Maridalens venner - Rapporter // Maridalen – landskapets estetiske kvaliteter og opplevelsesverdier

Page 1

MARIDALEN -

LANDSKAPETS ESTETISKE KVALITETER

00 OPPLEVELSESVERDIER

AV

LISE GKLAND

HOVEDOPPGAVE

_

INSTITUTT

1987

FOR LANDSKAPSARKITEKTUR

NORGES LANDBRUKSHQGSKOLE


INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Innledning

.

.

.

.

.

.

.

.

1.1

Presentasjon av Maridalen

1.2

Behovet

.

.

for landskapsvurdering

Generelle behov og siktemél Behovet for landskapsvurdering Maridalen . . . .

i

.

.

1.3

Geografisk avgrensning av omrédet

1.A

Definisjon

2. Metodikk

.

.

.

av landskapsbegrepet .

.

.

.

.

.

.

.

.

Metoder for landskapsvurdering Metoder anvendt Maridalen

i

3. En

regional rereranseramme Innledning . .

Hovedtrekkene

Beskrivelse

4.

.

i

.

.

.

av Oslomarka

5. Landskapets oppbygging og

.

..

Innledning

.

Vegetasjon

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Landform og geologi

.. Byggverk

.

.

.

struktur

5.1. Landskapets komponenter

.

.

.

regionen

Kulturlandskapets historie

Vann

.

.

-

.

.

.

Dyreliv

.

5.2. Landskapets romdannelser

.

.

.

.

5.3. Landskapets struktur cg fattbarhet

Innledning

Kanter

.

Distrikter *

. .

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Bevegelseslinjer

Knutepunkter Landemerker

Linjer, og

sammenhengende omréder

enkeltobjekter

.

.

.

.

55


6.

Estetisk vurdering

landskapsopplevelse

og

6.1

Menneskenes opplevelse av landskap

6.2

Kriterier for vurdering av landskapets estetiske kvalitet cg opplevelsesverdi

6.3

.

skogbrukslandskapet

.

.

.

.

.

.

_

.

.

Samlet vurdering av landskapet . Ulike karakterlandskaper . .

7. Landskapets rekreasjonsverdi cg

.

Adkomst

.

.

.

Tilgjengelighet 8. Landskapets verneverdi

.

.

SB

.

.

60

.

82

og .

.

.

.

.

. .

.

.

.

.

_

.

.

.

.

.

.

i

for landskapet

.

. .

.

.

Maridalen .

.

.

.

9.2. Interessemotsetninger cg utviklingsmulig— hater i landskapet . _

.

.

.

.

Drikkevannsrestriksjoner Jordbruk

.

Skogbruk

.

Friluftsliv

Utbygging og

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Skissering av 9.3. Bevaring

og

kvaliteter

idrett fraflytting

og

fem

_

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Litteratur

.

.

110

.

110

.

111

.

.

.

.

.

utviklingsmodeller

.

.

.

129

.

av landskapets opplevelsesverdier . .

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

_

.

.

_

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

-

-

.

Ett vedlegg: Arealdisponering kulturlandskapet

.

.

og

.

.

.

1

.

.

.

viktige innslag

i

111 113

115 118 121 123

utvikling

cg

Verneform

.

.

.

Skjatselstiltak Tilrettelegging for landskapsopplevelse cg rekreasjon Hovedprinsipp for arealdisponering 10. Sammendrag

103

.

.

89 90 95

.

. .

89

95 97

.

.

82 85

.

.

.

.

.

.

.

.

9.1. Landskapstypens sérbarhet

11.

.

.

Adkomst

1

56

.

for rekreasjon og friluftsliv og tilgjengelighet

Behovet

Fremtiden

.

.

tilgjengelighet

Maridalens rekreasjonsverdi

.

.

i

.

Q.

56

raise Maridalen - landskapskvalitet og landskapsopplevelser langs noen En

. . . . . . bevegelseslinjer 6.4 Helhetsinntrykk - det halvépne jord-

.

.

.

.

129 135

.

143 147

.

150

.

153


FORORD

er utarbeidet ved Norges Landbruksh¢gskole, Institutt for Landskapsarkitektur, etter forslag av professor Magne Bruun. Denne hovedoppgaven

~

til

at jeg valgte dette temaet skyldes min interesse for kulturlandskapets verdier og at anske om é lare mer om landskapsvurdering. Jeg er dessuten oppvokst like nerheten av Maridalen og kjente omrédet fra far. Videre viste konsulent Kjell Sandés ved Kontoret for Natur~ og miljavernsaker pé Oslo Helseréd meget stor interesse for temaet da det ble forelagt ham. Arsaken

Arbeidet startet

i

véren og

fotografering. Selve skrive—

fart

véren 1987.

ved Institutt amanuensis Einar Berg.

for Landskapsarkitektur har vart

Veileder Jeg

vil

sommeren 1986 med befaringer og og tegnearbeidet ble gjennom—

Kjell

takke konsulent

Sandés,

miljzvernsaker ved Oslo Helseréd nyttige opplysninger. og

Kontoret for Natur-

for inspirasjon

og

Bruun ved Institutt for Landskapsarkitektur tilMagne god hjelp. og en takk rettes ogsé til ham. Amanuensis Daniel Rogstad ved lnstitutt for Jordskifte og arealplanlegging her var: til star hjelp ved de juridiske vurderingene av verneformer.

Professor

har vart

Til slutt vil jeg

foreldrene mine for hjelp og lest korrektur 0g Karen Anna Ekland har skrevet oppgaven pé tekstbehandling. takke

inspirasjon. Jan Qkland har

fzler selv at oppgaven har vert svart lzrerik, og héper nytte for Oslo Helseréds arbeid i at den ogsé kan komme Maridalen. Jeg

til

As, 2S.mai 1967

ilhmwklanal, Lise Qkland


*1-

1. INNLEDNING

1.1.

PRESENTASJON AV MARIDALEN

i

Maridalen ligger Oslo kommune like nord for tettbebyggelsen pé Grefsen/Kjelsés og omtrent 7 km fra Oslo sentrum (fig.l). Vanligvis regnes Maridalen som omrédet fra Skar i nord Erekke ved Maridalsvannets sydende.

til

Dalen er

i

syd hvor Maridalsvannet utgjzr den Nordover mot Skar smalner dalen betydelig. Dalen er avgrenset av skogkledte éser.

bredest

sentrale delen.

vassdrag munner ut

To

ut

ved

Nesbukta.

I

1897

Vibe

etter

i

Hammeren.

ble Maridalen

og

i

Maridalsvannet. Skjersjaelva munner Skarselva renner via Dausjaen ut i

beskrevet

boken "Norges Land og Jahnsen 1972 av;

flgende méte av Johan Folk, Akershus Amt" (sitert pé

"Maridalen er for starste delen optaget af det brede Maridalsvand. P3 sin nordlige og vestlige side er vandet omgivet af lave, dyrkede, lzvrige strands. I est faller Grefsenaasen ned i vsndet med bratte skraaninger. Dalen fortsetter mod nord langs Skarselven omtrent fire kilometer opover som en bebygget dal. hvorpaa den Qeler sig og gaar over i trange fjelddale. Fra den nordvestlige hjzrne af vandet trenger Skjarsjzelvens dalfzre op i nordvestlig retning. Den gaar hurtig over en trang cg ubebygget

fjelddal“.

til

Maridalen er en gammel jord— cg skogbruksbygd som har bevart mye av sitt tradisjonelle preg. Dette gjelder béde landskapets utforming og bebyggelse. Landskapet gir et godt bilde av forholdene omkring Oslo far byutviklingen satte igang for alvor. Det ligger flere store gérder dalen, og tilknytning disse finnes ogsé en del gamle husmanns—

til fig.2.

i

i

plasser, se Maridalsvannet tjener som inntaksbasseng for byens drikke— vann, og dalen er dermed underlagt strange restriksjoner pé arealbruken. Kommunen begynte allerede pé slutten av 1800tallet 5 kjzpe opp gérdene for 3 sikre byens drikkevann mot forurensing. Idag eier Oslo kommune mesteparten av dalen. Noen mindre skogomréder eies av Lzvenskiold-Vakero og et par gérder er i privat eie.

for rekreasjon og naturopplevelse er Maridalen har ogsé flere interessante cg verneverdige naturgeografiske og historiske objekter. Som

omréde

viktig.

Dalen


_g_ Liggeren

<5

"g

\‘

5/vn

Ly ,

R,

“tr

.

g

W,

Slnkm-an

.

-.,.

i

h gda

L»?

// ‘ .

._

/

/ “‘\\ /’

D8“

,_

" 7'

E

5‘Q‘ :

5

.»‘ :-:-:

n

\

1;, Sogns

1

B/‘§"§'\\

Frcgnarseteren

. v_:§;§;:;

3

I:?:';':;§;';-.1-11:‘; -;;:E:EgE';;

\

5

'

'<~.=.v.==

‘\m»9'Aji"'

\_

“'

w 5

\

I 5’ 5

¢;'=;1;§z;2;1;'=;

/

\\q_i2

\-

1

I<J=l=5§

'?_ =,=@~~§.

a

Grefsetrfkollen

-

1

Q

W9“

V‘

<

/

_,\~‘ ~‘

_.\\'

E“

9

Maprstu 1:

~29

43'

Skqiyen

.-v -1,

/

u

\1 _

/

/ / / \\ '.-.\~"" / / 5'

Tru\'\¢\§'?'\“\

Sinsnn

'n "1-,

i

'.‘a'\-

Igarllélk

»\

,\"‘

.

Linnerudlmlltn

my

-

"

/ ,'

5,1, ryta

If

-“

"=1=1;2;1;E2‘-'§;%=-=;~

"'5':

;

\\

-

-‘ Q"Sandermosan

ALEN

Vslhknllen

\ \\

N

‘P

at

Trgvarms 4'

.~

svsesenswse M=1=eoooo

st Am

i

I‘-'OR5T‘AD$BANE

g? vmzz

Fagervan

un=»»:1uw-

~~-~

3,.‘

5

We"

oPPeAv:oMR/Kusrs

'_" esuesznnzr

muunum 1-Q5

I

Kern phaugésen

-.

,

um-Jmmupum, 7

_

_\§t';°;'

I I

asueezwnsr

MARIDALENS

’/\

””Y°”

Kobbsrhaugtj

i

Fl G‘ 1

Tytvnte

vssrem: \ ",, n||||||Il

\~" /_ ‘5‘5‘5§5

BY9 “W

~

,4

555555.§§5.5.i’:=<=:::eE;i§

*

M

1

'1EIEIi1EIEIE%EI§¢EII

.-.-.-.-.-;12=*¢'"ErEIE1§IEIE1

‘._$'\\ ,

rs

I

M

/

fslar:

I,

0 =.

\\

"=<z\

// ‘

1:525:55.

\\

\\

2% \\ Q,

..

{

\

_3mD8!'1sets r\

Baer

\

1

--

--”

--.-9-inn

'-T


_3_

\

g

A

‘\

.N¢l-1*

~_

\g

.~<m1a»a/M

. sq; /‘uxbr/eh \

SW,“ ,\

V°"iffM

Q11/~m

SI

-»M.»m.,u

\

. @,,9,,,,4

.

|~<%

'5.

\

Yaygesfem

'

prdxds

S

...

5:.»

/199¢; I U0

-. rmHg!

I

_-

»

\

Ru-!er'_: '

mum '_;|zrg<'1'dnmmen

_

,

=»--

.

\

4//1, ya

.:'§

.v<=@»~-"~

-'

‘\

Hr!

_,

.

.

'\_

1

_

mgr“/=»

.-

\

-

4\\

,

:1,” '

F

Al

"P4 |/"~.,‘, " ’ ‘

ow '1‘ Kn:

\

qt

M

_,,,,,,,,,,, \ 1lAi'd

’§.:°-

!V\/VII/D/I

n.‘a=|-»

Vmb

,,3 *\*,=4==>I/4.1,.‘/W Kc//emd .,Xn!baAlu,,

V

,

darnmnn

“<=\=§:°='\

‘-1

I

'-_

uugef

M,»'£“ifi’" , L M.‘ Pmrm, swan”

\‘,

M,,,,,,,,

rm”

f""""'“

am .\

\

.,,W,n

' '

.2‘ \

mwgz:-”" ,

rI

5"?” _5,»mw; ~

\

x

,5-may

""9

akkfn

Odegdrden

,

£

sum

('5

'

\

u

SW

/10$/-xlua

ax-'\6u\suenne§

1\\

lllblrgcl

0

;/ um '

in

Snhrakersl

0

III

5"“ "3'

1;

_

0

3

L

S0044:

S¢y\-um .

~_

,

~9*M

K

USE

Am

‘Mi.’

J

‘/

'

.

"“""

Fig.2. Oversikt over gérder, plasser 1

Mum

‘,9.

"

og de

Marzdalen og de narmeste omgivelser‘

dcrod

‘O/bl!

viktigste veiene


_q_

1.2.

BEHOVET FOR LANDSKAPSVURDERING

Generelle behov og siktemél

I takt med det moderne samfunnets akende utbyggingspress de siste tiérene, bar behovet for 3 kunne vurdere landskapets kvaliteter stadig aket. I forbindelse med fysisk plan1egg— ing har det markert sag et sterkt behov for 5 kunne klassifisere og beskrive opplevelsesverdier i landskapet. I ncrsk planlegging er systematisk landskapsvurdering omtrent ikke brukt. Arsaken kan vare at arealdisponeringen Norge enné ikke oppfattes som kritisk. Det er typisk at systematisk kvalitetsvurdering av landskap er kommet lenger de hayindustrialiserte land hvor miljverdiene tydelig er pé vikende front (Bruun 1983). En ¢kende interesse for landskapenes betydning som helhetlige systemer gjenspeiles ogsé det fagfelt som kalles landskapszkologi (Schreiber

i i

i

1986).

i

blir

det imidlertid ogsé stadig viktigere 5 ta naturen. Presset pé ved inngrep naturmiljaet zker. cg de kvalitative (estetiske) sidene ved landskapet mé vare en av de faktorer som mé bli vurdert ved all planlegging og bruk av naturressurser. Det har alt for lenge blitt lagt ensidig vekt pé akonomiske nytteverdier i vurderingen av landskapets ressurser. Her

landet

i

landskapsmessige hensyn

fram til 1andskaps— tilviktig aktuelle inngrep, er det ogsé grunnlag til til egenverdier bedzmme ulike landskap mot hverandre (5olbu u.§.). Hovedsiktemélet bidra til en en landskapsvurdering er generell oppvurdering av de verdier er knyttet til et Ved

siden av at det er

verdier znskelig

i

5

relasjon finne fram

5

komme

som

med

é

Q

som

é rette oppmerkscmheten mot landskapet som en verdifull ressurs. Det overordnete malet med en landskaps‘ vurdering kan sammenfattes med et sitar fra weddle (1973); "Det overordnete formélet med alle landskapsanalyser mé vare A fé frem et materiale som sett i sammenheng med andre planleggingskriterier vil sikre at tilstrekkelig vekt blir lagt pé visuelle, biologiske cg andre landskapspsfaktorer og dermed sikre vern og utvikling av et tilfredsstillende landskap"‘

landskap og


_5_

for landkapsvurdering i Maridalen Et landskap kan vurderes fra mange synsvinkler. Oppleve1~ sesverdi (estetisk), rekreasjonsverdi testetisk, fysisk), produksjonsmessig Verdi (fysisk, akonomisk) cg utbyggings— Verdi (¢konomisk)(Helgesen 1977). I at pressomréde med knapphet pé arealer vil ofte de rent zkonomiske hensyn veie tyngst. Dette har fart at de fleste jordbruksmiljzer ner Oslo er adelagt eller forstyrret av utbygging. Behovet

til

I Maridalen hat de strange drikkevannsrestriksjonene hindret en slik utvikling og dermed bidratt at dalen i stor grad har bevart sitt opprinnelige preg. Dalen ligger idag som en rolig idyll med store rekreative verdier vegg i

til

vegg med storbyen.

Selv om arealene er underlagt restriksjoner pé utnyttelse. har det sterke utbyggingspresset fra Oslo stadig fart Maridalen i szkelyset med tanke pé utbygging og utnytting andre formél enn jordbruk. Det her ogsé vart drzftet om Maridalsvannet b¢r frigis som drikkevann for fullt ut Q kunne utnytte arealene.

til

Maridalen har dermed en meget strategisk tanke pé en potensiell utbygging Og rekreasjonsomréde for byens befolkning.

med

plassering som

béde

ettertraktet

vart gjenstand for mange underszkelser cg pé grunn av sin beliggenhet nar storbyen. Bade geologiske. botaniske, zoologiske og kulturhistoriske forhold har blitt viet stor oppmerksomnet i Maridalen. En vurdering av salve landskapet dets kvalitet cg opplevelsesverdi - har imidlertid ikke wart foretatt. Arsakene kan vzre at en landskapsvurdering ikke har blitt regnet som sarlig vesentlig eller nadvendig i Maridalen. Det kan ogsé ha spilt en viss rolle at det Kan synes vanskelig é arbeide mea estetiske kvaliteter og opp1eve1har

Omrédet

registreringer

sesverdier.

Dette danner bakgrunnen for denne hovedoppgaven. Det er pé tide at ogsé landskapet blir satt i fokus og tillagt an

egen

verdi

relle verdier.

lik linje

med

andre

naturfaglige

og kultu—

med é utarbeide forslag til en for Maridalen. Videre har planutvalget i Oslo kommune vedtatt at det skal lages en disposisjonsplan for omr3det4 De fleste naturfaglige og kulturelle omréder

Oslo Helseréd holder pé

verneplan

er nzye underszkt. Det er A anske at denne oppgaven kan bidra at ogsé selve landskapet som en verdifull ressurs, kan bli vurdert. Dette er nzdvendig for 3 fé at mest mulig helhetlig inntrykk av Maridalen og dens verdier.

til


_.6._

til fleste den fagre Maridal" skrev Henrik Wergeland i 1841, er nok enige at Maridalen fremdeles er

"Kom og de

om

hva er det som gjwr dalen vakker? Hvilke komponenter cg sammensetninger gjzr at landskapet oppfattes som tiltalende? Dette er noen av de spzrsmal skal belyses denne hovedoppgaven.

vakker.

Men

i

Fzrst er det imidlertid

znskelig med en kort presentasjon landskapets historiske utvikling i Maridalen. Ved 3 sette landskapet i at historisk perpektiv. vil ogsé viktige sider ved dagens landskap kunne belyses. av

landskapets kvaliteter og opplevelsesverdier er vurdert, er det naturlig 5 se disse i en rekreasjonsmessig sammenheng. Det skal vurderes hvilken rekreasjonsverdi landskapet her, 0g i hvilken grad landskapets kvaliteter og opplevelsesverdier er tilgjengelige for folk. Nar

i

Dalens landskap skal ogsé ses en vernemessig sammenheng. I denne forbindelse en beskrivelse av en regional referanseramme vere verdifull for a se hvilken grad dalen

vil

i

representerer noe spesielt eller ordinart for regionen. I et omrade som Maridalen med flere ulike interressemotsetninger og utviklingsmuligheter, er det viktig 5 vurdere hvordan selve landskapet dets estetiske kvaliteter og opplevelsesverdier - kan forandres. Derfor skal denne oppgaven slutt sette dalens fremtidige funksjon i fokus. Beskrivelsen av dagens landskapskvaliteter, cg ogsé hvordan hvordan landskapet her utviklet seg frem idag, skal danne utgangspunkt for vurderingen av fremtidige utviklingsmuligheter i landskapet. —

til

Det er

til

til

slutt anskelig

retningslinjene for

kort

ganske

3

trekke

opp hoved-

utvikling og arealdisponering der ogsé selve landskapets kvaliteter blir tatt hensyn til og ivaretatt. en

NORGES NATUR

(rmvass)

M er min Sjcl it gjuesie

n-yam

en

11-ms

Nurses Dale.

Den gar-nle FJ'.=ldk|=I|

eliker Sana,

Au.

313.4%

"ran

Kenn

en den lag»-e

HJ'er£4§.s

Mlridall

HI Klelvena wimlendl. Ry-Cal Kcm hvcrsomhslsl, O9 Narga

4:3

s

=1“

!

5l(i|

Fivn hum/ale! Hun:-|k‘g/41;-gelnnd


-7.

1.3.

GEOGRAFISK AVGRENSNING AV OMRADET

Selve oppgaveomrédet utgjares av dalbunnen og de narmeste dalsidene. I szr gér grensen ved tettbebyggelsen pa Brekke. Grensen trekkes vest omtrent midt mellom Maridalsvannet og Sognsvann og videre over lave hyderygger Skjarsj¢~ elva. Herfra fzlger avgrensingen Turtermarkas éslinje og Skarshaugen. Furumokollen, Vittenbergkollen og Hansakollen avgrenser omrédet i nord og nordast. Omrédet fanger dermed

i

opp

til

interessant skogreservat pé Vittenbergkollen og I ast gar grensen over Sandermosésen, Kampen Kringlefjell (se fig.3, neste side). et

Hansakollen. og

Ved en

landskapsvurdering er det imidlertid ogs

nzdvendig 3 avgrenses av horisontlinjer, det vil si de linjer der terrenget tegnes av mot himmelen (fig.4). Disse horisontomrédenes karakter vil kunne vzre med p3 E prege landskapsopplevelsen i selve Maridalen, Horisontlinjer vil imidlertid endres ether hvor i dalen man befinner sag.

betrakte hele omrédet

som

Homso~n.1~.»E VETTAKDLLEN

TRvvAssu¢euA

LAVE

son

isnvesek

FR¢NSVOLLS‘SEN

AVGRENSER

oPPeAvEoMR#nET

||||||||||||i

nunmnum||||lllllllllllllllmmunlnlllllllllllllilllllllllllmuuu.

<" “""'"Y

7[%;!7!;.‘.§,.,“w;zW~@z%!!£5!|l\!l|ll||I||||l!llulglgg,J, "v vw“ v 0 ~‘]"¥§m%-w=F¢/ .hN »,44 H ' ~’ 1;.‘ .14-'1-'-*‘****»'-"wamm*i>*am.'-»:1=w=W ~41';v>.¢ g 44$. ~+‘==* :1-A-I'»'1-'-':+'%'v11"M -' /.=.‘:‘1!.-4.':.*~",“" #4‘: 1j¢,W,145'1,,,’4‘/.'¢.u’vi71Z¥$1.4. ii‘-17"‘ -M M !,‘.‘)>“",f‘.H~i.p:'.i1p"“"'/ Hm M17; ., 1 M|||1u|| m illjipwu .mMw_-

"'"’

=

A

.:<m~mw%-<m'mmiml'1m'm'\mm,'

*“““',.-l

-

MARIDALSVANNET

Fig.4. Utsikt over Maridalen

Oset renseanlegg.

-

.

IA

IIIIIII

»-~ mot

1

I /“NIB”

Tryvannstérnet, sett fra

i

til

P3 fig.3 (neste side) er tillegg avgrensningene av selve oppgavecmrdet tegnet inn de viktigste horisontlinjer som observeres fra ulike steder i dalbunnen. Vettakollen, Tryvannsésen, Zyungskollen, Mellomkollen og Barlindésen danner de viktigste horisontlinjene utenfor selve oppgaveomrédet. Dette "ytre horisontomréde" er ikke med i selve landskapsvurderingen Maridalen, men vil trekkes inn den visuelle analysen der det Spiller en rolle som avgrensende element eller preger landskapsopplevelsen p5 annen mate. Est for Maridalsvannet og langs Turtermarka i nordvest

i

faller

linjen.

grensen

for oppgaveomrédet

i

sammen

med

horis0nt-


_,,‘,,,,, \ ,_, Q" , ~_@

LALVHLL

M1

-

»H"'"‘ -»\/M,

/

\

\‘

\_,.‘\\‘.\

-c,_ ..

""' "

»

-

‘/

*

.

‘Y

~

,

'~

Q

1;;

»

~~--“=5

"

K2

'

;

,-"-

r\:.....\.

v

5

’/f\4"\/

-

""""1‘?

\.. ‘?“r~ “ \\ ..\\. in“ ,(I vZ“»?l§,..,/U,” ..,,/,,,., iv

T

._

»\.

1

\~

‘\\_,__ TJ.'".e§h'!, 3"*§"'/"'“"’: , V.

V

{,,,,, ‘I ‘Q,’-;;;"g;,5~,Li15T/‘

>.J3»9“~'» 1“, ‘~.~ ‘

~/.

V/1|/<l|'t\/17‘:

-

.

~,\1><<\\~\\\\‘

"

'

'

*

\

In

\

~

~

i‘ff~[>~“== Q

,

Q‘

P

5,\

V

;..

Ni \.

.

V

\‘F

J

,

\'

)~\....\...\=.‘.~\-\

A

~

V)

J1‘/Z W

/l,_.l.

/

*"1‘ ;

°§‘nk)"\\\

I-;,.a//W},

,

"w\ M7'

.’-<=l:;;:;r»";§‘r§ , UICV ¢ . ‘ .‘?,:;,,};.,',;~. 1

Mg,M2*§e§§§

'?'}."

M

.,

"

=-,

( _-/ ~ .7»

Wk

.

H

.

,

,.

_

'8

.

>w‘Y€\~:~‘

\"3""""‘ »_‘U’ vIk;‘\‘6~/ ~<'\ '

is

‘ ‘

.

.

‘Y '1. "'

"‘

vi \{_ .

x

1<

>\

\

J3

_

~'

X?‘

,

mmuJ\.~ "

I/rm! " E

,

r'7\‘yU

‘X

3

~

_-K

‘,

,

u

H

._/"'1"?/I

,

‘H

K

\

J;

~

H

Y;

/ r‘f

\

\

\

~

\[F' .

