ved at mikroplast spises av fisk, vil mikroplasten forbli i havet, når større fisk spiser mindre fisk. Lekkasje fra gamle fyllinger og anleggsvirksomhet er også en større trussel. – Strøsand og grus som havner i elva tetter igjen hulrom i bunnsubstratet som reduserer skjulmulighetene for yngel. Laksen er ganske sky, og er avhengig av skjulemuligheter for å kunne overleve.

Håp for framtiden Til tross for at laksen må kjempe for sin overlevelse, har det skjedd en positiv utvikling for Grünerløkkas sprekeste fisk. I 2014 ble det ved Nedre Foss ferdigstilt en fisketrapp. Fisketrappen har til hensikt å hjelpe fisk forbi barrierer som dam-anlegg eller fossefall som skaper utfordringer for fisken. Med fisketrappen vil fisken lettere nå frem til gyteplassene.


k

Fiske i Akerselva

Fisketrappen ved Nedre Foss gjør det enklere for gytende fisk å vandre oppover elven.

For å styrke bestandene av laks ble det derfor besluttet å etablere en slik fiskepassasje, og resultatene gir håp for framtiden. Fra 2011 og frem til 2019, det ble også satt ut lakseunger og rogn fra villask i regi av Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) som et forsterkende tiltak for å øke laksebestanden. Grunnen til dette var et stort utslipp av klor i 2011, som drepte mesteparten av fisken i elva. Utsettingen har nå opphørt

siden det er nok av gytefisk til å opprettholde en god bestand av laks på anadrom strekning. Med en fisketeller ble det i 2015 talt 500 gytende laks og sjøørret på vei opp elva. I 2021 ble det derimot registrert over 1000 laks på gytevandring. Det blir nå regnet fra OFA at antall fisk siden 2011 er tidoblet siden. Med slike tall har både gytende laks og sportsfiskere ved byens mest urbane elv gode tider i vente.

Akerselva strekker seg 9,8 kilometer gjennom hovedstaden, og er godt tilrettelagt for sportfiske.

! Du må ha fiskekort. Fiskekort kan kjøpes på Inatur.no. Gyldig kun med betalt fiskeavgift.

Utforming Fisketrappen ved Nedre Foss stod ferdig sommeren 2014. Fossen var tidligere regnet som et stort hinder for laks og sjøørret. Da ble gyteklar fisk fanget og kjørt med bil forbi fossen og satt ut i gjen på oversiden. Resultatet av fisketrappen er at fisken nå kan ta seg oppover elva på egenhånd. Det vil både forlenge gytetiden, styrke bestanden og utvide fiskeområdene. Utformingen av fisketrappen gjør det mulig at både stor og liten fisk kan vandre forbi fossen.

! Det er ikke tillatt å fiske i fisketrappen, og i sonen 50 meter både ovenfor og nedenfor fisketrappen.

Fiskesesong og regler Fiskesesongen i Akerselva er fra 1. juli til og med 15. september.

! Husk å drive bevegelig fiske, ikke stå på samme sted hele tiden. ! Minstemålet er 35 cm for laks og sjøørret. ! Døgnkvote for avlivet laks/sjørret er 3 fisk. ! Fiskedøgnet starter kl. 06:00, og varer til 06:00 neste dag. ! Alle skal levere fangsrapport på Inatur.no innen fristen, 15. oktober 2022. ! Brudd på reglene vil medføre utestengelse fra å kunne fiske.


Portrett

Grünerløkka – En egen planet Per Karang (66) flyttet til Grünerløkka som attenåring i 1973. Snart 50 år senere bor han på samme tomt og har sett utviklingen fra et arbeiderklasse-strøk til den urbane bydelen Grünerløkka er i dag. Skrevet av Mina Wathne

På kaffebrenneriet på Birkelunden sitter Per Karang og venter med en espresso i hånden. I bakgården rett over gaten ble moren til Karang født i 1922, nå ligger cafe Noahs ark på plassen i Thorvald Meyers gate 23. For 15 år siden startet Karang sin kusine med slektsforskning på farssiden. Etter å ha lært mye om den siden av familien begynte han å forske på moren sin historie. Han sporet familien tilbake til Grünerløkka siden 1850-tallet.

