TEMA: REHABILITERING (GJESTEARTIKKEL)
Det skal ikke vĂŠre slik at den enkeltes mulighet til Ă„ leve og bo selvstendig og ha sosial omgang med andre, skal avhenge av hvor en bor. Det er i dag store forskjeller i rehabiliteringstilbudet bĂ„de mellom sykehus og mellom kommuner. Noen sykehus har egne rehabiliteringsavdelinger og de fleste har avtaler med private institusjoner. Noen kommuner har egne rehabiliteringsinstitusjoner, noen har rehabiliteringsplasser i sykehjemmene og noen har ikke slike tilbud. Vi mener at rehabiliteringstilbudet skal vĂŠre likeverdig, det vil si tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Da mĂ„ bĂ„de sykehus og kommuner ha tilstrekkelig rehabiliteringskompetanse og -kapasitet, og de mĂ„ samarbeide om Ă„ gi et godt og dekkende tilbud. Det er viktig Ă„ redde liv, men et reddet liv skal ogsĂ„ leves. Fysioterapeutene er viktige Fysioterapeutene er opptatt av pasientene og Âarbeider mĂ„lrettet for Ă„ bedre behandlingsmetodene og behandlingstilbudet. I Helse FĂžrde prĂžver fysio terapeutene ut VR-briller og spillteknologi i rehabiliteringen av slagpasienter. Denne teknologien legger til rette for at pasientene kan utfordre koordinasjon og balanse og oppleve mestring. Ved avdelingen for forsterket rehabilitering ved Aker i Oslo, jobber fysioterapeutene kunnskapsbasert og metodisk for Ă„ finne gode metoder for blant annet gangtrening. Pasientene blir utfordret, og fremgangen blir grundig dokumentert. OgsĂ„ ved fysioterapiinstituttene fĂ„r slagpasientene kunnskapsbasert opptrening sammen med fysio terapeuter. Men, vi fysioterapeuter vet at det er pasientene som mĂ„ gjĂžre all den harde jobben for Ă„ oppleve fremgang. Manglende kompetanse En av utfordringene vi stadig mĂžter hos beslutningstakere er manglende kompetanse om fysioterapi og rehabilitering. Vi har det siste Ă„ret mĂ„ttet jobbe hardt for Ă„ unngĂ„ kutt i fysioterapistillinger i flere kommuner, noe vi anser som kutt i rehabiliteringsÂtilbudet. Vi erfarer at god informasjon om gevinstene ved rehabilitering og gjenopptrening av en rekke pasientÂgrupper
bidrar til at flere skifter mening. Rehabilitering bidrar til Ăžkt funksjon, selvstendighet, livskvalitet og deltakelse. Det er viktig for den enkelte. For kommunen betyr det at behovet for pleie- og omsorgstjenester reduseres. For pasienter i yrkesaktiv alder kan rett rehabilitering bety at de kommer Âtilbake til jobb. Dette er enkel matematikk â hvorfor har ikke de som sitter pĂ„ pengesekkene rundt om i det ganske land forstĂ„tt dette? Behov for Ăžkt oppmerksomhet Det er vanskelig Ă„ fĂ„ oversikt over hvilke rehabiliteringsÂÂtilbud som fins for slagpasienter og andre pasienter i norske kommuner. Det er i min mening ogsĂ„ alt for lite fokus pĂ„ nĂždvendigheten av gode rehabiliteringstjenester, og vi mangler en helhetlig overordnet styring av rehabiliterings tilbudet. RehabiliteringsÂtjenestene mĂ„ organiseres mer hensiktsmessig og mĂ„ ledes som en sammen hengende tjeneste. I kommunene mĂ„ rehabiliteringstjenesten organiseres, finansieres og ledes som en del av helsetjenesten, ikke som en del av pleie- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet er i gang med Ă„ revidere vei lederen for de lovpĂ„lagte samarbeidsavtalene mellom spesialistÂhelsetjenesten og kommunene. Norsk Fysio terapeutforbund arbeider for at rehabiliteringsfeltet fĂ„r en egen plass i avtaleverket. BĂ„de er det nĂždvendig med Ăžkt oppmerksomhet rundt rehabiliterings tjenesten, og det er nĂždvendig at tjenestenivĂ„ene inngĂ„r avtaler slik at pasientene fĂ„r tjenestene de trenger uavhengig av om kommunene har rett kompetanse. For de som overlever et slag begynner den lange og tunge veien med Ă„ gjenvinne funksjon nĂ„r blĂ„lysene slukker. Den veien kan vĂŠre like lang og krevende som Ă„ bestige Everest. Pasientene har rett pĂ„ all hjelp, stĂžtte og oppmuntring de trenger underveis. Fysio terapeutene bretter opp ermene sammen med dere.
Styringskomité for Tencraos-studien Tencraos-studien skal undersÞke effekten av blodpropplÞsende medisin hos personer med blodpropp i Þyet som har hatt symptomer opptil 4,5 timer. Arild Hagen representerer LHL Hjerneslag i styrings komitéen. Komitéen bestÄr ellers av Anne Hege Aamodt (PI Neurology, coordinating investigator) MD PhD, Department of Neurology, Oslo University Hospital som leder, Eivind RÞdahl, MD PhD,
Professor and JĂžrgen Krohn, MD PhD, Professor, Dep. of Ophthalmology, Haukeland University Hospital. Michael Mazya MD PhD, Department of Neurology, Karolinska University Hospital. Toke Bek, MD PhD, Professor, Dep. of Ophthalmology, Aarhus University Hospital, Ăystein Kalsnes JĂžrstad MD, PhD, Dep. of OphthalmoÂlogy, Oslo University Hospital.
35