Årgang 33 Informasjon fra Norsk gastroenterologisk forening Nr. 1. - mars / 2026
Tema:
gastroenterologen.no
Skyrizi er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv
Crohns sykdom som har respondert utilstrekkelig på, har mistet respons på, eller er intolerante overfor konvensjonell behandling eller en biologisk behandling1
KLINISK RESPONS
allerede etter første dosen* 1
5
‡1 Den første selektive IL-23-hemmeren godkjent for CROHNS SYKDOM1,2
TILHELING etter induksjonsfasen** 1
KLINISK REMISJON
som vedvarer †1
ÅRS KLINISK ERFARING, 4 ULIKE
‡ Godkjent av European Medicines Agency. Behandling for ulcerøs kolitt er ikke tilgjengelig for norske pasienter.
*Klinisk respons uke 4: ≥60 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig SF og/eller ≥35 % reduksjon i gjennomsnittlig daglig AP-skår, og begge ikke dårligere enn ved baseline, og/eller klinisk remisjon (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 46 % vs placebo 31 % [95 % KI, 6 –23] p≤0,01); MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg (n=191) 45 % vs placebo 32 % [95 % KI, 4–23] p≤0,05).
**Mukosaltilheling uke 12: SES-CD såroverfate delskår 0 hos pasienter med en delskår ≥1 ved baseline (ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 21 % vs placebo 8 % [95 % KI, 8–19] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 14 % vs placebo 4 % [95 % KI, 4–15] p≤0,01).
† Klinisk remisjon uke 12 og uke 52 (primært endepunkt): Gjennomsnittlig daglig SF ≤2,8 og ikke dårligere enn ved baseline, og gjennomsnittlig daglig APskår ≤1 og ikke dårligere enn ved baseline (Uke 12: ADVANCE: SKYRIZI 600 mg 43 % vs. placebo 22 %, [95 % KI, 14–30] p<0,001; MOTIVATE: SKYRIZI 600 mg 35 % vs.placebo 19 %, [95 % KI, 6–24] p≤0,01; Uke 52: FORTIFY: SKYRIZI 360 mg 52 % vs. placebo 40 %, [95 % KI, 5–25] p≤0,01).
Dosering1
600 mg administrert ved intravenøs infusjon ved uke 0, uke 4 og uke 8, etterfulgt av 360 mg administrert ved subkutan injeksjon ved uke 12, og deretter hver 8. uke. Det bør vurderes å seponere behandlingen hos pasienter som ikke har vist tegn på terapeutisk nytte innen uke 24.
Infeksjoner Brukes med forsiktighet ved kronisk infeksjon, historikk med tilbakevendende infeksjon eller kjente risikofaktorer for infeksjon. Behandling skal ikke startes før infeksjonen er borte eller er tilstrekkelig behandlet.
Tuberkulose
Immunisering
Prevensjon
Graviditet
Amming
Før oppstart av behandling skal pasienter utredes for tuberkuloseinfeksjon. Pasienter skal overvåkes for tegn og symptomer på aktiv tuberkulose.
Før oppstart av behandling med SKYRIZI skal det vurderes å fullføre alle relevante immuniseringer i henhold til gjeldende immuniseringsretningslinjer. Dersom en pasient har fått levende vaksiner (virale eller bakterielle) anbefales det å vente minst 4 uker før oppstart av behandling med SKYRIZI. Pasienter behandlet med SKYRIZI skal ikke få levende vaksiner under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Kvinner i fertil alder skal bruke en sikker prevensjonsmetode under behandling og i minst 21 uker etter behandling.
Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.
Det er ukjent om risankizumab blir skilt ut i morsmelk hos menneske. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om behandlingen med risankizumab skal avsluttes/avstås fra.
Reseptgruppe C. Pakninger og priser: 1 x 600 mg (60 mg/ml) konsentrat til infusjonsvæske kr 46 384,60. 1 x 360 mg injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle kr 46 384,60. Refusjon: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom av beslutningsforum fra og med 1. november 2023. Anbudsstart 1. februar 2026, del av LIS TNF BIO anbudet for 2026.3,4 For mer utfyllende informasjon om indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, pris og finansiering, se Felleskatalogen.
Leder
Roald Flesland Havre
Medisinsk Klinikk, Seksjon for fordøyelesessykdommer, Haukeland universitetssykehus roald.flesland.havre@helse-bergen.no
Nestleder
Tone Bergene Aabrekk, Gastromedisinsk avdeling Sykehuset i Vestfold, Tønsberg tonebergene.aabrekk@siv.no
Kasserer
Vendel Kristensen
Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål venkri@ous-hf.no
18 Årsrapport for NGFs interessegrupper, spesialitetskomitéen og Scandinavian Journal of Gastroenterology 2025
23 Erratum
24 Vellykket fagdag før NGFs årsmøte
26 L ørdagssymposium: Leverultralyd med live demo
29 Bildequiz
30 Vår felles kamp for fordøyelsessyke
32 Bildequiz
34 Utvalgte abstrakts: Langvarig bruk av protonpumpehemmer og risiko for adenokarsinom i ventrikkel
36 Utvalgte abstrakts: BIOSTOP studien – 2 års data
38 Utvalgte abstrakts: Betydningen av inflammatorisk tarmsykdom og kolektomi for biomarkører ved primær skleroserende kolangitt
40 Utvalgte abstrakts: Polyppdeteksjon ved OUS
42 Utvalgte abstrakts: PRO-C3: Et nyttig verktøy for dynamisk vurdering av sykdomsprogresjon ved primær skleroserende cholangitt?
Faste spalter og aktuelt
44 Skråblikk: Mage for maneter
46 Gastronet: Mye nytt og noe gammelt nytt
Vår felles kamp for fordøyelsessyke
Den eneste JAK-hemmeren som er godkjent for både
RINVOQ® er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt og Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller et biologisk legemiddel1.
KLINISK RESPONS allerede i uke 2* 1
MUKOSAL TILHELING etter induksjonsfase**1
KLINISK REMISJON som vedvarer † 1
én gang daglig1
*UC: Symptomatisk respons iht. paMS for RINVOQ vs placebo (UC-1: 60,1% vs 27,3%; UC-2: 63,3 % vs 25,9 % [konfidensintervall er ikke publisert], p<0,0001). CD: Klinisk respons CR-100 for RINVOQ vs placebo (CD-1: 33 % vs 12 % [95 % KI, 14–28], p<0,001. CD-2: 32 % vs 20 % [95 % KI, 4–19], p<0,01).
**UC: ES ≤ 1 for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 36,3% vs 7,4% [95% KI, 22,6–35,9], p<0,001. UC-2: 44% vs 8,3% [95% KI, 28,6–41,6], p<0,001. CD: SES- CD delscore på 0 for overflatisk sårdannelse hos pasienter med SES-CD delscore ≥ 1 ved baseline for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 17% vs 0% [95% KI, 13–21], nominell p<0,001. CD-2: 25% vs 5% [95% KI, 14–25], nominell p<0,001.
†UC: Klinisk remisjon iht. aMS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 8: (UC-1: 26,1% vs 4,8% [95% KI, 15,8–27,4], p<0,001. UC-2: 33,5% vs 4,1% [95% KI, 23,2–34,7], p<0,001. Uke 52: (UC-3: 15/30 mg 42,3/51,7% vs 12,1% [95% KI, 21,7–39,8/29,7–48,2], p<0,001. CD: Klinisk remisjon SF/APS (primært endepunkt) for RINVOQ vs placebo. Uke 12: (CD-1: 40% vs 14% [95% KI, 19–33], p<0,001. CD-2: 51% vs 22% [95% KI, 21–36], p<0,001. Uke 52: (CD-3: 15/30 mg 36/46% vs 14% [95% KI, 14–30/23–40], p<0,001). UC-1 (U-ACHIEVE Induction) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=319, PBO n=154. UC-2 (U-ACCOMPLISH) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=341, PBO n=174. UC-3 (U-ACHIEVE Maintenance) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=148, RINVOQ 30 mg n=154, PBO n=149. CD-1 (U-EXCEED) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=324, PBO n=171. CD-2 (U-EXCEL) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 45 mg n=350, PBO n=176. CD-3 (U-ENDURE) dobbeltblindet RCT, RINVOQ 15 mg n=169, RINVOQ 30 mg n=168, PBO n=165.
RINVOQ utvalgt sikkerhetsinformasjon1
Advarsler og forsiktighetsregler:
RINVOQ bør kun brukes dersom ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige hos pasienter:
- 65 år og eldre,
- pasienter med tidligere aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom eller andre kardiovaskulære risikofaktorer (slik som nåværende eller tidligere langtidsrøykere),
- pasienter med risikofaktorer for malignitet (f.eks. nåværende malignitet eller tidligere malignitet).
Kontraindikasjoner • Overfølsomhet overfor innholdsstoffene (se avsnitt 4.4 i SPC).
• Aktiv tuberkulose eller aktive alvorlige infeksjoner.
• Alvorlig nedsatt leverfunksjon.
• Graviditet (prevensjon under behandling, og minst 4 uker etter siste dose).
Amming Skal ikke brukes ved amming
Behandling skal ikke initieres ved:
Vanligste bivirkninger for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (≥4 % av pasientene)
1. Absolutt lymfocyttall (ALC) <0,5 x 10 9 celler/l. 2. Absolutt nøytrofiltall (ANC) <1 x 10 9 celler/l.
Interaksjoner Sterke CYP3A4-hemmere: Eksponeringen for upadacitinib øker ved samtidig administrering.
Sterke CYP3A4-induktorer: Eksponeringen for upadacitinib reduseres ved samtidig administrering.
RINVOQ utvalgt produktinformasjon1
Reseptgruppe: C. Dosering ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Induksjon: 45 mg, én gang daglig i 8 uker (ulcerøs kolitt) eller 12 uker (Crohns sykdom). Vedlikehold: 15 mg eller 30 mg én gang daglig, avhengig av pasientens tilstand. 15 mg anbefales ved høy risiko for VTE, MACE eller malignitet; 30 mg for de med høy sykdomsbyrde uten økt risiko. Eldre ≥ 65 år: 15 mg én gang daglig. Se SPC for mer info om forlenget induksjon, seponering, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av CYP3A4-hemmere. Priser og pakninger: 15 mg x 28 stk. (blister) kr 9617,70. 15 mg x 98 stk. (blister) kr 33571,20. 30 mg x 28 stk. (blister) kr 19199,10. 45 mg x 28 stk. (blister) kr 28780,50. Finansiering: Dette er et avtaleprodukt besluttet innført til behandling av Crohns sykdom. Anbudsstart CD 01. februar 2026, del av LIS TNF Bioanbudet for 2026 3,4. Ulcerøs kolitt har foreløpig ikke mottatt positiv metodevurdering av Beslutningsforum.
Tradisjonstro ble NGF årsmøte holdt på Lillehammer 29.-31.januar. Årets møte leverte nok en gang på alle fronter. Abstrakter fra ulike fagområder ga deltakerne et innblikk i forskningsfronten. Vi gratulerer alle prisvinnerne og stipendvinnere, og vil i dette nummeret presentere noen av abstraktene. De faglige innleggene var ikke bare begrenset til forskningsfronten. I forkant av årsmøtet ble det holdt en fagdag i endoskopi for LIS legene i regi av fagutvalget for utdanningskandidater i gastroenterologi i samarbeid med Olympus, og man rundet av på lørdag men et fagseminar om abdominal ultralyd i regi av interessegruppen for gastroenterologisk ultralyd. Professor Odd Helge Gilja holdt i år Johannes Myrens minneforelesning, der temaet også var ultralyd. Temaet var åpenbart tankevekkende; NGF redaksjonen overhørte nemlig i etterkant en livlig diskusjon om hunder kunne høre ultralyd.
Vi fikk også presentert årsrapporten fra NGF styret samt de ulike faggruppene. I dette nummeret presenterer et sammendrag av årsrapporten. Det jobbes åpenbart hardt på tvers av landet, og vi takker alle dere som bidrar til å løfte både faget og fagmiljøet! Fra redaksjonens side er vi svært takknemlig ovenfor forfatterne som har bidratt i NGF nytt, og håper på at engasjementet fortsetter. Har du noe spennende stoff du vil dele med oss? Gi lyd!
På vegne av redaksjonen
Umael Khan
Jolanta Lorentzen
Gro Nygard Riise
Eivind Ness-Jensen
Umael Khan
Vi introduserer IV infliksimab i flytende formulering
(konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning)
Spør oss gjerne både om den første flytende IV infliksimab formuleringen og den første subkutane infliksimab penn.
Remsima (infliksimab) 40 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (K). Remsima (infliksimab) 120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (SC), ATC-kode: L04A B02 Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere. Indikasjoner: Revmatoid artritt, crohns sykdom (K: voksne og fra 6 år) ulcerøs kolitt (K: voksne og fra 6 år), ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt og psoriasis. Vennligst se preparatomtalen (SPC) eller Felleskatalogen for fullstendig informasjon om indikasjoner. Dosering og bruk: K: Behandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. Administreres i.v. over 2 timer. Revmatoid artritt: 3 mg/kg etterfulgt av 3 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 8. uke. Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Crohns sykdom: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg 2 uker (alvorlig aktiv) eller 2 og 6 uker (aktiv fistulerende) etter den første infusjonen. Ulcerøs kolitt: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 8. uke. Ankyloserende spondylitt, psoriasisartritt og psoriasis: 5 mg/kg etterfulgt av 5 mg/kg, 2 og 6 uker etter den første infusjonen, deretter hver 6. til 8. uke. For detaljert informasjon om dosering og bruk vennligst se SPC eller Felleskatalogen. SC: Remsima behandling skal igangsettes og følges opp av kvalifiserte leger med erfaring i diagnostisering og behandling av tilstander Remsima er indisert for. For påfølgende injeksjoner og etter riktig opplæring i subkutan injeksjonsteknikk, kan pasientene injisere Remsima selv dersom legen finner det passende, med medisinsk oppfølging etter behov. Revmatoid artritt: Må gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Ved bruk av subkutane startdoser skal det gis ytterligere injeksjoner 1, 2, 3 og 4 uker etter første injeksjon og deretter annenhver uke. Vedlikeholdsdose er 120 mg annenhver uke. Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt: Før s.c. behandling innledes skal det gis 2 i.v. infusjoner med infliksimab 5 mg/kg med 2 ukers mellomrom, og 1 ytterligere i.v. infusjon med infliksimab 5 mg/kg kan gis 4 uker etter 2. infusjonen. Den første behandlingen med Remsima administrert subkutant bør startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av intravenøse infusjoner. Anbefalt dose er 120 mg annenhver uke. Enkelte CD pasienter kan få respons igjen med doseeskalering. Ankyloserende spondylitt, Psoriasisartritt og Psoriasis: Startes som vedlikeholdsterapi 4 uker etter siste administrering av to intravenøse infusjoner med infliksimab 5 mg/kg gitt med 2 ukers mellomrom. Anbefalt dose med Remsima administrert subkutant er 120 mg annenhver uke. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor innholdsstoffene eller andre murine proteiner. K: Medfødt fruktoseintoleranse. Tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA, klasse III/IV). Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter bør få utlevert pakningsvedlegget og pasientkortet. K: Før behandling må medfødt fruktoseintoleranse utelukkes på aldersbasert klinisk grunnlag. SC: Det er viktig å kontrollere legemiddelpakningen for å sikre at pasienten får riktig formulering (intravenøs eller subkutan), som forskrevet. Remsima injeksjonsvæske i ferdigfylt penn og sprøyte er ikke beregnet på intravenøs administrasjon og skal kun administreres via en subkutan injeksjon. K, SC: Systemiske injeksjonsreaksjoner, anafylaktisk sjokk og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkludert sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett, noen dødelige. Seponer behandling ved ny alvorlig infeksjon eller sepsis. Overvåk nøye for infeksjoner inkl. tuberkulose før, under og etter behandling. Ved fistulerende Crohns sykdom med akutte suppurative fistler skal ikke behandling initieres før en kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av hepatitt B har forekommet, i noen tilfeller med dødelig utfall. Tilfeller av gulsott og ikke-infeksiøs hepatitt er sett. Isolerte tilfeller av leversvikt som resulterte i levertransplantasjon eller død har forekommet. Hos pasienter med allerede eksisterende eller nylig inntruffet debut av demyeliniserende sykdommer, skal nytte og risiko vurderes nøye før behandling. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter kan ikke utelukkes. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er blitt rapportert. Kombinasjon med andre biologiske legemidler til å behandle samme sykdommer som infliksimab anbefales ikke. Det anbefales at levende vaksiner ikke gis samtidig. Det anbefales å vente 12 måneder etter fødsel før levende vaksiner gis til spedbarn som ble eksponert for infliksimab in utero. Fertilitet, graviditet og amming: Kvinner i fertil alder bør vurdere bruk av sikker prevensjon for å forhindre graviditet og fortsette bruk av dette i minst 6 måneder etter siste behandling. Skal kun brukes under graviditet dersom det er klart nødvendig. Kan vurderes for bruk under amming. Pakninger, priser og refusjon: Remsima 40 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning (K): 3stk. (hettegl.) 100mg 8225,40 kr; 1stk. (hettegl.) 350mg 9590,20 kr. Remsima injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (SC), 120 mg 2 x 1 ml 6500,20 kr. H-resept. Inngår i TNF BIO anbudet med rabattert pris. Reseptgruppe C. For ytterligere informasjon se SPC eller www.felleskatalogen.no. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Celltrion Healthcare Hungary. Kontakt informasjon: Celltrion Healthcare Norway AS, Aker Brygge Fjordalleen 16, 0250 Oslo, contact_no@celltrionhc.com. Sist endret: 12/2025 NO-REMS-25-00001 Basert på SPC: 17.11.2025
Kjære NGF medlem,
Vinteren er på hell, og våren nærmer seg – en årstid som alltid byr på nye muligheter, også for faglig utvikling og samarbeid.
Årsmøtet på Lillehammer ble i år arrangert en uke tidligere enn vanlig, 29.–31. januar 2026. Som tidligere var det fagmiljøene selv som sto for hoveddelen av programmet gjennom innsending av abstrakter basert på pågående forskning. Det er all grunn til å være stolt av forskerne som presenterer arbeidet sitt – enten på vegne av seg selv eller forskningsgruppen de representerer. Det vitner om høy aktivitet og kvalitet i norsk forskning innen fordøyelsessykdommer.
I dette nummeret av NGF-Nytt finner du en fyldig omtale av både årsmøtet og generalforsamlingen, samt presentasjoner av noen av de faglige bidragene.