Flere av husene brant ned i Nordre gate. Til Karang sin glede fikk han flyttet tilbake på samme tomten etter de fikk bygd nye leiligheter. Grünerløkka beboeren forteller at bydelen har utviklet seg mye over årene, men kjernen er det samme. Den er fortsatt veldig urban og mye diversitet mener han. Likevel synes Karang at Thorvald Meyers gate var artigere for 20 år siden enn nå. – Det er nok for at jeg har bitt så mye eldre og ting endrer og utvikler seg støtt og stadig, forteller Karang. Videre snakker han sentimentalt om løkkadagene og lørdagene med markeder i gatene. Da kom kunder fra andre byer og bydeler for å være med på handelen. Med en tåre i øyekroken forteller Karang om bydelen han kaller sitt hjem.

Løkka på 70-tallet

– Jeg skjønte det med en Per Karang foran fødestedet til hans mor i 1922. I dag ligger cafe Noahs Ark på gang. Da jeg bare hadde – Alle er så forbaska unge nå, sovet en natt på Grünerløkforteller Karang om forskjel- ka i min første leilighet og lene på Grünerløkka da og våknet opp. nå. Jeg blir helt sentimental av å Han fortsetter med å tenke tilbake. Det var bare fortelle at det var en eldre be- noe med lufta her, alt var folkning den tiden. Bydelen annerledes og det føltes ut hadde mye billigere boliger som jeg var på en helt anenn andre områder i Oslo. nen planet. Her var det liv Det var også en av grunnene og røre, alltid fest og kos. Karang flyttet til Grünerløkka Egentlig var det aldri behov og hvordan han kom seg inn å gå ut av bydelen. på boligmarkedet. – Jeg bodde i et tømmerhus med utedo i bydelen «Ny york». Postkort sendt til Per Karang sin bestemor i Toftesgate fra en venn i USA. Foto: Mina Wathne


Portrett

Familien på Grünerløkka Per Karang tar frem gamle bilder og postkort han har spart på av foreldre og besteforeldre. Hans mor jobbet på Eureka mekaniske verksted og snakket ofte om hvor godt Grünerløkka var. – Familien snakket mye om Grünerløkka og det virket som en annen verden. For meg var det en ubegripelig ting, jeg hadde hørt mye om byen men var sjeldent her. Bestemoren var født i Toftes gate 30 der naboens pub ligger nå i dag. Han sporet også opp et postkort fra USA til bestemoren på Toftes gate. – Familien har alle blitt døpt, viet og begravd i Paulus kirke på Thorvald Meyers gate siden den var ny i 1892, forteller Karang. Dette var også en av grunnene han begynte å engasjere seg i kirken i 1979 etter skilsmissen. Karang er musiker og har derfor spilt piano og orgel i kirkene i mange år. – Slekta er boheme på morssiden. Den har alltid vært veldig urban og spennende, forteller han.

å plassen. Foto: Mina Wathne

Eldre bilder og postkort fra Karang sin familie. Øverst til Høyre er hans mor da hun var 22 år gammel. Foto: Mina Wathne


Kommentar

Hvert år når russetiden nærmer seg dukker den samme debatten opp. Russen får kjørt seg i media, og ekskludering er hva de er kjent for. Tekst og bilde: Ingvill Spilde og Frida Haakstad

21. april fikk vi høre flere såre historier fra årets russ i Debatten på NRK. Episoden «Er russetiden for alle?» tok for seg det stadig nevnte problemet om ungdom som føler seg utestengt fra feiringen. Mobbeombud, utdanningsdirektoratet, professorer i sosilogi og foreldre som kommer sammen i store Facebook-grupper, alle med meninger om hvordan russetiden burde forbedres. Men ingen synlige resultater. Så hvem har egentlig makten til å forandre russetiden til det bedre? Hvert år er det et nytt kull med unge som får oppgaven om å forme russefeiringen, uten overordnede hoder. En gjeng som skal ha sitt første møte med voksenlivet, og som klør i fingrene etter å løsrive seg fra autoritære meninger. Dermed kan man stille spørsmål ved om ombudene og direktoratene har noe innvirkning på hvordan russen skal ferie og hvem de skal ferie med. Russens ansvar Morten Haave er lærer på Dønski Videregående skole i Bærum. Russen i dette område er kjent for å være av den mest ekskluderende sorten. Haave hevder i debattinnlegget «Russen regulerer seg selv» i Budstikka, at det er russens ansvar å skape endring, hvis det er det de ønsker. Grupperinger skjer overalt. Vi er flokkdyr som av natur leter etter våre egne for å føle på tilhørighet i en stor verden. Haave skriver at russen kanskje bare avspeiler realiteten. «Seleksjon, ugjennomsiktige beslutningsprosesser, karismatiske ledere- alt dette vil russen møte etter skolegangen, før eller senere. Ute i konkurransesamfunnet.»