"5 /\

1

_

I 1z¢g;.».,n<4,2;§ :~

..

-

,~

-w

F

.

§

W KS

_

s<-

~_-.¢

a

\

.

\\Y\

?f*>I§"%-1:9»-5

M,

Q

1

,<‘_~;

U

Y,

_

\M;1'1,\‘,»

I ii

:! .,

"

M15‘ .»

1,9}-" ,Ly~'

'\==

-

\

"'(§

wzwégniawt

1

»

\ Us -

é

.-

%‘\J“ >~;

,

/ ;-. .-/A ~ .

A

~

3,

"1

)1

'*~.:’-

.

//'-"if

b

I» MW f

\~ I.

g

N

,

7:

.:

;

Ȣ-fj

1

‘._'

"

_;_/'" .1-I

>

,

1

. 4

m

~

I

_-§'~!~‘

.

\

_-

“ ~.1'\\L_;_~

-*

- yélkk ”‘“ '

'

;v',,

f;

1

'

F

$’_=' '7

w

ff,’

~

,

M

Z a°“:?§ ';\\lu-\\“Zn,

45

1‘

\»~

\

:1./‘W,-{~ Will”/(‘H ‘J

I'w=4"'~§1:1'1Q~.";

\

I

,'

:”\“;.'_)f'f

\1___-,

,

v

.- -‘W I V

k

viii

" .¢V'*-

m\< W

1:

j

H, ' \;“mW.\, :+1Q,;f|_d \‘ \\, _./W1/2,, F; ¢>,,..,»,.\1§3 Q“ I‘ \."'?l ‘: §¢,=p / ,{.\

~

Q.

/

1

:.'§‘»’».-r "*\fW1§“-i»:§§1[ ,F~.@

¢_11.§,'/1;

-;}»,.4y

g'\\“£°("'"

f

,

"

»\_

,

<3

>

'

\-

/;._§~'/_‘|=\J

‘x{?°L)~’/

\

_@

?""‘K‘;\.

.

§

'11». ,1 l1,,,R»,,;X*g;';;

,‘X

\

.

Z“

'

r

1

YVHI

>*';=';'.»Z"\U

>

-I

'

\\\\\-'“\<\\>~.\\\\\\\\-\

.

‘_V_\,>

|;

5/ ~.<- i*%‘*‘i?1§Wi§>}/»~<*,;¢a¢#%§*».» 2;* \S‘=>@1‘~;-‘<-.~~. ,./,_ .‘ ;-/i,,~./,"/?‘1,@ I,

1/~"r‘E 7,; '

"1'

H

;_=%,= 5: }2?§?~;»v‘;;.3.;;;;:;;H,1~;:7 f*+P>"@ V~‘ \n»aR:;“L1»“%><;~:,";@@/ , WI,‘ _i_~.~,,,_ CI‘ ., _,_.,I..., ,’ /"'?§”'/_? ~“"\*[5@\§£"I’"”§'I\ 1;“! T1’-" 7 <1/'1/31-7;//14-w F5 7'11‘ *5<,:R“ M, (’{".~‘I|"¢'»’|§2‘I5n-::.*“.‘-"-"1' *=@»;;@:,-/V;/,,.*;;¢‘1.~ /€<"“w§;;>;2j,:z,%~r'@g* ‘"‘.~;:’ év#.;.;»,=-;\,»,~.-=*.+-_=;-?=§:=1..-~<':~§;1 = -~L_x -_'»',_.,»»¢,k3_L,11_L..k_k_."./,7/ii 5),;-7*,/I... ;w¢1?"'.-;;<>.'?‘n;;'M<*_>~i¢;§z‘_ ;_.~ 1' “=r:,::»{ ;_m#f;_“\.§<---',,,_ >,~i 7, ,,,'-Q J[z;;=n;.. ,~r» /--'2‘ WT ' ~ .' mZ.'@;»~‘\ ,1-\r.\\‘ \ '. wyy, <‘ >4,-' \\:Yv'/H‘; mi; _\ ;“_-/7/1/I‘//1'» \w» _/’ '7'/.-/3”./,,f’,"," "I__ ’ \1;.=-531"‘-1. ,= ,.~ ‘;\< ,»\,_\W >, W \ /V ~_ 'I <77“ ,r’“"'<':~~~—~~~—~;»—>*¢-"**"' "~'<,'*!‘~rmr~3 —4~—:;-,’ _

.7‘._? »~,‘»~;

I

\~~

"'

1

»

-

W

-

6

é

»1T‘\

,.<

'

,1??‘);,»._¢;§)3r;“;;g(;;w~I‘]1,v*,,<»~"

,:~>€.;'._‘-.":;'

-

\

<

11.:

Q

J-»,.\

' #3:‘

‘@1111!/1-/~

r~/~/w/~

K

jL‘

,~

A\\

/.,,,,,,,I! ‘

M ,\” an“,-

H

»‘

Y

_

I

'-

W

.‘ , *“‘ 7»/, ’ ., \ _,, Kr /_;,3”;;g\._,'?\/gffi . 'Gr§hn"l'\u1M

.\_

~r ,\.,_~ ‘L

‘I

1‘

W

éj-"471-I-,|,-,1 ‘

Q

kw’

\U[‘]\/

':_

'_

u

\~~

Wm

'1

/H

V5

M7"?

“'-/.1: * ‘»\\\‘W¥,"'\d'-,.k. :11 ,H_,_, ‘M,

H”

\

H1)\\\m<\“.“, .¢'";'J5

\»A=;;

Hi/1-..,,,,""‘

I-;,v

*9‘ _. \-/

,

J

Q

\

.\

'

V

~_'

-.

1

/74”

§

1

*

,,

wa-

;

_

,

Vb‘

\w\R'@..\\‘\\\ \

~

a

my

/

,»»":3',~Y J»

k

1*-‘»‘

-W5:

"

‘L,

1

~

,,

U,§\‘ \\;\\\\\\_\<‘\

woé» ..

" 1%-1_£|.»<‘,'

V

\\lJ‘€v‘¥"‘

/*.a"~:§, mu; M‘ ~, ;_»,‘¢_1/;

I’

>

'?,;’J/J~\’_~“‘ \

s

1

[Fifi

\

,,,‘

\A

_\

;§xr5%*7;‘*

~;5W * *~ __U /m ‘\~1¢._ mu mu». b,¢,, QM , v‘,, ,,:,.,_vv \WE;."v} ,‘ I {W V ;~¢‘,\\\\\:»“ $ ,\ .-, WI“ I _=.' -,4r “g ,-_1 ‘v‘3‘§"L\ “'1"W .;r1’s?j»‘-k£W\'_',.-.7," -W. ',‘:,';;,‘.-I‘*1 10 .,

(W5) 1

.

1

»\ ¥*=-h~*W1= ‘rifa ‘,1,¢c’fM»$,,J=”

W

E

|

u . ‘. “E” \*a\~._.\.,.;\j

.

EL»\

x.j

‘Z.

,

“'1!!!//\y".“" V“ by-J, *3

,,,,,1,,

In

J_\,¢

1\{\\1

_

,._

1

-‘

W

‘l%q\

1

-1:4’;/G11

-K

\ M .~ »w~<. ~w <- “?~\*l'_\,3‘§§$9 » ,' in W ;) "‘* " '1,” ,7 J,”,,1;.’,,_./km/I, MIXV qf W ‘M4,./,,..,.\ wv {M ~‘*‘/‘ iv W ;;12¥'."\"‘r"j' W 3v -

~\*"¥»f<“";:-Y;U<::;"',;;v2“§ _,_'/9 wfw >1-.-1‘/WK,-‘/11,:/_ J bus, ‘\ 7,/,4

~

{ah

;, r

.. -*

K.‘

1;‘

x/*

M‘

.

a

€¢ ‘l§““J1 r.»

_

g

J

._

1

’.

If

'

'

/1'?flilw

"W,

1

‘_,_

\

,

»

.n

I1

""'~”'..,'T.5’@

Q >5‘ 4+‘

1

1‘,,V~,~

, _...,'~:

5% “

*1

~

§

‘:“

.

VIM»/gwg

"1"

». \

MA

ML

'

\

99" ;§'§1,§\\.

1/;.;\@:_

}\

,-

'‘

>~,

,

4' Z/jvrj ,t~m

.

~,»\

”<4,,‘

,5 ,

L‘,

"7

1&1

*

>'

4

-§'<'1/,;,_>,§~};]

-,;h/§\_;‘V

_

»

.\€.""~"¢"

_.

'

_

"

\‘

.\ [,?_»»~

xv‘ 1\'\\\i:"\ Firvif Q." n w, ¥v “ [' 311;, "Ca“‘\ @W>\* ll mg Q5’

,

.

Y,

hnugen

/\\\

C

\

*

»

\_

M

”/“u 1'!‘ ‘ ‘$5 _\_, 1,\.3J~

\‘

w» __._.\

.

..\\.\m..\¢:1

,‘;‘“\___“‘\‘§;§);Q;;*/r;i/,' ~

..-

'

\=\ W id.»

1' Q,’ —‘V :»~\‘=>:\\\-\\‘

<

l

I

w~‘\:\\‘%‘*\=\\

~~l>=!1¥~x‘

'~

uh

~ “/:'_f M"

;.\/A Y

n-.

1

.

\?\

J

_-

.

.

,1

/"'-»~»

//<1»,-'v71»1‘-~

_

:1-’

~:\:~-

W

7

\

,\ ~‘.j~.‘j\%},§§>RE\\=\.{$~

\m\\O-1 \,,,<1'y.; Fr'o»\§A||s= "“‘,‘§.\ K\\_.,\

,

~,

/1 *1

--

'V QQ‘ _

~\.w;§+.

~

w]J‘

<

‘\ n \.\ \\\\4\*\\ _\ =

Q?

‘,r*_

.

''= Q~—.-* "

~

In M ~\°\\’ (/ A

I

<_\\\....

P

~

-

/s

1

,

geWs_ .; ‘,</WT K271 h'r£_/ , . U1. ‘M Mk“ J1:/I“ / 3‘ -

~-

I

'

'

.‘

M

5

\**-1’

rm»

,

‘\/YYY

IX‘-/‘

,

Q

ll

X

>3

»-

O

\;1j"W, QR/~'\fi3fif,'?“§ 3.2.}, ‘Q [wk

\X"~F-jrx

§

1

0 “‘*“""' "Y1*i\\:¢U§Q¢¢ _ _

”~r/,_,.,,,_,,.,,.,.,~_,,,’3..

/mm,/.1,,, L

L

fig}. \ ‘~ L‘-:3‘

_,

MA

P‘

'5 'v\"\';-i{..‘\.C.§*;£ -/,, ,;.',{,'='¢ I

.

_

.

1

(I.

'"v~"1~ f1 =11,-/.,/‘/.:§,;/'5 ‘Q ,*.5j%:’~_ W‘ _,\\ *

<.

Z;

"

.)\\D

W: “"7, {W/'("‘1J»,‘ ».~1,5[ 1; 5“ ~i,,;\‘. w by/'> n-'~."»7’ I‘ 5 F ‘\‘/X $\\\9*1'. ~\* <.\»R’~;.30‘ 1:’ ‘w@*!;m y \‘ /Q, ‘J -1¢»/.;I' '31.,-/,,,;,'," " ">\ Jf "M;‘X’ . \ \ W '1, ,'?',1V ~ TN \* /"j'a’(" Mm‘! “xJ \,\A1 |lur[u_v\w F3 I/I In/HHVIW ‘~ ‘$9,’; , ,‘_.‘,,,/ J‘ WWI“ U.

-’\“~w '.

'

.

~. .\.\.\\...\\._/“X,/i‘

N‘

\

-

Q

"

~

‘J \

\

,/

»_

.

‘R

Of.

-\

‘»>"\\w\~\.\\'3" .@ .

~

.

0-.

‘1

;

21“

Y1

'1

in-,~1

W My

\,

V

,,_

‘A’

,,,u,;,,,

‘~11

-

,~

"»

W Law

V

.

.

m.m,,~.w

.,_,,1,,,_,,,é,

*

"1

>=

1

¢ ' “:'I\>*~ \kTr1‘ "'§“i‘~‘\~11""\“"

.\..;.m.‘,\‘ \

\

,1

:4 Y

5?;

_\

»

-

‘J

1&7

\\...-<..\../

3‘

\_\

3

\;\....5.\__\~

§

\

1'

.

-,

-:-

@335“

_, ~_

M» \\. \

‘Ir 4‘

,»\.'\\»\;_=m_\.\\

‘\‘.“>\n;\.\. \

\\\w\

,

J

._

,

\

3

\ 13

71%,‘

\

~“\m.,g_|g\'<11‘;_

,

.1’.-‘

,‘

~

»‘-;§‘\57“\"-\~>‘~"‘,>\~*\'

.

N

\ .

MR“ _,__ '(\~‘<

Z‘Wt::Pf?*°@““@.*t» /, ‘nu" *:~'L@1'1:»~*“#~~%.\=¢*<~1:.A;.~< ~. ' ."",;~ u\M\\\‘\‘ ’,\m‘

4}

\-y\\\\\()_,/v~\Jw\X;E\‘1V_l»).|a

/Ill

,.

\>::>Kn1><i>~TL|N4z

>___,<F;,_|~,1/,,;1\,;11. ,>,>

9 ,1‘).

\,, ~

>J_7'L»\7

\ ,

»_

‘\\\,~\..‘... L‘ » lnggin

Knhad *1 hé#;}\,‘

_

aw 0 ,9

,

M=1=sowo cw. 20M

"R

/

»--\~\I“§'!-'f\~.-

1

"

/3

__-

‘—

\\.r;':Ap,»qm>iw< _ M

y 5'91.‘ '-“ “

_:

\§‘U.Hf we WW3 J

,D

\o A du

AVGRENSNING AV OPPGAVEOMRMJET

''''

\}.f’*

»

,.

,, J“:‘ w ' q,

\\‘A\

.

L\\,\.\\>

1

\

~E

AVGRENSNING

»

5,

1

-.\ Mm

-,

H-~ \\\

L“~‘

.

N$3/-F3

<

’_ F|G.3_

1

\

U

¢

.

-

'/‘

,

.

7

».

1

,

J,“ —

w

.

..\

1

<


.9_

1.4.

DEFINISJON AV LANDSKAPSEEGREFET

Begrepet

oppfattes som at nos det derfor kort presiseres dette begrepet slik det er brukt denne

landskap kan Nedenfor

"diffust" ord.

hva som

oppgaven.

ligger

i

Gabrielsen (1971) har at landskag:

menes med

"... gitt vil,

av

skal

gitt

mange

i

denne

definisjonen

av hva som

totale landskap av fysiske elemenner innen et omréde. Menneskeverk, uansett utforming og karakter der de opptrer, vare en del av et landskap". det

Gabrielsen (1971, s.1) skriver videre: "Det som skiller landskap og landskap har et "innhold" som knyttet cmgivelsenes form".

til

i

natur

som

begrep er at

stor utstrekning er

"Et utgangspunkt for en analyse av begrepet landskap er natur - form menneske. Mellom de tre komponentene er det forskjellige avhengighetsforhold og de vil pavirke hverandre etter mer eller mindre bestemte mznster". sammenhengen mellom

Begrepet landskap omfatter altsé béde naturlandskap cg kulturlandskap. Feste og Oterholm (1973, 5.1) har gitt denne definisjonen av naturlandskag;

"... et landskap der naturkomponentene dominerer. Naturlandskapet omfatter da spekteret av landskapstyper fra de som er helt uberzrte av mennesker (urlandskapet), de typer der mennesker har spilt en viss rolle gjennom utnytting av ressursene, men der likevel de naturstyrte prosesser er de helt dominerende."

til

definerer kulturlandskag pa denne méten: "I et kulturlandskap virker ofte kulturelementene sterkt inn p5 landskapsbildet, men b1.a. i enkelte jordbrukslandskap vil naturelementene gjare seg sterkt gjel—

Solbu (u.é. s.1)

dende."

Videre

blir

den

zkologiske

balansen

i

starre eller mindre grad kontrollert inngrep.

et kulturlandskap ved

i

menneskelige


_gQ_

2. METODIKK

2.1.

METODER FOR LANDSKAPSVURDERING

er utviklet en lang rekke metoder, sarlig VestTyskland, England og USA, bruk ved kvalitativ landskapsvurdering. Noen allmenn akseptert metode er imidlertid ikke utarbeidet <Haakenstad 1976). For verdsetting av landskap kan det synes komplisert 3 komme fram metoder som alle kan enes om. Landskapet er i seg selv vanskelig A méle fordi det er svzrt mangfol— dig ressurs. Videre vil ulike individer en reagere pé samme landskap pé forskjellig mate. Nettopp fordi problemstillingen er sé sammensatt er det tvilsomt om det lar sag gjzre 5 utvikle en allmenn akseptert metode. Detce er kanskje heller ikke anskelig. Det

*

i

til

til

peker pa to atskilte tendenser eller "skcler" arbeidet med kvalitetsvurdering av landskap. Den fzrste "skolen" tar utgangspunkt i at naturopplevelser er knyttet egenskaper ved selve landskapet. Det en kan kalle opplevelsesverdien i landskapet blir dermed en ressurs av allmenngyldig verdi, og landskapet tillegges en egenverdi. Bruun (1976)

i

til ’

andre “skolen“ bygger pé tanken om at Opplevel5&s— prosessen er avhengig av faktorer tilknyttet det enkelte individ. Opplevelsesverdien i et landskap er dermed basert Den

individets falelser, forventninger

slik

tankegang er det

egenverdi.

meningslst

5

og

erfaringer. Ifzlge

snakke

om

landskapets

all sannsynlighet vil den brukbare pé hva landskapsevaluering skal bygge pé ligge lesningen et sted midt i mellom de far nevnte skolene (Bruun 1978). Etter

en

De metoder for kvalitativ landskapsvurdering forelig~ gar, er av svert uensartet karakter. Metodene som kan systema~ tiseres p3 flare méter. De viktigste inndelingskriteriene er ifzlge Haakenstad (1976): — —

~ — —

Overordnet mélsetting Geografisk nivé

Egenkvalitet/preferanser Helhetsvurdering/ delvurderinger 0kon0mi/ fysiske metoder

For en videre metoder Vises

til inndeling, Haakenstad

presentasjon (1976).

Og

vurdering av


-1»

2.2.

METODER ANVENDT

I

MARIDALEN

valg av metode for vurdering av landskapskvalitet og opplevelsesverdier i Maridalen bar fzlgende momenter spilt

Ved

stor rolle;

en

e

Maridalens geografiske stzrrelse (geografisk nivé). Formélet for landskapsvurdering i Maridalen (overordnet

mélsetting).

Maridalen er en relativt liten landskapsenhet. og metoden 3 vurdere et landskapssom skal benyttes m3 vere egnet omréde av denne

til

starrelse.

3

sette Maridalens kvaliteter

Bruk av poengtall kan ogsé vere vil legge mer i disse tallene

uheldig fordi folk gjerne enn det de egentlig inne~

Formélet

med

oppgaven er ikke

omkringliggende skoger med hensyn pé hvor Det er dermed ikke sé eventuelle inngrep bar gjres. relevant 5 benytte en metode som skal gi dalen en tallfestet poengverdi. Fordi dalen utgjar en enhet, har det heller ingen hensikt 3 beregne poengtall for de ulike delomrédene i dalen for sé 3 sette disse opp mot hverandre. opp

mot

de

barer. Videre vil vesentlige momenter som dalens strategiske plassering og kulturhistoriske verdi vere vanskelig 5 trekke inn i poengsettingen.

for fremgangsméten ved landskapsvurderingen i Maridalen er hentet fra flere metoder som er mer eller mindre modifisert for pé best mulig mete é komme frem Bakgrunnen

til

Maridalens karakter.

i

tréd med US innledende regionsbeskrivelsen er National Forest Service's metodeopplegg for landskapsklasBruun 1983). Disse metodene tar sifisering (beskrevet farst Q beskrive hele natur— eller alle utgangspunkt landskapsregionens klima, berggrunn, terrengform, vegetasjon cg kulturpévirkning. Denne beskrivelsen skal 53 tjene som en regional referanseramme ved den videre vurderingen av selve planomrédet. Den

i

i

begrepet "historisk dybde" som et viktig verdisettingskriterium. For A kunne vurdere dette kriteriet i Maridalen er det vesentlig 3 kjenne den Asheim (1975) har

innfzrt

historiske landskapsutviklingen. gen av Maridalens landskap

skapets

utvikling

frem

til

med

idag.

Derfor innledes vurderinpresentasjon av land-

en

i

utgangspunkt for vurderingen av dagens kulturlandskap Maridalen benyttes sé en metode for 3 finne landskapets egenverdi utfra dets fattbarhet cg estetiske kvalitet (fig.5). Metoden er beskrevet av Feste cg Oterholm (1973) to deler: cg faller hovedsakelig Som

i


421) Beskrivende del a) Beskrivelse

ulike komponentene av de for landskapets karakter. Beskrivelse av landskapets struktur og fattbarhet med stztte i underszkelsene til Lynch (1965) som viser hvordan menneskene strukturerer sine av

Detydning

b)

i

omgivelser

et bylandskap.

2) Vurderende del

Landskapets estetiske kvalitet vurderes ved hjelp viktige komposisjonsbegreper for estetisk

av

vurdering.

LRNDSKAP

LANDSKAPS-

xonrcuanmzn Landform

Dvezfllte 5Y§q\/ezk Dyreliv

srnuxrua (FATTBARHZT)

Kancer

Bevegelseslinjer Discrikc Knutepunkt

Landemerker

ESTETISK KDMPOSISJON

Variasjon Ensartezhet Harmoni

Kontzzst Kontrastrerende

elemenz

LANDSKAYETS KARAKTER (FATTBARHET os asrsrxsx KOMPOSISJOM

noen av de elementer og kriterier som til grunn for vurdering av Maridalens landskapskvalitat og opplevelsesverdi. Modifisert etter Oterholm og

Fig.5. Oversikt over legges

Solbu (1972).

beskrive landskapsopplevelser langs en bevegelses estetiske komposisjonsbegrepene beskrive béde landskapets estetiske verdi og opplevelsesmuligheter.

Ved

A

linje

kan de

estetiske kvalitet og opplevelsesmuligheter settes i forhold rekreasjonsverdien og verneverdiem benyttes ingen bestemt metode. Ulike verdsettingskriterier dette formél er hentet fra flere publikasjoner.

Nér landskapets

til

til

i innledningen er naturfaglige og kulturhisto— riske interesser i Maridalen undersakt tidligere. Beskri— velsene av landskapets ulike komponenter som blant annet vegetasjon, dyreliv og byggverk (kapittel 5.1) bygger derfor i stor grad pé skriftlige kilder. Resten av landskapsvurderingen har for det meste utgangspunkt i egne befaringer og registreringer. Som

nevnt


_13_

3.

EN REGIONAL REFERANSERAMME

3.1.

INNLEDNING

For 3 kunne vurdere landskapskvaliteten i Maridalen p5 et bredest mulig grunnlag, er det av betydning ogsé Q kjenne det omkringliggende landskapet. Dermed blir det lettere 3 vurdere i hvilken grad landskapet i Maridalen mé betegnes Som ordinert eller sarpreget innen et geografisk avgrenset omréde. Bruun (1983) pépeker hvor viktig det er 5 kjenne karakterene i hele landskapsregionen. Falgende beskri~ velse skal tjene som en regional referanseramme ved den videre vurderingen av Maridalen.

til til

3.2.

HOVEDTREKKENE

I

REGIONEN

nordiske naturregionenbeskrivelsen (Nordiska Ministerrédet 1984) plasserer Maridalen pé grensen mellom "Den svdzstnorske lavtlizzende blandskoasrezionl (region 19) 0g "stlagdets sengrale b§;§g9zs— oz jordbruksomréde" (region 20). Den delen av den sydzstnorske lavtliggende blandsk0gs— region som berzrer Maridalen er skilt ut i en underregion som kalles "Oslofeltets granskoger" (region 19b) (fig.6). Den

.

~

Fig.6. Sydastnorske naturregioner.

i

18. Kystskogregionen

qnn

19. Sydastnorske bland-

3

ggpgregi on

O‘

\-

A. Nedre Telemark og B.

e

C.

Agder

Oslofeltets gran-

20. stlandetgmgentrale §KQ€§_9E l2TQPIHK§; mrader Q____W 21. Sydzstnorges kuperte bar— og lVskogs—

landskap

33.

___,

skoger Finnmarka

Forfjellsregionen

0

\

0

\\ ‘es

\

O

I

X

‘g

£§.I

X‘

.

A

0.45am ' a N~~~~..“"

4-... .

0v

,~

a:Q$§$?

0 MARIDALEN1


_14_

nordiske naturregionsbeskrivelsen (Nordiska Ministerrédet 1984) er kilde beskrivelsen som fzlger hvis ikke annen kilde er spesifisert.

til

Den

i

sydzstnorske lavtliggende blandskogsregion som suboseanisk. Arsnedbaren er mm. I Qstlandets sentrale barskog- cg Jordbruksomréde (region 20) er klimaet svakt oseanisk svakt kontinentalt. Her er §rsnedb¢ren 800-1000 mm. I begge omrédene regnes forholdene sam humide.