Styret «overlevde» generalforsamlingen og arbeider videre med flere viktige saker. Kanskje er dette året du begynner å registrere dine egne etterutdanningsaktiviteter? Du finner oversikt og registreringsmulighet på Legeforeningens nettsider under NGF/Utdanning. Systemet er relativt enkelt å bruke – og først og fremst til nytte for deg selv. Det kan være nyttig å få oversikt over om du når anbefalt poengmål i løpet av en femårsperiode, eller om det er behov for å legge bedre til rette for faglig påfyll. Noter kurs, konferanser, fagfellearbeid, artikler du har lest, og undervisning du har forberedt – alt teller i det kontinuerlige læringsarbeidet.
Et viktig satsingsområde det kommende året er arbeidet med en felles nasjonal metodehåndbok i gastroenterologi, som skal publiseres på Metodebok.no. Flere fagmiljøer har allerede utviklet nasjonale metodebøker innen sine områder. Innen fordøyelsessykdommer er metodeboken i indremedisin fra Oslo Universitetssykehus og metodeboken i akutt indremedisin fra Helse-Bergen mye brukt, begge med egne kapitler om fordøyelsessykdommer. Målet nå er å engasjere interessegruppene i NGF til å utarbeide en felles metodehåndbok basert på en standardisert mal. Ambisjonen er å skape et praktisk og oppdatert verktøy til bruk både i vakt og i det daglige kliniske arbeidet. Plattformen gir også mulighet til å lenke til relevante retningslinjer og anbefalinger. Vi håper dette kan bli en felles nasjonal kunnskapsplattform, der oppdateringer kan implementeres fortløpende – noe som forutsetter et vedvarende engasjement fra fagmiljøet.
Har du ofte kjent på frustrasjonen over å finne riktig diagnosekode i ICD-10? Du er neppe alene. Diagnosekodesystemer har gjerne en levetid på 30–40 år før de revideres og lanseres i ny utgave. Nå står vi foran overgangen til ICD-11. Helsedirektoratet leder arbeidet med oversettelse til norsk og vil involvere fagaksen i Legeforeningen når de ulike kapitlene skal tilpasses norsk praksis og språk.
Jeg ønsker dere alle en riktig god vår og forsommer – og ser frem til et aktivt og utviklende år for fagmiljøet vårt.
Roald Flesland Havre
Leder NGF
Referat fra Generalforsamling i NGF 2026
Torsdag 29.01.26, Lillehammer
Dagsorden:
1. Valg av dirigent og referent
2. Konstituering, godkjenning av innkalling
3. Styrets årsrapport for 2025
4. Legeforeningens høringer i 2025
5. Regnskap, budsjett og revisjon
6. NGFs forskningsmidler
7. Rapport fra spesialitetskomiteen
8. Rapport fra NGFs interessegrupper
9. Rapport fra Scandinavian Journal of Gastroenterology
10. Rapport fra NGF-nytt-redaksjonen
11. NGFs stipendtildelinger og industristipender
1. Valg av dirigent og referent
Styret innstilte Knut E. A. Lundin og Ingrid Prytz Berset som dirigenter, og Svein Oskar Frigstad og Elisabeth Steinsvik som referenter. Det foreslås at protokollen signeres av Kristin Aasarød og Trine Folserås. Dette ble akseptert av årsmøtet.
2. Konstituering, godkjenning av innkalling
Generalforsamlingen ble konstituert og erklært som lovlig innkalt. Dirigentene og referentene vil underskrive referatet. Til sammen 61 medlemmer deltok på generalforsamlingen.
3. Styrets årsrapport for 2024
Styrets årsrapport ble presentert av leder Roald Flesland Havre. Styret har bestått av Roald Flesland Havre, Vendel Kristensen, Holmfridur Helgadottir, Tone Bergene Aabrekk, Marijn Radersma, Henrik Wåhlberg og Kim V. Aanonsen.
Det ble avholdt seks styremøter 2025. Alle styremøter er referatført. Mange saker og henvendelser har blitt bearbeidet mellom møtene på e-post. Samarbeidet i styret har vært meget godt.
Totalt antall medlemmer økte til 474 ordinære medlemmer og 120 assosierte medlemmer. Det var 295 yrkesaktive spesialister i fordøyelsessykdommer og 8 spesialister i gastrokirurgi. 159 av medlemmene var kvinner, dobbelt så mange kvinner som menn i aldersgruppen <40 år.
Hovedoppgaver styret har arbeidet med har vært gjennomføring og planlegging av årsmøtet, økonomistyring, fagutvikling, innspill til faglige retningslinjer og arbeid med rekruttering til ulike råd og utvalg nasjonalt og internasjonalt.
Styret har jobbet med å oppgradere hjemmesiden til NGF-nytt (www.gastroenterologen.no) ved å få på plass en ny plattform som er enklere å redigere. Endringen har ført til at artikler i NGF-nytt får flere treff ved søk på søkemotorer på internett. Kostnader knyttet til dette har vært kr 70.000.
Det ble rekruttert en helt ny redaksjon for NGF-nytt. Det har videre vært arbeidet med å sikre gyldige kurstimer for NGF-møtet og dermed rett til støtte fra legeforeningens utdanningsfond III.
Internasjonal representasjon
Styret vedtok i starten av 2025 å nominere Lars Aabakken til UEG «Lifetime Achievement Award», og han fikk utmerkelsen ved UEG Week i oktober 2025
Styret har arbeidet med tilpasning av henvisningsveilederen for fordøyelsessykdommer på oppdrag fra Helsedirektoratet. Prosjektleder for dette arbeidet var Kristian Espeland.
Etterutdanningsprogrammet for spesialister i fordøyelsessykdommer har blitt presentert i NGF-nytt etter forespørsel fra Årsmøtet 2025. Det er laget en nettbasert løsning for frivillig dokumentasjon av etterutdanningsaktiviteter over perioder på 5 år.
Forslag fra styret for satsingsområder for kommende periode:
• Å komme med innspill til innhold i felles oppslagsverk for fordøyelsessykdommer i metodebok.no.
• Oversettelse av ICD-11 kapittel 13 om fordøyelsessykdommer. Her vil sannsynligvis interessegruppene bli bedt om innspill.
Det åpnes for innspill fra salen for videre satsingsområder for styret.
• Knut Lundin oppfordrer NGF til å uttale seg om Helsereformarbeidet i regi av Legeforeningen.
• John Willy Haukeland roser initiativet om å jobbe med felles metodebok i fordøyelsessykdommer og foreslår at det kan dannes en arbeidsgruppe for arbeidet.
Dirigent takket styret og leder spesielt for sin innsats.
Årsrapporten er vedlagt referatet, og vil bli presentert i NGFnytt.
Generalforsamlingen tok årsrapporten til etterretning.
4. Legeforeningens høringer i 2025 Presentert av leder Roald Havre under styrets beretning. Det er i 2025 gitt innspill til høring om «Harmonisering av diagnoser som definerer risikogrupper for alvorlig influensa, COVID-19 og pneumokokksykdom».
5. Regnskap, budsjett og revisjon
Kasserer Vendel Kristensen gjennomgikk årsregnskap for 2025 og budsjett for 2026.
Årsregnskap for 2025 ble fremlagt med resultat med overskudd på kr 359 801. Avvik fra budsjett skyldes i hovedsak lavere kostnader til reiser, møter og kurs. Årsmøtet i 2025 gikk med overskudd på kr 69 112.
Det har vært gode inntekter fra symposium i interessegruppen for IBD og NGF-nytt. Det har også vært gode renteinntekter på kapital. Det har kommet inntekter fra annonsesalg for 4 nummer NGF-nytt, men kun 3 nummer er utgitt.
Generalforsamlingen godkjenner regnskapet for 2025 med forbehold om at det endelige regnskapet er uten vesentlige endringer. Regnskapet føres i henhold til god regnskapsskikk, og forberedes av regnskapsfører i legeforeningen. Endelig regnskap legges ved referatet fra Generalforsamlingen.
Budsjett for 2026 ble lagt frem med planlagt balanse. Styrehonorarer for 2026 beholdes på kr. 10000 for leder, kr. 10000 for sekretær, og kr. 5000 for øvrige styremedlemmer. Det budsjetteres med økt kostnadsramme til NGF-nytt sin redaksjon med honorar kr. 10 000 til redaktør og kr. 5000 til hver av de øvrige medlemmene i redaksjonen.
Budsjettet til FUNGF økes til kr 40 000.
Forskningsmidlene økes til kr 150 000, dette gjelder for søknader sendt inn i 2025 men utbetales i 2026 gitt godkjenning av budsjett.
Generalforsamlingen godkjenner budsjettet for 2026.
6. NGFs Forskningsmidler
Tildelingskomitéen 2025-2027 består av: Kim Nylund (leder), Vendel Kristensen (nestleder, kasserer), Maya Olaisen, Tore Grimstad, Jan-Magnus Kvamme, Kjetil Garborg.
Regnskap for 2025 og tildelinger ble presentert ved Kim Nylund.
Det er i2025 mottatt 12 søknader, 6 menn, 5 kvinner.Søknader fra Oslo-området dominerer, mens Nord-Norge mangler . Tildelinger for 2025 gikk til: Holmfridur Helgadottir (HDS og HUS), Yuichi Mori (OUS) og Eivind Ness-Jenssen (Sykehuset Levanger og HUNT)
Tildelinger for 2026 annonseres fredag 30.01.26.
7. Rapport fra spesialitetskomiteen
Leder for komiteen Kristine Wiencke har sendt inn rapport om arbeidet i spesialitetskomiteens. Rapporten ble presentert av leder Roald F. Havre. Spesialitetskomiteen utnevnes av Styret, og YLF utnevner LIS-representantene.
Medlemmer har vært Kristine Wiencke, Lars N. Karlsen, Johan Holck-Steen, Christian Corwin, Synnøve Rynning-Tømmesen (LIS-representant). Vararepresentanter er Siri
Martinsen og Ina Lundberg som vararepresentant for LIS.
Det har vært utført sykehusbesøk Vestre Viken HF Bærum sykehus, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark og St. Olavs Hospital, Trondheim.
Komitéen foreslår å øke antall besøk til 6 per år for å rekke å besøke alle avdelingene på en kortere tid. Det rapporteres om at det er gjennomgående at mye tid går med til vaktarbeid, på bekostning av organisert og supervisert endoskopiopplæring og individuell veiledning. Individuelle utdanningsplaner lages ikke sjelden like før besøket. Samtidig rapporteres det om godt faglig miljø hvor det er lett å stille spørsmål og få hjelp.
Det ble godkjent 17 nye spesialister i 2025. Det har vært en liten økning i spesialister fra 270 i 2024 til 282 i 2025.
Rapporten vedlegges referatet. Rapporten ble tatt til etterretning.
8. Rapport fra NGFs interessegrupper Årsrapporter fra interessegruppene ble gjennomgått av leder Roald Havre. Det er ikke valgår i år. Det er ikke et krav i NGF sine vedtekter at medlemmer i interessegruppene skal velges av Årsmøtet. Medlemmene foreslås av interessegruppene selv.
Interessegruppen for tarmsvikt har ikke rapportert inn aktivitet. Årsmøtet anbefaler at Interessegruppen for tarmsvikt går gjennom sin medlemsliste og vurderer om denne skal oppdateres.
Interessegruppen for tarmkreftscreening har hatt lite aktivitet de siste årene, og det ble vedtatt på årsmøtet i 2025 at det på Årsmøtet i 2027 skal vedtas om den skal reaktiveres eller avvikles. Dette bekreftes av leder for interessegruppen.
FUNGF: Et inkluderende forum for LIS under utdanning i gastroenterologi. Medlemmer: Markus Tungodden (leder, HUS), Maya Olaisen, Ida Meyer Olsen, Marte Asphaug, Even de Lanlay, Holmfridur Helgadottir og Erlend Nakken.
Interessegruppen for IBD: Gruppen har ingen nye medlemmer i år. De har arrangert IBD-symposium som gikk med økonomisk overskudd og fikk gode tilbakemeldinger. Det planlegges årlige symposium fremover. I 2026 blir møtet på Oslo Event Hub 4.september.
Interessegruppen for leversykdommer: Medlemmer fra 2025 er: Trine Folesraas (leder), Håvard Midgard, Tone Søberg, Kristin Kaasen Jørgensen, Kristin Matre Aasarød, Sindre Rong Gabrielsen, Sheraz Yaqub og Rogelio OB Rios. Gruppen har arrangert nasjonalt levermøte. Årets møte vil arrangeres september i Oslo koordinert med samarbeidsmøtet om levertransplanterte pasienter ved Rikshospitalet dagen etter.
Interessegruppen for nevrogastroenterologi: Leder Johan Lunding informerer om at det er planlagtendringer i gruppens medlemmer, og NGF vil informeres om dette når arbeidet er klart.
Interessegruppen har arrangert nasjonalt møte i Nevrogastroenterologi 12.mars 2025. Det arrangeres også møte i Oslo 18.mars 2026.
Interessegruppen for pancreassykdommer: Ingrid Nordaas (leder), Trond Engjom, Kim Waardal, Jan Magnus Kvamme, Anne Waage, Liv Sagatun. Mye av interessegruppens aktivitet har vært knyttet til den Skandinavisk-Baltiske pancreasklubben og foredragsaktivitet. Det har vært arbeidet med å utarbeide strukturerte MDT møter i Oslo og Bergen. Pancreas har vært tema for eget nummer i NGF-nytt, særlig aktuelt etter oppdaterte retningslinjer for behandling av eksokrin svikt.
Interessegruppen for ultralyd: Vikas Sarna (leder), Jan Magnus Kvamme, Jens Pallenschat, Odd Helge Gilja, Eivind Ness-Jensen, Elisabeth Steinsvik og Håvard Midgard. De mangler et medlem og det ønskes rekruttering (som assosiert medlem) i løpet av året.
Interessegruppen for endoskopi: Jens Aksel Nilsen (leder), Vemund Paulsen, Øyvind Hauso, Christian Rushfeldt, Helge Evensen, Chong Dai, Hong Dung Ngyen, Håvard Wiig.
Interessegruppen hadde ansvaret for Lørdagssymposium ved NGF Årsmøtet i 2025 sammen med Gastronet og Tarmscreeningprogrammet, med tittel «Kvalitetsforbedring i koloskopi: Mot bedre pasientbehandling».
Årsrapporter ble tatt til etterretning. Rapportene vedlegges referatet og vil bli publisert i neste nummer av NGF-nytt.
9. Rapport fra Scandinavian Journal of Gastroenterology Editor-in-Chief Reidar Fossmark orienterte om tidsskriftet.
Det ble mottatt 1145 manuskripter, og publisert totalt 171 artikler i 2025. Flere manus fra Norge ønskes. Redaksjonen takker for innsats fra alle reviewers. Acceptance rate er om lag 15 % totalt med noen geografiske forskjeller. IF har vært 1,7, noe som er lett økende fra i forrige år.
Fossmark orienterte om mest nedlastede og mest siterte artikler.
Scandinavian Journal of Gastroenterology er et fritt og uavhengig tidsskrift. Medlemmene oppfordres til å sende inn sine arbeider, takke ja til å være reviewer, og å lese og sitere tidsskriftet.
Editorial team består av Reidar Fossmark, Johan Burisch og Per Stål. Manuskripter fordeles etter interesseområder.
10. Rapport fra NGF-nytt-redaksjon
Rapporten presenteres av NGF-leder Roald Havre. Redaksjonen i NGF-nytt har vært Umael Khan (ansvarlig redaktør), Jolanta Lorentzen, Gro Riise og Eivind Ness-Jensen. Redaksjonen ble rekruttert i perioden mars til oktober 2025.
Det er utgitt tre nummer av magasinet. Samarbeid i med Webpress har gått greit.
Det har blitt etablert ny plattform for nettversjonen som har bedre interaktivitet, flere saker legges ut på nett, og sikrer at forfattere krediteres. Målet er å gi ut fire ordinære utgaver i 2026.
Kommentar fra Svein-Oskar Frigstad som berømmer ny redaksjon for godt arbeid med NGF-nytt.
Kommentar fra Kim Nylund om at det ville vært gunstig å få med ytterligere ett medlem, og gjerne fra Nord-Norge. Redaktør Khan kommenterer at det ønskes også bidrag i form av artikler også fra Nord-Norge.
Rapporten tas til etterretning.
11. NGFs stipendtildelinger og industristipender
Tildelinger av stipend for 2026 presenteres under middagen 30.01.26. Vedlegges referatet og offentliggjøres i neste nummer av NGF-nytt.
Årsmøtet takker styret for innsatsen.
Ordstyrer Knut Lundin avsluttet årsmøtet.
Elisabeth K. Steinsvik Referent (sign.)
Svein Oskar Frigstad Referent (sign.)
Knut E A Lundin Dirigent (sign.)
Ingrid P. Berset Dirigent (sign.)
Behandling av aktiv revmatoid artritt hos voksne pasienter, polyartrittiske former av alvorlig, aktiv, juvenil idiopatisk artritt, hvor respons på ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ikke har vært adekvat, moderat til alvorlig psoriasis hos voksne pasienter som er kandidater for systemisk behandling, samt kraftig psoriasisartritt hos voksne, mild til moderat Crohns sykdom, enten alene eller i kombinasjon med kortikosteroider, hos voksne pasienter som ikke reagerer på behandling eller som er intolerante overfor tiopuriner.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon
Kontraindikasjoner: Kontraindisert ved overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alkoholmisbruk, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, underliggende bloddyskrasi, alvorlige, akutte eller kronske infeksjoner, sår i munnhulen og kjent aktiv gastrointestinal ulcussykdom, graviditet og amming, samtidig vaksinering med levende vaksiner. Advarsler og forsiktighetsregler: Pasienter som får behandling skal være under passende overvåkning slik at tegn på eventuelle toksiske effekter eller bivirkninger kan oppdages og vurderes med minimal forsinkelse. Bivirkninger: De alvorligste bivirkningene av metotreksat inkluderer benmargssuppresjon, lungetoksisitet, levertoksisitet, nyretoksisitet, nevrotoksisitet, tromboemboliske hendelser, anafylaktisk sjokk og Stevens-Johnson syndrom. De hyppigst (svært vanlige) observerte bivirkningene av metotreksat inkluderer gastrointestinale sykdommer og unormale leverfunksjonsprøver. Andre hyppige (vanlige) bivirkninger er leukopeni, anemi, trombopeni, hodepine, tretthet, døsighet, pneumoni, interstitiell alveolitt/ pneumonitt ofte forbundet med eosinofili, munnsår, diaré, eksantem, erytem og pruritus. Graviditet og amning: Metotreksat er kontraindisert ved graviditet og amning ved ikkeonkologiske indikasjoner. Kvinner skal ikke bli gravide under metotreksat-behandling og sikker prevensjon skal brukes under behandling med metotreksat og deretter i minst 6 måneder. Som forholdsregel anbefales seksuelt aktive mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere å bruke sikker prevensjon under behandlingen av den mannlige pasienten og i minst 3 måneder etter at bruken av metotreksat er avsluttet. Menn bør ikke donere sæd under behandlingen og i 3 måneder etter seponering av metotreksat.
