Tussmørkesvermere (Sphingidae) Med familien tussmørkesvermere er vi over på det vi kaller nattsommerfugler. Bortsett fra noen er de fleste artene i denne familien nattaktive. I Norden er det funnet 19 arter av tussmørkesvermere, og av disse er 15 påvist i Norge. Kanskje finnes halvparten av disse i Maridalen. De er store arter, noen av de største vi har i Norge. De er utstyret med en kraftig spoleformet kropp, smale og lange framvinger og små, trekantede bakvinger. Dette gjør dem til sterke flygere, og enkelte arter kan trekke flere tusen kilometer. Antennene er tykke og kantete, og ender ofte i en liten krok. Larvene har et karakteristisk horn bakerst på kroppen. Når de blir forstyrret eller hviler, løftes forkroppen opp, samtidig som hodet trekkes inn i brystsegmentet. Dette resulterer i en «sfinx-lignende» positur, noe som har gitt opphavet til familiens latinske navn. Fire av de norske artene er immigranter som ikke overvintrer hos oss. Den mest kjente av disse er dødninghodet. Fire arter er dagflyvende og to av disse likner humler.
Dette er larva til kveldpåfugløyet (Smerinthus ocellata) i typisk «sphinx-aktig» hvilestilling. Arten er ikke funnet i Maridalen, men bør kunne finnes. Foto: Lars Ove Hansen.
37
AARBOK_031.indd 37
26.02.2010 09:11:09