Program Sider
26-09-06
23-27 oktober 2006
16:46
Side 5
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
269
FØRSTE RESULTATER MED SCARF-OSTEOTOMI FOR BEHANDLING AV HALLUX VALGUS VED AKER UNIVERSITETSSYKEHUS-EN PROSPEKTIV PILOTSTUDIE
Innledning: For operativ behandling av hallux valgus brukes det mest subcapitale forskyvningsosteotomi som Homann Thomassen og Mitchel.De siste årene har Chevronteknikken kommet mer i bruk. De to førstnevnte metodene har noen ulemper.Særlig at første strålet forkortes og at man får i følge sekundære metatarsalgier. En annen ulempe er at det trenges lang sykmelding og 6 uker med gipsbehandling.Scarfosteotomi er ikke got kjennt i Norge men er blitt anvendt i Europa og USA siden midten av 90 tallet. Scarfosteotomi er en Z-osteotomi som sikres med to skruer og etterbehandles uten gips i 4-5 uker med avlastende forfotskotøy.I en prospektiv studieprotokoll presenteres det her våre første resultater med denne type osteotomi i et utvalg av pasienter med hallux valgus. Metode og material:19 pasienter ( 18 kvinner ,1 mann) ble operert ved Aker Universitetssykehus med lateral release og sacrfosteotomi i tidsrommet april 2005 tom juli 2006.Gjennomsnittlig oppfølningstid er 10 måneder.Gjennomsnittlig alder er 50 år. Hos alle pasienter ble det preoperativt og postoperativt utfyllt AOFAS –score og et forfotprotokoll.Det ble tatt røntgen av begge føtter stående og oblique både pre-og postoperativt.Intermetatarsal (IM)-hallux(HV)-og DMAA-vinkel ble både pre-og postoperativt ble bestemt. De subjektive smertene ble pre-og postoperativt evaluert med visuell analogscala (VASA). Resultater: VASA-score for smerter gikk ned fra preop. 6,8 i gjennomsnitt til 0,3 postop.AOFAS score forbedred seg fra preop. 70 i gjennomsnitt til 92 postop. Og sekundære transfermetatarsalgier ble ikke registrert.IM-vinkel ble redusert fra 14 til 6, HV-vinkel fra 27 til 8 og DMMA-vinkel fra 10 til 3 i gjennomsnitt.En pasient var underkorrigert og en pasient var lett overkorrigert.Ingen av dem hadde subjektive plager.Vi har sett en pasient antagelig med sudeckdystrofi som gikk over etter noen måneder og en overfladisk sårinfeksjon.Hos to pasienter måtte det etterhvert pga ubehag fjernes en skrue.Alle pasientene var godt eller veldig godt fornøyd og alle ville la seg operere igjen.Det ble utført 7 tillegsingrep ( hammertå –op,Aikin-osteotomi etc). Diskusjon: Disse første resultater viser gode resultater og godt fornøyde pasienter.Alvorlige komplikasjoner ble ikke registrert. Selv den pasienten som ble noe overkorrigert hadde ingen plager ved etterkontroll. Dette skyldes sannsynnligvis at man hadde plantarisert godt og lateralisert godt men desverre gjort et for kraftig lateral release.Den pasienten som var underkorrigert hadde en stor utgangsfeilstilling med en utgangs IM-vinkel av 20 grader og en HV-vinkel av 42 grader samt en DMAA-vinkel av 22 grader.Her korrigerte man IM-vinkel til 10 grader og HV-vinkel til 28 grader.Man mener at en antagelig burde ha gjort en Aikinosteotomi i tilleg.Pasienten selv var godt fornøyd.I literaturen er det beskrevet komplikasjoner i form av frakturer av den dorsale cortexveggen, caputnekrose etc. Denne komplikasjonen har vi ikke registrert,men antall pasienter som ingikk i undersøkelsen er ikke stor.Scarfosteotomi er en krevende teknikk med mange fallgruver som kan føre til komplikasjoner. Det skal nevnes at operatør har lært seg denne teknikken hos Dr. Barouk som har utviklet metoden. Dette kan ha gitt utslag for at visse feil ikke har blitt gjort. Scarf-osteotomien er en krevende teknikk med mange ” drawbacks” som kan være behaftet med alvorlige komplikasjoner.Det trenges en god opplaring og god veiledning i teknikken. Våre resultater anser vi som lovende og vi kommer til å fortsette å bruke denne teknikken og skal også følge pasientene videre opp.Pasienten følges videre opp.
Ortopedi
Hahn,A. Ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus,Trondheimsveien 235,0514 Oslo