Metex® penn (metotrexat) 50 mg/ml 7,5-30 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn, ATC-kode: L04AX03 Dosering: Skal injiseres subkutant én gang i uken. Feildosering kan føre til alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall. Metotreksat bør kun forskrives av leger med ekspertise innen bruk av metotreksat og grundig forståelse av risikoene ved behandling med metotreksat. Pasienter som selv skal sette metotreksat, må få opplæring og trening i korrekt injeksjonsteknikk. Den første injeksjonen med Metex® Penn bør utføres under direkte tilsyn av lege. Reseptgruppe: C
Refusjon: Blå resept. Pakninger og priser: Pakninger og priser, AUP (trinnpris): Ferdigfylte penner som inneholder 1 x 0,15 ml (7,5 mg) NOK 190,80 (NOK 155,40), 6 x 0,15 ml (7,5 mg) NOK 961,50 (NOK 751,20), 1 x 0,2 ml (10 mg) NOK 218,80 (NOK 168,10, 6 x 0,2 ml (10 mg) NOK 1102 (NOK 827,10), 1 x 0,25 ml (12,5 mg) NOK 230,30 (NOK 180,40), 6 x 0,25 ml (12,5 mg) NOK 1179,40 (NOK 901,40), 1 x 0,3 ml (15 mg) NOK 240,20 (NOK 186,10), 6 x 0,3 ml (15 mg) NOK 1256,30 (NOK 935,40), 1 x 0,35 ml (17,5 mg) NOK 258,40 (NOK 199,10), 6 x 0,35 ml (17,5 mg) NOK 1346,80 (NOK 1013,10), 1 x 0,4 ml (20 mg) NOK 269,80 (NOK 211,00), 6 x 0,4 ml (20 mg) NOK 1431,90 (1084,90), 1 x 0,45 ml (22,5 mg) NOK 279,10 (NOK 225,60), 6 x 0,45 ml (22,5 mg) NOK 1493,30 (NOK 1172,60), 1 x 0,5 ml (25 mg) 279,10 (NOK 225,60), 6 x 0,5 ml (25 mg) 1493,30 (NOK 1172,60) eller 1 x 0,6 ml (30 mg) NOK 340,20. For utfyllende informasjon om dosering, kontraindikasjoner, advarsler og forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Metex® penn SPC godkjent 18.09.2024. medac, info@medac. no, tlf +47 90 63 81 04, Postbox 84, 1312 Slependen, Norge.
La dine pasienter oppleve egenskapene med Metex® penn
Årsrapport NGF-styret 2025
NGF-styret
• Roald Flesland Havre, leder
• Tone Bergene Aabrekk, nestleder, høringsansvarlig
• Vendel Kristensen, kasserer
• Henrik Wåhlberg, sekretær, årsmøtearr.
• Kim V. Ånonsen, NGF-nytt, representant UEG, høringer
• Marijn Radersma, stipendansvarlig, internasjonale org.
NGF-styret avholdt seks styremøter i 2025. Alle styremøter er referatført. En rekke henvendelser og saker har blitt bearbeidet på e-post og andre digitale meldingstjenester. Oppgaver har blitt fordelt mellom styremedlemmene, og samarbeidet har vært godt.
Økonomi og medlemmer
Økonomisk har styret fulgt de føringer som årsmøtet la til grunn. Kasserer har vært ansvarlig for utbetalinger og innkrevinger, samt den kontinuerlige kontrollen med balanseregnskapet. Det fagmedisinske kontingenttilskuddet fra Legeforeningen var kr 348 096 for 2025. Øvrige inntektskilder er overskudd fra arrangementer som Årsmøtet, IBD-møtet og Levermøtet, renteinntekter samt annonsesalg i NGF-nytt. Regnskapet fra 2025 viser et positivt resultat.
Legeforeningens medlemstall pr. 04.01.2026 (2025 i parentes):
Totalt antall medlemmer økte til 474 (471) i 2024. Av disse er 295 (294) yrkesaktive godkjente spesialister og 83 (81) har ingen spesialitet og 96 (96) er pensjonister. Det er 8 (8) spesialister i gastroenterologisk kirurgi og 33,5% av medlemmene er kvinner. I alderen <50 år er kjønnsbalansen lik, og i alderen opptil 40 år er det nå 64 % kvinnelige medlemmer. Aldersgruppen 70 år og eldre utgjør 21,5 % av medlemsmassen. Det er 120 (110) assosierte medlemmer. NGF har sju æresmedlemmer: Trygve Hausken, Arne Skarstein, Olav Fausa, Morten Vatn, Erik Schrumpf, Arne Rosseland og Helge Waldum.
Årsmøtet 2025
Årsmøtet 2025 ble ikke godkjent av Legeforeningen som kurstimer, og reise og opphold ble derfor heller ikke dekket av Utdanningsfond III i Legeforeningen. Styret anket denne avgjørelsen, men fikk ikke medhold fra Legeforeneingens sekretariat. Dette førte til at en del avdelinger fikk økte utgifter for å la overleger og LIS delta på NGFs vintermøte. I år har vi tilpasset oss Legeforeningens regelverk slik at vi har fått godkjente kurstimer. Vi har likevel valgt å ha et åpent møte der både Legeforeningens medlemmer og andre interesserte kan melde seg på. For medlemmer av Legeforeningen har vi en deltakeravgift på 1200 kr, mens ikke-medlemmer har en deltakeravgift på 5000 kr. Vi tar ingen betaling for utstilling/stand. På denne måten ønsker NGF-styret å arrangere Vintermøtet i økonomisk balanse eller med et mindre overskudd, som før.
Eksempler på saker behandlet i styret
• Planlegging og gjennomføring av årsmøtet og sikre gyldige kurstimer /etterutdanningspoeng for NGF-årsmøtet, og dermed rett til støtte fra Utdanningsfond III, Dnlf
• Ny og bedre plattform for hjemmeside, med hyppigere oppdateringer og flere saker fra NGF-nytt som direkte innlegg på hjemmesiden: https://gastroenterologen.no
• Rekruttere ny NGF-nytt-redaksjon
• Nominere Lars Aabakken til «Lifetime Achievement Award» i UEG.
• NGF har fulgt opp avtale om Nye metoder-vurderinger mellom Legeforeningen og RHF-ene og har involvert relevante interessegrupper/fagpersoner ved aktuelle forespørsler
• NGF tok imot henvendelser og bidro til saker om metabolsk syndrom-assosiert leversykdom (MASLD) fra VG og Dagbladet
• Møte og digital kommunikasjon med prosjektleder Kristian Espeland og Helsedirektoratet med revisjon av prioriteringsveilederne for fordøyelsessykdommer
• Deltagelse på FMF (fagmedisinsk forening)-møter fysisk og digitalt
• Deltagelse på UEGs Meeting of Members i UEGs Meeting of Members, National Societies Forum og General Assembly 18.06.2025 og 04.10.2025 (Kim V. Ånonsen)
• Deltakelse på ESGEs General Assembly 02.04.2025 (Roald F. Havre og Kim V. Ånonsen)
• Deltakelse på ESGEs Member Society Forum i januar 2025 (Roald F. Havre)
• Interessegruppen for endoskopi: Lørdagssymposiet 2025, Lillehammer
• Interessegruppen for nevrogastroenterologi: 12.03.2025, Oslo
• Interessegruppen for IBD: 05.09.2025, Oslo
• Interessegruppen for leversykdommer: 17.09.2025, Oslo
• Den Norske Legeforening, Møte for ledere i lokalforeninger og i fagaksen, Soria Moria 20.-21.01.2026 (Roald F. Havre)
• Kontinuerlig arbeid for å beholde stipendsamarbeidspartnere
• Etterutdanningsprogrammet ble publisert i 2025 på NGF sin hjemmeside: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/ fagmed/norsk-gastroenterologisk-forening/utdanning/etterutdanningsprogram-fordoyelsessykdommer/
Guidelines og retningslinjer
• Ingen fremdrift i arbeidet med nasjonale retningslinjer (Orientering om saken fra HDIR 21.01.26)
• Per i dag er både OUS og HUS sine metodebøker som heter Metodebok i indremedisin/Fordøyelsessykdomer Metodebok i Indremedisin/fordøyelsessykdommer OUS og Metodebok i akutt Indremedisin Metodebok i akutt indremedisin/fordøyelsessykdommer HUS tilgjengelige, og dekker gastroenterologi. Tema, utforming av veiledningen og oppdateringsfrekvensen varierer mellom disse metodebøkene.
Høringer
• NGF har svart ut én høring i Legeforeningen i 2025: I 2025 har vi gitt innspill til: «Harmonisering av diagnoser som definerer risikogrupper for alvorlig influensa, Covid-19 og pneumokokksykdom».
• Interessegruppen for leversykdommer: Levertransplanterte pasienter (Z94.4), pasienter med autoimmune leversykdom med immunsuppressiv behandling (K73.3), pasienter med IgG4-relatert sykdom (M35.5) som for AIH.
• Interessegruppen for inflammatoriske tarmsykdommer: Ulcerøs kolitt K51.x, Crohns sykdom (K50.x) og mikroskopisk kolitt (K52.0), avhengig av grad av immundemping
Annet
• Rekruttering til internasjonale medlemsorganisasjoner (UEG, ESGE, WGO, WEO)
• Oppfølging av SADE-samarbeidet
• Oppdateringer i sosiale medier og på hjemmesiden
• E-postdistribusjon av informasjon til medlemmene
• NGF-styret har bygget videre på Legeforeningens Office 365-løsning med Microsoft Teams som verktøy og dokumentarkiv og bruker dette i deling av filer og til møter.
European Commission expert panel on Medical Devices
European Crohn's and Colitis Organisation (ECCO)
Navn
Møter og representasjon
NGFs 52. årsmøte fant sted på Lillehammer i februar 2025. Det var 40 mottatte abstrakt hvorav alle ble presentert muntlig. Det var 127 påmeldte til årsmøtet, inkludert 7 styremedlemmer og 4 æresmedlemmer. Lunsjsymposiet ble arrangert av Mage-tarmskolen, den digitale IBS-skolen, ved Elisabeth Kjelsvik Steinsvik, Tarmscreeningprogrammet, ved Kristin Ranheim Randel og HUNT5, ved Eivind Ness-Jensen. Lørdagssymposiet ble organisert av Interessegruppen for endoskopi med tittelen: «Kvalitet i endoskopi».
Medlemmer i NGF har vært representert på ECCO i februar, ESGE i april, DDW i mai, EASL-ILC i juni og UEGW i oktober. Flere av de store internasjonale kongressene hadde god norsk deltakelse og norske vitenskapelige bidrag.
Vi vil fremheve Knut Lundin og hans forskningsgruppe i cøliaki ved Rikshospitalet som ble honorert med “Top Abstract Prize” ved UEGW i Berlin i oktober for abstraktet «A TOLERIZING NANOPARTICLE MIXTURE FOR CELIAC DISEASE TREATMENT, INDUCES LONG-LASTING PHENOTYPIC CHANGES IN HLA-DQ2.5-GLIADIN-SPECIFIC TETRAMER+ CD4+ T CELLS, INDICATING ANTIGEN-SPECIFIC IMMUNOMODULATORY EFFECTS». Dette var ett av i alt fem utvalgte abstrakts blant mer enn 4000 innsendte bidrag til UEGW i 2025.
Institusjon Verv Komite
Tom Hemming Karlsen OUS Member Board
Lars Aabakken OUS Chairman Gastroenterology
Ignacio Catalán Serra Levanger National representative Council of National Representatives
Petr Ricanek Lovisenberg National representative Council of National Representatives European Federation of Ultrasound in Medicine and Biology (EFSUMB)
Odd Helge Gilja HUS Past president
Elisabeth Steinsvik HUS Junior Doctor Representative
European Section and Board of Gastroenterology and Hepatology (ESBGH)
European Society for Clinical Nutrition and Metabolism (ESPEN)
European Society for the Study of Celiac Disease (ESsCD)
Kristine Wiencke OUS National representative
Kristine Wiencke OUS Secretary General
Mathis Heibert Namsos National representative
Svein Oskar Frigstad Bærum National representative Council
Knut Lundin OUS President
Tabellen fortsetter på neste side
Organisasjon
European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE)
European Society of Surgical Oncology (ESSO)
European Surgical Association (ESA)
European-African Hepatobiliary Pancreatic Association (EAHPBA)
European Board of Gastroenterology and Hepatology (EBGH)
International Federation for the surgery of Obesity (IFSO) European Chapter
International Network on Hepatitis in Substance Users (INHSU)
International Society for the Study of Celiac Disease (ISsCD)
Scandinavian Association for Neurogastroenterology and Motility (SAGIM)
Scandinavian Association of Digestive Endoscopy (SADE)
Khanh Do-Cong Pham HUS
Lars Aabakken OUS
Lars Aabakken OUS
Michael Bretthauer OUS
Michael Bretthauer OUS
Michael Bretthauer OUS
Michael Bretthauer OUS
Kjetil Søreide SUS
Kjetil Søreide SUS
Kjetil Søreide SUS
Kjetil Søreide SUS
Kjetil Søreide SUS
Kristine Wiencke OUS
Tom Mala OUS
Håvard Midgard OUS
Knut Lundin OUS
Dag Arne Lihaug Hoff Ålesund
Jan Gunnar Hatlebakk HUS
Christian Rushfeldt UNN
Gunnar Qvigstad St. Olav
Khanh Do-Cong Pham HUS
Lars Aabakken OUS
Vemund Paulsen OUS
Ignacio Catalán Serra Levanger
Member Membership Working Group
Member Scientific committee
Member International Affairs Working Group
Member Council
QIC Lower GI Working group Quality Improvement committee
Chair Public Advocacy committee
Member Guidelines committee
Member Council
Member Education and Training committee
Member Council
Member Programme committee
Co-Chair Education Committee
Member CME committee
Member Executive council
Member Board
Member Board
Member Council
Member Council
President
Member Research committee
Member Board
Member Research committee
Member Board
Member Education Committee & E-learning Team
United European Gastroenterology Association (UEG)
World Endoscopy Organisation (WEO)
World Federation of Ultrasound in Medicine and Biology (WFUMB)
World Gastroenterology Organisation (WGO)
Mette Vesterhus Haraldsplass
Robert Hammer UNN Harstad
Sigurd Breder OUS
Lars Aabakken OUS
Lars Aabakken OUS
Kim V. Ånonsen OUS
Odd Helge Gilja HUS
Odd Helge Gilja HUS
Lars Aabakken OUS
Lars Aabakken OUS
Member Meeting of Members
Member National Societies Forum
Member Friend of Young Talent Group
President elect
Chairman Outreach committe (Africa Chapter)
Member Documentation & Standardization Committee
Member Education committee
Chairman Center of Education committee
Member Guidelines committee
Member Climate Change Working Group
Komiteer og undergrupper 2025
Spesialitetskomitéen i fordøyelsessykdommer
Komiteens sammensetning fra 2024 ut 2026: Kristine Wiencke, OUS (leder)
Lars Normann Karlsen, Stavanger Universitetssykehus
Medlemmer: Markus Tungodden (leder, HUS), Erlend Nakken (Ålesund sjukehus), Marte Asphaug (NLSH Vesterålen), Even Delanlay (OUS), Ida Marie Meyer Olsen (UNN), Holmfridur Helgadottir (HUS) og Maya Olaisen (St. Olavs hospital). I løpet av året har fagutvalget vært nykonstituert med utskiftning av hele styret.
Ingrid Prytz Berset (Ålesund), Petter Hære (Arendal), Øystein Brenna (Levanger), Christian Kjellmo (Nordlandssykehuset), Knut-Arne Wensaas (Bergen, assosiert medlem fra norsk allmennmedisinsk forening).
NGFs interessegruppe for inflammatoriske tarmsykdommer
Medlemmer: Silje Thorsvik (leder, St Olavs), Arne Carlsen (SUS), Jonas Lundekvam (OUS), Kim Nylund (HUS), Charlotte Knatten (Ahus), Ignacio Catalan Serra (Ahus), Øystein Kittel Moe (UNN).
NGFs interessegruppe for ultralyd i gastroenterologien
Medlemmer: Vikas Sarna (leder, OUS-Ullevål), Jan Magnus Kvamme (UNN), Jens Pallenchat (Flekkefjord), Odd Helge Gilja (HUS), Eivind Ness-Jensen (Levanger), Elisabeth Steinsvik (HUS), Håvard Midgard (OUS-Ullevål).
NGFs interessegruppe for gastroenterologisk endoskopi
Medlemmer 2025: Jens Aksel Nilsen (Bærum) (Leder 2023, medlem 2022), Vemund Paulsen (OUS-RH) 2019, Christian Rushfeldt (UNN) 2018, Helge Evensen (OUS-Ullevål) 2019, Øyvind Hauso (St.Olav) 2024, Chong Dai (Haukeland) 2024, Hong Dung Ngyen (Østfold) 2025 og Håvard Wiig (Kristiansand) 2025
NGFs interessegruppe for nevrogastroenterologi
Medlemmer: Johan Lunding (Diakonhjemmet, NKFM), Jan Gunnar Hatlebakk (HUS, NKFM), Dag André Sangnes (HUS), Jørgen Valeur (Lovisenberg), Mathis Heibert (Namsos), Peter Holger Johnsen (UNN Harstad), Silje Udjus Johansen (UNNTromsø, NKFM), Dag Arne Lihaug Hoff (Ålesund, NKFM).
Johan Lunding har fungert som leder for interessegruppen fra høsten 2025.
NGFs interessegruppe for tarmsvikt
Medlemmer: Øivind Irtun (leder, UNN), Snorri Olafsson (Gjøvik), Bjørn Moum (OUS), Svein Oskar Frigstad (Bærum), Bjørg Furnes (HUS), Maria Gaard (OUS) og Jan Gunnar Hatlebakk (HUS).