Klimaet (region

19) omkring 1000

Berggrunnen

den

betegnes

i

til

Oslofeltets granskoger (region 19b) kjennete— eruptiver cg innslag av kambrosiluriske

basiske sedimentbergarter. gnes

ved

I stlandets

sentrale barskog-

og jordbruksomrade

(region

i

20) domineres berggrunnen av permiske magmabergarter, hovedsak nordmarkitt og granitt. Lavabergarter og kambr0siluriske sedimentbergarter forekommer ogsé.

i

Oslofeltets granskoger (region 19b) har relativt hay kuperingsgrad med ganske stor sjzrikdom. Den sterke bergartsvariasjonen med vekslende resistens cg lagstilling gir relieffet stedvis et spesielt preg. Dette gjelder i mindre grad nordmarkitt. Kambosilurbergartenes foldingsstruktur gir en storlinjet terrengform med avrun— dete ésformasjoner som stort sett fzlger Oslofeltets nord— Terrengformen

sydgéende sprekkesystem.

I Zstlandets sentrale

barskog— og jordbruksomréde (region det store variasjoner i terrengformen. De permiske bergartene (i Nordmarka og nordover) viser en relativt storkolleformet éslandskap med trekk av forfjellsterreng i haytliggende platéer. Kambrosiluromrédene er forholdsvis

20) er

lavtliggende

og har

et

meget mykt

relieff.

i

Vegetasjnen begge regionene. PE har endel fellestrekk rabbene dominerer furuskog, mens rik légurtgranskog er vanlig senkningene. Ellers er skogen preget av blébargranskog. Edellavskog forekommer pé gunstige lokaliteter.

i

Innsjaene er

Mindre sjaer

i erlavlandet oftest fé cg spredte,

av

langstrakt fjordtype.

storlinjet form. I et start antall smé

med

hyereliggende skogstraktene er det mellomstore sjer av uregelmessig form (Bruun 1983).

de og


-15..

3.3.

BESKRIVELSE AV OSLOMARKA

utgjar

Maridalen

en del av Oslomarka. Dalen og grenser opp mot Lillomarka (fig. 7).

Nordmarka

(j

{

\\

Aggggpqus

-V-——+—

»

V +~$\

\

xnoxsxoes¢/

/*

\“

FYLKESGRENSE

f

RIKSKSENE uuskznuu

1

MARIDALEN

OFPLANB

K

ligger

k

1

NORDHARFA

~

:‘~ /‘ ~

1

3-f

~‘

SERUM: naaxn

.

Q *

G.|ELLERAS~ HARKA 1

OSLO

V’

X

Alrzksvs

STMARKA

.» +—

'

SUSIE!

»iE51‘»i§{2{a§5-‘

.I§;§§:

'1

' '

Fig.7. Markaomradenes beliggenhet. Geologi cg terrengform

Hvert av hovedomrédene i Oslomarka har sine geologiske sarpreg, noe som igjen gir disse omrédene deres egenartede natur og landskapsmessige karakter.

til

flerbruksplan for Oslomarka (Milj¢verndeparte— mentet 1976) har beskrevet de geologiske forholdene. I Estog Srmarka er egenskapene ved gneisbergartene hovedérsaken Utkast

til

de karakteristiske nord—s¢rg3ende daler, steile dalsider og ofte langstrakte vann i dalbunnen. I Nordmarka er det dyperuptivene, blant annet nordmarkitt som med sin forholdsvis retningslzse struktur har gitt omrédet sin saregne karakter: heye, runde, slake koller og éser med store, vide vann.

i,

Vestmarka og Krokskogen danner en geologisk enhet og bestér for det meste av lavabergarter. Lavafeltene med sine flate

oversider

og

bratte skrenter er et serpreget landskap.


-15-

Barumsmarka cg Lillomarka er geologisk mellom lavaplatéene og dyperuptivene.

for Maridalen, er at sarlig interessant

sett overgangssoner Grefsenkollen, ast

omréde.

Kvartergeologisk er Oslomarka preget av isens og smeltevannets virksomhet. Starre og mindre morener, eskere og andre kvartargeologiske avsetninger er eksempkr pa dette. vegetasjon

er Oslomarkas vanligste skogstype. I fattige bergarter, sarlig p hzydedragene, vokser fattig furuskog. I de kalkrike omrédene vokser kalkfuruskog pa haydene, i bakkene finnes forekomster av edellavskog, og granskogen fér karakter av 1égurt- eller Blébargranskogen omréder

med

hzgstaudegranskog (Hzyland 1983). Vassdrag

fri

for forurensninger_ De fleste dystrofe, men like ved noen fé eutrofe sjaer. Stzrre forsuring har forelzpig ikke vist seg

Vassdragene er oftest vannene er oligotrofe bebyggelsen finnes ogsé

skader som fzlge av (Zkland 1983).

eller

Landskapet Det er ikke foretatt spesielle registreringer av landskaps— typer i Oslomarka. Landskapet kan karakteriseres som et

variert

Graden

og

av

tildels sterkt kulturpévirket skoglandskapv kulturpévirkning varierer, men belt uberarte

naturlandskap Innover

i

ikke

forekommer

1976).

Marka

finnes

en rekke

(Miljaverndepartementet

spredte garder, plasser

og pé land~ skapet_ Plassene under de store skogeierne har mange fellestrekk. I Nordmarka og Krokskogen er det tilsammen 35 husmannsplasser som Disse er harte Lvenskiold.

setrer

som

i

stor grad er

med pa

til

Q

sette preg

rzdmalte cg ligger gjerne i tette skogomrader cg (Christophersen cg Svensson 1984).

ved vann

stzrre

sammenhengende jordbruksomréder kan nevnes Szrkedalen og Maridalen, omrédene ved Dalivann og Stovivann Barum, omradet ved Semsvann Asker, omrédene ved Losby Ski og Enebakk. Larenskog og flare omréder

Av

i

x

i

i

i

x

x

kapitler skal selve Maridalens naturgrunnlag landskapstrekk vurderes. Disse skal ogsé ses i forhold resten av Oslomarka cg regionen som er beskrevet ovenfor. I

og

de kommende

til


_17_

4. KULTURLANDSKAPETS HISTORIE

fé satt Maridalens kulturlandskap i et historisk perspektiv er det nadvendig 3 kjenne hvordan landskapet her utviklet seg 8j€nnOm tidene. Forut for dagens kulturlandskap ligger en lang utvikling. Det opprinnelige naturlandskapet ble gjennom menneskenes virksomhet gradvis forandret et kulturlandskap. Kjennskap denne utviklingen vil i stor grad kunne belyse flere trekk ved dagens landskap. For

til

é

til

til

Fra et landskapsmessig synspunkt er det imidlertid sparsomt med opplysninger fra selve Maridalen. Utvik— lingen var her sannsynligvis tréd med utviklingen resten av Oslo—0mrédet, og derfor presenteres en del

generelle utviklingstrekk

i

i

tillegg

Maridalen. Tabell 1, side 26 flere av opplysningene som er

viser

gitt

tilen

i

spesielle trekk

i

sammenstilling av nedenfor.

tyder pé at Maridalen har vart bebodd siden yngre steinalder. fra ca. ér 4000 f.Kr‘ Pé Vaggestein og Skar er det gjort funn som tyder pé at det her her vert en fabrikksentrum for de grznne groruditt—¢ksene (Stang 1980). P3 denne tiden var Oslo—omrédet inne i en sé&alt Funn

hzyvarmetid med varmt og fuktig var. og or, alm og var de dominerende treslagene.

lind

Klimaet ole enter nvert tzrrere. Eik og ask vent etadig stzrre innpass. cg Get utviklet seg en rik eikebland;ngs~ skog (Hafsten 1963). De eldste navn i Meridalen sxriver seg fra denne perioden. nermere bestemt fra rundt ér 2000 f.Kr.. ved overgangen bronsealderen. Dette er de

til

usammensatte rene naturnavn_ for eksempel Erekke. Hanger, Turter, Skar og Nes <Jahnsen 1972 a).

Generelt for hele Oslo—omrédet var det pé denne tiden at de fzrste boplassene ble ryddet, og omformingen av landskapet startet for fullt med ekspansjonen jord— bruket. Pollenanalyser cg trekullrester tyder pé at store deler av Oslo—omr3det pé denne tiden var preget av jordbrukskulturer. Disse var fzrst basert pé husdyrhold, deretter pé svedjebruk med korndyrking. Den utpinte marka ble lagt ut beite. Landskapet ble etter hvert preget av jordbrukskulturen med svedjing, beitemark 03 Elengroing. Etter hvert utviklet svedjebruket seg et primitivt ékerbruk. og gjennom hele bronsealderen. fra er 1500 500 f.Kr.. var ékerbruket svert utbredt iAsheim

i

til

til

1972).

f.Kr.. ved inngangen til eldre jernalder, kraftig klimaforverring sted. Granen rykket

Omkring 5r 500

fant

en


-15-

voldsomt

frem,

sammenhengende

og Oslo-omrédet ble dekket av nesten granskog. Klimaet var kjzlig og fuktig

<Hafsten 1963). Som flge av klimaforverringen ble de fzrste "urgérdene" dannet. Dette var ikke gérder i egentlig forstand, men store topografiske enheter (Asheim

1972). Noe senere ble de sékalte Vin-gérdene ryddet. Skjerven cg Sander (Sandvin) Maridalen er representanter for disse (Stang 1980). Vin—gardene var de farste gardens som ble skilt ut fra urgérdene, og de ligger ofte pé de beste jordbruksarealene (Asheim 1972). Dette er tilfelle ogsé i Maridalen.

i

"

til

I Vikingtiden (yngre steinalder) frem r 1000 e.Kr. det ikke noe nyrydding av betydning i Maridalen‘ Grunnen dette kan vzre de noe dérligere jordbruksforhold her oppe i forhold omrédene nede ved fjorden. var

til

til

Fzrst i middelalderen ble det ryddet nye garder i Maridalen. Gérdene med Rud—navn, de nye rydningsbrukene, ble sannsynligvis ryddet mellom ér 1050 cg Svartedauen i ér 1350‘ I Maridalen finnes fire slike gérder: Astarud Rudstaden kved Kirkeby). Pzsorud (sar (nerd for Brekke) for Vaggestein) og Arnarud (szr for Kjelsés). Dalens gamle prestegérd, Kirkeby ved Margarethakirken er nok ,

ogsa

fra

denne

tiden (Jahnsen

1972a) Rud~gérdene var ofte cg skrinne,

marginale enheter, ryddet pa smé jordstykker bakkete steder (Asheim 1972).

Etter Svartedauen

ble 17 av dalens 18 gérder liggende Brekke. den sydligste garden. ble fortsatt drevet (Stang 1980). Dalen ble sé liggende ade i minst ode. Bare

ér_ og farst 1 lupet av siste halvdel av l500~tallet ble de fzrste gérdene gjenryddet. Skjerven. Sander og Kirkeby var sannsynligvis de tre farste gardens som ble ryddet pé nytt (Jahnsen 1972a) ZOO

Jordbrukslandskapet

fzlge

Ashaim

pa

(1972)

Estlandet frem mot r at hzstingslandskag i

1700

var

i

Qrimitivt

stadium. Gérdsdriften var desentralisert, og kultur1and— skapet var preget av en naturlig mosaikk av vassdrag, myrer. fuktige bekkedaler, t¢rre bakker cg skrinne rabber.

i

nmrheten av bebyggelsen og bested av ékrer, enger, lavenger og havnehager. Akrene spilte en underordnet rolle. Her ble det dyrket korn og grznnsaker. Pa lavenga som utgjcrde mesteparten av innmarka, ble det Innmarka 15

épne

slétt

hay og

skéret l¢vkvister

mindre frodig stein og knauser. hadde

et

til

vinterfér.

Havnehagen

utseende og et starre innslag av

Utmarka besto av ekstensivt utnyttete beiter, skoger, myrer cg tilfeldig svedjemark. Beitetrykket ble regulert ved sommerbeite pa setre.


-19-

I Maridalen var husdyrbruk med férdyrking den viktigste driftsformen pa gardene (Telle 1978). Midt pa l700—tallet utviklet husmannsvesenet seg i Mari-

*

dalen. Denne eiendomsstrukturen preget etter hvert Maridalens jordbrukslandskap. De store gardene 15 pa den beste jordbruksmarka, og en rekke sma husmannsplasser fikk fotfeste pa mer marginal mark hvor det var mulig 5 dyrke opp en akerlapp. De mange smé husmannsplassene ma ha satt et spesielt preg pa landskapsbildet. Fig.8 viser et kart over Maridalen fra 1769.

forteller Asheim (1975) at det primitive utviklet seg til et hzstingslandskag rovdrift. Den frodige trevegetasjonen ble

Ar 1700 - 1850

hastingslandskapet

Qreget

av

trengt tilbake. Kulturlandskapet besto i stzrre grad av uthogd skog, karrige skogsbeiter, hagemarkskog, det vil si skog med beitepreg, cg starre Akrene var utpinte, og lavengene uthogd og lagt jorder. ut eller aker. Skogbruket var preget av ren beiteland rovhogst, ingenting ble gjort for 3 eke tilveksten.

til

Til tross for

sterke utpiningen og rovdriften hadde preg som ga inspirasjon det ville og trolske hos et vre tidligste landskapmalere. Det virket som ble staende etter at alle brukbare trmr over et visst minstemél var tatt ut, var smaskog, kratt, buskegraner, krokfuruer‘ tarrtrar cg vindfall. Dette ga den

til

landskapet fremdeles

7

ofte et "villere" og mer romantisk inntrykk enn storsiden vokste opp. Den skamhcgde skogen kunne likne en haycliggende urart fjellskog. Nettopp slixe motiver var svert populere blant landskapmalerne Omkring midten av l800—tallet. skogen som

At denne landskapsutviklingen fant sted ogsa i Maridalen forteller J.C.Dahls maleri ”Maridalen" fra 1844 (fig.9, side 21). Dahl lot seg inspirere av landskapets "ville" og "utemmede“ karakter. men skogen berer tydelig preg av langvarig rovhogst uten skjztsel. Bildet viser den gamle broen over Skjarsjzelva ved Hammeren. Dersom gjengivelsen er god, skimtes husene pa Steinsrud opp venstre. Kunstneren har videre seg é plassere et fjell venstre hjzrne for 3 gi landskapet et enda villere preg.

tillatt

til

i


_2Q_

:.L.»r@

j

‘>7. /in

Lnm

1*”:

-

f

P li“'M-11. 71/

\

/j

>

g,‘|<m‘,nnu

.

.

illvh ii

1

‘mj

.

~ s

1

if

"

; -./

4.

\ Culv‘ 1

$441‘, “W4, * /

"j

U4‘,

s

C

,if]g,_,%‘¢

4

H

J

U >9r11(".\'~’ I./Q11:/0603157‘

giv ‘

-/?\':"F"‘“"

.aQ/

\--‘

éafy

0

*

.

Q

G?lZ£r§)é‘1.{ _4 A

11/

Q-A10

\\

1*»

\\

EU“ ’

I

I

=

7

/_=v-§.(i?,‘;¢:,K.~$‘§}~-ma

F3’0

'~1\‘_u§.‘,.‘.

.4‘ ,1». _

:

4

~

1/

* -

I »

6’

X?

~

1:. 71.‘/3*:§ /

/

0; N“ "

'_

W -I

-

‘f

I/3

gjgflinxizzzilgl. j

vfgl .¢11ZI(L >

6 ,¢ M

3‘

0"‘;/>5

-Q5‘ okfa v/lfia

M’) ‘""1-{Rib

v

qrz{z[lzl§1J: Cur; m-/r uéqj r1(I/([22/;1§h'|fl4}r/'1

\r m lluzrecy$1j J."//r I

\ .

~

27.

1

K/V29/M,‘

,

.

mum)

.1

\

w/12“/0

~

JII1;:7’(/1‘l:4/Ii’/_r{/kin/->;§z771en"x

‘,0 "-"fg'»4"~/y"

'» “

IH‘/IL-%.0.J/L

_/[e/az

‘ \{/%‘”L* -‘@

'>(“ /,1 1 ,/4

/\

,,

--

,1

n

11.,

>4‘

\f¢\,2€lll’DI7LD ’ ‘

:9Iv1L&1¢,

¢>

f

I

$. Z-Lzgégltc/0 K

»

4,

/I

6-’

'

1;

zurrrm

\43f £n

Qzaglelz .Zi_fm1z‘¢n J/321

\;+

'

\

3:‘ ,

3

vvergnn

rqz

.14.

fjf-,Zm

34

%\\

‘0

/"agriml ,

A

'

( Q ;“§~,‘

‘;

-

Jun

7

‘\_'_‘§‘/".""‘f“‘

f‘

r§~

.—:

~

’:.'$)<

.,'u‘t:_~:'._L_/_:w\__¢_‘

a

L\.:§'_w

Q

4» 1%‘

71/ >‘

»‘

§‘”f‘"J

, 5/8/'e¢_"/1k\

51%;;

*4

L4

W‘ Q1,

‘yd/u'ernfyz, buw

,

y

+

\

‘>"'.‘

J

,1

M

.

4

*4

cfmn)

6 . an/r no

F"

1“ .4/1’ /r I

6'i'4!1/u

Mnmn.

4

%

w/emu

(1,,

4

4

—_'_

'i>“‘

a

y

4

'54

,.

,

'

0;

G.¥'u1&'J‘§i _/g,Q1z'/'5'-ff ~/‘~9M-1*‘-{la

4

%!d//Zaly.

,

.

[,;;,mM7f-,T’:4»,

\¢’

.

W

I}/I" ll 1'1/1

I

’i~’\’¢c[f?/§e» . nu

am &yr//1:‘ JZ

a

~

1

';§,_'

0

- .

'

¢

1

Q

4

~

“'e"7¢‘

'

"

4

/rn

/J.‘/J;.*/xii:/zrir/11/-7'"

‘j

,‘

+

1/mu/1

unf/r‘/‘rm

Hg,-,;5-g'~*

Q/*7‘/4 4,1," P/:»<4,/11!“

C;

'é<;I~"N\_?§¢;,-....l.~»

'

“”

.113”-J

+

11?‘ 4:/frjlvm

- ‘

~

-

""' \ ‘f';fg[;%f:¢,‘

,

(Jud T‘ -,1) _

4

\

1

Y’

/~

1

4

.

, ,

,

»,@l” it__'|

-”"-

l

4

r r?en ‘re:/10 ./tn ‘Y/;%D‘m;;['D~//;”/1.~i1 n/,4 1&2/1 .‘/-I¢_1n1/L

.

r

~

I Q‘

*

‘ " ,;w/ix»

,2

._

, ‘LHl‘£:;“‘

‘. Him A.)

,7//4‘.

‘hi

{(1,/:11)

q

0"[V

Q

¢

_'

'

“J

,1

;j;'_;'g,

>1/115.4»

‘,

-

";;1"".'

t

"'l>‘u’[1/~ ‘Z41 ,, ~ :

.

15

($2,

9|

¢

-57

V_/I,

1

Q

.

J"

Iw /‘jufgf

" -61"; H 5

1

Fig.8. Kartet viser eiendommene cil Anker cg Hiort mellom Kamphaugelva og Maridalsvannet Ar 1769. Bortsett fra de

enkelte gérdenes plassering i landskapet sier kartet lite om arealdisponeringen. Trarne er nermest puttet som "pynt" og gir ikke noe godt bilde av fordelingen inn mellom skog og dyrket mark. Kartet er kopiert fra Riksarkivets kartavdeling.


_2F

Fig.9. "Maridalen", malt

av J.C.Dahl

i

1844.

Et gammelt kart fra Maridalen (fig.1O) viser hovedtrekkene fordelingen mellom skog og dyrket mark Er 1880.

i

i


_ 11*

”!v

1':‘*1:.%‘:*v"JI’ ”;f<x¥f~‘*; ' /\=\‘~‘,i‘ qt

"lvy ~.' »h‘§ -

\-’¢

,\1\.§,~1‘-\ *.

WI.‘

,.

,

,'

K

.

,

. “-+“‘;‘7,b'J,“\z'~F','

M ‘w";»“ “’

1

'

_

.\u;1

:2

§]

E

xk . W-

5V€\',,=‘,”},,§‘”’

1» Q,

1

5.“

'1 1'

“I/K

‘4 \ wk

W51‘

_

§"‘;‘="

/

."':“L~

.~

9 uhnb

'%P/; r*f§Z¥*'

-1

-'

W/\

~,~

/

*

v,w.,11.»u.1

.;

?

5.,”

1

i ‘F;

"1 /

2;; Q‘

25’/\

I

1.

\\

._,

M

Ag

'"'/

/J

Cwrrg ",-

£<

/1 ‘

"‘_“" %;{

~"

‘Iv-4,'/

415 um

-,~*

/>\‘V’

'

I

\

I

\

'@

>5’, Xvi?

%.'1,_

\

\

©.@

‘>~H

1” kw‘

"

~=,~

., 1

w, '

,1

is ‘ f1\-~A~

‘y'g%@?'%g¢‘w§J%i;)§\ , W 9

/

M

§'J4s{";

L

'

-,

\\

‘,‘;\~..w

~

_

‘1

wi»»>-» §

<€;,~_r__

.

=

W ~3@wQ>¢ \- -_ @

.

L

2*

Y

7

I-$1.1-4»':* '

~¢1 \‘ "'*"" fr/2

nl ,.-.1 .

1:,

>1?"

@~qm@%@

ran;

\I

:*1‘

::“l4

,\\

~

A

,

“"~

,

».

_f

A

mus

xx

~?\,

E,

1‘;1'w‘“1 .1-_--‘~',§:,;;;;

FT

\

A R

,

46

"3£'fjj”i"I’§13i2l’,,“$1

1

'

Ill

“’

Qn,1...,,.y\

J‘

»~.»,. ~ ""14 ‘: /’ ",“€;'/ .¢w,\

""5

@%&%}i 5

/, r

,/~f”Q”

/

E‘

@'

.."'A X <\\L}§”»//,. 3 m§"‘\'“/{'3 /‘//K .

.

_ V

_

av Kristianias omegn ca. r grad skiller de ulike kartsignaturene ('), lavskog (m) og dyrkete, Apne omrader. Bade lzvskogbryn langs jorder og bekkedaler, og lavskogholt som deler opp den dyrkete marka er tegnet inn.

Fig.1O. Kartet

viser deler

1880. Til en visa mellom barskog

Hovedgérdene er vist med firkanter (u) mens husmannsp1as— sane bar trekantet signatur (A).

Det er interesaant A merke seg de Apne jordene ved Brekke og Midtodden som idag bestér av tett granskog. Flere girder og plasser som idag er revet er ogsé med pé A tegne bildec av et landskap som har forandret seg en del ogsé lapet av de siste 100 érene.

i

Kartet er kopiert fra Riksarkivets kartavdeling.


-Z3_

I fzrste halvdel

av 1900—tallet

fikk landskapsbildet det

er karakteristisk det var frodighet Landskapet i Maridalen. ble utvidet Akerarealene og "utemmet". ikke lenger "vilt" ble prosessen Denna jnrder. og samlet i sammenstztende ble Det 1800-tallet. p3 grafting pabegynt ved utstrakt med vekselbruk kulturlandskan utviklet et hvproduktivt

"tradisjonelle" preget

som

fikk

fremdeles en ny

(Asheim 1975).

Vekselbruket var vanligste driftsform i Maridalen. Med eng, noe som jevne mellomrom ble ékeren lagt ut skapte variasjon i landskapet. Rundt Qrhundreskiftet skal det ha vert en dyrebestand i dalen pé over 100 hester og 3000 kuer. Sauer, geiter, gris og haner var alminnelig overalt. Jordbruk, skogsdrift og melkelevering var den inntekcen gérdbrukerne hadde (Jensen 1977).

til

Baiting og férhasting foregikk for det meste pé fulldyrket mark. Fremdeles ble noe hay slétt pé gammel natureng, og beite i havnehager var fortsatt vanlig. Béde sléttenger cg hagemarkskog var vesentlige innslag i Maridalens landskapsbilde.

til

ogsé 3 omfatte Skogbruket ble Omlagt fra ran hzsting og bruk av kulturtiltak. Bestandskogbruket med flatehogst store maskiner slo gjennom for fullt etter annen verdens-

krig.

s.ll) beskriver hvordan jordbrukslandskapet Bstlandet var preget av frcdighet cg variasjon, en beskrivelse som ogsé var passende for Maridalen: “Selv om produksjonen i landskapet er hay. hat det en ¢kolOgisk stabilitet, og landskapsbildet er prege: av uforanderlighet og variasjonsbredde. Her er komponenter fra det gamle natur- og kulturlandskapet vevd inn menster av skogbryn, tregrupper, i et finmasket buskas, skogholt, engbakker og frodige jorder og hager".

Asheim (1975, pé

i

Fig.11 viser gamle fotografier fra gérder cg gérdsdrift Maridalen. I 1967 utarbeidet Oslo kommune nye og strengere restrik— sjoner pé all bruk cg ferdsel i Maridalen. Restriksjonene Maridalsvannet og 55 langt gjelder for nedbarsfeltet det farste vannet oppstrzms oppover i vassdraget som iberegnet bekker cg elver mellom vannene (Oslo Helseréd

til til

1982). Béde jord— cg skogbruksdrift, byggesaker og annen pé slike bruk 05 ferdsel blir regulert. Eksempler

retningslinjer er:


_2q_

»~v-

»1:~

‘-1-

‘*"'

~

'

gin“;

fl.

,2“

,v "

_§.5,

’»;A.‘(,:¥

-=.

,.,»'

~

“,1 4»,~: '§*\~f.§"T*‘~i»‘_<.@~\

.11‘ I

A‘

Gammelt

.

~

luftfoto

Turter gérd.

av

37,-¢»—

~

-

4..

