Program Sider
26-09-06
23-27 oktober 2006
16:46
Side 5
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
279
DISKOGRAFI I UTREDNING AV KRONISKE DEGENERATIVE KORSRYGGLIDELSER- har det noe for seg?
Innledning: Bruk av diskografi i utredning av pasienter som skal opereres for kroniske degenerative korsrygglidelser er kontroversielt. Vi har retrospektivt gjort opp et 9-års materiale. Materiale og metode: I et operasjonsmateriale på 290 pasienter i perioden 1990-98 ble det ved vår avdeling utført 104 diskografier hos 61 pasienter. Det var 28 kvinner og 33 menn med median alder 43 år (20 – 59 år).Hovedindikasjonen for undersøkelsen var å lokalisere mer nøyaktig nivå for diskogene smerter hos pasienter med ”dark disc” på T2- weighted MRI., spesielt for planlegging av hvilke nivåer som burde inngå i en fiksasjon samt naboskive problematikk.. Hoveddiagnosen for de undersøkte pasientene var degenerativ skivelidelse hos 44, spondylolisthese hos åtte, segmental instabilitet og postdiskektomi syndrom hos fire hver og spinal stenose hos en. Undersøkelsen ble utført med pasienten i mageleie under optimal gjennomlysningsveiledning. Det ble brukt koaxial nåleteknikk. Som kontrastmiddel ble brukt Omnipaque 180 satt sentralt i nukleus pulposus. Umiddelbart etter injeksjonen ble det tatt CT med tynne snitt av aktuelle skiver. Det ble satt Lifurox intradiskalt før avslutning. Funnene ble registrert etter ” Dallas Discography Description”.Alle undersøkelsene ble utført av en røntgenolog ( BN). Resultater: Det ble injisert i L2 (n=7), L3 (n=34), L4 (n=45) og L5 ( n=18), og det ble påvist reproduserbare smerter i 42 skiver med henholdsvis fordeling fra proximalt til distalt på 28, 33, 51 og 41% (p=0,388). Alle pasientene unntatt en ble fiksert, hvorav 36 (59%) ble fiksert over mer en ett nivå. De 44 pasientene med hoveddiagnose degenerativ skivelidelse som fikk utført diskografi var 77% fornøyde etter median 5 års observasjonstid mot 70% hos 70 pasienter med samme diagnose som ikke ble utredet med diskografi. Det forelå en signifikant assosiasjon mellom grad av degenerert skive og anulusruptur (p< 0.0001), mellom anulusruptur og reproduserbar smerte ( p = 0,031), men ikke mellom grad av skive degenerasjon og reproduserbar smerte ( p=0,589). Av komplikasjoner ble det registrert en kontrast reaksjon med urtikaria og lett luftvegsobstruksjon. Det var ingen infeksjoner. Konklusjon: Diskografi hos selekterte pasienter synes å kunne gi tilleggsinformasjon for riktigere beslutning vedr. behandlingtiltak, særlig basert på datidens MRI standard og beskrivelse. Undersøkelsen er imidlertid resurskrevende og kan være ubehagelig for pasienten.
Ortopedi
Kibsgaard L1 , Nagelhus BO2 , Johnsen LG1 , Bjerkeset T1 Ortopedisk1og Rtg. avd.2 Sykehuset Levanger, 7600 Levanger