NGFs interessegruppe for pankreassykdommer
Medlemmer: Ingrid Nordaas (leder, HUS), Trond Engjom (HUS), Truls Hauge (OUS), Kim Waardal (HUS), Jan Magnus Kvamme (UNN), Anne Waage (HSØ), Liv Sagatun (St. Olav).
Scandinavian Journal of Gastroenterology
Editor-in-chief (2025-): Reidar Fossmark (NTNU/OUS). Deputy editors: Johan Burisch (København) og Per Stål (Stockholm).
Priser og stipender 2025
Norsk gastroenterologisk forenings forskningsmidler
Søknad om midler fra fondet ble utlyst i NGF-nytt 3, 2025 og på hjemmesiden og i e-postdistribusjon til NGFs medlemmer. Tildeling ble kunngjort av komitéen den 30.01.26 etter NGFs generalforsamling. De som fikk tildelt forskningsmidler fra NGF i 2025:
Knut Lundin (OUS, Rikshospitalet): Serum proteomikk i oppfølgingen av cøliaki, kr 50.000.
Ingrid Marie Mikalsen (OUS, Ullevål): Mortalitet etter endoskopisk retrograd koleangiografi, kr 40.000.
Audun Magerøy Trelsgård: Ultrasound measurements of liver fibrosis, steatosis and inflammation in MAFLD, kr 60.000.
NGFs årsmøtepriser
Bedømmelseskomiteen i år bestod av Svein Oskar Frigstad, Kristin Aasarød og Georg Dimcevski. Hver vinner får diplom og kr 10.000.
Nevrogastroenterologi: Umael Khan: Er 4 uker lenge nok for å bedømme respons etter lav FODMAP kosthold?
IBD: Ingrid Prytz Berset: Anti-TNF Withdrawal or long-term treatment in ulcerative colitis (BIOSTOP):A multicenter, open label, randomised controlled trial
Øsofagus, ventrikkel og duodenum: Eivind Ness-Jensen: Protonpumpehemmer og adenokarsinom i ventrikkel.
Lever, galle, pankreas: Usha Tharmathas: PRO-C3: An emerging tool for dynamic evaluation of disease progression in primary sclerosing cholangitis.
Endoskopi: Synnøve Rynning-Tønnesen: Polyppdeteksjon ved OUS.
Beste presentasjon: Sara Kristina Viberg Tjønnfjord: Impact of inflammatory bowel disease and colectomy on circulating biomarkers associated with prognosis in primary sclerosing cholangitis
Industri- og pasientforeningsstipender Tildelte industristipender.
Viatris stipend på 25.000 kr: Dag Sangnes: NORMODY-POP: Utvikling av pankreatogen diabetes og eksokrin pankreassvikt i en norsk populasjon med MODY 5 og 8.
Mediq stipend 10.000 kr: Vikas Sarna, for reise til ESGE days 2026, Milano 13-16.05.26. Han skal der presentere abstrakt om sammenligning av to ulike metoder for tarmtømming før koloskopi.
Mage-tarmforbundet delte også ut tre priser for beste abstrakt på kr 10.000. Disse ble tildelt:
Eivind Ness-Jensen: Protonpumpehemmer og adenokarsinom i ventrikkel / Protonpumpehemmer og nevroendokrine svulster i ventrikkel.
Ingrid Prytz Berset: Anti-TNF withdrawal or long-term treatment in ulcerative colitis (BIOSTOP): Amulti-center, randomized open label randomized controlled trial.
Sigurd Breder: Presis deteksjon av choleangiocarcinom ved hjelp av DNA metyleringsmarkører i galle og plasma.
Magdy El-Salhy: Possible mechanisms underlying the effects of fecal microbiota transplantation in patients with irritable bowel syndrome.
NGF-nytt
NGFs medlemsblad har vært videreført med reklamebasert finansiering og layout. Driftsregnskapet har gått i balanse og overskuddet (110 000 kr) overføres til NGF. Bladet er distribuert i 3 nummer til alle NGFs medlemmer, alle endoskopienheter, gastroseksjoner og sykehusbiblioteker, og til alle legene som har registrert sin LIS-utdanning i fordøyelsessykdommer i Legeforeningen. Bladet finnes også som en nettutgave (gastroenterologen.no) med pdf-arkiv av tidligere utgaver. Samarbeidet med WebPress om å produsere NGF-nytt er godt. De har lovet hyppigere oppdatering av siden med flere artikler fra NGF-Nytt (papirutgaven). Artiklene vil være lettere å finne med søkemotorer, og forfatterne av artiklene vil bli kreditert fremfor dem som la dem ut på gastroenterologen. no. Redaktør Umael Khan og redaksjonen med Jolanta Lorentzen, Gro Riise og Eivind Ness-Jensen har lagt ned et betydelig arbeid, men fordi det tok tid å etablere en ny redaksjon fikk de bare gitt ut tre utgaver i 2025. NGF-nytt har hatt høy kvalitet og formidlet mye viktig informasjon til medlemmene i året som har gått.
Internett og sosiale medier
Internettsiden har vært drevet av styremedlem Holmfridur Helgadottir og andre styremedlemmer ved behov. Siden brukes til annonsering av møter inkludert NGFs årsmøte med påmeldingslenke fra hjemmesiden og til faglige oppdateringer. Vi benytter nå hjemmesiden knyttet til NGF-nytt, https://gastroenterologen.no/ til nyheter, annonsering av møter og elektronisk distribusjon av artikler i NGF-nytt. NGFs Facebook-side blir regelmessig oppdatert og vi legger ut informasjon parallelt med at vi sender medlems e-poster med jevne mellomrom. NGF har i tillegg en X-konto som ikke er i regelmessig bruk.
Samarbeid med farmasøytisk industri og utstyrsprodusenter Årsmøtet har i alle år vært arrangert uavhengig av farmasøytisk industri da dette er en forutsetning for kurstimer godkjent av Legeforeningen og refusjon fra Utdanningsfond III. Utstyrsleverandører har hatt utstilling under årsmøtet, og vi har tatt betalt for denne. I 2025 ble ikke møtet godkjent som kurstimer av Legeforeningens sekretariat. Vi har fra 2026 valgt å organisere NGFs vintermøte uten salg av utstillingsplass. Vi arrangerer møtet som et åpent møte, med ulike påmeldingsavgifter for medlemmer og ikke-medlemmer av Legeforeningen. Dette vil bli evaluert i etterkant av møtet.
Pasienter med kronisk leversykdom kan ha økt risiko for invasiv pneumokokksykdom, og behovet for pneumokokkvaksinasjon bør vurderes individuelt.1
CAPVAXIVE® er en pneumokokkvaksine for voksne inkludert i de nasjonale anbefalingene.1
Norske overvåkingsdata fra 2015–2023 viste forskjeller mellom serotypene hos personer over 65 år og serotypene som inngår i de nå tilgjengelige pneumokokkvaksinene.3
Indikasjon for CAPVAXIVE® er forebygging av invasiv sykdom og pneumoni forårsaket av Streptococcus pneumoniae hos personer 18 år og eldre.2
Bivirkninger: De vanligste bivirkningene etter vaksinering er lokale reaksjoner som smerte på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine og myalgi.
De fleste bivirkninger var milde til moderate og forbigående (≤3 dager). Alvorlige hendelser forekom hos ≤1 % av voksne.² Hyppigheten og typen bivirkninger kan variere med alder og tidligere vaksinasjonsstatus.2
Beregnet serotypedekning (%) for perioden 2015–2023*
Dosering: Én enkel dose (0,5 ml) administreres intramuskulært.2
Referanser:
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller noen av hjelpestoffene.2
Bruk hos spesielle pasientgrupper: Sikkerhet og effekt hos personer under 18 år er ikke fastslått.2 Data for bruk under graviditet og amming er begrensede.
1. FHI.no [Internet]. Folkehelseinstituttet. 2026 cited 2026 Jan 14]. Available from: https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkeltesykdommene/pneumokokkvaksinasjon/ 2. CAPVAXIVE® (PKV21) – preparatomtale. Publisert 31.03.25. Tilgjengelig fra: ema.europa.eu 3. Tidsskriftet for Den norske legeforening, Berild JD, Kristoffersen AB, Winje BA. Invasiv pneumokokksykdom i Norge 2004–23 og valg av vaksiner til eldre. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2025/03/originalartikkel/invasiv-pneumokokksykdom-i-norge-2004-23-og-valg-av-vaksiner-til-eldre *Verdien er basert på epidemiologiske data fra Berild et al. (2025)3 og gjenspeiler ikke effekten til de respektive vaksinene. Det finnes for øyeblikket ingen studier som sammenligner effekten til CAPVAXIVE® (PKV21), Prevenar 20 (PKV20) og Pneumovax 23 (PPV23)
I år har vi som vanlig besøkt 4 sykehus; seksjons for fordøyelsessykdommer ved Vestre Viken, Bærum, Sykehuset Vestfold, Sykehuset Telemark og St Olavs Hospital. Vi burde nok øke antallet besøk pr år til 6, men det er alltid krevende å få til i en travel klinisk hverdag. Med 4 besøk i året tar det oss ca. 10 år å besøke alle læringsarenaene.
Varslet besøk fra oss fører alltid til at avdelingen/seksjonen gjør en gjennomgang av sin LIS utdannelse, øker fokus på utdannelse og forsøker å følge opp innspill fra komiteen. Vi opplever det alltidmeningsfylt å reise på besøk og får tilbakemelding om det samme.
Det er stor forskjell på hvor godt LIS utdannelsen fungerer de ulike stedene. Hovedproblemet er konflikter mellom klinisk drift, særlig vakter, og oppfølging, særlig organisert og supervisert skopiopplæring og individuell veiledning. Det er ikke uvanlig at grunnleggende ting som individuell utdanningsplan mangler eller blir laget i forbindelse med at vi kommer på besøk. Alle steder rapporterer LIS om godt faglig miljø hvor det er lett å stille spørsmål og få hjelp.
Spesialitetskomiteen kan ikke frata sykehusene status som læringssted. Vi har lagt oss på å be om en tilbakemelding om hvordan mangler ved LIS opplæringen er blitt rettet. Våre rapporter sendes legeforeningen som videresender Helsedirektoratet.
På overordnet nivå har alle sykehus vi har besøkt ansatt utdanningsansvarlige overlege. De har søkelys på felles kompetansemål, men mindre fokus inn i den enkelte spesialitet. Vi ser økende bruk av evalueringskollegium som vurderes nyttig fra de som bruker det.
Det er spesielt begrensede personalressurser som hemmer kvalitet og progresjon i opplæringen. Dårlig rekruttering til indremedisinske fag, sykefravær og vakanser fremstår som hovedårsak. Flere steder er bemanningen og rekrutering kritisk lav i forhold til progresjon i utdanningen.
Alle sykehus som søkte om godkjenning som utdanningsvirksomhet er nå godkjent.
Kristine Wiencke er fast delegat til European Board of Gastroenterology and Hepatology (EBGH) og Secretary General i styret der.
Christian Corwin er sakkyndige for Helsedirektoratet ved søknader om spesialistgodkjenning utenfor norske LIS regler.
Kursvirksomhet
Fra 2019 er ansvar for kursvirksomheten overtatt av de regionale utdanningskontorene (RegUt). Spesialitetskomiteen har derfor lite oversikt over gjennomføring av kurs, evaluering og kvalitet og rapportering på dette i årsrapporten er i hovedsak prinsipiell. Kursene arrangeres etter publisert plan og annonseres i kurskatalogen. Nytt kurs i ernæring ble etablert fra 2023 etter forslag fra spesialitetskomiteen. Når spesialitetskomiteen innimellom bli forespurt om kurs anbefaler vi at hvert enkelt universitetssykehus utvikler ett eller få gode kurs med høy kvalitet som gjentas over flere år og med forbedring etter tilbakemeldinger/evaluering. Oppbygging av kurs kvalitet oppleves viktigere enn at alle kurs skal rullere til alle helseregioner.
RegUt HSØ har ansvar for kursporteføljen i fordøyelsessykdommer. Pr i dag er Kristine Wiencke med som representant i Regionalt komite for fordøyelsessykdommer Helse SØ i kraft av stilling på Rikshospitalet, og kommer derfor noe tettere på diskusjonene i RegUt Helse SØ, men dette er ikke informasjon som automatisk kommer til spesialitetskomiteen.
Spesialistgodkjenning Spesialitetskomiteen har ikke lenger ansvar for spesialistgodkjenning, men forsøker å følge med i rekrutering til spesialiteten.
Spesialister og spesialistgodkjenninger i fordøyelsessykdommer:
Hvor spesialistene i fordøyelsessykdommer jobber er ikke kjent (offentlig helsevesen, privat helsevesen, administrasjon, departement, direktorat, konsulenter eller annet), men vi kjenner til at mangekolleger jobber helt eller delvis privat. Rekrutteringsbehovet i offentlig helsevesen er ikke kjent, men vi vet mange sykehus sliter med å rekruttere spesialister. Vi tror at en rekruttering på 17/18 nye spesialister pr år ikke dekker fremtidig behov. Et tall som ofte brukes som utgangspunkt for antatt behov for spesialister i fordøyelsessykdommer (basert på vurdering av Thomas De Lange ca 2010) er 4 /100 000 innbyggere. Det vil med dagens innbyggertall bety 224 aktive spesialister i fordøyelsessykdommer i klinisk fult arbeid i offentlig nasjonalt helsevesen.
Rotasjon i spesialistutdanningen I forbindelse med omlegging til ny LIS utdannelse i 2019 var det hos alle sykehus, utenom universitetssykehusene, noen læringsmål som ikke kunne fylles lokalt og derfor førte til avtaler om rotasjon til helseregionens universitetssykehus. Mange helseregioner har bare 1 stort sykehus og bestemte at 12 eller 18 mnd. rotasjon fra lokal- til universitetssykehus var nødvendig for å fylle alle læringsmål. I helse SØ er det flere store sykehus, men også her var det vurdert behov for rotasjon til Universitetssykehus for alle, men for færre læringsmål og minstetid satt til 6 mnd. rotasjon. Mange har likevel rotert 12 mnd.
Enkelte større sykehus i HSØ har siste tid rapportert til Helsedirektoratet at de nå kan oppfylle alle læringsmål i eget HF og LIS trenger derfor ikke å rotere for å bli spesialist. Vurderingen av hvilke læringsmål som kan oppfylles i det enkelte HF gjøres av eget HF. Spesialitetskomiteen er ikke involvert i disse vurderingene. På generelt grunnlag tror vi kvaliteten på utdannelsen for den enkelte LIS kan bli redusert hvis man ender opp med erfaring fra kun ett sykehus. Det er mulig det er bedre for rekrutering at LIS legene ikke trenger å flytte.
Etterutdanning
Norsk gastroenterologisk forening (NGF) har i samarbeid med spesialitetskomiteen utarbeidet anbefalinger til etterutdanningsprogram for spesialiteten. Dette ble sendt på høring i 2021 og er nå publisert på NGF sine hjemmesider Etterutdanning. Etterutdanningsprogrammet (300 poeng) går over en femårs periode og halvparten av aktivitetene (150 poeng) velges blant en rekke anbefalte aktiviteter, inkludert internasjonale kurs, - kongresser og -møter, nasjonale kurs, -kongresser og -møter, profesjonalitetskurs, e-læringskurs og artikler med tester og hospitering.
Kristine Wiencke, Leder i spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer, Oslo 23.01.2026
Årsrapport fra Fagutvalg for utdanningskandidater i NGF (FUNGF) 2025
Medlemmer
Markus Tungodden (leder, HUS), Erlend Nakken (Ålesund sjukehus), Marte Asphaug (NLSH Vesterålen), Even Delanlay (OUS), Ida Marie Meyer Olsen (UNN), Holmfridur Helgadottir (HUS) og Maya Olaisen (St. Olavs hospital). I løpet av året har fagutvalget vært nykonstituert med utskiftning av hele styret.
Formål
Et inkluderende forum for LIS under utdanning i gastroenterologi, legespesialister i faget uten overlegestilling, samt utdanningskandidater som er stipendiater og forskere innen fordøyelsessykdommer. Fagutvalget er tildelt oppdraget med å utnevne LIS til spesialitetskomitéen i gastroenterologi.
Møter og aktiviteter
Fagutvalget har i 2025 hatt møte i forbindelse med utskifting av styret på årsmøtet i Lillehammer, samt gjennomført møte på Legenes hus i Oslo med hovedformål å planlegge fagdag. Mellom møtene har medlemmene hatt tett kontakt i en felles meldingskanal for løpende koordinering og informasjonsdeling. Hovedfokuset gjennom året har vært å videreutvikle FUNGF som en tydelig og tilgjengelig plattform for informasjonsdeling, erfaringsutveksling og kontakt mellom yngre gastroenterologer på tvers av regionene. FUNGF har deltatt i diskusjon om utdanning ved å bidra med artikkel til NGF nytt. Videre har fagutvalget arbeidet med planlegging av fagdag i forbindelse med årsmøtet 2026, med hovedvekt på endoskopi. Det er invitert forelesere fra ulike deler av landet for å sikre bred faglig dekning og samtidig bidra til å rekruttere og samle yngre leger fra flere regioner til årsmøtet. Fagdagen er også tenkt som en arena for diskusjon mellom forelesningene, med fokus på utdanning og regionale forskjeller. Ida Marie Meyer Olsen er utnevnt som LIS vara i fagstyret, faglandsrådet, landsstyret og YLFs landsråd. Internasjonalt har Markus Tungodden representert Norge i Wien som del av Friends of Young Talent Group i UEG. I samarbeid med UEG er det utarbeidet en studie om endoskopiopplæring som distribueres til alle UEG-land.
Markus Tungodden, på vegne av FUNGF, Bergen 12.01.2025
Årsrapport fra NGFs forskningsmidler
– tildelingskomite 2025
Tildelingskomiteen er oppnevnt av NGFs styre for perioden 2025–2027.
Denne rapporten oppsummerer søknader, vurderingsprosess og tildelinger av NGFs forskningsmidler for 2025, samt informasjon om ordningen og planlagte tildelinger for 2026.
Det anses gunstig med to år som medlem etterfulgt av to år som leder.
Søknader 2025
Det ble mottatt totalt 12 søknader. Én søker var ikke medlem av NGF. Assosierte medlemmer godtas.
• Holmfridur Helgadottir (HDS og HUS): Translasjonell forskning knyttet til kolestatisk kløe – 30 000 kroner.