Russens grupperinger Foto: Frida Haakstad

Forventningene til russetiden er skyhøye, og er en tid mange gleder seg til. Skuffelsen over en russetid som ikke helt sto til forventningene kan føles knusende, noe som er fult forståelig. Kom du ikke kom med på den bussen du ønsket? Eller ble det ikke helt den gjengen du En speiling av samfunnet først og fremst så for deg? Vi ser Er denne utvelgelsesprosessen en deg og skjønner at du er skuffet. speiling av samfunnet vi lever i? Men hvem sitt ansvar er egentlig Eller er det et bevisst valg russen din trivsel? tar vært år?

Mindre grupper Alle ønsker en gjeng, og gjenger kommer man ikke foruten. Som alle andre sosiale settinger i livet, velger man i russetiden vennekrets ut ifra hvem man faktisk ønsker å tilbringe tid med. Sosionom Marius Grefsen Vigen har forsket på russetiden og unges festkultur. I en kronikk i Morgenbladet skriver han at når russen ekskluderes fra det offentlige

byrommet vil gruppene bli mindre og mer spredt, og enkeltruss vil bli ekskludert. Dermed vil utvelges av de mindre gruppene gå ut ifra personlig trivsel, og hvem du ønsker å feire med. Flytte pekefingeren Så istedenfor å rette en pekefinger mot russens moral, gi heller rom i bybilde for større felles samlinger, for hvis alle skal bli inkludert til


Det er ikke rart at folk er forvirret når det kommer til hvilken bydel de hører til. Før var Grünerløkka et lite arbeiderstrøk, men nå har det blitt et av de hippeste stedene i Oslo og også økt i areal. Tekst og foto: Thelma Thommessen

Geir Storli Jensen (Miljøpartiet De Grønne) og Vemund Rundberget (Arbeiderpartiet), politikere fra bydelsutvalg Grünerløkka har tatt seg tid til å svare på noen spørsmål, slik at vi kan få en bedre forståelse for hvor by- delen strekker seg og hvor grensene ligger. – Før var Grünerløkka mindre og sentrert til Birkelunden og Schous plass. Hvorfor har det endret seg og blitt slik som det er nå? Vemund Rundberget forteller at dette kom- mer av at sentraliseringen av det som var langt flere Bydeler før, til de 15 bydelene som er i Oslo nå. Som en del av prosessen ble blant annet Hasle, Lille Tøyen, Løren og Sinsen del av det utvidede bydel Grünerløkka slik det er nå. – Bydelene er jo på en måte sine egne kommuner siden det er egne administrati- ve enheter, men hva folk tenker når de sier «bydel» er jo mer nærliggende de ulike delbydelene når det kommer til å for eksempel avtale hvor man møtes.

enhver tid, trengs det plass. sial status og personlig trivsel, gir Når alt dette er sagt må vi slut- ikke synlige resultater. te å gå rundt grøten. Gruppering er ikke russens påfunn, selv om vi ser store forbedringspotensialer. Vi kan ikke kontrollere hvem som er venn med hvem, verken i russetiden eller ellers i livet. Slike problemer blir selvsagt mer synlig i russetiden, på grunn av feiringens omfang. Men en pekefinger rettet mot en 18 åring som prioriterer so-

Forvirrende Du er interessert i å kjøpe eller leie bolig på Grünerløkka, også kommer du plutselig over termer som øvre og nedre Grünerløk- ka. Dette er termer som ikke alltid har vært i bruk, og mange ender bare opp med å bli forvirret. Og hvor skiller man egentlig mel- lom øvre og

Øvre del av Torvald meyers gate

nedre del? Det er nok få som vet at Carl Berner, Has- le og Løren alle er deler av bydel Grünerløk- ka. På folkemunne er vel Grünerløkka bare en referanse til nedre Grünerløkka, men bydel Grünerløkka er jo også så mye mer, forteller Rundberget. – Det er særlig viktig for meg som Arbei- derpartipolitikker å løfte hele bydel Grüner- løkka, slik at vi kan skape like muligheter for alle. – Jeg tenker kanskje at ring 2 eller San- nergata er det som faller meg som det mest naturlige skillet mellom øvre og nedre Grü- nerløkka, men det er jo ikke helt klart hvor skillet går, legger han til. Enkelt å sjekke Geir Storli Jensen, bydelsutvalgsleder, for- teller at de aller færreste vet hvilken bydel de bor i, men at dette gjerne er noe som duk- ker opp under lokalvalg, når man får stem- me i bydelsvalget. Dersom du er usikker på hvilken bydel du bor i og ønsker å vite det, kan du enkelt sjekke dette ved å legge inn adres- sen din i Oslo kommunes bydelsvelger. Om man skulle ta kontakt med feil bydel om noe, er de behjelpelige med å lede deg til rett sted. – Det er også mange andre inndelinger i byen som går på kryss og tvers av bydels- grensene. For eksempel skolekretser og postnumre. De har alle til felles at det er lett å finne ut av hvilken man hører til når man trenger det. Til slutt har begge fått spørsmålet om de selv er helt sikre på hvor grensene går. Her svarer begge med sikkerhet ja, og begrunner med at det er en viktig del av hvordan man bestemmer hva de skal gjøre i bydelsutvalget.

