23-27 oktober 2006
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
42
FLEKSORSENEKIRURGI I ROGALAND Tiller C, Nessa T, Røttingen JT, Søderberg T Plastikkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Kirurgi av skadde fleksorsener i hånd er teknisk krevende og krever omfattende postoperativ rehabilitering for å oppnå tilfredsstillende resultater. Forbedret suturmateriale, suturteknikk og rehabiliteringsprotokoller har imidlertid gitt bedring av de tidligere dårlige resultater man så etter fleksorsenekirurgi. Vi har gjort en 1-års retrospektiv analyse av pasienter innlagt ved Plastikkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus med isolerte fleksorseneskader i tidsperioden 01.01.2004 til 31.12.2004. Materiale og metode 30 pasienter med 32 skadde fleksorsener (26 menn/ 4 kvinner) i alder 1 – 81 år (gj.snitt 32 år) ble funnet gjennom elektronisk journalsøk. 8(26,7%) av skadene var i Verdans sone 1, 19(63,3%) i sone 2 og 3(9,4%) var i tommelens fleksorsene. 20 pasienter ble poliklinisk undersøkt av lege og ergoterapeut, ytterligere 3 ble telefonintervjuet. Postoperativ rehabilitering foregikk etter modifisert Kleinerts modell med aktiv ekstensjon og passiv fleksjon. Resultat ble målt ved undersøkelse av leddbevegelighet, helhåndskraft samt pasientens egenevaluering og arbeidssituasjon Resultater 4(13,3%) hadde postoperativ ruptur, 3(10%) hadde operasjonstrengende adheranser. Helhåndkraft på skadet side var totalt 97,2% av frisk mens 15 av 20 pasienter hadde over 90% kraft sammenliknet med frisk side. 64,8% hadde meget bra eller bra resultat i følge Stricklands klassifisering for leddbevegelighet og 35,2% hadde middels eller dårlig resultat. 56,5% av pasientene anga sin egen situasjon til å være meget bra eller bra, mens 43,5% anga middels eller dårlig resultat. Ingen pasienter fikk negativ endring av arbeidssituasjon på grunn av sin fleksorseneskade. Konklusjon Håndtering av fleksorseneskader krever erfarne operatører og et strukturert rehabiliteringsopplegg med dedikert ergoterapeut og/eller fysioterapeut.