• Yuichi Mori (OUS): Intervening in endoscopists’ behaviour toward AI support in colonoscopy – 45 000 kroner.
• Eyvind Ness-Jensen (Sykehuset Levanger og HUNT): The gut microbiome and host interplay in adults screened for coeliac disease – 45 000 kroner.
NGFs øremerkede midler til forskning
I 2023 ble resterende midler fra det tidligere fondet brukt opp og supplert med midler fra NGFs drift. Senest 1. februar hvert år vedtar NGFs styre hvor mye midler som er tilgjengelig for utdeling.
2024 var første år med kun tildeling fra NGFs øremerkede forskningsmidler.
Søknader og vurderingsprosess
Søknadsfrist var 5. januar 2026. Potensielle habilitetskonflikter avklares før søknadene scores.
Vurderingene legges opp mot retningslinjer som ved tildeling av forskningsmidler fra helseforetakene. Det diskuteres særskilt habilitet ved samarbeid innen samme avdeling, og det må foreligge et aktuelt prosjektsamarbeid. Medlemskap i NGF er en forutsetning i henhold til statutter.
Scoring skjer etter følgende kriterier (1–5):
• Betydning
• Originalitet
• Gjennomførbarhet
• Søker/gruppe
Vurderingsmøte avholdes på Zoom med gjennomgang og eventuelle justeringer basert på siste års tildelinger eller miljøer som bør støttes spesielt.
Tildelinger for 2026
Tildelinger for 2026 annonseres fredag under festmiddagen på NGFs vintermøte.
Kim Nylund, Haukeland Universitetssykehus, 19.01.26
NGFs interessegruppe for gastroenterologisk endoskopi
Medlemmer 2025
Jens Aksel Nilsen (Bærum) (Leder 2023, medlem 2022), Vemund Paulsen (OUS-RH) 2019, Christian Rushfeldt (UNN) 2018, Helge Evensen (OUS-Ullevål) 2019, Øyvind Hauso (St.Olav) 2024, Chong Dai (Haukeland) 2024, Hong Dung Ngyen (Østfold) 2025 og Håvard Wiig (Kristiansand) 2025
Medlemmer 2026. Ingen endringer i 2026.
Møter og aktiviteter
Interessegruppen har hatt kontakt per e-post i faglige spørsmål. Vi har ikke avholdt fysiske møter.
Interessegruppen hadde ansvaret for Lørdagssymposiet ved vintermøtet på Lillehammer 8. februar 2025 i samarbeid med Tarmscreeningprogrammet og Gastronet. Symposiet hadde tittelen Kvalitetsforbedring i koloskopi: Mot bedre pasientbehandling.
Interessegruppen foreslår nasjonale representanter til SADE (Scandinavian Association for Digestive Endoscopy) og bidrar til SADE-møtet som programkomite når dette arrangeres i Norge (sist i 2023). Det neste SADE-møtet skal arrangeres i Oslo Januar 2027, og Interessegruppen er invitert inn i arbeidet med å være med i programkomiteen
Norsk representasjon i SADE-styret: Khanh Do-Cong Pham (2019-) og Vemund Paulsen (2023-).
Jens Aksel Nilsen, på vegne av Interessegruppen for endoskopi, Oslo 18.01.25
NGFs interessegruppe for inflammatoriske tarmsykdommer
Medlemmer
Silje Thorsvik (leder, St Olavs), Arne Carlsen (SUS), Jonas Lundekvam (OUS), Kim Nylund (HUS), Charlotte Knatten (Ahus), Ignacio Catalan Serra (Ahus), Øystein Kittel Moe (UNN).
Møter og aktiviteter
Gruppen har hatt jevnlige møter på Teams samt kontakt på mail.
IBD-symposium ble arrangert i Oslo 5. september 25 med tittelen «Off the Beaten Track». Det var svært god deltagelse med 107 deltagere og arrangementet gikk i overskudd. Tilbakemeldingene etter symposiet var gode og det var bred enighet om å fortsette med årlige nasjonale IBD-symposier. Vi er nå i gang med å planlegge programmet for neste symposium som blir arrangert i Oslo 4. september 2026.
Representanter for ECCO har vært Ignacio Catalan og Petr Ricanek.
Silje Thorsvik, på vegne av Interessegruppen for IBD, Trondheim, 14.01.26
Interessegruppen har i 2025 gjennomført fire styremøter: i mars (digitalt), mai (under ILC/EASL i Amsterdam), september (Oslo) og desember (digitalt). Det har i tillegg vært jevnlig kontakt via epost og i en lukket Messengergruppe. Programkomiteen for det nasjonale levermøtet har også hatt flere egne digitale møter gjennom året.
Nasjonalt levermøte ble arrangert 17. september 2025, med over 100 deltakere. Møtet var faglig vellykket og hadde hovedfokus på vaskulær leveraffeksjon, steatotisk leversykdom, portal hypertensjon og nyere forskning på leversykdommer i Norge.
Interessegruppen har i 2025 vært aktivt representert i arbeidsutvalget for livsstilsrelatert leversykdom, i styret for Nettverket for autoimmune leversykdommer, samt hatt representasjon i det europeiske referansenettverket for sjeldne leversykdommer (ERN Rare Liver).
Planer for 2026
Interessegruppen planlegger det 30. nasjonale levermøtet i sep-
tember 2026, koordinert med samarbeidsmøtet om levertransplantasjon ved Rikshospitalet dagen etter. Det legges også opp til kvartalsvise styremøter gjennom 2026.
Trine Folseraas, på vegne av interessegruppen for leversykdommer, Oslo 14.01.26
Årsrapport fra NGFs interessegruppe for nevrogastroenterologi 2025
Medlemmer
Johan Lunding (Diakonhjemmet, NKFM), Jan Gunnar Hatlebakk (HUS, NKFM), Dag André Sangnes (HUS), Jørgen Valeur (Lovisenberg), Mathis Heibert (Namsos), Peter Holger Johnsen (UNN Harstad), Silje Udjus Johansen (UNN-Tromsø, NKFM), Dag Arne Lihaug Hoff (Ålesund, NKFM). Johan Lunding har fungert som leder for interessegruppen fra høsten 2025.
Møter og aktivitet
Det meste av aktiviteten er sentrert om det Nasjonale Møte i Neurogastroenterologi holdt årlig og for 10.gang 12.mars 2025 ved Hotel Continental i Oslo. Programmet var i Del 1 fokusert på Funksjonell MR-funn ved funksjonelle tarmsykdommer og metabolske effekter av lav FODMAP-kost.med vekt på nyere metoder for diagnostikk og muligheter for effektiv intervensjon. Del 2 av møtet fokuserte på effekt av fekal mikrobiotatransplantasjon ved IBS og fatigue, samt problemstillingen gallesyreindusert diaré. Der var svært gode tilbakemeldinger fra ca.80 deltakere fordelt på flest leger, dernest kliniske ernæringsfysiologer og sykepleiere.
Neste møte, det 11.Nasjonale møte i Neurogastroenterologi holdes 18.mars 2026, fortsatt ved Hotel Continental i Oslo, med et omfattende program. Alle er velkomne!
Der er tett samarbeid med Nasjonalt Kompetansenettverk for Funksjonell Mage-tarmsykdom ved Helse Bergen. Dette går på faglig samarbeid og særlig om nevnte møte.
Vi samarbeidet om Nasjonal behandlingsveileder ved funksjonell tarmsykdom, ment for så vel primær- og spesialisthelsetjenesten og ment til å gi faglig riktigere ressursbruk og jevnere behandlingstilbud for pasienter med IBS i ulike deler av landet. Denne ferdigstilles nå og presenteres ved NSKE-møtet i januar 2026, og ved møtet i mars. Deretter fortsetter arbeidet med nasjonal veileder for utredning og behandling ved funksjonelle øvre gastrointestinale sykdommer. Medlemmer av interessegruppen deltar i disse arbeidsgruppene.
Der har ikke vært valg i Interessegruppen i 2025 men noen endringer er avtalt i sammensetningen. Der har ellers vært jevnlig faglig diskusjon mellom medlemmene over nett og e-post. Enkeltmedlemmer (Hoff, Hatlebakk) sitter i styret for SAGIM, Scandinavian Association for Neurogastroenterology and Motility, og møter på det årlige dagsmøte i november i København, et møte på høyt internasjonalt nivå.
Regnskap
Interessegruppen har hatt verken inntekter eller utgifter i 2025.
Jan Hatlebakk 25.01.2026
NGFs interessegruppe for pankreassykdommer
Medlemmer
Ingrid Nordaas (Leder, HUS), Trond Engjom (HUS), Kim Waardal (HUS), Jan Magnus Kvamme (UNN), Anne Waage (HSØ), Liv Sagatun (St Olav)
Truls Hauge (OUS) takkes av for mange års innsats i gruppen.
Møter og aktiviteter
Gruppen har ikke hatt fysiske møter i 2025. Enkeltmedlemmer møttes i forbindelse med arbeid i EPC og SBPC. Det har vært aktivitet omkring prioriterte områder beskrevet i årsrapport for 2024.
Skandinavisk Baltisk Pankreas Club (SBPC)
Foreningen fungerer som uformell overbygning for multisenterdatabasen. Foreningen er integrert i Europeisk Pankreas Club /UEG. Trond Engjom er styremedlem og representant for Norge. Expert forum ble avholdt i 23. januar 2026 i København. Status for den multisenterdatabasen ble gjennomgått. Trond Engjom ble valgt for 3 nye år i styret.
Europeisk pankreasklubb
Trond Engjom har deltatt i position paper på Fatty pancreas. Arbeidet er akseptert og blir publisert i UEG journal i januar 2026.
Faglig forbedringsarbeid
Fortsatt fokus på integrering av cyster og pankreatitt problematikk i pankreas MDT. Strukturerte møter er etablert og har fungert godt gjennom året i Oslo og Bergen. Flere av interessegruppens medlemmer bidro i eget temanummer for pankreas i NGF nytt. Oversiktsartikler på feltene residiverende akutte pankreatitter, endoskopisk behandling av komplikasjoner til akutt pankreatitt og gjennomgang av nye retningslinjer for eksokrin svikt ble publisert.
Forskning
Det er etablerte pankreasforskningsgrupper i Oslo og Bergen. Medlemmer av pankreasgruppen har bidratt til 2 artikler utgående fra det nordisk-baltiske samarbeidet i løpet av 2025. Den nye SBPC databasen er påbegynt, og pasientinklusjonen er i gang i Bergen. Digital databank forsamling av billeddiagnostikk fylles opp. De første 3 arbeidene utgående fra bildedatabasen er under arbeid (1 publisert, 1 i review og en under utforming).
Prioriteringsområder for 2026
• Fortsatt datainnsamling i den reetablerte SBPC databasen.
• Fortsatt bidra til å spre kunnskap om oppdaterte råd fra de nye EPC retningslinjene om eksokrin pankreassvikt
• Fortsatt fokus på kirurgisk behandling ved kronisk pankreatitt.
• Aktiviteter innenfor områdene akutte/ tilbakevendende pankreatitter.
• Aktiviteter innenfor området auto immune pankreatitter
Trond Engjom, på vegne av Interessegruppen for pankreassykdommer, Bergen 26.01.2026
NGFs interessegruppe for tarmkreftscreening
Ingrid Prytz Berset (Ålesund), Petter Hære (Arendal), Øystein Brenna (Levanger), Christian Kjellmo (Nordlandssykehuset), Knut-Arne Wensaas (Bergen, assosiert medlem fra norsk allmennmedisinsk forening).
Interessegruppen leverte ikke regulær årsrapport.
Roald F. Havre, leder, NGF 26.01.26.
NGFs interessegruppe for tarmsvikt
Øivind Irtun (leder, UNN), Snorri Olafsson (Gjøvik), Bjørn Moum (OUS), Svein Oskar Frigstad (Bærum), Bjørg Furnes (HUS), Maria Gaard (OUS) og Jan Gunnar Hatlebakk (HUS).
Gruppen har ikke levert regulær årsrapport for 2025. De rapporterte heller ingen møter i 2024.
Roald F. Havre, Leder NGF 26.01.26.
NGFs interessegruppe for ultralyd i gastroenterologien
Medlemmer 2025-2026
Vikas Sarna (leder, OUS-Ullevål), Jan Magnus Kvamme (UNN), Jens Pallenchat (Flekkefjord), Odd Helge Gilja (HUS), Eivind Ness-Jensen (Levanger), Elisabeth Steinsvik (HUS), Håvard Midgard (OUS-Ullevål).
Formål
Interessegruppen skal fungere som nettverk og bidra til å styrke bruk av ultralyd som diagnostisk hjelpemiddel innen gastroenterologien.
Møter og aktiviteter
Det har vært holdt fysisk møte i gruppa i forbindelse med NGF25 og ultralydkurset 23-24.10 ved OUS, i tillegg til to digitale møter den 12.5.25 og 16.9.25. Mye av kursaktiviteten foregår via nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for gastroenterologisk ultralyd (NSGU). De fire regionale koordinatorene er Jan Magnus Kvamme, Kristin Aasarød, John Willy Haukeland og Odd Helge Gilja.
Årshjulet for UL-utdanning: Tredagers grunnkurs Bergen, lokale kurs, superbrukerkurset.
I 2026 planlegger interessegruppen fysisk møte under NGF-26,
samt digitale møter for å diskutere videre ultralydrelatert forskning HUNT-5 og andre relevante saker.
Interessegruppen for ultralyd organiserer lørdagssymposium på NGFs årsmøtet i 2026.
Kursvirksomhet i NSGU-regi inkluderer grunnkurs, regionale kurs, tre dagers hospitering i Bergen, superbrukerkurs, nasjonale(NFUD) og internasjonale konferanser (forkurs til UEGW, IBUS Nordic, Euroson School, WFUMB kurs)
Vikas K. Sarna, på vegne av Interessegruppen for ultralyd i gastroenterologien, Oslo 25.1.26
Scandinavian Journal of Gastroenterology
Editor-in-chief (2025-): Reidar Fossmark (NTNU/OUS). Deputy editors: Johan Burisch (København) og Per Stål (Stockholm).
Tilgangen på manuskripter var klart økende i 2025 og 1145 manuskripter ble mottatt (de aller fleste fra Kina). Aksept-raten for forsknings- og reviewartikler var 15 % - med geografiske forskjeller. Impact factor (IF) 1,7, som er lett økende fra i forrige år. Det har også vært en økning i nedlastinger totalt. Antall innsendte manuskripter fra Skandinavia var økende i 2025 og vi ønsker oss enda flere, gode manuskripter i 2026! Det foreligger avtale med norske institusjoner om publikasjonsavgift. Redaksjonen oppfordrer til å lese og sitere Scandinavian Journal of Gastroenterology!
Det rettes en stor takk til alle som har vært reviewere i 2025. Takk til våre medlemmer i Editorial Board og spesielt til Knut Lundin og Lars Aabakken som er medlemmer i Senior Editorial Board.
Reidar Fossmark, Editor-in-Chief
Kunstpause
I dette nummeret har vi lagt inn noen kunstpauser. Mellom artiklene har vi gitt plass til utvalgte kunstverk – små visuelle stoppunkter ment som pusterom i lesningen. I denne utgaven presenterer vi verk av Edvard Munch, en kunstner som gjennom hele sitt liv undersøkte sykdom, lidelse, omsorg og død.
Edvard Munch: Kvinne med sitt syke barn. Arv (1905-1906)
Dette er en senere versjon av Munchs mer kjente maleri Arv fra 1897–1899, som han utførte etter et sterkt inntrykk under et sykehusbesøk i Paris. På denne tiden var Munch preget av en forverring av sin psykiske helse. Som barnet i bildet følte han at også han selv hadde kommet til verden i en syk tilstand.
Foto: Munchmuseet. Kilde: Wikipedia
Erratum
Intet utgave er feilfri. I julenummeret er det to viktige feil som kom på trykk. Disse er rettet i nettutgaven, som ligger på https://gastroenterologen.no/pdf-arkiv/
• Artikkelen om NEENA møtet av Tobias Hauge ble splittet i to separate deler.
• Artikkelen om ERCP i Norge av Ingrid Mikalsen et al. manglet noen bilder.
Vellykket fagdag før NGFs årsmøte
Markus Tungodden, Haukeland Universitetssykehus, Leder FUNGF
FUNGF styret med foreleserene
Onsdag 28. januar 2026 arrangerte vi i FUNGF Endoskopisk fagdag for unge gastroenterologer i samarbeid med Olympus i Lillehammer - dagen før NGFs årsmøte. Målet var å samle unge gastroenterologer fra hele landet til spennende innlegg og gode diskusjoner.
Det var svært godt oppmøte med 18 påmeldte, og foredragene bar preg av høyt faglig nivå, engasjerte deltakere og en gjennomgående god stemning. Programmet inkluderte blant annet håndtering av GI-blødning, avansert endoskopi, bruk av elektromedisinsk utstyr, komplikasjoner ved endoskopi, samt innlegg fra endoskopiskolen.
Gjennom dagen var det aktive diskusjoner mellom foredragsholdere og deltakere, med lav terskel for spørsmål, erfaringsdeling og
praktiske refleksjoner fra hverdagen i både små og store endoskopimiljøer. Foreleserne - Gunnar Qvigstad, Kim Ånonsen, Christian Kjellmo og Jens Aksel Nilsen - leverte engasjerte, relevante og klinikknære innlegg som skapte rom for kunnskapsutveksling gjennom hele dagen.
Fagdagen ble avrundet med felles middag på hotellet, der praten på tvers av regioner og interesser fortsatte utover kvelden.
Evalueringene var svært gode, og et tydelig høydepunkt var at 100 % av deltakerne oppga i spørreundersøkelsen at de vil anbefale fagdagen til kollegaer. Vi i FUNGF ser på dette som en stor suksess, og gleder oss allerede til å gjenta arrangementet neste år med et nytt tema. Til slutt vil vi rette en stor takk til foredragsholderne for en fantastisk dag.
NÅ GODKJENT MED REFUSJON FOR BÅDE CROHNS SYKDOM
OG ULCERØS
KOLITT1
hos voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv sykdom som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler 2
Omvoh er nå godkjent og inkludert på TNF Bio anbudsliste- klart for forskrivning for både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt1.
Scann QR koden for innsikt i effekt, sikkerhet og bruk her
Referanser: 1: https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/tnf-bio/ (lest 01.11.2025) 2: Omvoh SPC av 22.08.2025
Omvoh «mirikizumab»
Indikasjoner: Behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) som har hatt utilstrekkelig eller tapt respons på, eller er intolerante for enten konvensjonell behandling eller biologiske legemidler.
