Historien og sånn Skihopping. Hvor viktig er det? Egentlig ikke så viktig, ikke nå. Men før, da var skihopping viktig! For eksempel i 1876. Da var det så viktig at da Oscar II, konge i tvillingrikene Norge og Sverige, var på besøk i Christiania – som året etter ble til Kristiania – ville han på hopprenn. I det som kanskje var byens største bakke. Den lå i Nydalen og het Solbakken, seinere Mesterbakken. Den var ikke veldig svær. Men selv om de dristigste ikke hoppa mer enn ti, tolv meter, var hoppet så høyt at Kongen, som var en lang mann, kunne stå oppreist under det. Og det gjorde han. Kongen! Dessuten er det ingen spøk å hoppe ti meter når foten er festet til skia kun med en tåbinding av vidje, og ingen ennå har funnet ut at det er lurt å tråkke unnarennet, eller sletta. I de tidligste tider var hoppet ofte plassert i overgangen slik at de djerve herrer landa på sletta – og brukte en lang stav til å dempe litt av slaget som blir tøft når du lander på at mark – som følgelig var som en sveitserost; hull i hull. I «Kongerennet» later det til at hoppet var akkurat der, nede i overgangen. ennet kk 9. februar 1876 behørig omtale i Morgenbla-
Kong Oscar II stilte opp og lot seg bli overhoppa av nydalsgutten Ludvig Haugerud i Mesterbakken i 1876. Slik gjenga tegneren i Morgenbladet hendelsen. Til venstre: Det var ikke bare å hoppe. Først måtte det preppes, og det betydde å tråkke unnarennet. Det var en stor jobb. Her, i Østreheimsbakken rundt 1920, er det mange som deler på den. FOTO: Ukjent/Groruddalen historielag
5