I sitt andre skuespill går han enda lenger tilbake i Norges historie. ”Kirkebyggeren” omhandler kristningen av Norge. Her får vi historien om bonden i Maridalen som meget motvillig må avgi grunn til å bygge en kirke. Redselen for å svikte de gamle guder og usikkerheten for den nye troen. I sitt tredje spill, ”Kirkesølvet”, er vi på 1500-tallet. Reformasjonen, landets myndigheter farer hardt fram og nærmest tapper kirkene for sølv og skatter som allmuen holder for hellige. Bøndene i Maridalen forsøker å redde unna sølvet og sine hellige skatter. Igjen en kamp og konflikt knyttet til kirkens historie. Jeg siterer hva Carl Fr. Engelstad selv skriver om sine tre spill: “Som vi ser er både den ytre og den indre handling i hvert spill knyttet til selve kirken, enten man tenker seg den under bygging, som i Kirkebyggeren, mer eller mindre i forfall, som i Kirkesølvet, eller man lar fantasien reise den slik den har sett ut før Svartedauen la dalen øde.” Maridalsspillene ble en fast tradisjon i Oslos kulturtilbud i sommertiden helt fram til 1993. Vi vekslet mellom Engelstads tre spill, men framførte også “Sancthansnatten” av Henrik Ibsen, og “Med kirkesang og dans på Vang”, et program med renessansemusikk, dans og sang, satt sammen av Mentz Schulerud. Våre to eminente eventyrfortellere Jens Bolling og Bjarne Bø, opptrådte som Peder Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe i “På eventyrfortelling i Maridalen”. De to hadde funnet fram våre kjente eventyrskatter som Maridalsspillet 1976. Fra venstre: Ellen Horn, Bentein Baardsen, Jan Erik Aune og Grete Myklebust. Foto: Inger Thaugland.
10