Utvalgt sikkerhetsinformasjon: De hyppigst rapporterte bivirkningene er øvre luftveisinfeksjoner (9,8 %, inkluderer COVID-19, hyppigst nasofaryngitt), hodepine (3,2 %), utslett (1,3 %) og reaksjoner på injeksjonsstedet (10,8 %, i vedlikeholdsperioden).
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 22.08.2025 og Felleskatalog-tekst 12.06.2025. Pakninger og priser: 300 mg: 1stk. (hetteglass) v.nr. 510234, 32 067,50 NOK. 100 mg: 2x1 ml (ferdigfylt penn) v.nr. 432584, 32 067,50 NOK. 100 mg + 200 mg: 1 x 1 ml (100 mg) + 1 x 2 ml (200) mg (ferdigfylte penner i flerstyrkepakn.) v.nr 041011, 48 083,10 NOK
Refusjon: H-resept via TNF Bio-anbudet. Vilkår: 216 - Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Reseptgruppe: C. Priser og ev. refusjon oppdateres hver 14.dag, se Felleskatalogen for oppdaterte priser.
I år var det interessegruppen for ultralyd i gastroenterologien som fikk gleden av å arrangere lørdagssymposiet på siste dagen av NGF årsmøte. Tema var hepatologisk ultralyd med live demonstrasjon på modeller med ultralydbilde projisert på storskjerm.
Eivind Ness-Jensen åpnet symposiet ved å introdusere interessegruppen og dagens tema.
Den første til å presentere var Odd Helge Gilja. Han tok for seg elementene ved grunnleggende ultralyd og demostrerte 6+ metoden. Tallet representerer forskjellige stasjoner der 1 og 2 gir innsyn fra epigastriet, 3 er subkostalt høyre, 4 interkostalt høyre, 5 interkostalt venstre og 6 suprapubisk. "Pluss" betegner scanning av tarm som ikke var dagens tema.
Kim Nylund demonstrerte deretter ulike knep og teknikker ved scanning av leveren. Dybden må reduseres for bedre vurdere overflaten av leveren og man kan gjerne supplere med høyfrekvent probe. Selv om leveren ofte kan sees fra eipgastriet, subcostalt og fra høyre flanke vil dyp inspirasjon eller venstre sideleie gi bedre innsyn. Noen ganger ligger leveren så høyt at må man se intercostalt i midtklavikulærlinjen. Vurderingen av parenkymets tekstur krever erfaring, men sammenlikning med andre organer, som for eksempel milten, kan hjelpe de mer uerfarne. Leverhilus sees vanligvis best fra epigastriet, hvor man får mest nøyaktige mål av portvenen, mens Dopplerundersøkelser gjøres best fra høyre flanke for å redusere vinkelfeil. Ved bruk av farge-Doppler bør sektoren gjøres minst mulig for å opprettholde en god bildehastighet og hastighetsinnstillingene vil bli tilpasses karet slik at man unngår artefakter. Ved bruk av pulset Doppler anbefales det at man gjør alle justeringer av hastighet, vinkel og plassering av sektor før man ber pasienten holde pusten.
Vi gikk så videre til et av de sentrale pasientgruppene innen hepatologi; cirrhose og portal hypertensjon. Håvard Midgard demonstrerte elementer ved cirrhosevurdering som overflate, parenkym og størrelse på lobus caudatus. Aspekter ved vurderingen av portal hypertensjon involverer diameter og flowhastighet i
portvene, samt størrelse på milt. Sist, men ikke minst, fikk vi også demonstrert bruken av elastografi med shear-wave elastografi og Fibroscan. Sistnenvte er nå også validert for bruk på milt som et supplement til non-invasiv diagnostikk av klinisk signifikant portal hypertensjon.
John-Willy Haukeland demonsterte deretter en systematisk metode for ultralydundersøkelse av cirrhosepasienten som kommer til sin halvårlig HCC-overvåking. Han gjorde syv korte video-opptak ("cine loops") som skal dekke leveren i sin helhet. De første to gjøres i ryggleie, og de siste fem i venstre sideleie. Han poengterte fordelene ved systematikk og god dokumentasjon i oppfølgingen av denne pasientgruppen.
Neste punkt på programmet var en paneldiskusjon ledet av Elisabeth Steinsvik og Jens Pallenchat med de 4 presentørene fra tidligere sesjoner. Tema var ulike sentrale problemstillinger ved HCC-overvåking. Skal cirrhosepasienter overvåkes uansett etiologi? Er det pasienter uten cirrhose som også skal overvåkes?
Er det pasientgrupper som ikke egner seg for ultralydscreening?
Hvem vil ikke ha nytte av overvåking og når kan man avslutte et slikt opplegg for pasienten? Hvor ultralydkompetent skal man være for å gjennomføre HCC-overvåking?
Nest siste punkt på programmet var fettleversykdom. Vikas Sarna gikk gjennom klassifisering av tilstanden og den nye betegnelse MetALD som innebærer fettlever med både cardiometabolske risikofaktorer og et skadelig alkoholinntak (20-50 g/dag kvinner og 30-60 g/dag for menn). Det ble demonstrert gradering av steatose, både semikvantitativt vurdert visuelt fra b-mode-bildet, samt ved bruk av kvantiteringsmetodene ATI (Canon) og CAP (Fibroscan). Graden av steatose betyr i utgangspunktet mindre for leverprognosen sammenliknet med om det samtidig foreligger tegn til hepatitt
og/eller fibrose. Elastografimåling er derfor et viktig verktøy for å avgjøre hvor pasienten befinner seg i MASLD-spekteret, og således om pasienten trenger spesialisert leveroppfølging eller ikke.
Kim Ånonsen avsluttet dagen med et spennende foredrag om endohepatologi. Ved hjelp av kasuistikker viste han de diagnostiske mulighetene som ligger i bruken av endoskopisk ultralyd (EUS) for taking av leverbiopsi og direkte målinger av portvene- og levervenetrykk ved diagnostikk av portal hypertensjon. Deretter demonstrerte han terapeutiske muligheter for effektiv coilembolisering av varicer, der den EUS-veiledede strategien i økende grad foretrekkes for behandlingstrengende fundusvaricer.
Dagen ble oppsummert av Jens-Magnus Kvamme, og med dette nok et vellykket lørdagssymposium og årsmøte NGF.
Til våre annonsører og støttespillere!
Takk for at dere annonserer i NGF-nytt. Deres bidrag er en forutsetning for at bladet kan gis ut i nåværende form. NGF-nytt har med årene gjennomgått betydelige forbedringer, både layout- og innholdsmessig. Opplaget er nå på 1300 og vi sender 4 utgaver per år til alle norske gastroenterologer og gastrokirurger som er medlemmer i NGF, endoskopienheter, gastroseksjoner og sykehusbiblioteker, samt til leger som er i spesialisering i fordøyelsessykdommer og gastrokirurgi.
Redaksjonen får mange positive tilbakemeldinger fra våre lesere og registrerer også en stadig økende trafikk på nettutgaven (gastroenterologen.no). Bladet har også blitt oppfattet som interessant for de offentlige organer Norsk Gastroenterologisk Forening samarbeider med.
Vi håper på fortsatt godt samarbeid i tiden som kommer!
Mvh Redaksjonen
Syntest du at knottlogi er vanskelig? Da er du i godt selskap.
Et grunnleggende prinsipp innen persontilpasset medisin er å identifisere pasienter som med størst sannsynlighet vil respondere på en spesifikk behandling1
Leger kan nå benytte det digitale støtteverktøyet
Vedolizumab Clinical Decision Support Tool VDZ-CDST for å persontilpasse behandling med vedolizumab ved Crohns sykdom
Entyvio (vedolizumab) er indisert til behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor enten konvensjonell behandling eller en TNFα-antagonist. Entyvio skal ikke brukes av pasienter med aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose (TB), sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML)3
VDZ-CDST er en validert kalkulator som anvender pasientens kliniske variabler for å predikere sannsynlighet for respons til behandling med vedolizumab hos voksne pasienter med Crohns sykdom2
Pasienter med høy sannsynlighet for respons (>19 poeng) hadde raskere og vedvarende større reduksjon i HBI-score fram til uke 521
Gjennomsnittlig reduksjon i HBI stratifisert av VDZ-CDST (N = 814)1
Scann QR-koden for å registrere deg og få tilgang til verktøyet.
VDZ-CDST bør ikke være det eneste grunnlaget for beslutninger vedrørende behandling. Resultatene fra verktøyet kan være til hjelp når det gjelder valg av behandling, men for alle behandlingsmetoder og –beslutninger bør forskrivende lege vurdere ytterligere pasientinformasjon og andre kliniske data.
Pakninger, priser og finansiering: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27 335,50. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6 102,80. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 12 169,30. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 36 435,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 16.11.2015. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2025-2026. Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC, www.legemiddelsok.no
Referanser
1. Dulai PS, et al. A clinical decision support tool may help to optimize vedolizumab therapy in Crohn’s disease. Aliment Pharmacol Ther. 2020;51:553-564
2. https://fr-prd.vdz-cdst-calculator.com (sist sett
VDZ: vedolizumab; CDST: Clinical
Bilde quiz
Bildequiz
Tekst og bilder: Eva Haugset Günther, Gastroenterolog avtalespesialist, Nedre Glommen Legegruppe, Fredrikstad
54 år gammel etnisk norsk kvinne som ble henvist grunnet endret avføringsmønster siden sommeren 2025 og F-Hb 132. Periodevis hyppig, løs avføring. Ingen anemi. Fant dette i cøkum, se bildet. Størrelse ca 3 cm. Lesjonen ligger mellom appendix-innmunningen og valvula Bauhini. Hva kan det være? Svar følger i neste nummer!
Vår felles kamp for fordøyelsessyke
Mads Johansson, Mage-tarmforbundet
Historien til Mage-tarmforbundet og NGF er tettere sammenvevd enn mange kanskje er klar over. På mange måter er vi søskenbarn. Vi har nemlig en felles stamfar i professor Johannes Myren. Ikke bare er han en av grunnleggerne av NGF, han tok også initiativet til å etablere Mage-tarmforbundet, under navnet Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer.
Han og et knippe gastroenterologer stiftet organisasjonen i 1987 for å gi både pasienter og fagpersoner én felles stemme, og pasientene en mulighet til erfaringsutveksling. Prof. Myren var vår første styreleder, men også vår første redaktør av medlemsbladet Fordøyelsen. Magasinet kom første gang i 1988 og har beholdt navnet siden.
Det Prof. Myren og kollegene startet, var mer enn en organisasjon – det var starten på et fellesskap. Et fellesskap mellom fagfolk og pasienter, mellom NGF og Mage-tarmforbundet. Johannes Myren startet felleskapet. I dag er det vår tur til å føre det videre, og vi ser frem til å gjøre det sammen med NGF – for å gjøre livet bedre for alle med fordøyelsessykdommer.
Et samarbeid som allerede gir resultater Samarbeidet mellom Magetarmforbundet og NGFs medlemmer er ikke teoretisk. Det er konkret, målrettet og allerede fruktbart.
Eksempelvis innen forskning. Sammen med NGFs medlemmer har vi fått innvilget flere titalls millioner til forskning på fordøyelsessykdommer fra Stiftelsen Dam, Forskningsrådet og de regionale helseforetakene.
Og når forskere ber om hjelp til deltakerrekruttering, når vi ut bredt og raskt. I flere prosjekter, deriblant REFIT 2-studien, har vi fått flere hundre interesserte deltakere på få dager. Det gir forskningen fart.
Vi støtter også forskningsprosjekter direkte ved å dele ut midler fra vårt forskningsfond. Gjennom våre forskningspriser løfter vi frem prosjekter som er viktige for pasientene og synliggjør feltet.
Spørreundersøkelser som skaper ny kunnskap Mage-tarmforbundet er ikke bare en passiv samarbeidspartner. Sammen med NGFs medlemmer har vi også gjennomført forskning og viktige kartlegginger. Deriblant en undersøkelse fra 2025 om IBDp asienters opplevelse av anbudssystemet, i samarbeid med overlege og professor Marte Lie Høivik og lege og postdoktor Karoline Anisdahl.
Den viste at 63 prosent av pasientene frykter anbudsordningen kan hindre dem i å få den mest effektive behandlingen, og at tilliten til systemet er lav.
Undersøkelsen ble brukt videre av Høivik og Anisdahl som grunnlag i en søknad til Stiftelsen Dam – og resulterte i 2 millioner kroner til forskningsprosjektet Behandling på anbud: Bruk av legemidler for inflammatorisk tarmsykdom i Norge
I 2023 gjennomførte vi også en stor undersøkelse om IBS pasienters erfaringer i helsevesenet, i samarbeid med professor emeritus og overlege Magdy El-Salhy og professor og overlege Jan Gunnar Hatlebakk. 3000 respondenter deltok, og resultatet ble publisert i BMC Gastroenterology
Digitale foredrag
De månedlige digitale foredragene våre er et annet eksempel på godt samarbeid. De har blitt en viktig møteplass som samler over hundre medlemmer hver gang. Pasientene får faglig trygghet fra leger og forskere, mens fagpersonene får innblikk i pasientenes spørsmål, erfaringer og kunnskapshull. Møtene gir ideer som igjen spirer til nye forskningsprosjekter, og gir fagpersoner en mulighet til å nå ut med forskningen sin.
Alle disse eksemplene viser hva vi får til når vi slår hodene sammen.
Et fagfelt med høy sykdomsbyrde – og lav prioritet
Selv om vi sammen har fått til mye, er det fortsatt behov for å kjempe videre.
Norge har en av verdens høyeste forekomster av blant annet IBD, PSC og tarmkreft. I tillegg lever 15 prosent av befolkningen med IBS, og vi har mange andre fordøyelsessykdommer – som samlet berører over én million nordmenn.
Fordøyelsesplager er blant de vanligste årsakene til at folk oppsøker helsevesenet. Likevel mottar magetarmfeltet en relativ lav andel av forskningsmidlene i Norge. Tall fra HelseOmsorg21-monitor viser at kun 2,78 prosent av forskningsmidlene går til prosjekter innen munnhule og magetarm. Det står ikke i stil med verken forekomsten, kompleksiteten eller konsekvensene av disse sykdommene.
Misforholdet blir enda tydeligere når man samtidig vet at tarmen kan spille en rolle i en lang rekke andre tilstander – fra ADHD og allergi til hjertesykdom og multippel sklerose. Hvorfor får dette ekstremt viktige organet så lite forskningsmidler?
Tid for en nasjonal tarmhelsestrategi
Norge har i dag flere nasjonale strategier for ulike diagnoseområder. Hjernehelsestrategien, Nasjonal diabetesplan, Kreftstrategien, Demensplanen, Nasjonal strategi for seksuell helse og Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser er noen eksempler.
Strategiene finnes fordi disse sykdomsområdene er viktige – og fordi en nasjonal strategi gir retning, prioritering og forutsigbarhet. Vi mener fordøyelsessykdommer fortjener det samme.
Vi mener Norge trenger en nasjonal tarmhelsestrategi som bør omfatte:
• hvordan personer med fordøyelsessykdommer best skal følges opp i dag og i fremtiden
• hvordan tarmhelsen i befolkningen kan styrkes
• hvordan forskning, kapasitet og kompetanse kan bygges opp i takt med behovene
Dette handler ikke om å ta fra andre fagfelt, men om å gi et stort og voksende område den prioriteringen det trenger.
Hva kan vi gjøre sammen?
Det vi har fått til sammen viser at potensialet er stort. Nå handler det om å bruke det vi allerede gjør, mer koordinert.
• Styrke forskningen:
Utvikle kartlegginger sammen, samarbeide om forskningssøknader og bruke vår rekrutteringskraft mer systematisk i prosjekter der det trengs.
• Videreutvikle kunnskapsformidlingen:
Bygge videre på de digitale foredragene og skape nye arenaer der pasienter og fagmiljø møtes, og hvor forskningen når ut til flere.
• Løfte samfunnsdebatten sammen: Stå samlet om behovet for økte forskningsmidler, bedre kapasitet – og en nasjonal tarmhelsestrategi som gir feltet retning og prioritet.
• Sette et felles mål: Å løfte magetarmfeltet opp fra 2,78 % i HelseOmsorg21monitor. Det er konkret, målbart og noe vi kan få til sammen.
Når små organisasjoner flytter store steiner Magetarmforbundet er en liten organisasjon med 3,5 årsverk, men vi har vist at størrelse ikke avgjør gjennomslagskraft. De siste årene har vi bidratt til flere varige forbedringer for vår målgruppe:
• Ny og mer inkluderende skiltstandard på handikaptoaletter, som ga oss Helseprisen
• Lovendring om åpne busstoaletter, etter sak i Diskrimineringsnemnda
• 1,2 millioner kroner samlet inn til forskning på FMT og IBS
• Fjerning av det omstridte tilsetningsstoffet karragenan fra en rekke norske matvarer
• Oppheving av antallsbegrensninger på stomiutstyr, i samarbeid med brukere og organisasjoner
• Flere millioner kroner til forskning på kosthold og magetarmsykdommer, etter målrettet påvirkningsarbeid
Disse seirene viser at David fortsatt kan slå Goliat i 2026, og at selv en liten organisasjon kan skape store endringer.
Og det peker mot noe viktig: Hvis vi får til dette alene, tenk hva vi kan få til sammen med NGF.
Når pasienter og fagmiljø står samlet, kan vi ikke bare flytte fjell –vi kan endre landskapet.
Bildequiz
Tekst og bilder: Roald Flesland Havre, Overlege Haukeland Universitetssykehus, Professor Universitetet i Bergen, Leder Norsk Gastroenterologisk forening.
Bilde quiz
Kvinne i 70årene som legges inn med bl.annet jernmangel anemi og melena. Bilde fra øsofagus. Hva er dette? Svaret følger i neste nummer!
Tabletten med høyest mesalazinstyrke*
Til behandling av mild til moderat akutt ulcerøs kolitt og til vedlikehold av remisjon
Dosering i 3 enkle trinn1
HØY
SYKDOMSAKTIVITET
Ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig for induksjonsbehandling
Moderat
SYKDOMSAKTIVITET
2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon
LAV
SYKDOMSAKTIVITET
1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon
Utvalgt produkt- og sikkerhetsinformasjon Asacol TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg (mesalazin)
Indikasjon: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon.
Dosering: Voksne Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse.
Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater.
Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).
