TEMA: FORSKNING
Fra venstre: Forskningssykepleier Lana Azad, ÂbioingeniĂžr Ă se Berit Mathisen, seksjonsoverlege Azhar Abbas, professor ÂChristine Monceyrn Jonassen og phd. ÂmolekylĂŠr biologi, Alba Kaci.
Unik biobankforskning Ved Sykehuset Ăstfold har forskningssjef Waleed Ghanima vĂŠrt innstilt pĂ„ Ă„ fremme forskning basert pĂ„ innsamlet data i biobanker. Seksjonsoverlege Azhar Abbas ved Âavdeling for Ânevrologi, slag leder en pĂ„gĂ„ende studie av hjerneslag som analyserer biobankprĂžver donert av tidligere pasienter. Av Ina Wister (tekst og foto)
Studien benytter seg av prĂžver som er lagret i en biobank. En biobank er i prinsippet en fryser der det oppbevares donerte prĂžver for fremtidig forskning innenfor forskjellige diagnoser. Abbas forteller at dette er en moderne og unik mĂ„te Ă„ forske pĂ„. Den Âvanligste mĂ„ten Ă„ forske pĂ„, er at studien blir planlagt og godkjent, for deretter Ă„ bruke tid pĂ„ Ă„ rekruttere Âpasienter til studien og til slutt foreta en samtykket prĂžvetaking som kan forskes pĂ„ videre. Innovativ og tidseffektiv forskning Derimot, prĂžvene som denne studien benytter seg av, er donert tilbake fra og med 2017 og lagret i det som kalles tematisk eller generell biobank. â Dette er en tidseffektiv mĂ„te Ă„ forske pĂ„, siden vi allerede har inkludert pasientene i studien, noe vi ellers ville brukt lang tid pĂ„. Slik sparer vi mye tid â inntil flere Ă„r, sier Abbas. For at prĂžvene i biobanken skal kunne benyttes i Âstudien, mĂ„ prĂžvene lagres med relevante oppÂÂlysninger som hva slags type hjerneslag pasienten har hatt, Âhvilken side slaget var pĂ„, hva slags sykdom og hvilke medisiner pasienten bruker. Disse oppÂlysningene lagres i en godkjent og sikker database og er uidentifiserbar. Inkluderer 250 pasienter Inkludert Abbas, er det seks personer som arbeider med studien. Studiepersonellet bestĂ„r av en seksjons overlege, en assistentlege fra nevrologisk avdeling, en forskningssykepleier og tre medarbeidere fra
26
laboratoriet. Studien inkluderer omtrent 250 pasienter. â En studie som inkluderer sĂ„ mange pasienter, er en respektabel studie, sier Abbas. Tildelt forskningsmidler â Vi har fĂ„tt midler fra Sykehuset Ăstfold forskningsstiftelse for Ă„ kjĂžre de analysene, fordi analysene er kostbare. Dette er ikke lab-kit som brukes rutinemessig pĂ„ sykehuset, men som mĂ„ bestilles fra Âforskjellige leverandĂžrer for Ă„ kjĂžre de bestemte analysene, Âforteller Abbas. Forskningsmidlene har kun gĂ„tt til lab-kitene, og de er kostbare. â Analyseringen av prĂžvene er i full gang. Vi analyserer blodprĂžver for Ă„ se etter sammenheng mellom enkelte markĂžrer i blod og hva slags underliggende Ă„rsak for hjerneslag det var, og om det var hjerneinfarkt eller blĂždning, sier Abbas. Spent pĂ„ fremtidig resultat â Data vil legges inn i databasen for Ă„ gjennomfĂžre i diverse analyser og hvis vi finner noen sammenhenger, vil vi fĂ„ et positivt resultat og studien vil bli publisert. Dersom vi ikke finner noen sammenheng, sĂ„ er dette ogsĂ„ verdifullt data i seg selv, i og med at det tidligere er blitt sett en sammenheng mellom disse markĂžrer og hjerneslag i kinesisk befolkning, og vi vil undersĂžke om samme resultater kan gjenfinnes i norsk befolkning. Vi er svĂŠrt spente pĂ„ resultatet, avslutter Abbas.