.,3'»9ind$“"““

‘ ”""“‘ . ;;_, ,|‘W ,"f-

i

I

Y

I

..,,

'.;-_:,_:»1~ -_;‘

.::--;:=-~..1~t,,<

;&

Ir

~=-*=:Y~_'_'-,_\=-;—w~

'L<1\._‘>:’_

,.. :~*:f»-»» ~1-V»',,-_‘¢=_;;,;;;§_'_-§~:4,4:~<_~~,

>~~ .;_:_t

‘~=

; ,,

_>

W,

-

'

..»~

_.:~;-;.,».,~

6;’ "

~

,,

»»

E.

w..,\§_,g

,,._..,.».~_..\

if“.-'~.+1;,.1-.,.»» Q 2;, 1: ._:

Ay;,<~",=,\-~ _.§-W» ~11 __,_ f-~<-$4»-~ v_‘;;_ ¢\~.‘§*‘ 1.», M"

-

-e

»~¢~»'"

E.

Q

Skjerven gérd, fotografert av wilse ca. 1900.

B_

'

‘'.s

-4'»-.;

‘ :31‘? ;'v gr;;9'_~ U I-I

--.4»

~

'

-

.=z:3a-.1:

air. .¢~

*5

1

..~‘

.,

.

_~~ ~

‘.

9. .

. 1'...

'

F _

_ ‘

,-".“:f‘§_*1‘_;".=':2'_\—_ --=-:‘.:,*;_ *<-'»,-~ ->>..»'>

."_'-_~.'~_‘,§

Q~=T‘-

.

' . ’_'_. '

»=@.<~

_

.

-

3

1;;- ' ~

.

.

>

~

.

:2 .

4;]

-M“'

;

-

L

._

.

'

~_

1-.":'~

Slédding av Jorda

V,

*_¢

v

» C_

,

I52“ ‘<3 .'~.21>‘-Y-_i*"f::*-5£il'ah="$%:*§" _'~= 1" ' i'=;»;~ ~;.¢~=’.:>. 1_§\¢._»,-* V-~ ~T, ': " “K. v_

1*.

,

,.

<5"=’.

F’ “ '21-’ 1

'

‘-m.-'-1...;

"

'

,,

'4;‘»‘f>;4‘k[>1' ,\ “'21 ‘*‘.'=1/,.;;~r ‘ ‘ ,._ ¢=a?»»1“"‘ ' Q 1' -:?.§§1_¢,_¥A;.,‘-is‘ , ,- . -“ "'~ =:*-#S'~i_--~._"" ‘

.

.

; '**-.-'55. '-:__ .:.w ' —

'4: .’

~;1;>*zw

I

~'

.

1551'-'— .»

,

.

"-:'>@».:» . ~£.-;;;.i...,,, ~?;‘W.P-

fctografier fra dalen.

""

"' ’

,

'

9311118

’*"

¢

<

Fig-ll‘

@

1;.;”‘f§,;;<;1-’:.;~. ~ .:-_ \‘\ -}~ ._;-_; ‘** -

~

>-

»

1'

"‘-;~v_

,.-1;.

v-*:-

'7 _

v@»,

Kirkeny <gammelt foto).


_25_

‘ Alt husdyrhold bortsett fra hester er forbudt pé kommunens eiendommer. ‘ Jord— og skogbruksdrift er ikke tillatt i en avstand av 10 fra vann og vassdrag. * Det er forbudt 3 bade, fiske eller bruke bat. m

*

Telting cg rasting narmere vann cg elver enn 50 m er forbudt. Det er forbudt A oppfzre eller endre bygninger uten spesiell tillatelse.

Drikkevannsrestriksjonene har hatt stor betydning for landskapsbildets utvikling. Flare hus og gérder ble revet, blant annet Turter, Strandholdt, Sanderstua, Lékeberget og driftsbygningen pé Nedre Kirkeby. ’

tradisjonelle driftsformen med husdyrhold cg f6r— forsvant cg ble erstattet av kornproduksjon. Enger og beiter pé ikke altfor fuktig mark ble dyrket opp til ékrer. En del av cmrédet ble ogsé tilplantet med skog. Bare smé partier med slétteng ble apart. Fuktengene fikk imidlertid utvikle seg fritt etter at beite og slétt Den

produskjon

opphzrte (Rustan og Bronger

Avviklingen og andre

1984>_

til

beitedyr frte ogsé at hagemark, skog med beitepreg etter hvert har grodd en lzvtrar og krattvegetasjon.

av

omréder

del igjen av

x

x

x

Maridalens kulturlandskap har altsé fétt sitt karakteris— tiske sarpreg som f@lge av menneskelig pévirkning gjennom lange tider. De neste kapitlene skal Deskrive og vurdere

hvilke

kvaliteter

landskap inneholder.

cg

opplevelsesverdler

som

dagens


_2Q_

1. Kulturlandskagrets historiske utvikling. Tabell Sammenstilling av scoff Era Hafsten (1953), Skjeseth et

_,

al. (1974).

Aw rm: AK »:r\T1r> F.|<:/

Pr‘? b<_>:1=a1

tlrl

_

Qonn -- 1000

€.Kr.

mm

__

f.KI.

_

__

mm

,_

§?%€_

0sL0—0MPi\nm"s KuL1URmNDs!<AP

KULTU'FI-

MARIDAUENS KIJLTURLANTJSKAP

PERIODS

K- 1»

kg/§’t“'

T1112-zk

{iii mreal bid

W39

>

V'E‘GBT‘I\SION

KLLMAP13m0nE

E. Kr . 10000

Asheim (1972, 1975) og Jahnsen (1972a).

Varmt,

tzrt

Wbzenen som idag demex * Maridalsvanhet, dannes.

(Akertrinnets morenerygger)

mm,

hassel

i

mam

Mazidalen hev-es Over havets uverflate.

515"’ alder

Fildsfe funn av boplasser * etter Iangstkulturer.

Atlantlzk Vumtr 3'5; [uktiq ling {id

Emsge ceqn pé bosettinq,

i

s. Kr.

mm

SW,

Opp

E.Kr_

* fabnkkasjonssentrunv for groruditt-\2ikset'.

,

Fmrste jordbrukskultur: .-:vi~ Oq Flyttjordhruk revet av halvnomadiske flytcbandez.

..

Eldste shedsnavn: Brekke, ms. Haugel, Tllrccr Og Vaqqestein

Ynqrc

Juno

4000

nu. lggl

anon

2000

Sub—

-

~

vamr.

W"

ask

Uthlerlthusdytholrlnxj svedjehrukw

* Akerbzuket utvikles

’;§§2§Q'

goon

.K:

____?

0

Dam-|a1<e av urqérder fete: cil * den Emrste Easce bosettinq‘ * Virwgérdcne "killes qt pé <15 besté ‘iordbruksarealene.

.

»

"1“”iZ‘“‘E"° S“1°“’e“ Same‘

‘yaks’

‘>9

Jen-|—

alder

Sub—

H “

.

.

atlantisk “3"‘1"1' Euktiq 1000

@1033

Gran —_————

mesa» Elie! were

i__

‘ 0

“ ‘- “ _ Ta

\_(

hid

F

‘I

De mg rydninqshrukener * rud-qxdene, zyddes pé me: mam 1,131 mafk,

.

E en 59,5, SQ; huyljiq “Elm/Er jordbruksmvrbdene.

X

"bde'“F’

st°“3‘1ft ““”k1e"'

H

wides* Rwee * Margarethakixken byqqes.

* Svartedauen leggcz Galen Me x De fwrste gérdine gjenryddes * I!us\'\annsplas5ene rvddes.

Det

,,tmusjOnelle:.

kulm.

lardskapet ferdig utviklet.


_21_

5.

5.1‘

LANDSKAPETS OPPBYGGING OG STRUKTUR

LANDSKAPETS KOMPONENTER

Innledning

ulike landskapstypene avspeiler underliggende naturgrunnlag som blant annet berggrunn, jordsmonn og vegetasjon. Et landskap kan spaltes opp i en rekke ulike enkelt— De

Det

k0mp0nenter4

kvaliteten

Og

Komponentene

omgivelsene. Landskapet

vil

vil

SOm

landskapet

er den dannér.

strukturen disse komponentene virke sammen ved opplevelsen av de totale

begrep har,

som

sarprege

ifalge

Bruun (1978) et dobbelt—

sidig innhold et naturbeskrivende cg et formbeskrivende. I et kulturpévirket landskap som i Maridalen, vil landskapet ogsé inneholde et tredje - et kulturbeskrivende —

innhold.

Det naturbeskrivende innholdet bestér av de ulike naturelementene som landskapet er bygd opp av. Disse kan illustreres ved den klassiské inndelingen fire sfarer

i

(fig.12);

=g’

wm

E

1

1

I

*\“ |

Fig.12.

Naturelementene.

Lithosfzren: berggrunn

Hydrosfaren; vann AtmOBf2rEn:

i

luftlag

I

.

1

|lu||||n

cg lasmasser.

hav, vassdrag cg grunn. cg klima.

Biosfaren: flora cg fauna.

(Ettar Bruun 1978).


_Z3_

i

landskapsbegrepet kan ikke Det formbeskrivende innholdet ses lzsrevet fra det naturbeskrivende. Landskapets form henger naye sammen med naturelementene. Det formbeskrivende innholdet kan lettest belyses ved A drafte landskapets kapittel 5.2 om tredimensjonale oppbygging. Dette gjres

i

romdannelser.

innhold gir sag veier byggverk, vegetasjon, menneskeskapte inngrep i naturlandskapet. Landskapets kulturbeskrivende

kulturpévirket

uttrykk og

i

andre

Landskapets hovedkomponenter er med andre ord terrengform, overflate (vegetasjon og vann) og menneskeskapte elementer. Dyrelivet regnes ogsé som en av landskapets komponenter. Det er neppe mulig 5 lage en landskapsvurdering uten farst for seg de enkeltkomponentene som landskapet bestér 5 ta av. Hensikten med en slik framgangsmate er at det blir

lettere 3 beskrive og vurdere sammenheng og estetikk i landskapet pa en entydig méte (Feste og Oterholm 1973). Man bar imidlertid ikke gé for langt i en slik oppdeling fordi dette

kan

gi inntrykk

enkeltkomponenter.

av

at

landskapet bare

er en samling

Enkeltkomponentene kan, som nevnt ovenfor,v2re naturlige menneskeskapte. Oppspaltingen i komponentgruppe kan skje pé flere méter. Her skal de viktigste gruppene

eller

beskrives.

Landform cg geologi

Maridalen utgjzr geologisk en del av "Oslofeltet". I permtiden for ca. 280 millioner Ar siden ble dette feltet utsatt for stor vulkansk aktivitet (Oftedahl 1977). Det er vulkanske bergarter fra denne perioden som danner fje11— Maridalen. Omrédet domineres av radlige kvarts— grunnen

i

syenitter,

sarlig nordmarkitt

Disse bergartene rikt jordsmonn.

forvitrer

og

grefsensyenitt (fig.13). gir et lite narings-

langsomt cg

Etter permtiden la omradet over havet, og utstrakt forvit— den fzrste ring og erosjon i sprekkesoner firte dannelsen av Maridalen (Paulsen 1972). Under siste istid fikk dalen sin endelige utforming. Isen utvidet og eroderte dalen en u—formet dal med slake dalsider (fig.14 og

til

15).

til


_gq_

HG45

GEOLOGI (E1-1-ER HOLTEDAL as DONS,l%6) KVARTERE AVSETNINGER UNDER MAR IN GRENSE

. . . -. ¢~--¢

------¢- --~ --

[mm FELSITTPORFYR

._._

7

I

X X X

-I

xxx

mmr

'

GREFSENSYENITT

ii‘-

'

._.j.j..:‘,-

.‘-_----I.‘ _-

.3‘. .

.

...-__--_-_~_-_

'

'

I

.

_-_.

Va,

.\;.

'

_.

.

_‘_

NORDMARKWTIEM BERGART

\.

.\

O

.3‘

-.-

..._-..;.E£

'.'.'.‘ , e .'. . 05¢

D

»¢.=<= 00060 coon £7 0 Q1

i’

-I

O Q O Q U G

00¢“ "

can °D_ no

I

>(

.»-=19:

>(><><XX'.xXX)y

V\Qr\ <La\s\|<1‘cn

:."f-:__'

*1 xxx XXX X XXX. X U .4/’ X ><>< "

><

»<

><

O nAOOBD' H oo0oaoco'_‘;.' Ono on 0 QQOQ _. Q00; O D

005

D Q

.

.

»<><

=

¢<>=>.\»__.v_.v;‘-; °¢Q_'..-_‘_

'

.,

=@

6 coo .=¢.¢,,,° ¢¢=o¢<>l Q

_.

.

><><><

x

><><»<xx><~ ><xx>¢ B

Q05 "*Qhaoo

.

Q

>< >.

X ><><)‘ »<><><

~-..v_._'.._‘_;._

-'

I.~."'-I

.

2%

I

\-.;""A

D

a“

O

a

Q

O

G =

O

M» .°/’

0%

uzesmwrrmzennz) (MED as urzw /essmm)

. . . . . . . . - - - . . . - . ¢

NORDMARKITT

Q

.'._..._'..‘.' .1

:_

-‘

n

'11:

_‘

,

.'_~_-1:;

<=

.0-anus - - -

.

- - - - . -

.,',.....'—-V, _....-.-__ _.._...._._-

_-._

_ '

-1

,--_";

__

. . . .

.

_-1

V.

1",,"

‘D

><

vs

mm

N


FIG.

11+.

H¢Y DE LAG$ KART

-.\\\\

1

\V

4 5. ,

~~/ \,_ .

_

A

>

H

OVER I520 M.o.H.

300—3ZO

.u_

q_

1so_aoo 260-280

no.»-1.

2'40-24,0

H.O‘H.

220-240

FLO-H

lOO—~2Z0

n.o.1-1.

180-200 160-180

man. M.O.H.

1‘H—-160

M.O.H.

H-O-H.

1

0.»;/.";_,,“ -\

1;”

Q

‘-.\\n\\'\\\u\s\\u\\\o\ \'\~_»

\w.\

5

1

uT[\

/1

w

I./‘i %/

we \\u|<

u n

/I

\\\

\<x;_


-31-

*

°

man. _

:50

.

N0_RIJz5T§'E:x_(Sk|Irs|lc|vln)

_N.:S|!;A:_Ig_“

nso

.°¢

onmm GREFSEN _ , ,0‘, ,,,,,__m,_, mm

MARIDALSVANNEY 2

---1.

"

4 1 ~_

KM

(Fra Gjessing og Fjellang 1956)

N QR DRE SKA R= VEST

,;‘,;g‘“

¢sT

30$ 200 -

IQ

Z’SKARSELVA 1~

.

\/AGSESTEINASEN

IOOO M

O

M_s¢N DRE

SKA R= ¢5T

VEST

I4

300

2

'°° O

3 1

\

lw

C»1'io

ainusudeo/\

7‘

BARI-IND/\5EN

1

VEST

cum

Nssrmesu

T

Q

cum ¢

H¢GA$EN I000 M

O

/4 ¢5T

.

~

l .

mxuesw s><§RsE|_\/A

IOODM

SA N DE R "‘°-"‘

*

P-PLASS

BAHU5H¢GDA

~5KJER\/EN

MARIDALSVANNET

T

smvoen

KAMPEN

Terrengprofiler. vre profil er et lengdesnitt dalen retning nord-syd (Era Gjessing og Fjellang 1956). De fire andre profilene er ulike tverrsnitt gjennom dalen. Fig.15

gjennom

.

i


_32_

isen trakk sag tilbake etter siste istid, fer ca. 10 COO ér siden. gjorde den flare stopp. En lengre stopp ved en at det her ble bergterskel syd for Maridalen farts 1956). cg Fjellang dannet markerte endemorener (Gjessing Da

til

Grefsenmorenen

ligger

ved

kanten mot lavlandet og Grann-

(fig

vollsmorenen demmer opp Maridalsvannet snitt). Maridalsvannet er e: utmerket moreneoppdemmet

Disse mcrenene

innsj. utgjr deler

av

det

15,

zverste pa

en

sékalte Akertrinnet

som

eksempel

folges fra sydenden av Bogstadvannet forbi Sognsvann og Maridalsvannet (Skjeseth et al. 1974). Av andre israndsav— setninger finnes tydelige terasseflacer ved Skar, Sakarias— bréten og nordvest for Nordbréten (Miljzverndepartementet 1976)‘ Store Dekkedeltaer finnes i avre marine grense ved kan

Hammeren, Skar,

Sandeberg,

mellom Snippen cg Szrbréten.

Damputtbekken,

Grytebekken og

100 m fra vannet. finnes et Ved Dausjzens vestbredd, ca. annet minne fra istiden. Her er et par vakre jettegryter skéret inn i fjellet. Den stzrste er flare meter dyp, fire diameter og fylt med vann. meter

i

ble Maridalen liggende uncer marine sedimenter ble avsatt pé havbunnen. Ved Skar er det {unmet raster av sjadyr. noe som 214 m (Paulsen viser at den marine grense nér helt opp 1972). Dette representerer at av de hwyeste nivéene for marin grense i Norge. De marine sedimentenes utbredelse er vist pé fig 13. Slike leirsedimenter Qtgjar idag masteparten av den dyrkete jorda i caLen. Da

isen trakk seg

havets

Qverflate,

tilbaker og

til

I den indre delen av Marldalen er Get hzycliggende lairterrenget ofte avorutt av cppstikkende bargknatter. Terrenget er for det meste smékupper: med bexkedaler. Flatere parcier finnes i ialen mellom Dausjzen cg Skar i forbindelse med mvrer. Leirdekket er for det meste tynt (Gjess1ng cg Fjellang 1956},


_55_

Vegetasjon

i

Maridalen barer preg av at dalen er en gammel j0rd— og skogbruksbygd. Rustan og Bronger (1984) har Vegetasjonen

beskrevet vegetasjonen

kart over dalen. dyrket

skog cg

i

omrédet. Fig.16

viser vegetasjons—

(Se ogsa vedlegg 1 for fordeling mellom mark_ Her er arealdisponeringen vist

i

mélestokk 1:10 O00.)

Naturlig vegetasjon opptrer i mosaikk vegetasjon som ékrer, enger. beitemark komster av hagemarkskog og adeenger.

med

samt

kulturbetinget mindre fore-

mest kulturpévirkete vegetasjonen finnes omkring brukene og bebyggelsen p3 vest- og nordsiden av Maridalsvannet. De marine leiravsetningene er idag ékerland. Det er bare cilbake smé partier med eng 0g beitemark. Den

Barskog omkranser

Maridalen, for

det meste gran. Gran er i dalen. Den dominerende skogstypen er jorda er noe dypere mg rikere, finnes légurtgranskog. P5 koller og ésrygger med skrinn jord vokser rene furubestander. Vanligste furuskog— type er lav— og lyngrik furuskog_ Mye av skogvegetasjonen er preget av intensiv skogsdrift, og plantefelt og hogst— flater i ulike suksesjcnstadier er vanlige i hele omrédet. Typiske for Maridalen er holtene med blandingskog av gran

vanligste treslaget

ogsé det

og

furu

nede blébargranskcg. Der

i

veksling

med

dyrket mark.

til

i

'

Lzvskozen er stor grad bundet kulturmarka. Randsonen av blant annet bjzrk cg osp langs dyrkete arealer og langs vannkanter er typisk. Det er ikke mye igjen av hagemarkene fra beitebrukets tia_ Disse gamle markene er stor grad

igjengrodd

eller tilplantet

med

i

gran.

Det finnes ogsé mindre partier med edellevskog pé rikere og klimatisk gunstige lokaliteter, for eksempel pé Nestangen cg Skar. Vanligst er graor/heggeskog pa naringsrike omréder langs bekker og elver. Myrvegetasjon er det lite igjen av i Maridalen. Grafting og skogplanting er érsaken dette. Idag finnes fuktig sumpskog pé disse omrédene. Den fineste myra er Szrbréte— myra nord for Dausjeen.

til

sumgvegetasjon finnes langs elvene. Ved Lautiabekkens nerheten av kirkeruinen. er det vétmarksomréde. Vann- og

langs

utlup

dannet

i

og spredt Maridalsvannet, et fint utviklet

vannene

i

De botanisk mast interessante omrédene finnes langs Skjarsjaelva og Dausjavassdraget. Bede Szrbrétemyra nordfor Dausjaen og edellzvskogen ved Skar er klassifisert som nasjonalt verneverdige. Selv om floraen i Maridalen er relativt artsrik, er den for det meste triviell. Likevel finnes enkelte svart sjeldne arter.


o<m_~

<mom__,>m__o2m_n>__~___

gxgg gig,

H1

a>___“____=

_‘ 9 E

I1-___n __I_

E _,_ I u___ __

____ |____.;___

Qw BQE _In

§_________:__=

HM“:

@H“__"____ ____ iiiii |____:_____;__

9

‘mg

_:z2QW;m:°m_ |§______;_‘__8 __°____£_§

5E __

\M g §_§s 6S I;;N_~ __

v_§__§§__

___r____“_¥_______

X

___ 1

L_3__§_§__ L_,___!__€

Q F

NEE‘; “W §_§: I‘wgi n_ _:

HHg__§%_

‘>________;i

F\ Ej :‘MW

HggtE‘_;S1____8°_

wzgwg |5_ii___ii__gx

\__ I '

3__

Ming‘

H%__‘__&M_WeLC__E______ ‘I1!

HUN W §\~6\x? WW1

‘ 1 W X / % w

% 2?

“M?

W/f F at

_“__ QQ _’__ ‘0 _

/________I___¢E_

by

% €_§§__W Q“ w_’ v___. __V___ h_/E ___ H____ _'\ an ___

Q“ xa w‘ I

%_".hV_ _€TVby: V‘ Y

‘T G 5 w L

“QM? __ _ _

_A >

_ %

&

Y

_

_

_

V‘

2%

%%%%%%

‘4

______ _

E5


rm

.,...,.,___‘,_,

_

1-

[

=

-

;

1

g

.

v»\ _

1 V"

‘/(]/

J

{y

‘-

.' Ii, %a

,‘r\\ ~1$.$9‘ _%5;;{

;

-/A/L1Q '

<_

-E =

...~' Kr;

_

J:"?w$ \ 9; ‘yj gm» u

¥

1~

7

'-’_-

-_'°°

F

~.\=.:\‘-' .»; =.-.: :.‘-. v \‘,? \

I

j

_

V

5|

.

14

*

i

I

/,

E”

M ;§%, \. I

.

2/

-A

K;

=1

-

£5

gD%

;

s

i

rt

\ ;f*y;¢§:¢;"\@ .

5}"4-/"‘

i

i

'1 1

¢:

»~: 434$? Q ¢M~1»;*&%~\/=

~

‘\’\x

'

;.._.

-4--~ Z_% .5

j

‘N.

u

~

»

\*I

._ ¢v

:4 .>

._v_H

>.

I’

.

_.

,{

K;//_;)_,

(-»

4

,

W"

'V;T77I_>'>

»

-

" ~&’

‘\

*

,1

,

Q

-

"

Qt.

7

7

__

'

‘R

\__,4

'_

‘"'

2

Y

F


-35-

VBDD

Maridalsvannet utgjzr an sydlige delen av Maridalen.

viktig del Denne

av

overflaten

innsjzen

i

den

er Oslomarkas

en flate pé 3,71 kmz . Den ligger 149 m over havet, og har en reguleringshzyde pé 1 m. Maridalsvannet er en oligctrof innsja, noe som gjer at vannkvaliteten er god.

stwrste

med

Dausjzen er en mindre innsjw som ligger 154 m over havet. Den utgj¢r en del av Gyungenvassdraget sum munner ut

nordzst

i

Maridalsvannet.

Byggverk

Bygninger

boliger og bedriftsbygninger skutt i forlengelse av bven. I salve Qalen finnes det idag Z4 gérdsbruk. hvorav 18 eies av Oslo kommune cg Saks er private. Gérdenes beliggenhet er vist pé fig.2. I tillegg kommer en spredt bebyggelse med en— cg tomannsboliger samt naen hytter. Kirke‘ skole, Ved

Brekke

varet

som en

har béde

posthus og velhus finnes ogsé. P5 Skar er en del av bebyggelsen tilknyttet an militarleir. Andre byggverk av betydning for Maridalen er kraftstasjonen ved Hammeren cg Oset renseanlegg ved Maridalsvannets sydende.

bvgninger med spesiell traclsjon ma de mange nusmanns— plassene fremneves. be fiesta av disse er godt veQ;ikeh:ldt cg her bevart at zradisjonelt preg. Av

Kirkeruinen etter St, Margarethaxirken fra omkring

star

ogsé

i

en

sarstilling \fig.l7).

ér 1250

I Maridalen finnes ruiner etter andre gamle bygninger som forteller om dalens spesielle fortid som "industristed". Det finnes rester etter Kristiania Ullspinneri ved Vagge— steinsbrua cg etterjernverket ved Skjarsjaelva. Selv om selve jernverket nesten er forsvunnet, er bestyrerboligen \/ed Mwllerstuen intakt. I narheten av Skar stér at gammelt kruttmagasin som et minne fra kruttproduskjonen ved Skar Kruttverk.

ring

av

i

disse dager en omfattende registraMaridalens mange kulturminner.

Oslo Helseréd

foretar


_3@_

9-

: %:‘*ri~?“

.I_,.¢,;_,

*9“=§-

i

1-n-lm$§

~

Y

1

Tr

»,_ Wm ¢_‘¢_; §f%i;???‘T;-f§§g%%%::§ V‘? J‘

%%§%_

‘*1:

Y /,1.