Vanligste bivirkninger: Dyspepsi, utslett ((≥1/100 til <1/10).
Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametere som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering.
Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon.
Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin.
Misfargning av urinen: Mesalazin kan gi rødbrun misfargning av urinen etter kontakt med blekmidler inneholdende natriumhypokloritt.
Alvorlige kutane bivirkninger: Det er rapportert alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), herunder legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN). Behandling med mesalazin bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet.
Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon.
Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt).
Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen.
Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning.
Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH): Er sett hos pasienter som får mesalazin. Pasienter bør gjøres oppmerksomme på tegn/symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller gjentagende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Dersom IIH inntreffer bør seponering vurderes. Eldre personer: Skal administreres med forsiktighet til eldre pasienter.
Pediatrisk populasjon: Begrenset dokumentasjon.
Graviditet/Amming: Asacol bør bare brukes hvis mulig fordel oppveier mulig risiko.
Pakninger og priser: 60 stk. (blister) kr 1 038,30. Refusjon: Blåresept, Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent av DMP: 20.06.2025
For utfyllende informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger – se felleskatalogen.no
Tillotts Pharma, Tel: +46 8-704 77 40 PM-ASA1600-NO-00040, AUG 2025
Kontakt Ellen Merete Oppi Christiansen på tlf. 992 27 686 eller via mail ellen-oppi.christiansen@tillotts.com Kontakt Ingunn Skeie på tlf. 900 60 952 eller via mail ingunn.skeie@tillotts.com
Protonpumpehemmer brukes av 15-20 % av verdens befolkning. Langtidsbruk av protonpumpehemmer er assosiert med ulike bivirkninger, og det har vært bekymring for økt risiko for å utvikle adenokarsinom i ventrikkel. I denne studien fant vi derimot at langvarig bruk av protonpumpehemmer ikke var assosiert med økt risiko for adenokarsinom i ventrikkel.
Introduksjon
Protonpumpehemmer brukes av 15-20 % av verdens befolkning. Langtidsbruk av protonpumpehemmer er assosiert med ulike bivirkninger, inkludert økt risiko for malabsorpsjon og infeksjoner. Det har lenge vært bekymring rundt spørsmålet om langtidsbruk av protonpumpehemmer også kan øke risikoen for å utvikle adenokarsinom i ventrikkel. Tidligere studier av denne problemstillingen har hatt metodologiske svakheter, inkludert manglende justering for infeksjon med Helicobacter pylori, som er en viktig risikofaktor for adenokarsinom i ventrikkel, og inklusjon av adenokarsinom i cardia, som er assosiert med gastroøsofageal reflukssykdom og dermed bruk av protonpumpehemmer. Tidligere studier har heller ikke tatt høyde for såkalt revers kausalitet, altså at protonpumpehemmer har blitt startet på grunn av symptomer fra et ikke erkjent adenokarsinom.
Mål og metoder
Målet med denne studien var å vurdere risikoen for adenokarsinom i ventrikkel blant langtidsbrukere av protonpumpehemmer ved å ta hensyn til de metodologiske problemene i tidligere studier. Dette var en multinasjonal, populasjonsbaserte kasus-kontrollstudie hvor vi brukte prospektivt innsamlede data fra de nasjonale registrene i de fem nordiske landene (Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige) i perioden 1994–2020. Pasienter med adenokarsinom i ventrikkel ble inkludert som kasus, men pasienter med adenokarsinom i cardia ble ekskludert. For hvert kasus ble 10 kontrollpersoner tilfeldig identifisert fra hele befolkningen i hvert land, og matchet etter alder, kjønn, kalenderår og land. For å unngå revers kausalitet ble de siste 12 månedene før diagnosetidspunktet (kasus) eller
inklusjonstidspunktet (kontroller) ekskludert i analysene. Multivariabel logistisk regresjon ble brukt for å beregne odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI) for adenokarsinom i ventrikkel ved langtidsbruk (>1 år) av protonpumpehemmer, justert for flere konfunderende faktorer, inkludert Helicobacter pylori-infeksjon. Langtidsbruk (>1 år) av histamin-2-reseptorantagonist ble også analysert for sammenligning, for å vurdere validiteten og spesifisiteten av funnene for protonpumpehemmere.
Resultater
Studien inkluderte 17 232 pasienter med adenokarsinom i ventrikkel (eksklusive cardia) og 172 297 kontrollpersoner. Median alder var 74 år og 58 % var menn. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom langtidsbruk av protonpumpehemmere og adenokarsinom i ventrikkel (justert OR 1,01; 95 % KI 0,96–1,07). Risikoen var tilsvarende for bruk av histamin-2-reseptorantagonist (justert OR 1,03; 95 % KI 0,86–1,23). Ved å inkludere adenokarsinom i cardia, så vi en tilsynelatende sammenheng med langtidsbruk av protonpumpehemmer (justert OR 1,13; 95 % KI 1,08–1,18). Hvis vi ikke justerte for Helicobacter pylori-infeksjon, så vi også en tilsynelatende sammenheng (justert OR 1,11; 95 % KI 1,05–1,17). Vi kunne vise effekten av revers kausalitet ved å redusere eksklusjonsperioden fra 12 til 6 måneder og ved å inkludere korttidsbruk av protonpumpehemmer (1 til 12 måneder), hvor det igjen ble en tilsynelatende sammenheng med bruk av protonpumpehemmer og adenokarsinom (justert OR henholdsvis 1,11; 95 % KI 1,06–1,16 og 1,32; 95 % KI 1,26-1,39).
Fortsetter på neste side >
Edvard Munch: Selvportrett ved vinen (1906)
Munch bodde i Tyskland i store deler av perioden fra 1902 til 1908. For Munch personlig var dette vanskelige år, preget av alkoholproblemer, angst og indre uro. I årene 1904–1907 malte han
< Fortsetter fra forrige side
Konklusjon
I denne populasjonsbaserte studien fra de fem nordiske landene var langtidsbruk av protonpumpehemmer ikke assosiert med økt risiko for å utvikle adenokarsinom i ventrikkel. Vi kunne også vise at re-introduksjon av konfunderende faktorer og revers kausalitet ga en tilsynelatende assosiasjon mellom bruk av protonpumpehemmer og adenokarsinom i ventrikkel.
flere selvportretter der ensomhet er et gjennomgående tema. Selvportrett ved vinen ble malt i Weimar i 1906.
Foto: Munchmuseet. Kilde: Munch.no
Referanse British Medical Journal (BMJ) 2026;392:e086384 | doi: 10.1136/bmj-2025086384)
Utvalgte abstrakts:
BIOSTOP studien – 2 års data
Ingrid Prytz Berset, prosjektleder, avtalespesialist i fordøyelsessykdommer ved Ålesund Mage Tarm Klinikk (tidligere PhD- stipendiat HMR og UiO)
Studiens tittel: ANTI-TNF TREATMENT WITHDRAWAL IN ULCERATIVE COLITIS - A MULTICENTER,OPEN-LABEL, RANDOMISED CONTROLLED TRIAL – THE BIOSTOP STUDY
Målet med BIOSTOP studien var å studere sykdomsforløp etter randomisert seponering av TNF hemmer behandling hos ulcerøs kolitt pasienter i remisjon. Vi ønsket å kartlegge hvor mange som får tilbakefall av ulcerøs kolitt betennelse i tarmen, hvor mange som må starte opp igjen med TNF hemmer og effekten av gjenoppstartet behandling. De kliniske resultatene av de første 2 år med randomisert oppfølging er nå analysert. Disse resultatene ble første gang presentert på UEGW i Berlin i oktober 2025, og nå sist på NGFs Årsmøtesymposium på Lillehammer i januar 2026.
Deltakerne i BIOSTOP studien var ulcerøs kolitt pasienter som hadde brukt TNF hemmer i minst 1 år, og vært sykdomsfri de siste 3 måneder på stabile doser av TNF hemmer og andre betennelsesdempende medisiner. For å kunne inkluderes i studien måtte remisjon bekreftes endoskopisk (MES 0 eller 1). Se flytskjema figur 1. De inkluderte pasientene ble randomisert til enten å fortsette med eller å stoppe TNF hemmer de neste 2 årene. Begge randomiserte grupper ble fulgt opp tett ved sykehuspoliklinikk med snarlig kontroll endoskopi og behandling ved ulcerøs kolitt residiv med enten optimalisert peroral 5-ASA/rektal behandling eller gjenoppstart/ doseoptimalisering av samme TNF hemmer som pasientene sto på ved inklusjon.
172 pasienter fra 19 norske sykehus ble randomisert i perioden juni 2017 til mars 2021, 86 pasienter i hver randomisert gruppe (se Figur 2). Ni pasienter ble ekskludert fra per protokoll analysen; 6 trakk tilbake samtykket, 2 pasienter ble ekskludert pga protokollavvik og en ble tatt ut av studien pga alvorlig cancerdiagnose.
Det predefinert primære endepunktet var at andel pasienter i endoskopisk remisjon etter 2 år skulle være lik i begge randomiserte grupper, innen en 15 % non-inferioritetsmargin. Dette endepunktet ble ikke oppnådd. Central reading av endoskopibilder og videoer konkluderte med at andel pasienter i endoskopisk remisjon var signifikant lavere i gruppen som seponerte TNF hemmer (80.5%) sammenlignet med gruppen som fortsatte vedlikeholdsbehandling TNF hemmer (96.5%); man fant samme resultatet ved analyse både i per protokoll populasjonen (82 + 81
pasienter) og i intention-to-treat populasjonen (86 + 86 pasienter), se figur 3 og 4.
Vi har også sett på en rekke predefinerte sekundære endepunkter, og fant da følgende:
• Andel pasienter i klinisk remisjon var 90,4 % hos de som seponerte og 98.8% hos de som fortsatt med TNF hemmer. Her er det ikke signifikante forskjeller mellom gruppene, da konfidensintervallet innenfor 15% non-inferioritetsmarginen.
• 53% av pasientene som seponerte TNF hemmer fikk residiv av ulcerøs kolitt i løpet av 2 år, mot kun 12 % i gruppen som fortsatte på vedlikeholdsbehandling (Se figur 5)
• To av tre pasienter med ulcerøs kolitt residiv gjenoppstartet samme TNF hemmer som ble seponert ved inklusjon; 74% (20 av 27 pas) oppnådde endoskopisk remisjon ved 2 års kontroll. En tredjedel av pasientene hadde kun lettgradig ulcerøs kolitt residiv, og ble kun behandlet med 5-ASA peroralt eller rektal 5-ASA/steroid-behandling; 77% (10 av 13 pasienter) var i endoskopisk remisjon ved 2 års kontroll.
• Vi fant en ikke-signifikant trend mot økt residiv-rate hos pasienter som ved inklusjon var uten azatioprin komedikasjon (75% av pasientene), med MES 1 (40 av 172 pasienter) vs MES 0, og med lettgradig histologisk inflammasjon (kun hos 9 av 172 pasienter)
• Resultatene for pasient rapporterte utfall (PRO) er ennå ikke ferdig analysert, men vi har funnet signifikant lavere IBDQ total skår og MFI General Fatigue skår hos de som seponerte TNF hemmer sammenlignet med de som fortsatte.
• Vi fant ingen forskjeller mellom gruppene når det gjaldt 5-ASA komedikasjon ved inklusjon, kalprotektin (mean-verdier < 100 både ved inklusjon og 2 års kontroll), og heller ingen forskjell i forekomst av SAE og andre AE.
Norgeskart med oversikt over deltakende sentra
Oppsummering
I BIOSTOP studien fant vi at andel ulcerøs kolitt pasienter i endoskopisk remisjon etter 2 år var signifikant lavere hos dem som seponerte TNF hemmer enn de som fortsetter med vedlikeholdsbehandling. På den annen side bemerkes at nesten halvparten av de som seponerte TNF hemmer var vedvarende i steroidfri remisjon gjennom hele den 2 år lange randomiseringsperioden. Som forventet fikk signifikant flere pasienter residiv etter seponering, 53% vs 12% i gruppen på vedlikeholdsbehandling. Tre av fire pasientene oppnådde ny endoskopisk remisjon etter gjenoppstart av anti-TNF. Kun en fjerdedel av pasientene brukte azatioprin, og vi fant en trend mot økt residiv-rate hos disse i begge randomiserte grupper.
Vi konkluderer med at det ser ut til å være trygt å forsøke og seponere TNF hemmer hos selekterte, velinformerte og motiverte pasienter i dyp, endoskopisk bekreftet remisjon.
Gjennom et bredt spekter av prøver fra blod, avføring, og tarmslimhinne – som per idag ikke er ferdig analysert – håper vi å identifisere pålitelige prediktive faktorer, som kan hjelpe oss å finne ut hvilke pasienter som kan stoppe TNF hemmer behandling og hvem som bør ha vedlikeholdsbehandling i flere år.
Avslutningsvis tror vi BIOSTOP studien er et viktig bidrag til fremtidige internasjonale retningslinjer for bruk av TNF hemmer behandling ved ulcerøs kolitt. Per i dag er kun to andre og mindre randomiserte TNF hemmer seponeringsstudier publisert.
BIOSTOP prosjektgruppa
Utvalgte abstrakts:
Betydningen av inflammatorisk tarmsykdom og kolektomi for biomarkører ved primær skleroserende kolangitt
Sara Kristina Viberg Tjønnfjord1,2
1 Norsk Senter for PSC, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus
2 Institutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo
Dette prosjektet er en del av en større forskningsagenda hvor vi forsøker å identifisere nye biomarkører ved primær skleroserende kolangitt (PSC) og etablere hvordan disse best kan anvendes i klinikken. Prosjektet var drevet fra Oslo Universitetssykehus i samarbeid med forskere fra Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen og Karolinska Institutet i Stockholm.
PSC er en progressiv kolestatisk leversykdom hvor det per i dag ikke finnes tilgjengelig medisinsk behandling som bremser sykdommen1. Vi har få gode biomarkører for klinisk oppfølging. PSC er nært knyttet til tarmen, i og med at opp til 80% av pasientene også har inflammatorisk tarmsykdom (IBD)2. Vi deltok nylig i en europeisk multisenter studie som viste en signifikant overlevelsesgevinst hos personer med PSC som hadde gjennomgått proktokolektomi med permanent ileostomi sammenlignet med de med intakt kolon, men også med andre kolektomityper3. Et viktig spørsmål er derfor om nye prognostiske biomarkører i PSC påvirkes av tarminflammasjon og kolektomi, da dette vil ha betydning for den kliniske bruken.
Vi gjennomførte en tverrsnittsstudie av en norsk PSC-kohort rekruttert ved Oslo Universitetssykehus (n = 315) der sirkulerende biomarkører relatert til inflammasjon (interleukin-8; IL-8, pyridoksal 5’-fosfat; PLP), tarmbarrierefunksjon (løselig CD14; sCD14), mikrobiell aktivitet (trimetylamine-N-oksid; TMAO) og fibrose (ELF) ble analysert. Opplysninger om kolektomi og inflammatorisk tarmsykdom ble innhentet retrospektivt, og deltakerne ble klassifisert etter type kolektomi og sykdomsaktivitet ved tidspunktet for prøvetaking. En svensk PSC-kohort (n = 101) og friske kontroller (n = 100) ble også inkludert.
Resultater
Personer med PSC som hadde gjennomgått proktokolektomi med permanent ileostomi hadde reduserte nivåer av IL-8, sCD14, TMAO og ELF og økte nivåer av PLP, og vi fant en sammenheng mellom denne biomarkørprofilen og en forbedret levertransplantasjonsfri overlevelse. Siden kolektomi medførte endringer av nivåene av biomarkørene, gjorde vi interaksjonsanalyser for å undersøke om kolektomi også påvirket den prognostiske verdien av biomarkørene. Vi fant ingen holdepunkter for interaksjon mellom de to variablene, og den prognostiske verdien var altså lik hos de med intakt kolon og de kolektomerte. Det ble ikke påvist noen sammenheng mellom biomarkørnivåer og sykdomsaktivitet ved IBD.
Diskusjon
Funnene våre er spennende fordi de støtter den observerte kliniske sammenhengen mellom proktokolektomi med permanent ileostomi og forbedret levertransplantasjonsfri overlevelse i PSC. Funnene er også av betydning for den kliniske bruken av biomarkørene, ettersom de kan benyttes ved personer med PSC uavhengig av kolektomistatus og inflammatorisk tarmsykdom. Studien er begrenset av et relativt lavt antall deltakere som hadde gjennomgått proktokolektomi, og funnene bør derfor valideres ytterligere i uavhengige kohorter.
Referanser
1 Karlsen, T. H., Folseraas, T., Thorburn, D. & Vesterhus, M. Primary sclerosing cholangitis - a comprehensive review. J Hepatol 67, 1298-1323 (2017). https://doi.org:10.1016/j.jhep.2017.07.022
2 Weismüller, T. J. et al. Patient Age, Sex, and Inflammatory Bowel Disease Phenotype Associate With Course of Primary Sclerosing Cholangitis. Gastroenterology 152, 1975-1984.e1978 (2017). https://doi.org:10.1053/j. gastro.2017.02.038
3 Mol, B. et al. Proctocolectomy with permanent ileostomy is associated with improved transplant-free survival in patients with PSC. JHEP Rep 8, 101700 (2026). https://doi.org:10.1016/j.jhepr.2025.101700
Figur: Biomarkørnivåene fordelt etter kolektomistatus i den norske PSC-kohorten Figuren viser hver biomarkør separat, hvor nivåene sammenlignes mellom PSC med intakt kolon, PSC med annen kolektomi (hemikolektomi, subtotal kolektomi og ileal pouch-anal anastomose) og PSC med proktokolektomi med ileostomi. Den horisontale, heltrukne linjen angir medianen.
Kunstpause
Edvard Munch: Døden i sykeværelset (1893)
Maleriet bygger på Edvard Munchs erindring om søsteren Sophies død av tuberkulose. Familien er samlet i sykeværelset, men uten kontakt med hverandre – hver person er isolert i sin sorg. Den døende er vendt bort fra oss, allerede på vei ut av fellesskapet. Verket skildrer ikke selve døden, men de etterlattes ensomhet og maktesløshet, og er et av Munchs sterkeste uttrykk for sykdom og tap.
1Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål; 2Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo
Deteksjonsraten for polypper per endoskopisenter eller skopør er en markør for endoskopikvalitet og sier noe om risiko for å utvikle kolorektal kreft etter gjennomgått koloskopi. Den mest anerkjente markøren er adenomdeteksjonsrate (ADR) der anbefalt minsteandel er 25 % hos pasienter >50 år. Sagtakket polyppdeteksjonsrate (SPDR) har fått økende oppmerksomhet grunnet sammenheng med utvikling av intervallcancer. Siden ADR og SPDR begge krever histologi, brukes også polyppdeteksjonsrate (PDR) som surrogatmarkør for ADR.