Foto: Thelma Thommessen


Sport

Centrum Tigers

Tiger talks: Mangfold og inkludering Centrum Tigers starter et nytt prosjekt kalt «Tiger talks 2022».

Tekst og foto: Gard Bjørnson Trydal

Tiger talks 2022 Basketball-laget Centrum Tigers, som til daglig holder til i Vulkan-hallen på Grünerløkka, starter et nytt prosjekt ved navn Tiger talks 2022. Tiger talks er et mangfold- og inkluderingsprosjekt, hvor all inntekt vil gå til å gjøre Centrum Tigers til et sted og en klubb ungdom kan bruke fritiden sin på. Kjente navn som Abid Raja og Marco Elsafadi er to av foredragsholderne som vil stille til Tiger talks 9 juni 2022. Målet ved dette prosjektet er at Centrum Tigers skal kunne gi et tilbud til barn og unge uavhengig av økonomisk status.

Grünerløkka er en av bydelene i Oslo med flest innbyggere, og stor forskjell i økonomisk status. I det lengre løp er målet til Centrum Tigers å kunne gjøre klubben til et sted der alle barn og unge som ønsker å drive med basketball kan være å få leksehjelp og servert mat, sier Johan Flaa. –Målet til Centrum er å få fram identiteten sin gjennom Tiger Talks, og skape en kultur der alle føler seg hjemme. De ønsker å kunne bidra til leksehjelp etter skolen, og i det lengre løp forhåpentligvis kunne servere mat også, sier han.

–vi finnes for alle Eeva-Maria Männikkö er en av et team på fire stykker som er hovedpersonene bak Tiger talks. Hun forklarer at sekundet hun hørte om ideen var det ingen tvil om hun ville gjøre det hun kan for å realisere ideen.

–Et tryggere miljø

–Johan Dolven kom med ideen, og jeg visste øyeblikkelig at dette Tidligere Centrum Tigersspiller og var en kjempegod ide. Vi ønsker å nåværende landslags- og Frøyaspilvære mer enn en klubb, vi ønsker ler Johan Flaa er veldig stolt av hva å være et sted barn og unge kan gamleklubben hans er i gang med, komme og føle seg sett, ivaretatt og og er full av lovord om sin tidligere trygge. Ikke minst er dette et høyklubb. st aktuelt tema, og det er viktig å snakke om det, sier Männikkö. –Centrum har lenge vært en litt uslepen diamant i basketmiljøet. Männikkö forteller videre at hun De har en nydelig lokasjon midt på selv vet godt hvordan det er å komGrünerløkka, og de har alltid gjort me fra en minoritetsbakgrunn, og alt de kan for å ta vare på alle, selv hvor viktig idrett kan være for å de som er i en vanskeligere økonoføle seg sett og godtatt. misk situasjon enn andre. Problemet er at de har slitt økonomisk –Jeg er opprinnelig fra Finland, selv. Tiger Talks kom til for å kunne og basket ble en redning for meg. fortsette å gi et godt tilbud og sørge Det tror jeg det kan være for manfor ett tryggere miljø for alle barn ge andre også. Vi finnes for alle, vi og unge som ønsker det, sier Flaa ønsker alle velkommen og vi åpner døren for alle. Har du lyst, så tar vi deg imot med åpne armer, sier hun.

Utsiden av Vulkan-arena der Centrum Tigers spiller hjemmekampene sine. fot

Mangfold og inkludering Klubben selv skriver på nettsiden til Tiger Talks at de siste årene har det doblet seg med medlemmer i Centrum Tigers, og det stiller nye krav til dem. Klubben har 361 medlemmer med tilknytting til over 50 forskjellige nasjoner. De skriver videre at i Tigers skal alle føle seg sett, hørt og satset på, og at mangfold og inkludering alltid har vært identiteten til Centrum Tigers.