'

J

_'

'yT;::>

1 :2ii=qm'WJ‘$h P*|~qr~~ *\'4i'~I'!,'KIw ‘~> 22¢ > '.lr.""% »l"/'““""'.'7 $5,,,/ ~"i\1 %_. \,, 1“, 1 Ll V‘; 'TEri¢é‘ 1

JL

¢ "P9:

7

~

M5

1;?‘

1”‘ Wvf./'1T,;“ V‘

1' ?

Xi‘

,_

;

‘Y»Lf"'f‘.?Q;"i'T"*-"‘ M “:7?'

~;;' K‘ |;*'l‘i1§@

7

‘ 1

1§“'f§f“

1

A731

IF,//’»,_1?']§;‘;W 3,55%;

iv

~

,1

\ff?’\‘w'?¥f;}

I

/,,§vH¢‘l_!:vy~¥irc/,1:

, ' -1:',1"';;é;.i/f ¢=¢ié;5¥ ~»»“]

V

w

*~

1

_

=

4'1"’ I

F-]Ai{I!km3%{\17»"'3:2/1(

"')‘”1V'~:?hN(?W{1 r

A

1¢il§-

*"r/Y,'»#~~'»,','g; lm , "I41 ‘vkw @L*I.Jv{‘.», Vgfj 13'”/%",);{"’\)"",’§‘{*“.".¢,7"" ",,fMH,“%ii'

i

4,. gu-:3 l

,

119% .)"]"/Vy

i

N}

1¢~¢'<»@i<¢L~¢1*#v@=a“w@#@2i’L%*¢‘zf2-1,-1

~

»

-

nf?

M

QW

V1

Y

»

-

?

»

,~

15.;

/'

rv,',71r“

H8 in -,,_‘r,m

7-T‘ .1;

Fig.17. Margarethakirkens ruinen Ferdselsérer De

viktigste ferdselsérene

Jahnsen (1972b)

Det

érer. Ankerveien fra Bogstad '*

i

i

til

er

beskrevet av gamle ferdsels— Hammeren ble bygget av

Maridalen

finnes raster

av

flere

Litt etter ér

1800 fikk grev Herman Rester av denne Verk. Hakedals dels som god Maridalen, Greveveien finnes fremdeles i evewesglj stier. kjarevei, dels som nesten igjengrodde

£791-93. Peder Anker wedel forlenget veien

til

til

7

Hammeren ble en gammel ferdsels— Fra Brekke og nordover 1855. Skar Are utbedret og forlenget forbi Turter og Rundt Maridalsvei. Gamle Dette siste veistykket utgjar idag érhundreskiftet ble dagens Maridalsvei bygget langs vannet

fra

Hammeren

til

i

kapellet.

*

Gjavikbanen ble épnet vannets stside.

_

Et par

i

Br

1900

og

gér

langs Maridals-

store parkeringsplasser er anlagt de senere érene gi folk muligheter t A bruke Maridalen som utgangs-

for

é

Av

byggverk

punkt

til

for

ski— og

Skjarsjaelva

fotturer.

tilknyttet

ferdselsérene

m3

steinbrua over

ved Hammeren, Skjervenbrua, nevnes

(fig.44).


-avDyreliv De hyppige vekslingene mellom skog og dyrket mark gjar at Maridalen har mange randsoner. I disse overgangsomrédene, som ogsé kalles zkotoner, oppstér en kanteffekt. I tillegg de arter som representerer hver av de tilstztende naturtypene vil det forekomme spesielle arter som er

til

karakteristiske for randsonen og bare tilknyttet denne. Béde antall arter og populasjonstettheten er starre i

i

randsonene enn

omrédene omkring (Odum 1963).

Dette danner noe av bakgrunnen for Maridalens rike dyreliv er preget av béde skogens, ékerlandskapets, vétmarkens og vannets ulike biotoper. Her finnes en fast elg— og rédyrstamme tillegg at flere av elgene i de omkringliggende skogomrédene trekker ned i dalen om vinteren. Av andre pattedyr som er representert i dalen kan nevnes rev, grevling, mink, rzyskatt, snzmus, bever, hare og forskjel— som

til

i

'

lige

smégnagere.

véren og hasten er fuglelivet ekstra rikt. Maridalen er del av en viktig trekkrute og brukes ofte som raste— og beiteplass under trekket. Flekker med flere tusen sméfugl kan da observeres langs vestsiden av Maridalsvannet4 Om

en

Tettheten av hekkende sangere, meiser. finker og troster er hzyt. Rovfugler som spurvehauk, hznsehauk og fiskezrn finnes ogsa (Gulbrandsen 1979).

meget

I Maridalsvannet

fiskearter

finnes 12-14

kreps (Gulbrandsen 1978).

samt ferskvanns—

det svzrt fé igjen av i Maridalen etter at de drikkevannsrestriksjonene trédte i kraft. Idag finnes det omtrent 10 hester samt et par kuer. De sistnevnte stér pé bés éret rundt pa en av de privateide Husdyr er

strange

gérdene.

IVI _

I

I1»

vi” 3Qf.i

Hy»

'

!

3\

1

y‘,

qsf

‘HMQ

"j‘\‘:i‘[‘»""£;/'9;

~j

,1

A 7%”? 4/ E/gay 7”F»J'~#~¢” “ ' ~ jag “@'~<r’Q*{~~\: .‘ -~— 1"'_r*w—» _'_~-

_

"J "

Q

v

5_]/

:7

m.¢"';

W;,\i;,£\

y

“H3lJ$A@@@»Q_£;i@§g@ii ,» {%-é%ma%%?$?§:é >7,>9 fwf@(q7 .

I

H -

y/

ls;

i

}/~ !?;_ (6% '_-gr“ ' ‘ ' U {5Y%f»< f7%F?Z§:??¢’vy:§;2£;%w% ‘ G;“v,’ ¢j'qfiw<uqm5~j~j~H. ~@‘ ,',-j _—_~»'_-'_;-,~ I/HM“ /.-‘~ H."

/‘/%

,

;

,

\"";:T“7i¢'r#-*“%H,‘~J'~, + ‘ \ W ,'.,‘.@~§

‘r%_§€~_7fq§f,;;'§{z» ~;.>;:‘F»./;§‘;,v;-

Fig.18. Elg er et vanlig syn

i

‘L

Maridalen.

-I

.1

A K‘!"1_‘//f

1 1,’ »

‘ “ ~J»L,_‘v


.58-

5.2.

LANDSKAPETS ROMDANNELSER

er Et landskap har fire dimensjoner (fig.19). De to farste gulvet eller flaten danner som tilsammen lengde og bredde, opp landskapet. Sé falger hydedimensjonen somer bygger tiden som landskapet. Den siste dimensjonen “vegger" at landskapet er dynamisk og foranderlig (Hammer farer 1982).

i

til i

66

+

nszqg Fig.19. Landskapets

fire

TID

dimensjoner.

terrengformer cg/eller h0rison— vegetasjon som vertikale elementer ("vegger“), cgvannflate. talplanet ("gulvet") dannes av terreng eller "Taket" i landskapsrommet er himmelen. Landskapsrom oppstér béde i stor og liten skala. Skalaforholdene betegner starrelsesrelasjonene mellom landskaps— rommet cg dets ulike bestanddeler pé den ene siden og mennesket pé den annen side (Bruun 1978). Alt etter i kan hvilken grad de ulike deler dominerer landskapsbildet (Statens en snakke om storska1a— eller smaskalalandskap naturvérdsverk 1973). Det kan fremtre uendelig mange variasjoner av landskapsrom. Rommet kan vere klart eller mindre klart definert_ EC deles inn i mange stort, overordnet landskapsrom kan videre mindre rom (se fig.2O). Ofte framstér et helt hierarki av Landskapsrommet

bygges

opp

med

(1984) ulike landskapsrom i forskjellig sterrelse. Lorang forskjel— av sammenlikner et landskap med "kinesiske esker" lig stzrrelse som ligger inni hverandre.


; ‘ -39-

W

=-

-

mm “£,v"§!¢ ;|

I’

¢;;.~,»

1

I

/¢'/Wt.»

$9

1a;¢“»~

HM

L-"'"'1..; "'5!?/h

mm 4

»€f\’5/?¢~'Y'f-" /,/;\Q_ >7:/.~

_

'w'.~<»1.‘

Mu”

595%-»'

*-

dfwhwgg

‘I/£1» v

~

"

'

~44

I

‘y ,\ ,/~»M;1fl/»

,,,¢»»¢,,.

7‘

4*»‘Ya/*"¥4'MW '1

h'%1”"a71'

M‘

.

Iv‘. " Mfr‘ '4,»/‘ 4 "' {_f§d3g!.Eg%;T "Sam"‘ ,uI '”%w .¥-‘ *- ~54 mu

»‘."“}”"""..':W’:i""r-=

M

,"~~ f '

~

R7)‘

4,

IT???’

_M

-W.

I574

'

it

11: ,1

,9

P

///i;.?'l

4;V,rJ\

mam"‘

U

ff '\\\i

.

I

“W

-

'1’

W“

"'

.

'

M1/\_\

"W

\

, '1' NAViéég ,“ I

1

91§AQ§§%%%@‘

v

gm,

%i5?§%g$§§?€i;j§¥&§m§;\:,f€3€ZZ¢Z;QQ%%$@%Q?%ZQ”?;%{2;; .1/,.??//,v/1 “'1 , ;///; 2 '~ w 5" / "FF/~ Y ' kg-‘;'tI‘%-&"~a7 '§r.v,~;;,‘|,,.r_w'y§ . ‘Y '7’?/'7//4 .-..1,_____\ ‘

I

"V

Nam ‘>4/"M

Fig.20. Ett stort landskapsrom kan inneholde flere (Modifisert etter Statens Naturvérdsverk 1974.)

ama

M/1

tom.

i landskapet er med p3 3 skape vér bevissthet "sted", et omréde. En slik bevissthet er viktig for vér orienteringsevne og falelsen av tilhzrighet eller Romdannelser Om

et

identifikasjon.

i to overordnete landskagsrom - det store sentrale rommet omkring Maridalsvannet. og det betydelig smalere, avlange rommet som strekker seg fra vannets nordside og videre nordover (se fig 21), se ogsé fig 15 som viser terrengsnitt gjennom dalen. Maridalen kan deles inn

W

7 _

I det sentrale landskapsrommet danner vannet,jordene cg noen flater med skog "gulvet", mens "veggene" utgjares av de skogkledte ésryggene. Rommet er ca. fire km bredt. Asene er relativt lave‘ og pé vestsiden er de meget slake. I syd er romavgrensingen mere utydelig. Moreneryggen er lav cg fremtrer ikke som noe klart romavgrensende element UFEZQX Fra det sentrale rommet omkring Maridalsvannet fortsetter Maridalen rett nordover som et avlangt, smalt landskapsrom. Bredden ved Skar er ca. 1 km. Dette rommet er vanskeligere 3 definere bl.a. fordi "gulvet" er noe mere kupert og mangler en samlende flate slik som Maridalsvannet. "Gulvet" UtgJBPES av vekselsvis dyrket og skogkledt mark.

litt

Asryggene danner vegger Fondveggen mot nord er

if

1'

dette

1

ang strakte

sarlig sterkt markert

til

rommet.

med

bl.a.

yungekollen og Mellomkollen som nér opp 536 m over havet. Disse hzye kollene som avgrenser dalformasjonen nordover blir med at felles navn kalt “Skarsalpene"(gZE)


_qQ_

PENE"

A

X‘

\.

Q\ \

’\\\

|\~

%_\

I‘

a/1HusH¢s0A

I

ARUNDKSEN

-11;’In

wmmwH"

\1

\-\

‘'|

‘/I

\‘\k

.-._.-

:;¢'T;E;“;;Y*6u

\GREF5ENKOLI_EN

Asrzveeza sum AVIIGRENSER WAWDALSRDMMET SENTRALE LANDSKAPSROM

Fig‘2l. Maridalens overordnete

Begge

AMPEN

.1! IIKRWGLEHELL

‘§‘C\‘

_--

JJ

overordnete

N

Q

landskapsrom.

er sammensatt av buskvegetasjon samt smé terrengformer er de viktigste romavgrensende elementer i e n mindre skala. Typisk f or Jordbrukslandskapet ' i Maridalen er nettopp denne inndelingen i mange smé landskapsrom der dyrket mark utgjzr " g ul vene‘ ' og vegetasjon da nner "vegger" mange

(BE

de

mindre

fi 5 .24

)

-

landskapsrommene

landskapsrom.

Tre— og


-q1_

5.3‘

LANDSKAPETS STRUKTUR OG FATTBARHET

Innledning ——

beskrive landskapet pé er bruk analytisk beskrivelse av landskapet som best mulig skal gjengi helhetsbildet mé konsentrere sag om de enkeltelementene som bidrar mast helhetens karakter. av

helhetlige mate bilder eller modell.

Den mast

5

En

til

Et landskaps struktur er grunn av sammenstillingen

det

mznster som oppfattes

disse

i

enkeltelementene landskapet landskapet. Strukturen viser hvordan delene stér i forhold hverandre. E: landskap med tydelig struktur vil vzre lett fattbart (Oterholm og Solbu 1972). enhet cg Da vil delene av landskapet utgjare en forstéelig dermed skape at sterkt inntrykk hos den som ser det. Dette innebarer at ha en innbyrdes landskapselementene mé sammenheng. Landskapselementer som forsterker hverandre, er av

til

med pé 5

danne

slike visuelle

i

sammenhenger.

hevder at det er omgivelsenes fattbarhet og leselighet (legibility) som er avgjarende for muligheten Fattbare Qmgivelser 3 forsté cg gjenkjenne landskapet. gir en intuitiv trygghetsfzlelse ved at de virker oversikt— lige. Lvnch har vldere git: en oversikt over Ge enkeltelementene karakteriserer et bylandskap og gjar det som ban mener som danner grunnlag for fattbart. Dette er elementer hvilke mentale milder folk danner seg av omgivelsene4 De samme xarakteristiske elementene er brukt for natur~ og Lynch (1965)

til

kulturlandskap av Oterholm cg Solbu (1972). Elementene er ordnet i fem grupper: kanter. oevegseslinjer, knutepunkt,

distrikt

og landemerke.

Bruun (1967, s.4) Bier

om

Gi5S&

struktureringselementene:

"Er disse elementene klart uttrykt, fremtrer omgivelsene dermed ogsé estetisk velordnede, Eattbare og tiltalende. Mangler disse elementer helt eller delvis, eller de er uklare og upresise_ virker omgivelsene som

rotete hater."

Og

frustrerende

med

dérlige orienteringsmulig-

skal disse karakteriserende landskapselementene presenteres slik de forekommer i Maridalen og gjzr dette landskapet fattbart. De innledende definisjoner av de ulike elementene bygger for det meste pé Oterholm og Solbu (1972) cg Lynch (1965). Nadenfor


_

L42-

Kanter overganger fremstér gjerne som grenselinjer mellom to enhetlige omréder. for eksempel mellom vegetasjon og épent terreng, mellom land cg vann, eller mellom land og er avgrensende luft (horisontlinjer). Kanter er altsé Virkningen av en landskapet med linear karakter. element linear akende kant forsterkes ved kontinuerlighet, form, karakter, eller ved at den opptrer som en barriere. Kanter og bevegelseslinjer kan forsterke hverandre. Kanter kan ogsé markere grenser mellom ulike distrikt. Kanter er et dannelsen av landskapsrom, og de kan viktig element

eller

Kanter

i

opptre

i

I ast

og

i

stor eller liten skala. I Maridalen fremtrer dalsidene som typiske kanter i stor skala. Disse kantene, som er dannet av landformer, utgjzr "veggene" i de overordnete landskapsrommene som er beskre— vet tidligere. Sect fra dalbunnen bar disse kantene ulik grad av styrke cg barrierevirkning.

sarlig

i

nord

hvor "Skarsalpene" danner

bratt Vest for en

markant kant, er barrierevirkningen stor. Maridalsvannet er barrierevirkningen mindre fordi ésryggene er slake og ikke sé markerte. og

skogkledte ésryggene danner en sammenhengende ytre ramme sydover mot byen. Dalsidene kan om Maridalen bortsett fra derfor karakteriseres som kanter med stor grad av kontinui— De

tet.

I middlels skala opptrer kanter som danner underordnete landskapsrom. I Maridalen kan blant annet den stupbratte skrenten langs Skarselva og bergsidene rundt Dausjaen karakteriseres som kanter 1 middels skala. Vegetasjonen pé toppen av disse skrentene er med pé A forsterke kanten. Den bratte kanten langs Skarselva er et godt eksempel pé en kant middels skala med stor styrke og barrierrevirkning.

i

I liten skala er randsonene svart viktige kanter cg av stor verdi for jordbrukslandskapet i Maridalen. Med begrepec randsoner menes trar cg busker i kantsoner og ute i dyrket

1975). Randsoner kan ogsé betegnes som (Asheim overgangen mellom ulike biotoper, og omfatter ofte visuelle kanter, for eksempel skogkant mot éker (Solbu u.3.). Fig.22 mark

viser eksempler

varierte jordbrukslandskapet i Maridalen vekslinger mellom horisontale vertikale vegetasjonsvegger/kanter. Overgangen

Det omvekslende cg

er karakterisert

flater

og

randsoner.

av hyppige

dyrket mark, og kantene langs vannet, er spesielt iaynefallende. Disse vegetasjonskantene deler Maridalen opp i mange smé rum i liten skala.

mellom trebestand

og


_L}3._

,1’;

R=RANDSONE

‘"2

~

'72 gq

;#;='§?'

"““5

_3~:'

J! R

(Modifisert etter

Fig.22. Randsoner. (1975)).

Eggen

Solbu

og

bartrer skarpe kanter mot jordene, for av jordene syd for garden Hauger. En kant av grantrar virker "hard" cg vil kunne kaste mye skygge pé tilgrensende dyrket mark. Alle trar er ofte like gamle i slike kanter, og hvis vinden fér godt tak, Kan vindfall bli et problem. Grana liker ikke é sté ubeskyttet I en eiendomsgrense ved Stubberud stér og kan fé skader. dérlige og t¢rre grantrer cg vitner om dette. vegetasjonskantene i Maridalen har imidlertid et De fleste stort innslag av lzvtrar. Overgangen mellom innmark og utmark er de fleste steder behandlet med sikte pé at randsonen skal Vere variert og vakker. Randsoner med lavtrzr gir myke overganger cg liten skyggevirkning om véren. Lavtrzrne medfarer ogsé at det vil opptre tidsvariasjoner i landskapsbildet fordi trarne skifter karakter og farge med érstidene. Fig.23 viser eksempler pa vegetasjons— Et par steder danner eksempel ved et par

*

kanter.

rs?

‘ihi as

Egg;

fa 5;: -:a;; 4_ “iT_¢,=§ é_;: -sir? :. , .=~ -=1,===-¢=j>=5=&:s=E f 42: -" =3-=~3?_._z;¢?-_¢_,=~i-,= ‘ " ?§é£;€§E§€T =§E§7'§?:§ "‘ -L ‘H M‘ \.. .' ,1,‘‘*-/.'./ (..,, ~,~ '1\,w'¢" ‘n z,a‘,M..‘ /.= ‘

_

H

,

¢

1

\

\

En velutviklet randsone mellom granskogen og ékeren.

Fig.23‘ Ulike vegetasjonskanter

mark.

>

»

1

En

nyrensket

'

*1

1

eller fersk

skogkant mot ékeren. 1

liten

skala mot dyrket


_qq_

i

liten skala av meget jordbrukslandskapet er kantene stor verdi for variasjonen i landskapet. Maridalen har i stor grad beholdt at tradisjonelt landkapsbilde ved nettopp

I

A

ivareta et relativt stort antall randsoner. Sam tidligere meget nyttige for dyrelivet. I

nevnt er randsonene ogsé

til

tillegg

dyrket mark cg skog finnes

overgangene mellom

mesteparten av lzvtrevegetasjonen p3 ékerholmer, langs tilknytbekkedrag, vann og veier, eiendomsgrenser cg gérdstun. ning

i

i

til

I Maridalen finnes imidlertid ogsé omréder hvor landskapet bar preg av stordrift, nettopp fordi randsonene og lavtrarne er redusert. Jordene omkring Skjerven er et eksempel pé dette_

i

kanter sies 5 vare Totalt sett kan skalavariasjonen middels stor Maridalen. Bortsett fra sryggene opptrer de fleste kantene i middels eller liten skala. I rommet omkring Maridalsvannet er det for det meste bare vegetasjonskanter, det vil si kanter i liten skala, SOm danner underordnete, mindre tom.

i

i

Skalavariasjonsn er noe starre det langstrakte hovedrommet nord for Maridalsvannet. Der er terrenget mer kupert og en noe stzrre dermed starre grad med pé é danne kanter skala enn hva er ved de rene vegetasjonskantene.

i

Viktige kanter

i

tilfellet

i

Maridalen er tegnet

fig.24.

p3

Distrikter Distrikter er Store eller middelstore omréder som pé en eller annen mate er avgrenset, for eksempel av kanter, og som har et enhetlig eller samlet preg. Et landskapsrom. slik som et dalrom, kan opptre som at distrikt eller romme flere distrikter. Et distrikt kan ogsé ha flere mindre landskapsrom innenfor sine grenser. Et bygdelag, enhetlige avgrensete vegetasjonssamfunn eller vétmarksomréder kan danne et distrikt. Distriktene utgjwr enheter man ken strukturere omgivelsene etter (steder). Hele det sammenhengende jordbruksomrédet rundt Maridals— stor skala. Dette vannet kan oppfattes som et distrikt distriktet utgjzr et "jordbruksrom" med vannet som midtpunkt og skogkledte aser rundt. For mange vil det vare

i

dette

distriktet folk farst

Maridalen.

tanker

Fig.24 viser de viktigste distriktene sammenhengende jordbruksomrédet.

i

forbindelse

innenfor

med

dette store


5 §.‘,""'5‘

‘\\ ’ "‘~/\-‘lg; SJ\“'.\x§\:“““'\&\:\Ll :=5__““ _";$.»~I /Q1.‘-1| \‘\“\’\YI<Q\\-\\

>

.B_\

.

5

All

.

:

.

\

,

//_/

)3)

1-,’

KI

-

<'/»“¢/“VJ

.3

PW‘ ,

..;

.

~

,

‘A

5

<*\

"

"’/F/

;

v\-'\h<

\

I

43»

Ԥ*\ l -

.-

"*5

\\\‘\ |\\‘\\\-

)

.>

if 1

.1

~=\\3\\\_\\-\\

jg ‘

3

.

'

if ¢ _ J J,

..

"

\ =*\i\‘~ ,.“=.~§,_k., gm‘,/_._

Y3

12:;

H“,,

\

\

._

‘I

'

\\“-

i

Y

1

E‘

*1

\_.

M-I~

“if.-119.12-Ir: ;4;-.#;§;\j~ \

-mu I 0.x‘/U,-til,”

»

‘F

1

'-

"h_

\-

1;

\

-.>1)mE\

r

.,

~::

..

-»»;*»A.a</

V -J?” "Q 1 f

/I'll"! '13

EU‘

A3 - wk‘ K V_.(/J ///f?’

_~‘

~1§‘~ 7/.>.V.¢§|"L1

b7 /

' ,é’','

1

3.

Y;

.>

"

‘I

“*4

i ‘

/Afr

' .1 [Q v/f/

\

“"':>‘"/f

/

.7’

1 "

.0» g\2{' ’\>\-,:;" . »(.-.<

~)€~jQ, s

"$'

1, 1!

ii. _

7*/**

,¥“f

_i

»»§»@~~

I ;

r

~-*

. "V it; Ljé °* /il

\//‘\

Q _»

~.

_;

/

;

5.58}

Evalg‘;

»

._"'

.lh./nuhh

-

Q;

"'

‘I1

L

>

‘l%5‘,.\l\

1‘

/

~

~

\:, !:{§éI_ 5*" ‘£4 ., _," ~<§_ \ Q1 u; “lg” n.

‘Q

\\_I

\k

x

-_1

v

Mm \\\u\\,m\\\\\>\

5&4!)

"Ki

~1

,—~

'-1-I:-_;

\\.

"

‘*2Q‘,

. ~/1/I

\\ § kg w

\\\\=\-\

§

\€'2§f\1_‘-

Q

W

-

X; .

\

4

»< gms n\ ’;, ' * \"5,, Hw~’\'0

,s.~.

;§’,_..

E‘ A

-

>1

E

"X

»

"

V‘

\‘"

=

Wu‘ W5 "'

‘4

1%, ’~.§?*,»\/{-".‘-",',-,

i

=,_,~"'"-:~/_A

w' 9

1 . A “I/fu_I\é'|I:l

V, “I

“in

V;

5*‘

2)

1

_\§; is Sm“-L

;. vi; \

w@v"*'a .

'

~@

-

.v,1.,~_.,--~

ya};

~

‘Y/1,

,

_.

"

5'

*1

.

,

- *3

my

f\

3

~;

. M

K

~

‘-

W’Va., n

>\\;;

§*'*~.4

~

.~

,/\

V.~ ., :**"r‘} “E51

,§ gfq 1 5. ,. ,, L ix

\*-5 .21‘ 1&5‘:

'

\'

3‘

-.__;;-1-1

\\\a\\ug{c-

.

..

,<|

‘ '

Egg!

W;

y

/T

f.

I~-...’[\{\Q»

»-

'1»

e.

4

f~‘1“(/(¢ -M’-‘1

‘.

Q \\}\'\

.

'11‘

N

'IKM

A

é

~-

§ U

3,“

'__,

~\ =

I

G

Rom son u-re_»<1>R ENHEFLIGE DISTRIKTER

=

Ԥ

.

55;

1

‘\___._..

>

.\

,

.

