ÅRSMØTE 2023
34
Lørdagssymposium Endoskopisk eller kirurgisk behandling av tidlig kolorektal kreft Tom Wik, Gastrokirugisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF Ullevål Jens Aksel Nilsen, Medisinsk avdeling, Vestre Viken HF Bærum sykehus
Vi ble utfordret til å si noe om hvor vi mener grensen mellom endoskopisk og kirurgisk behandling av kolorektal kreft går og hvordan veien ser ut videre. Gastroenterolog Jens Aksel Nilsen og gastrokirurg Tom Wik holdt hvert sitt innlegg med fokus på kolorektal kreft, etterfulgt av paneldebatt med spørsmål fra salen. Kreftdiagnose og lokalisering av tumor har tradisjonelt blitt bekreftet ved endoskopi før pasienten henvises til kirurgisk og/eller onkologisk behandling. Koloskopi har imidlertid gjennom de siste to tiårene utviklet seg fra en mer diagnostisk øvelse til en plattform med mulighet for avansert terapi. Det nasjonale handlingsprogrammet for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen er av god kvalitet, og sikre likeverdig behandling over hele landet. Innholdet i de nasjonale retningslinjene vurderes årlig, og om nødvendig foretas oppdateringer. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av tykk- og endetarmskreft er utarbeidet og revideres av faggruppen i Norsk gastrointestinal cancergruppe - kolorektal (NGICG-CR). Siste versjon ble publisert i mai 2022, med denne oppdateringen er retningslinjene for endoskopisk behandling av tidlig kolorektal kreft nå harmonisert med internasjonale retningslinjer. Alle pasienter som utredes og behandles for kolorektal kreft innrapporteres i Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft som har eksistert siden 2007. 5-års relativ overlevelse har økt jevnt og er nå rundt 70 % for både tykk- og endetarmskreft. Ved lokalisert sykdom vil nær alle pasientene overleve sin kreftsykdom i 5 år eller mer (>95 %) (Cancer in Norway 2020)(1). Overlevelsesestimater påvirkes av endringer ved innføring av screening, diagnostisk presisjon og endrede behandlingsmetoder. Utredningen av kolorektal kreft er standardisert, men behandlingen individualiseres og avgjørelse bør fattes i tverrfaglige MDT-møter. Behandlingen skal gis av dedikerte spesialister ved
NGF-nytt 1 • 2023
sykehus med nødvendig kompetanse og store nok pasientvolum. Spesielt er kirurgi av endetarmskreft sentralisert.
Kirurgens synspunkt
Vi ser en økende andel av pasienter som utredes med reseksjonsbiopsier og/eller endoskopisk behandling med kurativt siktemål. I trenede hender har den enkelte metode gode resultater, men det finnes inntil videre ingen onkologiske langtidsdata fra godt designede studier som kan forsvare endoskopiske reseksjoner som en fullverdig behandling av annet enn lavrisiko kreftsvulster (2). Trygg endoskopisk polypektomi forutsetter at polyppen kan fjernes uten perforasjon. Prosedyrene kan være teknisk utfordrende og reseksjonene utføres med større sikkerhet i rektum da mesorektum ligger beskyttende mot perforasjoner til bekken og fri bukhule. Insidens av karsinomatose ved endoskopisk reseksjon av kolorektal kreft vites ikke. Ved kombinert transanal fullveggsreseksjon med gjennombrudd av mesorektum ved cancer recti (taTME), er det imidlertid rapportert multifokale bekkenresidiv uten kurasjonspotensiale (3). Spesielt ved laparaskopisk kirurgi eller robotkirurgi kan lokalisering av tumor være vanskelig. De fleste pasienter opereres i dag uten tarmtømning og mange pasienter utredes av denne grunn med CT kolografi for eksakt lokalisering av tumor. Reseksjonstomter må imidlertid blekkmarkeres og blekkmarkering av tumor er ellers et alternativ til CT kolografi. Blekkmarkering må foretas tumornært og blekket bør settes i en saltvannspapel. Stikker man for dypt kan blekket lekke til fri bukhule og medføre