Torsdag 9 juni holdes konferansen i Vulkan Arena. Den varer fra 08:30-12:00, og er fylt med flere kjente navn, og personer med høy kompetanse innenfor mangfold og inkludering.


Sport

- Fra prat til praksis

to: Gard Trydal

Johan Flaa i sin nåværende klubb, Frøya. FOTO: Gard Trydal


Nyheter

Flere unge gruer seg til årets sommerferie

En skummel sommer i v Festkulturen blant unge ligner ikke maken til det vi har sett tidligere. Årets sommerferie blir den første normale på to år, og flere er redde for utfallet

En ny tid

Av: Celina Føisand Moen

Birkelunden i Oslo ligger godt plassert i øverste del av Grünerløkka. Et fredet område mellom Grünerløkka skole og Paulus Kirke. Parken besøkes flittig av både lokale og besøkende. I tillegg er Birkelunden et spesielt populært samlingssted i sommerhalvåret. –Jeg har bodd i Oslo i snart 3 år, og elsker feriene her. Folk samles stadig i parken her på løkka, og det er vanskelig å unngå den gode stemningen. Samtidig skal man være forsiktig med alkoholen sin og hvem man omgås, forteller Kaori Solvang (21), elev ved Kunsthøgskolen i Oslo. –Sterke rusmidler er mer tilgjengelig enn noen gang. Kokain er blitt like vanlig som alkohol i festsammenhenger, legger hun til.

–Redd for å bli utestengt Flere ungdommer i området forteller at festmiljøet oppleves som skummelt. Det er vanskelig å si nei, og man vet aldri hvor langt folk er villig til å gå for en sterkere rusfølelse. Kokain og hasj er lettere å få tak i enn noen gang. –Hvorfor oppleves Birkelunden som et spesielt utsatt området for fest og fyll? –Parken er stor, og det er plass til mange. Løkka består av flere små leilig-

Synne Leader (22) Student Foto: Celina Fløisand Moen

heter og hybler, så for oss studenter- er parken et fint samlingssted. Dette gjelder spesielt på varme sommerdager, sier Synne Leader (22), student bosatt på Grünerløkka.

oppvokst med. Det gjelder uansett å være forsiktig, og å ha gode venner rundt seg til enhver tid. Samtidig kan det være vanskelig å si nei, ettersom redselen for å bli fryst ute er såpass stor, legger hun til. –Hvordan oppleves Birkelunden har samlet det å være ung i opptil 20.000 mennesker dagens festkultur? i parken på tidligere sommerdager. Etter to år med pandemi, kommer trolig –Jeg vet jo ikke om noe annet, ettersom dette er det tallet til å stige. Folk i alle eneste festmiljøet jeg er aldre gleder seg til en som-

seg store folkemengder har vært spesielt utsatt. I tillegg til den vanlige søpla folk etterlater seg i parken, ligger det også rester av diverse rusmidler. Folk slenger rundt seg, noe som fører til et store pro–Fortvilende Parkene har lenge slitt med blemer blant ungdommen forsøpling etter store sam- selv- men også beboere, menkomster. Glassflasker, barn og andre som bruker plastkopper og annen søp- parken dagen derpå. –De fleste putter kokaipel ligger ofte strødd utnen sin i tomme snusbokover parkområdet. Birkelser, så det ikke skal være unden, som ofte tiltrekker mer uten restriksjoner, og parken kommer til å bli flittig brukt. Bekymringen for ukontrollerte tilstander blant unge blir desto større.


Nyheter

vente

Birkelunden Park Foto: Celina Fløisand Moen

Løkka Bar og Kjøkken Foto: Celina Fløisand Moen

Søppel etter 17. mai feiring i parken Foto: Celina Fløisand Moen

så åpenbart. Dessverre forsvinner mange at boksene i løpet av en kveld. De blir liggende igjen i parken. Konsekvensene ligger ikke da bare hos de som har fått i seg rusmiddelet, men eventuelle barn, dyr eller andre som finner det i ettertid, sier Leader. Kaori Solvang (21) Elev ved KHiO Foto: Celina Fløisand Moen

Alkoholsamlingen til en gjeng i parken Foto: Celina Fløisand Moen


KULTUR

Bondens Marked var med på Løkkadagene i Botanisk Hage i år. Det var en suksess. Tekst of foto

Margrete Skotteberg Bondens Marked foregikk som en del av Løkkadagene i Botanisk Hage søndag 15 mai. Her var det flere boder med spennende mat fra gårdsbruket i Norge, og besøkende i alle aldre. Det var lang kø for å kjøpe de populære svelene med hjemmelaget syltetøy fra Anne Karins Snadder. Du fikk også tak i mye annet som Aurbakken honning, Løiten hjorteoppdrett til bringebærsaft fra Søndre Bjerkerud.