H1“

=.

Mrf ~

a

LANDSKAPEROM

@

44»/33¢

h..;I!]:@3‘E'=J./{:13a"4‘-JAE

.-1;’;

“W

gs, ‘JY?‘

»

*

=

5

E

=

.

\

V

"I

0

\'\\ .‘./|

,

l

‘Q :i'4 .1

\

‘-

.)_

/'

.

-

\

“‘€\\\‘-'. .

-

*“w‘

*2

‘F 341-.,,1' “J‘ p. =: \‘\“‘“.\““.?< 1 \

=‘ .

1:

_-.Q~

~

=

|:|

r--j ‘Q: W >1 2‘ it ;"i%f.v= \

$‘@‘§‘

'

'14‘ -(1:11

\

.

\

4!

*

Ԥ

,

~

-- vmuxmr

'

\ \\\*_\,

a

$“

awat ,,

1,

‘:i‘vf-.\‘$>,.%

\

¢

.

—-vsez1-As.aous»<Am-

/ -

J

xk;-5

Q‘

an

1 3‘

‘Y

-I»

'?-

LLLLI MARKERT TERRENGKANT

‘—<1—v._‘,»=

\

1'

,\

J‘ ‘

“Xi-1‘ '&Q

KANTER oe DISTRIKTER

Q9

_:\ \ $1» ‘gain <\ '-"\'-:\~' L‘-1

* ‘

-'5 \f;fl

N

1

,

»

fa 9}

A

v'

"“

.

.5-'

», ,1 *

\“ ,"

~

1

‘-

'k‘K“f"""“‘9' .':!|u ,

>

-

;F\ » \ \/:2)’/'\\\ .4»

I

7'

~

"

\

W57‘

\>\\

,K

,

I

xv:-.1

xi-:£~1,m

$ / J §\_\\\\\ ‘ll! lluqxah.'g"_':~ .\\\‘ ,;; : »\. :\\_\._\..:.\;\\\\@5\\

9,

\‘;\\\~§.\

"

W \‘

/=#

‘lg

me. 24.

E

Wm,» ..

‘Py’_,_~= _/}§[,

*

\

,

S \\~\:‘l<\‘i"',“‘_§..?(;J,"\.-" Q19

bf’,-j

x 1,-


_q6_

mindre skala vil det avgrensete rommet med de fire husmannsplassene nord for Nes gérd oppfattes som et eget pé grunn distrikt. Omrédet har et enhetlig preg ikke minst (géby pa husmannsplassene bygningene av de smé rade

I

noe

nord

Boligomrédet Turtermarka,

for Turter langs

fremtrer

et

som

Gamle

Maridalsvei,

distrikt i relativt liten

skala. Husene ligger sépass samlet at omrédet oppfattes som en enhet avgrenset av skog. Flere hustyper er representert, Og Omrédet har et uensartet og noe uryddig preg. Militzrleiren ved Nordre Skar er et annet eksempel pé et avgrenset omréde som fremtrer som et distrikt. Videre

utgjzre

vil

vegetasjonsmessige enheter

smé

distrikter.

slik

som

Szrbrétemyra

Bevegelseslinjer Dette er linjer i landskapet som betrakteren ofte beveger seg langs. Disse lineare elementene ken vare naturlige, for

elver og strandlinjer, eller menneskeskapte, slik i tillegg som veier og stier.Eevege1seslinjene ken med mulig— visuelle passasjer framkomstmuligheter ogsa gi fra bevegelses~ utsyn. Landskapet oppleves ofte heter for linjene. cg den totale landskapsopplevelsen er derfor i stor grad avhengig av opplevelsesmulighetene fra slike

til

eksempel

linjer.

I Maridalen gar hovedbevegelseslinjen langs veien vest for Maridalsvannet og videre nordover mot Skar. Dette er Maridalsveien cg Gamle Maridalsvei. Andre mindre veier, slik Greveveien, er ogsé mye benyttet_ De fleste Opplever som Maridalen fra disse veiene. er bevegelseslinjer med stor grad kontinuitet. Identiteten er relativt stor fordi veiene markerer seg klart ut fra omgivelsene. Videre har disse bevegelses— linjene Star styrke i stor skala, sarlig der de gar gjennom épent landskap og dermed pévirker omgivelsene, slik som Maridalsveien ved Skjerven. Greveveien er at godt eksempel Veiene —

pé en

bilvei

Endel

stier

som

” _

er underordnet

(fig.25).

terrengformene

danner

i

ogsé

landskapet, godt tilpasset

viktige bevegelseslinjer

i

land-

skapet. Fig.W kapittel I3. viser et kart over stier i De er ikke sé izynefallende som veiene Og har dermed dalen. stor skala. I liten skala mindre styrke og identitet derimot, danner de viktige passasjer med gode muligheter

for naturopplevelse.

i


-147-

Q

....!

\/

\

F

:1

W

~

V

llllm

\‘\

;ii|‘"%E~‘£iI~

r

Eimnulujlmr

-"1

_..l

[M

v

/

5 Wé _

1

Ck

\

_

Ii’

1,

/,'/,>»">\>>\*»‘"

\

:

_z_

=92//§

”5?

\\\\

Q9

Qx

Fig.25. Greveveien utgjar

i

v!

Z

.-1

\‘

\n §

<

bakgrunnen.

_'

en

T

1

//4,,

bevegelseslinje. Kapellet

sea

Strandkantene langs vannene er naturlige bevegelseslinjer. I Maridalen stir disse imidlertid i en spesiell situasjon fordi ferdsel langs vannene er forbudt. _

7

Veiene langs

linjer

Skjarsjaelva

og

selve elva er to bevegelses—

fzlger hverandre og dermed forsterker hverandre. Elvas stryk og fossefall gir denne bevegelseslinjen stor styrke i liten skala fordi bruset fra det rennende vannet forsterker opplevelsen. Skarselva utgjar ogsé en bevegelseslinje. Syd for Dausjzen forsterkes denne av den bratte fjellskrenten som fzlger astsiden av elva. Begge elvene er bevegelseslinjer med god kontinuitet. som smé

Jernbanetraséen langs Maridalsvannets Qstside er ogsé en bevegelseslinje. Skogen langs traséen §j¢r at den ikke er sé godt synlig, og den har dermed liten styrke sett fra dalbunnen. Folk som reiser med toget vil ikke oppleve stort av Maridalens egenart.

vinteren gar det skilzyper pé flere steder hvor det om ikke er noen ferdselsérer. Serlig viktige er de laypene som krysser Maridalsvannet. Fig.7O i kapittelli viser skilaypene i dalen. Nér folk beveger seg langs disse bevegelseslinjene, fér de muligheter 5 oppleve Mari— Om

sommeren

dalen fra omréder de ikke har adgang De

tiltil

viktigste bevegelseslinjene er vist

om

sommeren

fig.26.


"

_,,L

-\

:1

‘/‘

\|

:_\_

_“-/

1\\u

\

_\

_>

J\-{'1§r'5;?;r%\;i:\\\\K\&§U

.

,'®;\\\x \\Mv‘ “"

B"

/‘ll

J

.7“

fr

34

71

J

1

ll;‘\ I’ ‘

\

_

__

I

\

-

v‘

\

‘ ‘l

$3,. "\ \

M

111‘,

.%.:V\\'5\.\\'\

u

\

\

; K

:

*

-

“\2‘ w 1

k

1

-/5

=

Li?! @

“2"“‘Z‘ \\\\\\\} 5

,

I

‘”' "1

,,44 < '\\

§$.='

.1

"

,

R

9&4

I

I

1

/,1‘

-~_1*'u7

-~

-r

-Q‘ ‘§\\\\' _“2{i> ‘~ “

-'

11¢";

?--"‘»

,

<

1‘

3*

_/‘

'L>4.

15/

'

V

r ‘

;,

,

1'

v

§

Irngl

‘_

/1“

~%¢ “TX

rf‘ R ’

\\

P

*e<'

\/

‘ n

.

*

\

Y“

'

-QQI Jr” ., I .

D

Q, ,1

V‘

Y

MT-111%’!

1 . \ ’*( I5 M

,\

>

'

,—

\\\.\\

.

if"g M»;

/

'

W

\-'

-

)

,

“\‘.*‘,\\l"'* “

.’

».

E

'/\,(

T’

'

_,_v:,;‘;V/S‘

L1

.\~‘%

,

ml”

u

4

K

/:11?

.7 1/-*4 7.!-T7‘

h

I»,

;,

§

H‘

7-

=,.

~

.

I ' Lag A \\< "’\\\y \

l;_vV

x/1./1../,/H,

#1

/

' "'~"€'2lL

1%

Q

/

$3»

'/H

‘“i“~\.. ‘~21’ .,_ P

’g/J 9.54

I

-

~

~

/

5

L

'

;,

K

'

-

~’

1,1,1” "' “J/‘ J

4"“"""'»""

.

*7;

’//fgér , *1.<x.;¢@ / X‘ hm / \, Caoi/%'.7 ,4 /11,

L

.

4\.-.\-1..,,_,/.7,‘

"“"‘

/"~;~\~ <41,” \ ,4’ ,

=~\

L‘.

',_ 6):.

M W”

\-

_ _'7V;;_\ 7}‘-I_"; s ; nu

\\\\\~'\\\\\\'s\\\\\\\\>\

"

*‘,€

~

1.-~"__

Y9‘

‘~§ ._‘_I\>,,,

\\\

_‘ ;"‘“7,<" \'f"{/‘la? §®""" ' " '

uf

;

n L1 ,1

1*

'

°

D

\.\\\=\.\

I

.§£,'. _-‘;.'°.\'-,. . '1“ -.

'0

/\\ *7

\

>

W‘

4

'1 I»

~‘

”Fm, W

H.

,

N

'

*3” :.\\\|\

\\‘§L\ ‘N \\° \ 3i*%» ;,m \

1

.

lm/“mm, .

1

(

""5-Q" I‘ 3<:’>._': ,:‘3_

‘~

'*;'"

I

/,3

7|

..

\\

/"F

I~ “\

$?@§ir;'*;»~ ‘ ' “ ( Y \..\ \\ K%"\I'\':

[

L

;,,.,..-’ 3 "q /” M

I

\

/”.,~?/:1

‘ZN’

;

1

\r.~

,

. *1

'4

I

\

F 2 Jul‘, Q

'\\'um

'

.'

F

M,

f

F‘? ‘.

1

\1?-'1 K

L

"A "M/7

» “‘ _.$'/_.11-1'm'!I

‘-.

'

‘I

|~,,;},/.,;7,*\[;g;é¢,,

4 *z ,{1\J ».‘

1"‘

Q

.-'/L/\‘(Y‘\‘y#‘

O6/ELLER 5-rvaxe

-“i‘r‘=*1;'*"

_,|/.,.-..

,~

‘J! ‘\

\

If \.

-.

” ;;/44 w

Q

I

\

‘P

1,

STOR HDENTITET

‘Ah’

A' 4/

, »;

¢-

\=‘_-:;'.\\>\\\;\\\\=,‘l. \

NUTEPUNKTER

r~uoos¢.s mam-n-rr OG/ELLER STYRKE

A K’ , 1¢<<~~-W? =//// / /X11 m_

{my ‘Ls\

,

W

W

IKTI

'

J ‘

\/7\Y

)

\

,.

n

<’\j\\\.-/

.,\<,\-“

“/1

.

/\'.

r

v

Y

-

_,

‘.

.\'J1

“_x‘.I\1.\\l<

J

,

\.

= .\

I‘

'

\

-

M

_‘\_

Z’

Lt “"§1\

~:,,,., , '*v ‘&‘9n)\

My

I

951

Cl

5.‘.

Q

7

X

\‘

/

gr‘

J

wk

.

‘ \

u$§=fn\_(%..\

"$1-"

"‘/

\ 52$‘

V

ELV

!\., \\‘|

mg\\

>\;~*

I‘/.,;Y

_’~_;,;4_; ,

_\\\9

\‘<\\_\n ,u \

\i\:Q[Nl<’lllél§

QM

~.

val, JERNBANE

-—@-

1

§('.‘J/-';\\\!*?X:\/

1§\

‘/75, ‘,1

\\ F‘: 5 \ \‘ \\

\

BEVEGELSESLINJER OG KNUTEPUNKTER

5'- MARKERTE BEVEGE LSESL [NJ ER

1"/I

1

Q 2; _/‘I/Ib__;__

V

»

A‘

"7/\:'""M/L1,,/\/\_ 1 V~\', \ ‘F *\-E‘'~ .-‘ X~'~+\¥'. §+\ t \‘,

" t-“Kt}¢IIIIphuQ-

\‘\“@;,

\ \

‘-

1;

Q

\‘~ w

i

FlG.Z.G

>M \

I

\

3

,’\,_v_,“,Y_\\

|,§\,\y.//(V

\

100‘

,

’v

'

_

\\Q\R;\

4‘-Hlu

§»-

W‘

\J1}.,,4.,.»%,,.,,,$,\§‘5R

¥\\\\\\\~\\§\\\\% \ ff/Lfiv‘

:

_

'\. J»

\.1~{‘~\\~,,‘..

~_;,\__\

\B“‘\}\\"*%‘.‘Ir-'1

\_‘\J/

13 =.' 1~.1.>-\

K

\\\\\\\\\‘u\_\

‘§\;\\\\“.3-\

“'-\\T"_ \..<

'_'1,' ‘/ { 1 __;_U\

-.p;_

\\\

1,»

\u\\\ ~

\ _',;

‘ax

._/7 >

-

. "" lip \

Ere-fsenkollen

1

3-

..\\\.“\\

M

,

1-‘

\

7

J

->

1


_L|q_

Knutepunkter Knutepunkter er

viktige krysningspunkter eller mztepunkter

bevegelseslinjer, eller de representerer et markert "kjerneomréde" i et distrikt. Knutepunktene vil ha en sammenbindende virkning mellom ulike bevegelseslinjer og vil virke tiltrekkende pé betrakteren som beveger seg langs en bevegelseslinje. Knutepunktene blir dermed strategiske mellom

brennpunkter som man beveger seg inn i. Veikryss og elveos er eksempler pé knutepunkter. Spesielle utsiktspunkter vil ogsé kunne opptre som knutepunkter i landskapet. Fig.26 viser de viktigste knutepunktene i Maridalen. De knutepunkter som har starst identitet og styrke i Maridalen er Hammeren, krysset ved kapellet, og Skah Dette er steder hvor flere bevegelseslinjer krysses. I tillegg veikryssene er bussholdeplassene disse knutepunktene med pé A forsterke stedene som strategiske “brennpunkt Ved Hammeren er ogsé Skjarsjzelvas utlzp med pé 5 forsterke knutepunktet. Broen over elva er med pa A gi knutepunktet identitet (se fig.27 cg HQ). I krysset mellom Maridalsveien og Greveveien gir kapellet knutepunktet identitet. Skolen gjzr krysset pa Hanefoten et sentralt mztepunkt. E: annet viktig knutepunkt finnes ved Sandermcsen stasjon. Det er ogsé flere mindre veikryss, men dette er knutepunkter med liten styrke og

til

i

til

identitet.

vil

Parkeringsplassene ogsé opptre som knutepunkter. Her samles mange mennesker, og plassene brukes som utgangspunkt for sandagens ski— eller fottur. Ut fra de stzrste parke-

lzyper ut i flere retninger. Grefsenkollen med sin restaurant og fantastiske utsikt over Maridalen vil ogsé fungere som et knutepunkt, ringsplassene stréler

stier

og

‘\‘\

0

//I 0 /"1"

,

5%

*1

22 E‘

\‘

w

A/TA-M:w1i‘1’1;

_

_

»> ‘

.

%,

"% ,1

?2

Fig.27. Fra knutepunktet ved Skjarsjelva.

£7

‘-(

4

1

!K

1

Iii?’ %?| -:

.

I

"';‘.1.*-:2 '=§7¥%9/'?~;+f:' .4-‘.2 . \'.. =4, .':'-.

_;_,

A{§§3=;¢~ >-5: ‘~ -$r-=5 l\\v\»I

3/75-'¥=;;

'

\='?”~—'?5~'~*

F. -

»*.}}§a::;.1l3§=§ 53!?

/=:,

K '

1%.

‘?3\‘/

'

.

1

“w

~\-_-._

Z/1”‘/1;.’ /, ‘i4,

/€

Ya;

‘N

' g

_

E =

ii‘

,““‘“ ’:,/

J

i

;

y\\‘,4r* W i"'\.1

'

__>‘_"'““'---..

’~,'4 ',

Hammeren med broen

=’%Z=:3

LN? ;_</W4/

over


-50..

Landemerker

punkter i landskapet som man ikke befinner seg i, betrakter utenfra. De er som regel enkeltgjenstander av en slik karakter at de skiller seg markert fra omgivelsene og dermed tiltrekker seg betrakterens oppmerksomhet. Eksempler pa dette kan vzre et stort serpreget tre, en kirke eller et markert fjell. Landemerker hjelper ofte folk 3 orientere seg og kjenne seg igjen. De kan opptre i forskjellig skala og dermed pévirke starre eller mindre Dette er

men

til

omréder.

i

Syd Maridalen hvor topografien er relativt slak med jevne overganger, danner terrengformasjonene fé landemerker

i

Grefsenkollen kan imidlertid oppfattes som et landemerke. Asryggen er likevel ikke sé forskjellig fra de omkringliggende ésryggene at den som landemerke har noen

stor skala.

stor identitet.

"Skarsalpene" nord i dalen er sépass hzye og bratte i sin utforming at de kan oppfattes som et landemerke samtidig som de danner fondveggen i Maridalen. Denne viktige avgrensende funksjonen kombinert med hwyden gjzr at "Skarsalpene" er godt synlige fra flere steder i dalen og de fér dermed relativt stor styrke. Heller ikke disse kollene er sé karakteristiske i formen at de kan tillegges noen

stor identitet(fig.Z8l

Tryvannstérnet

et landemerke som kan ses fra for Maridalsvannet. Dette landemerke har stor identitet fordi det lett kjennes igjen, men bare liten styrke fordi det ligger sépass langt unna at det ikke omrédene nord og

utggwr

st

p5ViPk8T landskapet

I middels

i

Maridalen

skala opptrer

i

szrlig grad.

bygningen

til

NIVA som

et lande-

merke. Fra vest‘ og nordsiden av Maridalsvannet tegner bygningen seg som en silhuett mot himmelen. Den viser hvor byen starter og hjelper folk 5 orientere seg (fig.29)

til

i selve dalen finnes flere landemerker i liten skala. Kapellet med sitt térn og hvite farge gjar at bygningen serlig i sommerhalvéret skiller sag klart fra omgivelsene og er lett synlig fra flere steder rundt vannet. Som landemerke har bygningen stor grad av iaentitet og relativt stor styrke. Kapellet ligger dessucen i et knutepunkt, noe som gjzr at det har en viktig funksjon som et orienterende og samlende objekt (fig.30). Nede

Kirkeruinen er at landemerke spesieltv Som landemerke her

i liten

ruinen

skala

meget

som ma

fremheves

stor identitet

fordi den er velkjent for de fleste i Oslo, ikke minst som midtpunkt Maridalsspillene. Kirkeruinen er ikke serlig hzytravende. men med sin spesielle form og plassering i

i

épent terreng tiltrekker den seg oppmerksomhet og pévirker landskapet omkring. Fra de steder der ruinen synes tydelig, er den altsé et landemerke med stor styrke.


-51-

<7-w

an

Fig.2B. "skarsalpene" nord

i

Maridalen, sett fra DausJ¢en

1

Fig.29. NIVA-bygningen danner et tydelig landemerke ‘

i

syd


_5'Z_

*

\ \»

4

V

/‘

\\

/

u

\\"gg§%?{ ‘\L T,://

/ ‘‘L

‘\ ibx

P

‘\.‘_’

$%=f%i

\

_\

A

I-4",

._ _W

/ ‘

_ 6?

./

/»,/

/

3/

r//7.‘

4 0, % /19

\

,L

|l';%"lj[%l'

IIIL

\

*

\

I’?iI‘I"';;"%..»,,

\

;?2;~

,

!u||s|,_“J

/

.

- \g¢. \

/

I

1;:1

»€\»‘.§ 1';s>

.

4/

\___

5

_

'\\q

»

_

,

g 5E

,

.41

Fig.30. Kapellet utgjar et landemerke.

med sin karakteristiske utforming, et landemerke.

fungerer ogsé

Skolen, som

Nes er fredet etter naturvernloven. I liten skala utgjar denne tregruppen at sarpreget og dominerende landemerke med stor identitet. Tidsvariasjonen gir dette

Kongeeikene pé

landemerket

(figv31

og

Av andre

forskjellige uttrykk

32).

trar

som

Sittpé \fig.50)

(fig.56)‘ Totalt sett

til

ulike tider

danner landemerker kan nevnes

og en

"kandelaberformet" bjrk

er skalavariasjonene for Maridalen relativt liten fordi de fleste middels skala.

til De

fleste

éret

tuntreet pé ved Turter

i i liten

landemerkene

opptrer

landemerkene er tegnet inn pé fig.33v


-55-

_

Fig.31. Kongeeikene

vinteren‘

om

7

Nes

\,

Q;

gird

i

I

______

%

—\_,_

"

Fig.32.

Kongeeikene bakgrunnen .

bakgrunnen.

Z

_

om

sommeren

med

Maridalsvannet

i


Y

:§Q€;W§§m-\y%&A »,

(

,i

‘\ \

wk

(Xx

_'_\

1:,» ~

\

_‘A

-

;"Q

.._-.»

7*\

\,

K

K’

-, r»

‘(

’\

0

:31)-1

J,°?;§§‘fr7\s/

K

:~,§K

_F‘

]/“~‘_~

¢w\><{\»\

.,

\

~‘,\f\\

\

H1.

($13675:/n"§7?Ik“\

/

U

<1>

<22’? \_Q~?;<!l)

R q1'\v

\.§\n‘

1‘

~Z\\

“ u%\l;\;\fn\g&\_“4;{.V/‘

\

\

'

'

ggulpli :,7__‘-.1

‘|'1*“u kl

.

’ \'

“2:.>-\’

;;\

-m

(7/I

\g;

"_'7‘Y";"'Yr:1’V

\

Oi -P

LI

-a

"~“~@

~,

;~..».\

\\\

‘.

“I ‘

"

,_

-

Rf‘-__\\‘

I

/2

[M

'

'

=

-in

fi,

~\V7

<1

'

,

\.

\

II ",1

IN

I

Q

-\\} i

of-,,

2

-

*3

’>

L

-,

_“., /1,”

7!

_l

f

Q

"I

*h,+f<

I

’;N.

>+)<;

=W~~'—<

W J_§/

;1)6.

\

Wt

\“},‘-f‘:‘;\J chlruyzq '

K

n—J

\

.

A

,\

~

'

/

3

f ,

.

>>

\

1

'

M

_&M , PE-9-1;

'/

\

,M

IL

15;,

A/—.‘

,, IJ

.

5 =-/71Z§")e\‘

A

».i@1?@.*';

,

vim-.1:/;

x.

/1 A

/U

.-'

é;_\,~:_'E;‘,\:,‘.\l

J e|l

1*

f‘,

~=¢

w=~

‘j,;'\\‘;\.}’\@(\§L/__\._\

LL

I

C

_v

':v1z.11./:/1/I-~\‘ /\,

A

‘I

W

'

J

Z&'/

" T xv ‘\ .-/,-\WVf.‘

1

.\-//

é,’ ~

,

1;

/

. »

‘.\'\u\-‘\<\\\\s\n\\\\\'\

I7»!

ll

’,'

1/1:

.'

_h

Q\ \:;

>

:1’ itW

L*/T9‘?

>

,_/

I

/

/cu/.m_.,~,

'

1

'1

'

[J

h'w'l{i_1/H -11.11:

NIVA—bygn lngen

\

/

l&

,\1-.-/mwm

'~

W

5;,

Y?

ma};

W

M v

*

?-5* '.

la

msn _

iuI/

\

\

tur‘\tr]&\2

CW\\l//1;/\ \\

\

/"

Q

'°‘\‘

°

T

6

Sélort

,. ?\#Kongee1ke/rie

u

\\

\

~

gu

I

\

//

“_\\I‘)m

\\

»

\=

kQY’{'»‘\f’.:=!7‘-"hp"

\

\

\

\\\\\ \\

J ‘

I

1

\\\

/

\ Ii»

%

"r>v"9“

1

\

ark

'_I

W

5|

WV

‘X1

\

_

/;',”;'J

W \ \K 1!

Q//,3/r 8

‘\Tv1.:1y;‘,;fd

k

/

\\

{N

i'

\“~‘r€My “

J

,2"_‘}_/.S'I:-in-/'11:-:1

//2-1%;

/

/* /

-.

I‘/‘f ~<:%¥‘\<i‘;* 1

T

‘H

1

E?“

Yf

// S' /ljellluégy ~°>\{"*"t;'/’l‘\

I .1.» LM

QC":

>“\"J/y\

* <{\;»F§:_\‘L_;\7=<'/Kirkeruinen

4"/i‘§w1':!”‘

\

'

ZI”/

“Hm

\ _a» },/ 1;,‘---"§..‘.1“\~.§'~\g ‘ M _- .,.,w.1\) I_

..

.-.

Z?

*.»;v

*»V

/-»

3

M

1

5

-S\\( “L. H\£.\ (.-

E

1

'1

».

