20-23 oktober 2015
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
MAMMOGRAFISK PÅVISTE MIKROFORKALKNINGER; UTREDNING OG DIAGNOSE ET TOÅRSMATERIALE FRA HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Løvall K, Nordbø Y, Neraas TK, Akslen LA, Aas T Avdeling for Bryst og Endokrinkirurgi, Universitetet i Bergen, Avdeling for Radiologi,, Avdeling for Patologi, Gades Institutt, Haukeland Universitetssykehus, 5021 Bergen Bakgrunn Mikroforkalkninger i brystet, enten alene eller i tilknytning til en fortetning, utgjør 35 % av de screening-detekterte brystkrefttilfellene. Ved DCIS er mikrokalk et vanlig funn, og sees hos 80-90 %. Vi ønsket å se på utredning, behov for operative inngrep og diagnose ved tilfeldig påvist mikrokalk.. Materiale og metode Retrospektiv studie som omfatter 149 kvinner utredet med nålebiopsi og evt. merkebiopsi pga. tilfeldig påvist mikrokalk på mammografi i perioden 1. mai 2010 til 1. mai 2012. De fleste var selektert fra det offentlige mammografiscreeningsprogrammet. Resultat 42 av 149 kvinner fikk en endelig malign diagnose (PPV for malignitet ved invasiv utredning 28 %). 58 fikk utført diagnostisk merkebiopsi som en del av utredningen og hos 28 av disse ble det funnet in situ eller invasivt carsinom (PPV for malignt funn ved diagnostisk merkebiopsi 48 %). Ved sammenlikning av diagnose på nålebiopsi med resultat fra merkebiopsien fant man 11 tilfeller (19 %) der diagnosen var underestimert på nålebiopsi og hvor endelig diagnose ble oppgradert til DCIS eller invasivt carcinom etter merkebiopsien. 91 kvinner hadde benigne funn som endelig resultat, 15 av disse hadde også fått utført merkebiopsi. Median tid fra nålebiopsi til diagnosen var klar fra merkebiopsi var totalt 42 dager, for gruppen med benignt funn var den 54 dager. Det var flest i aldersgruppen 50 – 52 år (første screeningsrunde), og denne gruppen hadde en lavere andel malignitet. Konklusjon Materialet understreker at utredning av mikrokalk i mamma kan være vanskelig og tidkrevende, og at åpen diagnostisk biopsi i mange tilfeller er nødvendig for å unngå underestimering av malignitet.
216