Vært med Løkkadagene siden 2003 Anne Karin Bøhn var tidligere styreleder for Bondens Marked i Oslo. Hun har vært det siden starten, men gikk av for en måned siden. Hun var likevel med på Bondens Marked på Løkkadagene. - Vi passer perfekt inn i Botanisk Hage, det er et fantastisk sted å stå. Søndag er også en veldig bra dag, spesielt rett før 17 mai. Mange kommer hit for å handle kaker og god mat til nasjonaldagen forteller Bøhn. Bondens Marked har foregått siden 2003. De er ofte med på mindre arrangementer slik som for eksempel Løkkadagene og Birkelunden. De har vært med på Løkkadagene hvert eneste år, men måtte dessverre være nedstengt en periode under pandemien. - Nå minner arrangementet om sånn som det var i 2019. Mange vet om oss fra før, mens andre er overasket over å se oss i Botanisk Hage i dag avslutter hun.

Sunnhet, Helse og Kvalitet Et av de første bodene man la merke til hos Bondens Marked var Skott Gård Nordre. Her ble det satt ut smaksprøver til de besøkende.

Gården ligger vakkert til nær Drammenselva i Øvre Eiker. Skott Gård Nordre har dyrket frem frukt og bær i fire generasjoner. Atle Sivert Tærum er født og oppvokst som den fjerde generasjonen. - Plommemosten vår ble kåret til vårens utvalgte alkoholfrie drikke. Plommegløggen selges mest, spesielt før jul, sier Tærum. Gården kaster ikke en eneste plomme. Første sort leveres til Coop, resten blir brukt til vin, plommesyltetøy og plommemost. - Et av krydderne jeg bruker til råvarene får jeg i Uganda av en alenemor mot at jeg hjelper hennes tre døtre med å få skolegang forteller Tærum. Skott Gård Nordre leverer både saft og viner til Omakase Sushi. Dette er som regel hyllerblomstvin og plommemost. Gården leverer også til Kampen Bistro, Maaemo og mange andre restauranter i Oslo. - Det er ekstremt koselig at vi fikk være her i Botanisk Hage, spesielt på våren. Vi føler oss veldig

hjemme her rundt alle blomstene, forteller Tærum. Skott Gård Nordre var veldig populær blant kundene. Mange kjøpte spesielt hylleblomst, rips og plommemost.

Brubekken Gårdsmeieri, den beste osten En annen spennende bod med mange gode oster var Brubekken Gårdsmeieri. Brubekken ligger på vestsida av Sunndalsfjorden på Nordmøre. Stein Brubæk har vært med på Bondens Marked siden 2003. Han er opprinnelig i Oslo på grunn av matstreik, og bestemte seg for å være med på Løkkadagene når han først var her. - Jeg trives veldig godt med å være med på Bondens Marked. Dette drar kunder opp til gården min, sier Brubæk. Brubæk tok over gården i 1986,

han har drevet med ysting siden 1996. - Jeg var helt alene med å drive med ysting når det var ulovlig. Jeg lette etter en måte å drive et lite bruk og er interessert i mat og kultur. Jeg ville vise dem som sa det ikke gikk an, forteller Brubæk. Brungeiteost er bestselgeren på gården. Det var allerede tomt for rømme og smør etter arrangementet hadde pågått i litt over en time. Gullros osten vant NM i 2019. Gården tilbyr også lefser, både tynnlefser, tykklefser, potetlefser og glutenfrie lefser. - Tradisjonsbakst var naturlig for oss å starte med. Vi tilbyr også geitekjøtt. Vi er heldig fordi vi har et lite slakteri og kan selge på marked. Nå kan jeg leve av det. Det beste med jobben er at jeg kan møte kundene mine slik som i dag, gi kvalitet, formidle kultur og fortelle en historie slik som i dag, sier Brubæk.


KULTUR

De spennende saftene Skott Gård Nordre hadde å tilby. Foto: Margrete Skotteberg Osten som vant NM hos Brubekken. Foto: Margrete Skotteberg

Brubekken hadde også glutemfrie lefser. Foto: Margrete Skotteberg