1 a;

"A.

w"

1 .-'

1

-'

~-

1*

4

,

;

"

-

'

\1

%\L_I‘l-/;‘3_'1s[’

»¢-»*>=>i/1*w~»~ /M?" I

q\\\_\\»\\

é

E

\\

..‘

|_i1.L<Mi1

\ \)'E‘1..,"\~./‘

V

gig’ .-/1

1

y';;#*

'

/"W0

~

‘J,

-

‘V-1*, A >41 /G:T'\/1

Jr:

mg

":i\V ‘:\\_:|§:\\i\

7‘

[V

\

\\"::%‘\;=‘1:t‘

L).-,

-;~

1"

,/,,",A'\"»\"\l,j’,‘;

I175}

E

6

I

‘I

v

_

A

/

~‘

~;X\w

* -»: ;A\»‘ S

5./,

LANDEMERKER i LITEN SKALA

\J ”‘// \*/5 '; 1*?‘ T 7'; ”'A&%;1r::.1f/1\‘\lLV;\/

L

1

/ fs j‘’ 3/

Kj

'

MA 5“

\

‘\“l‘€'1\“‘\ O}/“J

LANDEMERKER I MIDDELS SKALA

/

\ WM D ‘:1; >\»,' E 6!; S "ml * f uv1]1V_\_‘kj\%/‘WI! ‘I

'2

~14

511"‘ ~~_y_:i,- \*#\I\\»"*’§2 \€\\(

~

\§¥‘L.\)}/yL,hH$¢,

\.\

\

$13

/

§*‘Y‘\C~‘»

LANDEMERKER I STOR SKALA

I ‘V,;;_;q

V ~/ \.;/ '

‘\

,

J1/U}-1.>‘¢.9

(M

Wi*

X

\

WwN¥wmAwW‘W@\“ 3"’ “ ' ‘ht ‘\\\ \ K

2

1

-\

-

1

700

.

~/1;’ ‘/Jule

\ ‘*4

\\_\};\\

17

~

,‘r)

q,

_

J~~

.\;_\.{;,gg,1 '1

_

»

,

f

%»/

"”

/4

\\\\y \\NU ‘~QT,,,v.,>,:¢/£,U,,.\,§\; ~, Mil '§.%'*~.*/1-/,‘;\ .;\,‘, \._‘ \)<L'-),,/¥ \\* 5

I.

x,"-F,

»

:9

\_\

{\ ff), he LANDEMERKER |[qyuSVa1iia:§>,e]§1\e\\i%;(\\\‘b%\\{,§\9 " L." ‘h*Q""

\/1\‘\\\\\\\\‘\*\\§§Y

K

w\.,\;\\\,,1 .'\\\“.“-\\m\\\~~"

.1

.~,¢¢-/./U\‘;i~

K

’-

0

"QwQ€%Fm&

'f,\ 5‘!

3-.__\

Ww»%§§vli@?w

~?%iP”% i\\\£\\\‘\v‘_\

\ »“

1“

,

Z1


-55-

Linjer,

enkeltobjekter

sammenhengende omrader og

strukturere landskapet

méte é

En annen

i

inndeling

pé kan

vzre ved en

1) Linjedrag 2) Sammenhengende omréder 3) Enkeltobjekter 7

.

.

7‘_"’.,§~1s

'/

T"“

3

,~,

1

1-_: A

:A _: —

*

,1 0

/,

Z‘

;_,;» __I';-_-/‘

,__._ Io)

“%

/’> _ V15»

=

.1

“A

»

='/‘f

"=

"

=1§',

»<\‘

-

~"

Q

W X

,

~,‘

H

_62'3

.~-.

I

he¢$ Q9

*

K/5|]

F

¢'

'7

:A

;'_.-"'62/Q

g

»°'“

5%? ="V #3” /‘ =/*‘ /

=A

=A

Murguretnkrv-Kér§

1

3

E.

/

1/—/‘

-

i

"

.3 ‘

;,

'

=

5:52

klrkeéy

-,__-.

\\

T

3

-\\@/

av;-le

:A

x

»,

;§'

1

4 ,»_\*

7’

til

I Maridalen vil disse tre inndelingskriteriene komme uttrykk ved henholdsvis 1) Randsoner, kanter, alléer, veier, elver 2) Jorder, vannflater, skogomréder 3) Bygninger, fortidsminner. frittstéende store trar. Fig.3H viser et eksempel pé en slik inndeling.

'

*

\

"

1

1

K

4’ 1‘

/

Q 5

--Kw

_

i’D

LINJEDRAG

smmzu name:-:m>s omaAoE»z

,I" EN-|ee|;T~ O6JEKTER

Fig.3H. Eksempel fra omrédet rundt kirkeruinen pa inndeling av landskapet i linjer, sammenhengende omréder og enkelt-

objekter.


-5e.-

6. ESTETISK VURDERING

6.1.

OG

LANDSKAPSOPPLEVELSE

MENNESKENES OPPLEVELSE AV LANDSKAP

é kunne vurdere Maridalens landskapskvalitet og opplevelsesverdi er det viktig é Vite om hvordan landskap og Qmgivelser oppfattes av mennesker.

For _

litt

Landskapet danner

liv,

og menneskene

"Det visuelle inntrykk registerer kvantitative egen— skaper i et landskap og sammen med de andre sanseinntrykk, danner den grunnlaget for vurdering av et landskaps kvalitative egenskaper".

*

faktor

stor betydning for landskapsopplevelsen er den beveger seg gjennom landskapet med. Med hzye hastigheter oppfattes gjerne det som er stort og langt borte. Dersom farten settes ned, vil stadig mindre og mer nzrliggende landskapselementer kunne skjelnes. Stér betrakteren stille. vil alle deler i landskapsbildet. alt fra narliggende detaljer fjerne horisonter kunne oppfattes. Det er derfor av star betydning for landskaps— opplevelsen om man ferdes fots, med sykkel. bil eller En

hastighet

rammen om menneskenes

pévirkes av sine omgivelser. Synssansen er meget viktig for opplevelsen av at landskap, men landskapets virkning pé menneskene avhenger ikke bare av den visuelle oppfatningen. Den totale opplevelsen er basert pé inntrykk fra alle vére fem sanser: syn, harsel, lukt, smak og fzlelse. Gabrielsen (1971) uttrykker det slik:

av

som mennesket

til til

tog.

spiller en sentral rolle for landskapsopplevelse. I Aschehougs konversasjonsleksikon (1959) hater det at persepsjon er "den oppfatning og bearbeidelse av sanseinntrykk som ligger grunn for vér meningsfylte opplevelse av omverdenen og oss selv". Persepsjon er altsé like avhengig av hvordan sanseorganene og vi selv funksjonerer. som hvordan omgivelsene er. Eegrepet persepsjon

til

avhenge vil informa-

Selve opplevelsen av pé

hvilken

av landskapet (persepsjonen) mate hjernen bearbeider den mottatte

sjon. Et landskap oppleves ikke entydig ulike mennesker vil oppfatte et landskap pé forskjellig méte. Tidligere erfaringer, kunnskap, milj¢ og alder er faktorer som alle er med pé é pévirke landskapsopplevelsen. Fwlgende sitater understreker nettopp dette; —


_5}_

szrlig nér de ytre pévirkninger er mangevar opplevelse av dem stor grad vare bestemt av vér innstilling og vére forventninger" (Aschehougs konversasjonsleksikon, 1959). "Ofte, tydige,

og

i

vil

tildet landskapet preges av tidligere erfarin— er vant til" (Gabrielsen 1971, s.

”Holdningen ger, d.v.s. 52).

Videre

vil

man

samme

person

kunne

et

oppleve

landskap pé

forskjellige mater avhengig av sinnstemning. Fines (1968) har trukket frem fem sentrale falelser som vil kunne forhzye eller minske opplevelsesverdier i et visst landskap: f¢lsomhet, frykt, nysgjerrighet, forbauselse cg

arbadighet.

Lynch (1965) mener at landskapet er den bakgrunn mennesker vurderer alle opplevelser opp mot. Landskapet gir muligheter 5 orientere seg i forhold béde tid cg rom. Dette gjzr at landskapsopplevelse kan bringe inn viktige dimensjoner i menneskenes liv. Sorta (1971) utdyper dette:

til

til

"Det ér en obevisad truism at ménneskan behbver kontakt komponenter som férmedlar information om tidens gang och naturkréfternas spel utéver vad tekniska innrettningar som klockan, kalendern och termometern gar". med

at informasjon.

landskapet

Han mener

er

istand

til

5

formidle slik

alltid wart gjenstand for kunstnerens kunstverk bar nck i stor grad vzrt med 95 5 prege menneskenes oppfatning av forskjellige landskapszvper (Appleton 1975). Landskapet

virksomhet,

har

og

denne méten

utgjar lanaskapet for mennesket ikke bare da enhver tid, men ogsé en ulwselig den éndelige cg kulturelle identitet.

synlige omgivelsene bestanddel av

til


-58-

6‘2‘

KRITERIER FOR VURDERING AV KVALITET OG OPPLEVELSESVERDI

ESTETISKE

LANDSKAPETS

De verdier som ligger i landskageta estetiske kvalitet, utgjzr en del av landskapets agenverdi. Begrepet er definert av Feste og Oterholm (1973, s72): "Den estetiske kvaliteten i landskapet utgjares av de visuelle og andre sansemessige opplevelsesmulighetene," Landskapet har altsé en estetisk kvalitet (akjznnhet) som kan forklares ut fra ren sansepavirkning, oppfatning cg erkjennelse av omgivelsene. Dette forutsetter at den estetiske kvaliteten primert bestemmes av egenskaper ved selve landskapet (ytre stimuli), for eksempel ved et

harmonisk samspill (Haakenstad 1976). For

en

A

former,

mellom

kunne beskrive cg vurdere

fordel

5

benytte

mer

eller

farger

og

linjer.

estetisk komposisjon er det mindre faste begreper. Her

oversikt over de vanligste kriteriene for landskapets estetiske komposisjon. Beskri— velsene bygger i stor grad pa Feste og Oterholm (1973) der ikke annet er presisert. skal gis vurdering

Variasjon

en av

vil si

det landskap

samme som

mangfold

eller diversitet.

at det landskapsbildet som vi oppfatter er satt sammen av mange deler, elementer eller byggestener. Disse har hver for seg mange uttrykksformer i farge, overflatestruktur, form og skala. Variasjonen aker av sammensatthet i en gitt skala. Det med akende grad Et

variert

betyr

starste mangfoldet vil oppsta nér alle elementene har ulik karakter (Solbu u.é.). Variasjon i et landskap er meget vesentlig for opplevelses— verdien, og vil ofte vare et positivt kriterium. Overdrevet variasjon vil imidlertid kunne medfzre forvirring. Ensartethet er

ytterste

det

motsatte

begrepet

til

variasjon.

Den

grad av ensartethet far vi nér alle element er homogene. eller nar st element er eneradende (Solbu u.a.). Overdrevet ensartethet kan fare monotoni. Et ensartet landskap behzver ikke nzdvendigvis é oppfattes som mindre

til

verdifullt

enn et variert landskap. Ensartete. storslagne landskap vil kunne gi spesielle opplevelser som et variert landskap ikke vil kunne skape.

i et landskap vil si at delene passer sammen fra et positivt samklang- eller balanse—synspunkt. Samklang vil si at elementene forsterker hverandres virkning, eller stér i E positivt forhold til hverandre. Balanse i at landskap vil si at landskapets enkeltdeler holder hverandre i Harmoni

likevekt. Smé forskyvninger gi spenning.

i

det absolutt avbalanserte

Kan


_5q_

Helhet henger nuye sammen med landskapets harmoni. Selv om landskapet kan spaltes opp klare cg entydige elementer som kan beskrives, vil disse vanligvis oppleves i en helhet. En helhet er imidlertid noe mer enn summen av de enkelte elementene. Elementenes rolle bestemmes ikke bare av deres egenverdi, men ogsa av deres rang cg plassering innenfor helheten (Solbu u.§.).

i

i

Helheten et landskap er altsé et uttrykk for hvor god: de ulike landskapselementene passer sammen, det vil si hvordan

samspillet mellom

i

dem

er.

landskap er viktig for 5 gi det liv og 1974). Kontrast defineres som grad av forskjell uttrykksformen innen de enkelte grunne1ementene i et landskap.

Kontraster spenning

et

(Litton

i

&

a1.

kontrastrerende element er et markert element som avviker fra helheten og som utgjzr en mindre del av landskapet. Elementer med avvikende form eller overflatestruktur vil fremtre som kontrastrerende element. Det kontrastrerende element er lite i forhold resten av landskapet. Landemerker vil ofte fremtre som kontrastre— Et

til

rende element.

i

Sterke kontrasterende elementer er bestanddeler som sterk grad skiller seg ut fra det omsluttende landskapet. Styrken bestemmes béde ut fra egenkarakter og plassering i landskapet. Eggen og

Solbu (1975)

skiller

kontrastrerende elementer. landskapet. Landskapet

elementene fjernes. De elementer som landskapet en hzyspentmast.

mellom negative og positive De positive elementene beriker ville vert "fattigere" dersom negative elementene derimot er tjene pé 5 miste, for eksempel

vil

Historiske dybde i et landskap er beskrevet av Asheim (1975). Dybden har med tidsdimensjonen A gjzre, og med dette begrepet menes landskapets aldersordeling bade med hensyn natur— og kulturminner. Dybden er en mélestokk for i hvilken grad landskapsbildet er preget av henholdsvis

til

ferske terrenginngrep og ung vegetasjon, eller gamle terrenginngrep og gammel vegetasjon‘ Dybden er med andre ord et uttrykk for vére muligheter A oppleve fortid.

til

Landskapets historiske dybde seregen variasjonsrikdom som

langvarige

og

uavbrutte

er

bare

ogsé kan

naturprosesser.

et uttrykk for

utvikles

en

gjennom


_6O.

6.3.

EN REISE I MARIDALEN — LANDSKAPSKVALITET OG LANDSKAPS— OPPLEVELSER LANGS NOEN BEVEGELSESLINJER

For lettere A kunne beskrive noen av de mange kvaliteter og opplevelsesmuligheter som landskapet i Maridalen har Q by pa, skal jeg i detta kapitlet falge noen beveglseslinjer og skildre landskap og opplevelser fra disse. Under reiseskild— ringen legges det vekt pa bruk av verdsettingskriteriene som ble definert i forrige kapittel, cg en god del bilder fra Maridalen skal presenteres. Sitater som viser ulike forfat— teres opplevelser i omrédet, vil ogsé bli presentert. Fig.3S viser reiseruten gjennom dalen. Det henvises ogsa vedlegg 1 hvor Maridalens arealbruk og landskapets viktigste innslag er presentert i mélestokk 1:10 O00.

til

starter

ved Akerselva pa Kjelsés, ikke langt fra Maridalsvannet. Her begynner Akerselva sin ferd mot storbyen og havet. En gang het elva "Frysja", et ord som pé gammelnorsk sto for fossende, sprutende, skummende vann. Mellom Maridalsvannet og utl¢psoset i Bjrvika har elva 20

Reisen

utlzpet

av

fossefall,

med

stort

og smatt <Senje 1977).

Peter Christen Asbjzrnsen skildrer en tur langs elvebredden sitt "Kvernsagn" fra 1845 (Asbjwrnsen 1932): "Nar verden gér mig imot‘ og det noen leilighet. har jeg

den har 5 ta en

lar

den

alltid

i

sjelden vere nér funnet mig vel ved

friluftsvandring som demper for min smule bekym— ring og uro. Hvad det var som hadde vart i veien denne gangen. husker jeg nu ikke mere; men det som star klart for min erindring, er at jeg en sommereftermiddag for noen ér siden vandret oppover engene pa astsiden av Akerselven med fiskestangen i hnden, forbi Torshaug cg Sandaker gjennom

Lillohagen

til

oset ved Maridalsvannet.

luft,

hailukcen, gangen, fuglekvitteret og det friske drag ved elven, virket oplivende pa mitt sinn. Da jeg kom over broen ved oset, helte solen mot asranden; smart tendte den aftenskyene i brand, sa de et aieblikk speilte sig i den blanke elv; snart brat den igjennom skydekket og sendte ut en lysstrime, som dannet gylne Den

klare

stier

dagen

i

de marks

barskoger

fzrte aftenvinden

med

bak

sig

Efter heten om forfriskende duft fra

vannet.

en

granene; cg de hendzende toner av gjzkens aftensang stemte sinnet vemod."

til

I Asbjzrnsens fotspor fzlges elvebredden oppover mot oset. gatt siden han vandret her med sin fiske—

Nesten 150 ér har

stang, og

landskapets karakter har endret seg siden dengang.


-‘u\_v;‘,{'?!}J‘f~<L,§;;.E~\_.\q

J

.»""»~'!i”

,

-

\\§("" 5 \\\\\\\\\\\ qx \rj.)

M

7

.

'1»-=0 \

\=_\v;\..'-'

112w \

=

\»/“"

My

Q1

W A

W

.\‘

.

~

w, ;_\_,{»-fa

.‘€\“'

»@ \\

431/

Ku:Iv\|)|'Ill@—

}

-

.

)/

1-\ L ,

/'.>=__>

\§m te

/1;

115$‘ '\1.:7,'

\‘

A@~$m~ Kw.‘ \L\1\

N‘ .

*3

'

\

:"‘"'\§

3

\_

<\ “~' §;‘_1

9-Iybbf

u

N’

.

/4

‘Q

‘ , '/\'

H

,.

_

¢¢ ,1‘

41:»

'

‘J

.

<

1

[5

G4, '”"','§;_,,'

'

/N1 §"

~

H

A’//,§/xv’/44*/1?/f”/‘\@<»\§:\V*</?I1“\

.

1/

,

W./V;/5?:-!»‘\_

V

1

Em

no/‘ zom

n

"'

\\\

¢

'

D

v

1'§*'—

__:.__“f\¢: .‘»

11%;

_;

.

Q\

'

\

‘L S\\\_\\\s.~ 1

1

~

¢

‘gr ,1

L,

\_

=

1/

'

‘ Y‘

‘/‘;{‘.

a‘

,. .:-.I,-

,

\,

‘\

if,’ ,.

Wm: \ “ §‘yw..114,»‘..””§Q,-"“\'\.\\‘-= 3

M

'

~” ~/

V

1% ‘~=

111'! '.:""'“

(

.

L‘

1,")

1

“J

‘f3 =

K

M9,

.,

3

"

¢;

'

45~

II

¢

M"

,

,,

\

6%

3\

#3

E

<

1‘

.,{'

>1 ,\‘?- 1'.

L/\ji\

kg.’

L,

K

, ' _v;‘

>1

\ »

‘1~.'>k

,

H_\_\<

'_.‘_\..»\.V-\-\_x‘

v‘*‘:>-~»i»i 7 “?=€‘;‘{ 3;; “\\T_i~l;/ in ti!

W“

A

‘Lg

i".\/

c‘\V‘\\

‘>

4’

I\.‘1_¢t>-

'

wl=%">l

,

*/,\\Q/\\§€\

;/~1}*

)/'*£_,\§é»/l}/V," 11$ U15‘ /,

¢~

,

y/

V/J

'_m,.1‘?

Q<»‘¢,(e'4r;’?»¢}/»;»§1=

I

\{,

‘IZ%W;¥$§Y§@@J%@%% ;iii\ W ‘$55

,

A

» M’ '1. ‘-”"‘/""/"""\ ’\\

¢@;i§,»V \

>/Y“:-§:">{‘§7 '1-Z’/§' £4», J ' Z<>wW'

%_>> "_/1’ ‘:7

317-?"

\\

,

@’:.';\,

:1

Kg

_

V_:

;-,,,~._;~

.1

My

»,

fzwwk D0 ‘

/>

-.

~

E

1

,1,

.

>112”

\'\‘.\

P;(Y

'IL;~ ;' K

7%/_

.. /!/'”14i'~‘}"”‘é5-,,.,A.-;,,., ';‘>=' ’ '~=-" 9

§\~:{'-‘§!”‘

§§“§{;\

\

L

}<\\\\‘\\\\\\'s\\\\\\\\»\

‘=5,

\i‘

,/_!'&,)',t|,/

-,§’

,,,§§;;,;;?hL.\'

\

,7 *

~.

mu W

3

*

,

I\”!,m_.,,-,1

KI

1

V./»,__ >1‘

/L'“IY\W \

\

5 *

\

_\!>,\'llHI_I/l‘|I

,1

‘K \\\u\\\ ,\"Yru ‘~‘ -

__

L1

I/:A_",,_/5%/:71-1~w,,

*\§

»\/,:..-5:,

'41

.1

_-

>5

3, ,,‘

K“

}’ "7-"‘ /(WW)

V

één

»,

¥\

\

M~» “*\>»~~ \

;

11

_

1.

‘\ "' ‘u""‘ "'1-. 1‘-' .. w *"P@~¢»%@%%mW4i”w% ‘_~.‘. 41" \v\\\.\\\ I '3

P5‘:(T~:’*;§"‘x'.1-4*

wild

'

01'»,,,§],_,,“\;'\\‘1‘/.‘{v-

‘_.

|%._l’zl|

/\@7

" Y” 3

.

N

um

I

Q /\ “'V5/533 /T‘ ’b ‘L EU" *2 W7

.

.

T

\ "L!§R“\'°l( i-35/A; \\

/ 7”,

\ \‘

_H 1

V,

',,\j\,/\

",1?

1;

"

“ /'

ww ‘I /" \ Ty‘ -1

/»?;;¢i2:»§g§%j>w,,,,,,§i,.f‘[1

x\

?

4

~‘

/

.>

\

é

fN\‘*\y

~\>=_

I;

_.‘,/_\U.

-~

T/1’

"

asgnx

‘;%\\\1

\

\._'

MAI.

Q

LINJE soM F¢L.GES

x. i')'i0)\ );\?€[gnJ.\ » I) \‘ A‘

~

3

~

)

@@

.\>lw

\ _/

L;‘i»\\‘\'

W‘\~vw \\\lm‘\\\\ ‘

g/‘

‘WI;

BEVEG!-ILSES—

5

7

‘l~'1"'

»

*'¥‘~/_*><.,§<>(\{:\/.\>f

>/§

\

*9; \x

Q

r)’l \\ \

\

Sh“Wag»

w

;;i3»\§ <1

I

§

_

E;

2

,

Qm

L

\.§ 1 1/¢,}§-hm

-

;

\Q,w§’ .,;' "H/.

\

?-{rm

¥

~\(,_,“

\\

Y

1

\

\'I-

\\/

H\‘13\

R

\

7 ‘<

.‘:

.

‘V

'

(¥1:?‘”‘~\é"\?‘\‘,]i¢‘Y

.

V‘"

W

\"_\] .v,,

JJW X,

L\ \4;, kw

.1’

‘a

'~

\

"!>;"~‘~\\

al.3T‘\;</;,(’Pf";V"Y‘2*"= Q

\

Q-x‘-\»\¢..\\~~\

\:1-5“ \/n

_‘

r\§~I>'"’l"\;r‘~*' L

‘3'~~"\',¢I

\

H635 H‘ "REISERUTE"

q\\\\§\\\—

al\\-i» w \:w aw \¢\:,€;,»»

§%;\<§\

i

§3§\\\J\\M

a

-s<¢-4

\/10M \‘l\\_ €“>‘~_\ \I \

..

qym»

{kw

Y

,:_\,_6‘l_.

ii\-\\:@§\»§»~

‘I

.

W

K

\. ~

.\x\\

\

u

\I

,

&*u/"1 \ h/ >(

/7!;

'


_

6Q.

Kverna som han skrev om, er borte, og bebyggelsen har spredt seg stadig nermere oset. Omradet er et typisk utbyggingsomrade — det har mistet sin landlige, apne karakter og

blitt

fétt et

til

urbant preg.

tross for forandringene kan elva fremdeles by pé fine opplevelser. Det farste stykket fra Maridalsvannet flyter den rolig i slake svinger mellom moreneryggene, cg kan den dag idag virke beroligende pé stressete byfolk. Optimistene kan rusle rundt med fiskestang, men fisket er ikke som i gamle Men

dager‘

bygninger, og rester etter kraftanlegg cg sagbruk setter elvas funksjon i et historisk pempektiv. Senje (1977) slér fast at en tur langs Akerselva idag fzrst og fremst betyr en tur gjennom industrihistorien‘ En varm sommerdag ligger flare rolige kulper med byens reneste badevann og innbyr en dukkert. Om vinteren kan disse by pé helt andre kvaliteter, med rim cg frostrzyk (fig.36). Gamle

til

Fig.36: Vinterstemning ved

en

kulp averst

i

Akerselva.

Akerselva gér i bro over Brekkefallet. Her stuper fossen rett ned over damkanten. Vannmassene buldrer og spruter, og det er et flott og forfriskende syn, bade sommer Gangveien langs og

vinter.

til

utlapet

av Maridalsvannet falges en gangvei vestover P5 1940—1950—tal1et ble de épne jordene nord for Brekke gird tilplantet med gran, og skogen har vokst seg hay og tett siden dengang. Selv om disse plantefeltene har lukket igjen landskapet cg stedvis hindrer utsikt, kan det allikevel vare positivt A he en skjerm, en slags buffersone og avgrensning mot byen syd_ Ved

Maridalsveien.

i


-53.

nordover langs Maridalsveien er ogsa landskapet lukket. Granskogen star tett pa begge sider av veien og gir et ensartet preg. Ved Engelsrud épner imidlertid landskapet seg. Den lille plassen ligger som at positivt kontrastrerende element i landskapsbildet. De smé rzdmalte husene skiller seg klart fra omgivelsene og gir et helt annet inntrykk enn industri- Og boligbebyggelsen ved Brekke (fig.37). Pa begge sider av veien ligger jorder avgrenset av skogkanter med

Videre

stort innslag

av lzvtrar. dende. Den reisende har fétt

tene

i

Maridalen.