Dette tallmaterialet er fra en prospektiv observasjonsstudie hvor vi fra juni 2023 til april 2024 kartla pasienter som ble tømt til planlagt koloskopi med Citrafleet/Picoprep eller Plenvu. Totalt var det 2129 pasienter i studien,1203 av disse hadde utfylt Gastronet-skjema og det er disse vi har sett nærmere på i dette materialet.
I dette materialet besto pasientene av 620 (51,5 %) kvinner og 583 (48,5 %) menn. Gjennomsnittsalder var 55 år. Polyppdeteksjonsraten (PDR) var 40,9 % basert på Gastronet-tall. Etter gjennomgang
av endoskopirapport og histologisvar var polyppdeteksjonsraten korrigert til 38,6 %. Adenomdeteksjonsrate (ADR) var 27 % for alle koloskopier. For pasienter ≥50 år (n = 829) var ADR 35 %. SPDR var 6,2 %, for pasienter ≥50 år var SPDR 8,2 %.
Det var stor variasjon i polyppdeteksjon avhengig av indikasjon for koloskopi. Høyest var ADR for pasienter som hadde positiv iFOBT i screeningsprogrammet med 50% og polyppkontroll med 47,9%. IBD kontroller hadde lavest ADR på 5,9%. De samme indikasjonene ga en høy SPDR, 8,9% for iFOBT pasientene og overraskende høyt ved polyppkontrollene på 16,5%.
Det var totalt 18 pasienter med kolorektal kreft (1,5 %) og 20 pasienter med høygradig dysplasi (1,7 %). I dette materialet tilfredsstilles anbefalte minstekrav for ADR hos pasienter >50 år.
Advanced Solutions Beyond Limits in Hepato-Pancreatobiliary Endoscopy
Precision. Efficiency. Confidence in Every HPB Procedure.
In complex Hepato-Pancreato-Biliary Endoscopy procedures, precision and efficiency aren’t just goals — they’re essential. Olympus HPB solutions are engineered to support every stage of the procedure, enabling device exchange under a single sedation and minimizing delays. From staging and sampling to stone removal and drainage, Olympus aims to reduce procedure time and improve patient safety.
Achieve more with every procedure. Explore Olympus HPB solutions.
For more information, please visit www.olympus.no
Utvalgte abstrakts:
PRO-C3: Et nyttig verktøy for dynamisk vurdering av sykdoms progresjon ved primær skleroserende cholangitt?
Usha Tharmathas, PhD stipendiat ved Universitetet i Oslo og overlege ved Akershus Universitetssykehus
Kristin Kaasen Jørgensen, Professor Universitetet i Oslo og overlege ved Akershus Universitetssykehus
Mette Vesterhus, Professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved
Haraldsplass Diakonale Sykehus
Primær skleroserende kolangitt (PSC) er en kronisk kolestatisk leversykdom karakterisert av progressiv fibrose i intra- og ekstrahepatiske galleganger. Sykdommen kan progrediere til levercirrhose og leversvikt og pasientene har økt risiko for utvikling av kolangiokarsinom. Det finnes per i dag ingen etablert medikamentell behandling for PSC som endrer sykdomsforløpet, og det er behov for pålitelige biomarkører som kan reflektere sykdomsaktivitet, predikere prognose og fungere som surrogatendepunkt i kliniske medikamentstudier ved denne sykdommen.
PRO-C3 er en N-terminal propeptid av type III prokollagen som reflekterer aktiv fibrosedannelse i lever. Markøren kan måles i en vanlig blodprøve og har vist prognostisk verdi ved flere kroniske leversykdommer (bl.a i metabolsk assosiert fettleversykdom og alkoholisk leversykdom). Ved PSC foreligger det økende dokumentasjon på PRO-C3 som biomarkør, og nyere funn tyder på at markøren kan ha prognostisk betydning. PRO-C3 er en godt validert test som er kommersielt tilgjengelig (Nordic Bioscience, Danmark), og kan derfor relativt enkelt tas i bruk både i klinisk praksis og i kliniske studier.
I denne studien undersøkte vi biologisk variasjon og prognostisk nytte av PRO-C3 hos pasienter med PSC, samt biomarkørens egnethet som mulig surrogatendepunkt markør i kliniske studier. Den biologiske variasjonen ble analysert i en placebo-gruppe fra en randomisert fase II intervensjonsstudie med gjentatte målinger av PRO-C3 over 16 uker (n=20)1, mens den prognostiske betydningen av PRO-C3 ble evaluert i en observasjonskohort bestående av 235 norske PSC-pasienter.
PRO-C3 viste lav intraindividuell variasjon over tid (CV 13.7 %) og høy reproduserbarhet (ICC 0.88). I observasjonskohorten var høyere PRO-C3 nivåer ved baseline assosiert med økt risiko for kliniske endepunkter. Pasienter i den høyeste PRO-C3 tertilen (>67,7 ng/mL) hadde signifikant høyere risiko for hepatisk dekompensering (HR 4.11) og levertransplantasjon eller død (HR 2.71), sammenliknet med laveste tertilen (<45,4 ng/mL). Vi identifiserte en PRO-C3 terskelverdi på 42 ng/mL, hvor nivåer over denne viste en lineær sammenheng med økt risiko for levertransplantasjon eller død. Over terskelverdien var en dobling i PRO-C3 assosiert med en omtrent dobling av 1-, 2- og 4- års risiko for levertransplantasjon eller død..
Funnene indikerer at PRO-C3 kan representere en stabil og klinisk relevant biomarkør ved PSC, som kan bidra til risikostratifisering i klinisk praksis. PRO-C3 framstår også som lovende kandidat for bruk som surrogatendepunkt i fremtidige kliniske studier, og kan potensialt være nyttig for monitorering av sykdomsprogresjon og evaluering av behandlingseffekt.
1 Hirschfield et al: J Hepatol.2019. 70(3):483-93.
Kunstpause
Edvard Munch: Dødskamp (1915)
Dødskamp skildrer et intenst og dramatisk øyeblikk ved dødssengen. Munch fremstiller døden ikke som en stille overgang, men som en fysisk og psykisk kamp. Motivet knytter an til Munchs livslange bearbeiding av sykdom og død, og til hans mange skildringer av dødsleiet fra 1890-årene og fremover. Malt midt under første verdenskrig, gir Dødskamp også uttrykk for en bredere erfaring av menneskelig sårbarhet, der kampen mot døden er både individuell og universell.
Foto: Munchmuseet. Kilde: Munch.no
Figur 1: Skjematisk oversikt over progresjon ved PSC fra tidlig sykdom til fibrose og cirrhose. Det er økt
Mage for maneter
Hva er vel et koldtbord uten kabareter, et barneselskap uten geléer, en molekylær gastronomi uten alginatsfærer eller en slagpost uten geleringskostprosedyrer? Organismens forhold til gelékonsistens er kategoriserende: At en person elsker aspik forteller ganske mye. Biologer har et eget navn for dyr som hovedsakelig livnærer seg av maneter: obligate gelativorer. Størst av dem er månefisken (fig. 1).
Månefisken (Mola mola) er en merkelig og mystisk skapning, som vi vet forbausende lite om – noe den forøvrig har til felles med flere andre karakteristiske havdyr: «One of the long-standing ironies within marine science remains the paucity of knowledge of many iconic and charismatic species» (1). Man har lenge antatt at månefisken – the ocean sunfish, som den heter på engelsk – stort sett ligger nokså passivt på siden og dupper i havoverflaten mens den drives fremover av havstrømmene – i en slags slumrende spa-tilværelse, mens sjøfugler og småfisker renser huden for parasitter og solen varmer opp kroppen. Kjedespising av lettfordøyelige maneter fra en flytende buffet passer godt inn i en slik fortelling om en sedat livsnyter med en veldig liten hjerne og en veldig stor mage (fig. 2). Kanskje er det nettopp slik man ser for seg et vesen som elsker gelé? Selvfølgelig er dette bildet både misvisende og fordomsfullt: Ingen er bare det du ser. Månefisker driver selvsagt også med andre ting enn soling og manetspising. Problemet er bare at det er svært vanskelig å dokumentere disse andre tingene (2).
Figur 1. Månefisk, portrettert forfra og fra siden. Illustrasjon fra Steenstrup & Lütken (6).
Litteratur:
1. Pope EC, Hays GC, Thys TM, Doyle TK, Sims DW, Queiroz N, Hobson VJ, Kubicek L, Houghton JDR. The biology and ecology of the ocean sunfish Mola mola: a review of current knowledge and future research perspectives. Rev Fish Biol Fisheries 2010; 20: 471-87.
2. Thys TM, Hays GC, Houghton JDR (eds.). The ocean sunfishes: Evolution, biology and conservation. Boca Raton: CRC Press, 2020.
Stadig flere dyr viser seg å være konsumenter av gelatinøs zooplankton (3) – visse arter egner seg endog som menneskemat (4). Maneter er imidlertid ekstremt næringsfattige: å livnære seg på dem er omtrent som å prøve å overleve ved å drikke grønn te (5). Til gjengjeld er manetene svært lette å få tak i og svært lette å fordøye. Det er som i slagordet til den amerikanske geléprodusenten: «There's always room for Jell-O».
3. Hays GC, Doyle TK, Houghton JDR. A paradigm shift in the trophic importance of jellyfish? Trends Ecol Evol 2018; 33: 874-84.
4. Raposo A, Alasqah I, Alfheeaid HA, Alsharari ZD, Alturki HA, Raheem D. Jellyfish as food: a narrative review. Foods 2022; 11: 2773.
5. Hamilton G. The secret lives of jellyfish. Nature 2016; 531: 432-4.
6. Steenstrup JJS, Lütken CF. Spolia Atlantica. Bidrag til Kundskab om Klump- eller Maanefiskene (Molidae). København: Bianco Lunos Kgl. Hof-Bogtrykkeri (F. Dreyer), 1898.
7. Gregory WK, Raven HC. Notes on the anatomy and relationships of the ocean sunfish (Mola mola). Copeia 1934; 1934: 145-51.
Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Gastronet har eksistert som kvalitetsregister siden 2003 med status som nasjonalt kvalitetsregister fra 2012. Det er også NGFs offisielle kvalitetssikringsplattform.
Besøk oss på www.Gastronet.no
Henvendelser til: Gert Huppertz-Hauss hhge@sthf.no eller Magnus Tarangen Magnus.Tarangen@sthf.no eller Gastronet@sthf.no
I Gastronet jobbes det kontinuerlig for å forbedre brukervennligheten når det gjelder å registrere endoskopier, men også for å få tilgang til data. Endoskopikvaliteten i Norge er gjennomsnittlig bra, men vi registrerer fortsatt stor variasjon mellom endoskopisentre og mellom ulike endoskopører. Derfor gjøres det i samarbeid med Endoskopiskolen en innsats for forbedring av endoskopikvaliteten i Norge. Innføring av strukturert koloskopijournal har bedret datakvaliteten betydelig sammenliknet med tidligere papirregistrering. Fortsatt er dekningsgraden for registrering av koloskopier for lav. Dersom den ikke kommer over 60% i 2026 kan vi miste Gastronet.
Strukturert koloskopijournal:
I hele Norge kan koloskopier og ERCP registreres i Medisinsk Registreringssystem (MRS). I tillegg er strukturert koloskopijournal innført i Helse Vest og Helse Midt, det jobbes med integreringen i DIPS i Helse Nord i disse månedene. I Helse Sør-Øst gjelder fortsatt midlertidig løsning FastTrak for screeningsykehus, strukturert koloskopijournal i DIPS har blitt avvist av fagrådet for gastroenterologi i HSØ grunnet for dårlig funksjonalitet. Vi håper at det blir en løsning for det i løpet av året.
ESD/FTR register:
Gastroenterologer i Norge som utfører endoskopisk submukosal disseksjon (ESD) og endoskopisk fullveggsreseksjon (eFTR) av lesjoner i kolon har tatt initiativet til å etablere et kvalitetsregister for disse nye metodene. De siste justeringene av registreringsskjemaene ligger nå i MRS og vi regner med at registeringen kan starte i løpet av få måneder. Takk for engasjementet fra endoskopører og tarmscreeningprogrammet. Dette har stor betydning for kvalitetssikring av arbeidet med disse nye metodene.
Resultatformidling:
Vi ønsker oss en mulighet for publisering av kvalitetsindikatorer som er direkte tilgjengelig for brukerne. Så langt har innføring av et slikt «raportek» mislykkes, blant annet grunnet personvernhensyn. Vi sender dog gjerne ut resultater til endoskopienheter – både enhets- og endoskopørbasert i et oversiktlig format, der det er lett å sammenlikne egne resultater med andres. Dette kan skje flere ganger årlig på forespørsel. Bare ta uformell kontakt. Kontroll på egne resultater gir mulighet for kontinuerlig kvalitetsarbeid.
Kvalitetsforbedring:
Vi har startet et samarbeid med Endoskopiskolen om kvalitetsforbedring. Dette skjer gjennom formidling av kontakt mellom sentra som vi ser kan ha behov for forbedring av enkelte eller flere kvalitetsindikatorer, eller som selv ønsker en slik forbedring. Endoskopiskolen kan skreddersy et «up-skill kurs» i koloskopi. Kurset holdes i avdelingen det gjelder med flere instruktører på plass. Tipps og tricks formidles under og rundt koloskopier som utføres i forbindelse med vanlig koloskopidrift. Enheter som har benyttet seg av tilbudet så langt har gitt meget positive tilbakemeldinger. Dette kan anbefales.
Datakvalilet:
Innføring av strukturert koloskopijournal har forbedret datakvaliteten dramatisk. I 2019 gjennomførte vi en stikkprøve etter papirregistrering av koloskopier, og fant en feilkvote på 11,7% med mer eller mindre alvorlige registreringsfeil. I 2025 gjorde vi igjen stikkprøver blant de som bruker strukturert koloskopijournal, kvoten for registreringsfeil hadde falt til 0,8%. Dette var feil forårsaket av en skjemafeil som nå er utbedret.
Dessverre er datakvaliteten fortsatt påvirket av lav dekningsgrad –spesielt for koloskopier. Minstekrav er en dekningsgrad over 60%, helst over 80%. En pilotstudie med ERCP registreringer på Ullevål har vist en påvirkning av kvalitetsindikatorer ved betydelig økning av dekningsgraden. En god dekningsgrad er derfor viktig for datakvaliteten. Samtidig har Gastronet fått et krav fra myndighetene om å øke dekningsgraden til over 60% i 2026. Konsekvensen av en vedvarende lavere dekningsgrad vil være at godkjenning som nasjonalt kvalitetsregister ville inndras, dermed ville finansieringen falle bort og registeret vill måtte avvikles. Dermed ville Norge stå uten helhetlig kvalitetsregister for endoskopi. Endoskopørene kan påvirke dette på enkelt vis ved å registrere sine endoskopier.
Utlysning av stillingen som fagansvarlig lege i Gastronet:
Etter en del år i Gastronet, lenge som leder og i de siste årene som fagansvarlig lege nærmer jeg med pensjonsalderen. Sykehuset Telemark som er dataansvarlig institusjon kommer derfor til å utlyse denne stillingen før sommeren. Det dreier seg i utgangspunktet om en stilling i 20% som faglig rådgiver for registerlederen. Stillingen kan utføres enten på toppen av en 100% stilling eller ved å bli frikjøpt i 20%. Alle som har interesse i vedlikehold og utvikling av endoskopikvaliteten er velkommen til å søke.
INSPIRA 4K LED-videoprosessor
Endoskopiutstyr i særklasse
Krystallklar bildekvalitet, ergonomisk design og brukervennlige løsninger for presis diagnostikk og effektiv behandling.
Anne Martinsen, anne.martinsen@decotron.no, 99 03 54 14
Santax Nordic Group:
Decotron AS
Industriveien 1
2020 Skedsmokorset, Norge
Telefon:
firmapost@decotron.no www.decotron.no
Fleksibel dosering med 3 ulike styrker for forebygging eller behandling av
D3-vitaminmangel.
Divisun (kolekalsiferol) 20µg, 50µg eller 100µg
•En gang daglig. Pasienters individuelle behov avgjør hvilken styrke som velges.
• Dosen skal justeres avhengig av ønskede serumnivåer av 25-hydroksykolokalsiferol (25(OH)D), sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens respons på behandlingen.
•Dagsdosen bør ikke overskride 100μg (4000 IE). Kan tas med eller uten mat, kan svelges hele eller knuses ved behov.
•Individuell refusjon for Divisun med blåreseptsøknad, ifølge § 5-14, blåreseptforskriften, sendes via tjenesteportalen for helseaktører.
Kodene for individuell refusjon
finner du ved å lese av QR-koden.1
Utvalgt
sikkerhetsinformasjon:
Kontraindisert ved sykdommer og/eller tilstander som fører til hyperkalsemi eller hyperkalsiuri. Kontraindisert ved nefrolitiasis, nefrokalsinose og hypervitaminose D.
Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan andre former for vitamin D være nødvendig. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Effekt på kalsium-og fosfatnivået bør kontrolleres. Bør forskrives med forsiktighet ved sarkoidose og bør kontrolleres mht kalsiuminnhold i serum og urin. Ved langtidsbehandling bør kalsiumnivåene i serum kontrolleres og nyrefunksjonen kontrolleres ved målinger i serumkreatinin. Spesielt viktig hos eldre som bruker hjerteglykosider eller diuretika, og de med stor tendens til caculusdannelse.
•Divisun inneholder isomalt, sukrose og natrium.
Oppbevaring: Maks 30°C, i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet.
Pakninger og priser: Reseptgruppe C. Alle styrker inneholder 90 tabletter i blisterpakning. 20 µg: kr 127,- 50 µg: kr 306,80 og 100 µg: kr 423,50.
Ytterligere informasjon preparatomtalen, SPC:
• Divisun SPC: 800 IE, 2000IE og 4000IE (30.06.2023)
Referanse: 1. Helsedirektoratet, rundskriv, stønad ved helsetjenester, vedlegg 1 til § 5-14 legemiddellisten, https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/kapittel-5-stonad-vedhelsetjenester/vedlegg-1-til--5-14-legemiddellisten/virkestoffer/kolekalsiferol-vitamin-d3, lest 30.10.2025
