TEMA: HJERNEHELSE
I februar 2017 presenterte helse direktør Bjørn Guldvog Helse direktoratets statusrapport hjerne helse under LHL Hjerneslags store ettårsmarkering. (Foto: Christopher Olssøn)
Vil ha økt oppmerksomhet på hjernehelse Helsedirektør Bjørn Guldvog mener at hjernehelse i årene fremover må vies enda større oppmerksomhet. Ikke bare blir vi flere mennesker totalt. Det blir viktigere å ta vare på hjernehelsa til hver enkelt. Vi får også flere eldre, og flere vil overleve sykdom og skade som medfører at de må leve lengre med helsetap, sier Guldvog. Av Tommy Skar
Hjernesykdommer rammer én av tre mennesker i løpet av livet. I februar 2017 presenterte Guldvog Helsedirektoratets statusrapport hjernehelse under LHL Hjerneslags store ettårsmarkering i Oslo Kongressenter. Rapporten ble utgangspunkt for Nasjonal hjernehelsestrategi (2018–2024). – Strategien har ført til økt oppmerksomhet på hjerne helse, og hjernehelse er i ferd med å bli et etablert begrep. Helsedirektoratet har fått flere oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, med utgangspunkt i tiltakene i hjernehelsestrategien, som vil bidra til videreutvikling av helsetjenester i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet vil ha et kontinuerlig fokus på å gjennomføre tiltakene som er løftet fram i strategien. Helsedirektøren påpeker at direktoratets dialog med regionale helseforetak og KS, som er representert i Partnerskapet for hjernehelsestrategien, er viktig for det videre arbeid med hjernehelsestrategien, da samtlige parter er opptatt av å videreutvikle tjeneste tilbudet til hjernehelsepasienter. Økt behov Når helsedirektøren skal se noen år fram i tid, er dette bildet han tegner: – Vi blir én million flere mennesker innen 2040, sier han og viser til Nasjonal helse og sykehusplan. Planen beskriver et utfordringsbilde som også angår området hjernehelse. - Alderssammensetningen i framtidens befolkning fører til et økende antall personer som rammes av hjerneslag, demens og Parkinsons sykdom. Flere overlever sykdom og skade på grunn av god behandling og medisinskteknologisk utvikling. Dermed
12
vil flere leve lengre med helsetap, fastslår Guldvog. Konsekvensene av flere mennesker, blir behov for mer tjenester. Guldvog viser til at tilbudet av kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon omfatter om lag 349 000 mottakere i 2015 og representerer en vekst på seks prosent siden 2009. – Behovet for flere ansatte vil øke ytterligere i årene framover. Vi må få flere helsearbeidere og økt kompetanseoppbygging, sier han. Hjerneslag Hjerneslag er en av store diagnosene innen hjernesykdommer. SlagNytt har tidligere skrevet at implementering av pakkeforløp hjerneslag fase 2 (rehabilitering) er forsinket. – På grunn av koronapandemien er arbeidet noe forsinket, men Helsedirektoratet følger opp. Også g jennom vårt brukerråd har vi fått gode innspill på videre implementering, og vi vil i fortsettelsen inkludere brukerorganisasjonene. Helsedirektøren har merket seg at LHL Hjerneslag og Slagforum har et forslag og ønske om at det må etableres et pakkeforløp hjerneslag fase tre, som strekker seg utover dagens pakkeforløpstider på tre måneder. – Vi vurderer det slik at man bør avvente pakke forløp fase tre, som da skal omhandle tiden etter tre måneders kontrollen i spesialisthelsetjenesten, til man har evaluert fase to, samt se pakkeforløp hjerneslag opp mot utviklingen innen pakkeforløp generelt, kommenterer Guldvog.
