Et belte mot skogen vest for Røer brukes til beite. Åpne partier har relativt artsfattig beiteeng (V) og småbergknappknauser (IXa) med bl.a. bitterbergknapp, småbergknapp, sølvmure og småsmelle. En del av beitet utgjøres aven eikehage med store gamle eiketrær. Buskskikt med rosebusker og slåpetorn.
09.01 Oslo: Maridalen G.nr.lhr.n. : Eier: Areal: ca. 28 OOOdaa Høyde: 150-300 m Fotonr.: Vegetasjonsregion: Landskapsregion:
Åkerholmer og åkerkanter har tildels rik flora. På knauser og tørre partier inngår arter som sølvmure, småsyre, smørbukk, torskemunn, sauesvingel, kantkonvall, hårsveve, tjæreblom, gjeldkarve, gullkløver, bergmynte, smalkjempe, gulmaure, engnellik og fagerklokke. Friskere og frodigere åkerkanter med bl.a. kransmynte, knoppurt, sibirbjørnel\jeks og skjermsveve. Store eiketrær og busker av einer og nyperoser på endel åkerholmer.
Klasse Beskrivelse av området Maridalen er en gammel jord- og skogbruksbygd i Oslo kommune. Dalen begynner ved Brekke ca 6 km. nord for Oslo sentrum og strekker seg 10 km nordover til Skar og Mellomkollenrnassivet. Berggrunnen i området domineres av grefsensyenitt og nordmarkitt. Maridalsvannet er demmet opp aven større morenerygg, ellers består løsmassene under marin grense vesentlig av leire. Dalen utgjør et vel avgrenset landskapsrom, der skogkledde åssider danner en ytre ramme for jordbruksområdene nede i dalen. Rolige landskapsformer gir et helhetlig og harmonisk preg. Bygda ligger nesten uforandret og er lite påvirket av større inngrep og rasjonaliseringstiltak i jordbruket og nyere boligbygging. Maridalsvannet er drikkevannskilde for Oslo og jordbruket i dalen er derfor pålagt visse restriksjoner. Husdyrholdet har nesten tatt slutt og kornproduksjon er den dominerende driftsformen idag. Rester av gamle kulturrnarkstyper er preget av naturlig gjengroing. Det sentrale kulturminnet i dalen er ruinene etter Margarethakirken, bygd ca. 1250. Ellers er området rikt på kulturminner i form av gårdsmiljøer, gammel bebyggelse, husmannsplasser, veifar, alleer, steingjerder, rydningsrøyser, styvingstrær og spor etter fløting, sagbruk og industrivirksomhet. Maridalen er foreslått vernet som landskapsvernområde.
Røertjernet er omgitt av noe intermediær myr og tett kratt av vierarter, vesentlig gråvier, svartvier og istervier. Små dammer med bl.a. myrkongle og du~jevle. Lite parti mot øst med svartorsumpskog med bl.a. vasshøymol, klourt og åkermynte i feltskiktet. Delvis beitet rik fukteng (IV) vest for tjernet. Her inngår arter som markrapp, strandrør, mannasøtgras, knereverumpe, vasspepper, åkermynte, flikbrønsle, vasshøymol og skogsivaks. En liten åpen eng ved hytta øst for tjernet har innslag av arter som solblom og flekkgriseøre i tillegg til mer trivielle arter som engkvein, gulaks, smyle, tepperot, firkantperikum, stormarimjelle, knollerteknapp og blåbær. Apen grøft nord for Røer med bekkeveronika og kjempepiggknopp.
forekomster
Kartblad ØK: CO 046,047,048 Koord. øK: Kartblad M711: 1914 IV Koord. M7ll: Dato: boreonemoral 6.4 Nord- og Vestmarka Dalbygder ved Oslo
av
I tilknyttning til gårdsdammen på Røer inngår arter som
sverdlilje, mannasøtgras, gulldusk, skogsivaks, myrhatt, flikbrønsle og myrkongle. Kulturminner Overfladisk registrert. Hovedhuset på Røer er ca 300 år gammelt. Bygningen er oppført i tømmer, senere bekledd med murstein og hvitkalket. Meget godt bevart og med interessant interiør. stabbur på Røer fra 1702 ca. 200 år gammelt park/hageanlegg, med bl.a. gamle frukttrær steingjerder mot skogen i vest og mot riksvei 156 i øst tydelige spor etter små åkerlapper med rydningsrøyser i eikehagene mot sør rester etter reguleringsdam ved Ravnsborgtjernet.
Historie De eldste gårdene i Maridalen er antagelig fra yngre steinalder. I 1250 var det 18 gårder i dalen. Etter Svartedauen lå Maridalen øde, kun Brekke lengst syd i dalen var bebodd. På 15- og l600-tallet ble det meste av jorda ryddet igjen. Utover 17- og l800-tallet vokste befolkninga i området og det ble ryddet en rekke husmannsplasser rundt om i dalen. Godt bevarte husmannsmiljøer finnes fortsatt ved Neskroken. Maridalen har vært en typisk jord- og skogbruksbygd. InngrelJ/IJåvirkning Maridalen er lite påvirket av nyere inngrep og boligbygging. På grunn av redusert husdyrhold er dalen sterkt preget av naturlig gjengroing. Endel tidligere beiteog slåttemark er plantet til med gran.
Vurdering Godt bevart helhetlig kulturlandskap med store kulturhistoriske, biologiske og landskapsmessige verdier. Særprega landskap som forsterker det typiske for regionen. Klasse l.
Flora/vegetasjon En samlet oversikt over flora og vegetasjon i Maridalen er gitt av Rustan og Bronger (1984). To områder er vurdert som nasjonalt verneverdige: et parti med edellauvskog 43