Fig.37. Husene

Landskapet er variert og innby— sin farste smakebit pa kva1ite-

pa Engelsrud.

Maridalens beliggenhet tett inntil Norges starste befolk— seg selv med pa A styrke landskaps— ningskonsentrasjon er opplevelsen. De fleste som kommer dalen har farst reist gjennom deler av Oslo. Etter 5 ha passert noen skogstreknin— ger, épner landskapet seg gradvis for slutt A ligge foran den reisende som en egen verden épen Og vennlig.

i

til til

til

storbyen er stor. Landskapet er med ett blitt denne enorme kontrasten mellom byens trafikk, mas og stay og Maridalens rolige og vennlige landskap og opprinnelige preg, gjzr opplevelsen av dalen ekstra sterk. Flere steder aner man byen i syd, - bebyggelsen tegnes av mot Grefsenasen cg horisonten. Dette glttet mot byen er pé mange mater med pa 3 forsterke opplevelsen av Maridalen som en kontrast storbyen. Kontrasten

"landlig". Nettopp

lille

til

Forfatteren Hans Henrik Schreiber Schulze har i sine "Utvalgte skrifter" lagt en av sine historier Maridalen‘ Allerede den gang var opplevelsen ekstra stor for de som kom fra byen. (Historian er gjengitt Maridalens Venners

érskrift

1973).

i

til


_6q_

til

Maridalsvannet, "I sandags var det en stor udflugt hvori en hel del badegjaster toga del(--~). Maridalen har du vel selv seet eller hart beskrive, sé jeg beh¢ver kun at sige dig, at der er liten indsjz, en halv mil lang, med venlige omgivelser af dyrkede marker nede ved bredderne, hvorfa de mnrke, skogkladte aaser have sig op. Landskabet ligner hundrede slige heroppe i Glommedalen, kun at visse partier hos os i regelen er starre og videre. Men for byfolk, cg folk der vestfra, hvor naaleskogene ikke ere S3 almindelige, er udsigten henrivende, og stemningen i vort selskab var derfor ypperlig."

et jorde et stykke forbi Engelsrud star en gammel allé av bjzrk og ask. Trarne er i dérlig stand, men trerekkene skiller seg markert ut fra jordene omkring. Opprinnelig frte denne alleen ned Stubberud gird som ble revet i 1975 pé grunn av drikkevannsrestriksjonene. N5 star alléen der cg forteller et lite stykke av dalens historie samtidig som den gir landskapet dybde og variasjon (fig.94). P3 disse jordene er det ikke uvanlig A se elg. Nettopp dette omrédet er et yndet tilholdssted for elgen sarlig om vinte— ren, og lnvtrarne barer tydelig preg av vinterbeiting. Flere steder pa veien passeres markerte knauser med store furuer. Etter at husdyrholdet n5 er opphdrt, gror imidlertid knausene igjen med kratt. Vekslingen mellom gran, furu, lavtrer og Qpne jorder byr hale veien pa varierte synsinn— trykk og opplevelser. Knausene understreker denne mosaikk— strukturen i landskapet. Denna vekslingen mellom épent og lukket landskap er typisk for Maridalen. En ferd langs veiene i dalen vil generelt by pé varierte synsinntrykk og opplevelser pa grunn av den stadige vekslingen mellom épne rom med dyrket mark og vid utsikt ~ og trange passasjer med tett skog pa begge sider. I svingen ved Berg star rester av en gammel allé pa venstre side av veien. Her er det naturlig 5 stoppe opp. Qstover épner landskapet seg ned mot Maridalsvannet for fzrste gang. PA en klar sommerdag lvser det blétt nxellom hvite bj¢rke— de stammer‘ Bjzrkestammene i forgrunnen star i kontrast mzrke granene som rammer inn utsikten. Pa den andre siden av vannet skimtes kapellet som et landemerke. Sikten over selve vannet er imidlertid stedvis begrenset av tett l¢vtrevegeta— P5

til

til

sjon

i

randsonen.

varen danner hvitveis et teppe mellom bjzrkeleggene (fig.38). Rundt St.Hans er hvitveisteppet avlzst av en fargerik blomstereng, med mye storkenebb. Denne engen danner en fin forgrunn til utsikten over dalen (fig.39). For opplevelsesverdien er slike raster av gammel slétteng av stor betydning. I Maridalen finnes de bare noen fa steder‘ Artsrikdommen er stor, og engene byr pé utallige variasjoner i Om

"

fargeprakt‘


.55.

Fig.3B.

En maidag med

hvitveis

Fig. 39. Blomstereng ved den andre siden av vannet.

og nyutsprunget

lav.

St.Hanstider. Kapellet skimtes

pa


_4,§,_

i

Neste stopp er bakken far Skjerven gérd hvor dalen for f¢rste gang épner seg ordentlig foran den reisende. Her er en storslagen panoramautsikt med sikt over jordbrukslandskapet med kirkeruinen og innsjaen. De skogkledte Asryggene danner en fin bakgrunn landskapsrommet. I pent var ligger den sydvendte dalen badet sol. Utsikten er harmonisk, med jevne, store linjer cg en fin balanse mellom de ulike

7

fri

i

vegetasjonstypene

(fig.40).

Fig.b0. Et Apent

og

sentrum.

i

harmonisk landskap

i

Maridalsvannet

i

en

,

i

serstilling.

litt

reflektere omkring vannets sentrale som om vann hat en egen evne a oppfylle noen av menneskenes viktigste behov for estetisk opplevelse. Maridalsvannet gjar landskapet komplett. De jevne strandlinjene med randsoner avgrenser vannet fra resten av dalbunnen. Med sin flytende natur danner Det er narliggende

rolle

i

3

landskapsbildet. Det kan virke

til

til

vannflaten en kontrast det faste landarealet slik at den oppfattes som en sammenhengende enhet. Denne enheten danner midtpunktet i landskapet og tiltrekker sag oppmerksomheten.

i

i

i

Midtpunktet landskapet er Maridalsvannet. Vannet er beskrevet som "smykket i den fagre Maridal", og det med rette. Vannflaten utgjr rundt 3/4 av gulvet det sentrale landskapsrommet. Denna spesielle situasjonen med vannet som midtpunkt i et vel avgrenset landskapsrom, er en av de viktigste faktorene som landskapsmessig sett plasserer Maridalen

*

*

med

Vannet gir ogsé variasjon, dybde og perpektiv landskapet. Dets reaksjon pé var og vind, lys og skygge, gjr det et levende innslag. Variasjonen avhenger ikke bare av vannet seg selv. Landskapselementene omkring, deres komposisjon og speiling under bestemte vzrforhold, virker sammen med vannet

til i


_(a7_

til etvannet komplett til og levelsesrikdom.

Fuglelivet son knytter seg strandflaten gir ogsé zkt variasjon cg opp-

landskapsbilde.

til til

De besakende som kommer Maridalen mates med et skilt hvor det stir "Velkommen byens drikkevann". Dette at vannet er drikkevannskilde for Oslo gjr at det forbindes med noe av hay kvalitet - noe rent, klart cg friskt. Dette aspektet er pa sin méte med pa A hayne opplevelsesverdien‘

vinteren gir vannet et helt annet inntrykk. Den levende, glitrende vannflaten er omgjort en hvit flate som ikke skiller seg szrlig ut fra de slake jordene omkring. Fra 5 Vere et variert landskap om sommeren, blir vinterlandskapet fattigere pa variasjon. Likevel byr den store, hvite vannflaten pa opplevelser. Pé ettervinteren gir de hvite flatene rene péskestemningen nér dalen ligger badet i sol, og skispor krysser bade jorder og vann. Sett mot de skogkledte ésene danner vannet cg jordene en klar kontrast. Randsoner langs vannkanten cg langs bekkedrag krysser den hvite flaten og

til

Om

deler den

opp

(fig.41).

~—-§._' Fig.41. Vinterlandskap ved Maridalsvannet. son

fig.40,

men

tatt

i

med

telelinse.)

(Samme

standpunkt

"Den lengste hagen Norge" har Skaarer (1986) kalt veikan— tene. Sommerstid er veikantene Maridalen gode eksempler p3 dette. Maridalsveien ved Skjerven er et av omrédene der veikanten virkelig minner om en hage (fig.42). Veikantene bar imidlertid nytes ved lav hastighet. Sykler eller gar man langs veien, er mulighetene for narkontakt med plantelivet best. Veikantene er ofte mer blomsterrike enn omrédene rundt. Dette er sarlig typisk for et jord- og skogbrukslandskap som det Maridalen.

i

i


-53-

Fig.42. Veikant

i fullt flor

ved Skjerven gérd.

fortsetter forbi Skjerven gérd. Landskapet er épent pa av veien og med relacivt fé randsoner. De store jordene kan gi et visst inntrykk av stordrift - i alle fall sammenliknet med de fleste andre steder i dalen.Om sommeren virker allikevel landskapet variert, noe som i stor grad skyldes fargevariasjonen. Gule og gr¢nne jorder, blétt vann, grznne lzvtrir, m¢rke éser og radlilla geitrams langs veien git tilsammen et fargerikt inntrykk (fig.42 og 43). Reisen begge

sider

Fig.43. Fargevariasjoner

om sommeren

ved Skjerven.


_6q_

'

i

i

1880Veien gér sé bro over Skjarsjaelva. Broen ble bygd Arena og er et kunststykke sag selv (fig.44). Utvidelsen av veien har imidlertid gitt den et ganske ordinzrt preg sett

i

fra veibanen.

(K7' .\

_,

I

_§pi_2: \_' "_'.|" ‘x( 1?? '\‘xp.I. 1'

'-

\4-.-

~

. I

‘Q’

i

nu_|m-_ L1

~11

w'nwm.,"vr'm.,Hut»/:1"mm:*1rrmgmmmn

:1:

%s§\\‘\\\\\|-"I||.l|;|$1l|j]|{

/

'

3%;

1,:

noV

‘Jul’

1:;

.

5

n..J€

WP.

:§'L\‘_'.i

?%1‘T=§€T?:7r*f

Fig.44. Broen over Skjarswelva.

i

Y‘-W

Etter

5 ha passert broen tas en avstikker opp langs Skiersjwelva. Elvebruset hares tydelig fra de mange smé strykene. Rennende vann er et sterkt innslag i landskapsbildet at positivt kontrastrerende element som har stor opplevelsesverdi. Opplevelsen av elva forsterkes av bruset og klukkin— gen. Rennende vann er at levende innslag i landskapet som byr pé star variasjon. Variasjonen uttrykkes gjennom bevegelse, lyd og endringer i elveleiets form i3N5} —

Til tross for variasjonen representerer elva

i

en gjennomgende

landskapet. Skjarsjaelva knytter Maridalen vannene innover i Nordmarka. Gregersen (1948, s.129) opplevde det ogsé slik engang tidlig i dette Qrhundre: og sammenbindende enhet

til

"Ved firetiden nédde vi broen nedenfor Maridalshammeren. Elven var stor etter regn og tvar. Fossen ved Hammeren sendte under full musikk ned mot Maridalen vannmassene fra Skjarsjaen, Bjarnsjzen, Fyllingen, Hakloa. Sandungen, Katnosa og alle de mindre, vidunderlig deilige, skog-

kranste innsjaene...."

finnes flare rester etter gammel ligger ruinene etter jernverket fra 1700-tallet, Stangjernshammeren. Her gikk Ankerveien i bro over elva. Denna broen var at yndet motiv for ulike billedkunstnere (se fig. 9, av J.C.Dahl), men idag finnes det ingen rester etter den.

Videre oppover langs elva virksomhet. Ved Mzllestuen


.110-

i ~

'

den vestlige bredden vokser en edellmvskog av typen gréor-heggeskog. Denne lokaliteten er spesielt godt utviklet og med urskogspreg. Bestanden er blant de fineste utformin— gene av denne vegetasjonstypen Oslo, og her regional verneverdi (Rustan cg Bronger 1984). Om véren nér heggen blomstrer, er det en fin duft langs elvebredden.

Langs

i

De gamle plassene Steinsrud cg Nordseter ligger som smé dyrkete ayer i skoglandskapet pé vestsiden av elva (fig.45). PA Steinsrud finnes en slétteng med tradisjonell plassering omgitt av et steingjerde. Et slikt innslag hayner landskaps— kvaliteten og opplevelsesverdien fordi det tilfarer kulturlandskapet et preg av opprinnelighet.

Fig.

_

Grusveien fzlges ferden gér videre

(fig.46).

Fig.

_

.

_

sé mot

tilbake

Kirkeby

_

og

til

Maridalsveien og Margarethakirkens ruiner

nedover


_-,1].

Helt siden omkring Ar 1250 har den gamle kirkeruinen ligget som at fast landemerke, mens bosetting og sosiale strukturer har vzrt under stadig forandring. Idag star bare deler av de grove steinmurene igjen som et malerisk innslag i landskapet. Maridalsvannet ligger blinkende nedenfor ruinen, og skog— kledte sene danner en fin ramme omkring.

vitner fremdeles om at den har spilt en sentral rolle Maridalens liv som dens éndelige midtpunkt. Fantasian begynner umiddelbart A danne seg bilder av kirken og menneskene den gangen den var fullt bruk. Murene danner et Ruinen

i

i

stor identitet og styrke. Ruinen pévirker, tross sin beskjedne utforming, hele det omkringliggende omrédet ved 3 gi det at historisk perspektiv landskapet fér stor historisk dybde. Et artsrikt tarrengsamfunn omgir kirkeruinen. Dette vegetasjonsbildet danner en historisk forsvarlig ramme rundt ruinen fordi det sannsynligvis ikke er sé svzrt forskjellig fra det landemerke

med

vegetasjonssamfunnet En

faktor

som

som

preget kirkebakken

i

gamle dager.

imidlertid reduserer kvaliteten

noe

i

dette

saregne landskapsbildet, er en tett vegg av plantet gran langs vannkanten nedenfor kirkeruinen (fig.47). P3 avstand ser det nesten ut sum om granplantefeltet "pakker inn" ruinen og stenger den inne. Grantrarne danner med sin tyngde og marke farge et negativt kontrastrerende element som dominerer omrédet og konkurrerer med kirkeruinen. Fra kirkeruinen hindrer grantrarne utsyn over vannet. Trarne skjermer ogsé utsikten ruinen fra andre deler av dalen. I stedet for det tette granholtet burde det vzrt en lys‘ épen randsone av lzvtrar som gled naturlig inn jordbrukslandska— pet og épnet det mot vannet.

til

Fig.47. Kirkeruinen og granplantefeltet.

i


_72_

kunstnere, kjente cg ukjente, har latt sea inspi— rare av kirkeruinen. Her er Mange

fremstilinger fra for rige érhundre (fiS.48, a—d>:

noen

g.

;/,, ~,¢» Q '7 '+a.~Wm» F

3:1) -$12

_

’%% ~__-

av ruinen

"St.Maria Kapell" tegnet av profes-

*

/

._,

.~.. _@..

—;

-

'

2

.;

~

¢;iII*~—

1823.

V

jgégr '_Qrir. ;§:¥=~-k*=

~

,

-=

sor Gregers Fougner Lundh

i

,

xiii Iz=~__— ~»—~-|sé§~,=' ";' 0-? E: , _ Qégig ' /""— -I-1‘4? ; ..¢,

:~~i*'<§".-‘

a‘ Eldste kjente tegning

1

~g51g駧£

-

’ik'%.'¥

,~_

*

‘"“"‘“"“?z

,_i $g#<'5 =.;%»»=>-* ‘#*>;';‘¢@ <“X %,’,' ' ;§§§q=; *' **+€} ;f_4@,»<* ‘,~,»~»=*~=~ 1=b. Illustrasjon i "Billed§-;;é§g3§;»@as§;i2§§g“¢¢: gjaaq Magasin for Barn" i 1839

‘. »

mw <

»..

5%

~ @.__@

w

,§@m§;§@§§gQ;§§k_»5

-~.<~;1~':=~;=~¢~¢-;~

an ::~%,,,. ‘.?;¢~ ¢§Z”{-

c. Kirkeruinen tegnet av 1844. J.C.Dahl

i

:=

~~

K

.~

-»~.

,

g

*

*‘*i %z)V;v}\:“‘/T<::;.:amu.!; \‘—v:1,~ -1 >1>~‘ we I

',>-"“\q_.»;:X§»

,» ,1 -1

y

'

§\:*:»;

»~~

~

'

».

~,~;1\~ ,%{v€?~

"'

m,. *~

_é,‘

gf;¢¢9 .u §;._; ~

. .- - ~.

:€3@“‘"%fmwm§¥:J§g._%§ _

d. Ruinene av "Maria..

kirken tegnet av Edvard Munch

i

.”

.

,‘u_ ,,,\%&§. J¢‘ Q.“ _g~:;k ;~m;\»»¢

,-:..:;

1882.

Fig.bB.

/

~

»

_..'.;4..u.;.1,_

<-vv--~~\“\


-73.

Maridalsveien falges sé forbi det velutviklete vétmarksomLautiabekkens utlap. Dette er et omfattende rédet ved vétmarksomréde som har stor betydning for dyrelivet.

kapellet fzlges Greveveien zstover. I veikanten ved Nes fire kongeeikene (fig.49) som at visuelt som symboler pa kontinuitet bakover i tiden. Christophersen (1957, s.132) bruker eikene som landemerke nér han kommer over Maridalsvannet pé ski: Ved

gérd stér de landemerke og "Jag tar under Nes

peiling

tegner sag

Christophersan skriver

Den samme

2S.april 1953: “Tett ved veien

xi‘ A '

\ ~/‘.1 V.

1

6\ ‘_Q M1131) x

Q.‘

'1

' ‘

‘I/‘T3 I

$5;

'?\\J \\

.

_:_

/

J‘

‘W

4'4‘

" \___

-—=~

'*z

7

_;t7~;

»_ "M"€é'—f—'_;I 4,~_ _~~ :

._

i§\‘\}\W

»

'

-

W’ /4!»'

~:

__

,

4

(

_€'§‘§_»x~,,l,\"" "*~'\‘;\

,

.‘

.+~

p1D'\

CF’

E».

Y

- ~—ii we

-

/

..\

\

-- u

\

5/?’ ""'\;?-“\‘\"‘\»\_‘§<‘Q71' ’, ‘\~1%\-%"‘~~~=\~

_

_

,

/-5&3?’

/1'

Verdens Gang

tiden..."

r

-\ I. gm

.1-§‘V___'

i

evigheten

'_

\

i

artikkel

en

mot

i

de ut som ect seg ypperlig ut de et bilde pé Da

blir

i

bakken

sterke

nakne cg

bakken opp mot Nes stér en klynge av sammenvokste eiketrar_ P5 avstand ser tre, sé harmonisk avscemt er de... De tar mot en solfallshimmel med drivende skyer.

fire, praktfulle,

7

i

praktfulle eikeklynge

den

pa

gérd. Grenene den klare nordhimmelen."

»»~**‘_____Q‘_

"

Ly/_

_

'

.2-1

Fig.49. Kongeeikene.

.

,

V_

._

=

~~~---~._u~;__’ W-~ Xé-¥A<\§\ ._..’.;_“ -~—-—~_~¢._,, ‘ I 1

'

"""..L~Ulz..‘“ _M_.\.|...-Q4».,.__;,_

,,P..1\-_,.v::;§i";'i»‘“~§ "

,1.

~f‘"/'1" M/_

__,,~,~_*,, .~-V-_( . _\, liq} T." 445 5; I '~*‘—‘

,l?_*_-‘1~?“"'... '

'

1


-74.

Etter at kongeeikene er passert. tar det snart av en noen smal grusvei nordover mot Dausjzen. Denne fzrer av Maridalens fineste omréder. Farst passeres en storvokst, vakker bjzrkehage som vokser pé begge sider av veien

til

(fig.91).

kulturmark,

Bjarkehagene

typiske

er

er attraktive

og de

eksempler pa gammel elementer i landskapet.

til

av bjarkehagen épner landskapet seg landskapsrom avgrenset av myke skogkanter

Ved enden

stort

I est

lavtreinnslag.

markert kant.

Om

denne

danner

skriver

et middels med

start

bergveggen langs Skarselva en Christophersen (1957, s.133):

"P3 mstsiden av Skarselva hever bergveggen seg steilt opp, det villeste parti all Maridalens ynde. Den korte elvestubben mellom Dausjzen cg Maridalsvannet er béde romantisk cg omskiftelig. Farst er elvelapet trangt og inne Nordmarka. som en typisk flatningselv langt som en dansk Men lenger nede renner den vesle elven

i

l

vilt,

stilt

5".

i

i

landskapsrommet er det en épning der Maridalsvannet ken skimtes. Horisontlinjene er slake og jevne, men brytes i syd av NIVA—bygget som opptrer som et kontrastrerende element og stor skala sum folk ken orientere seg etter. et landemerke Det er langt borte og har dermed liten styrke Hiazql Syd

i

Neskroken er fellesnavnet pé hele dette omrédet mellom Nes og Dausjzen. Her ligger det idag seks smébruk som alle har vart husmannsplasser under Nes gérd‘ Omrédet skiller seg klart ut som et eget distrikt_ Det som serpreger dette landskapsrommet Her ligger er husmannsplassene. fire plasser. Bakken, landskapet. Hver plass Brenners. Vestby cg Sittpé spredt bestér av tre fem smé radmalte bus. Gjentakelsen av disse smé, ensartete husgruppene gir landskapsbildet en balansert og harmonisk oppbygging.

i

til

Plassen Sittpé, med sict store fine tuntre, utgjzr midtpunktet landskapsrommet (fig.5O). Veien gér gjennom tunet to. I gamle dager gikk en vintervei mellom og deler plassen Kristiania og Hadeland forbi Sittpé. Plassen har fétt navnet sitt fordi der kunne kjarekaren sette seg pé lasset igjen enten han hadde kommet oppover bakken fra Dausjaen eller opp bakken fra Maridalsvannet (Christophersen 1957).

i

i

Kulturlandskapet i landskapsrommet er i mindre skala enn rundt Maridalsvannet. I kanten av jordene finnes gammel kulturmark med raster av sléttenger cg hager, og landskapet virker typisk for tidligere tiders jordbruk. Husmannsplas— tradisjonelle plassering pé senes opprinnelige preg og relativt marginal mark forteller om den gamle sosiale cg akonomiske strukturen. Plassene hurte under Nes gérd som selv ligger med store jorder utover noen av de fineste 1eirslet— tene ned mot Maridalsvannet. Det sméskalapregete jordbrukslandskapet sammen plassenes opprinnelige preg og plassering meget stor historisk dybde.

med husmanns—

gir

omradet en


_";5_

Fig.

S0. Den gamle huamannsplassen

Sittpé.

Veien videre nordover mot Dausjen gér fzrst et par hundre meter gjennom tett skog, noe som fér den reisende 3 fale seg langt utenfor allfarvei. Helt inn mot Dausjzen ligger s3 de to smé husmannsplassene Vérnhus (fig.51) og Nordby (fig.52) at lite landskapsrom sum med rette kan kalles "Maridalens perle". De smé rade husene ligger omgitt av smé ékerlapper, oppstikkende bergknauser med beitepreg og raster av slattenger. Landskapet er rolig og harmonisk, men likevel variert pé grunn av sméskalapreget‘ P3 at slikt sted files storbyen milevis unna.

til

i

Fig. 51.

Den gamle husmannsplassen Varnhus.


_~;_§.

.

»-'-75;

I

.

'

-

g

¥=

"%1"’

'7

'7E"M 44':/I," @212: $*"’é_=:‘-“ ,1". 5‘: Lfé-_.::""" ;'.I_1i> ~1sw%:?>7:>~

V)

»__;'f

_' pr

.12;--3

,5}A

V

"1

_:.

.,

1;-_=;;w,,

‘\

M

.

4' '

.,.

,_ ._e‘t'-.»~-

‘m

4.

4

--

_

1

.

‘:

. L1-1-.

g __

»

\ ‘J1;.,. °

-

.;,

'~‘ \=._.-5

¥‘~~

‘1»_‘,i‘

1

'

£1

,/.v ’ ~:;-(-~'"r/¢.,~¢ r »~/1/M,‘ -vi. ""‘~,f“"1‘TTi~",~}»-'»v ‘ VL" ',.A'

»

'

/‘I

-~

'» ;n”~;=',w»."H»j;vf :1- " WW» 15,., .‘.-=<»'¢~~"'<"‘ w,‘,2<'~ N’ ‘l Z“ -A “ -= ," , '° ,,,,,,/\,;]’;:/bi 1/ ,~K,"|,fv3lN'ZfL‘L;; /~/“/ / ” “A -1 ~ *1” L/K 4-. \

.

.1

»Ql1.”’, :' -“_; BN4<=*w§§%=’p R; Q’ "%§m€§§$ g%;;‘.w1;§grMn;~>=

- »;¢_q$§x£E!5uyqr7»_ ' 1*-**1w1LMW|\

A

.

'"‘=:i :>.

3”-~Q; \pqf‘m$m»\ "

.

.

/-_ 1;-I “--

V

//'/r

,

~--n|~WT?{;';§|'4%al (fm

,. 2:.,

i _.

1?;-"-3€%25;éi'§'£_-—EE,:%'3Z_.=-;q§€;5;E€:*-3

;~;~:§.=;;:*'1-€~=l~;@f;;:§s:~?.s

"£13.

?=;~_=:;=-;:%=f-,:':'.;;;'5;-?,‘=:@¢2:>;;§; E

==;;¥=E<:=-"F:-v

_.;=

s-£21-

;-='

@> _~.

-_.-

,-,~/~

~

.-,1<:¢¢¢?'¢>-»¢';v@'-$*'my

_

'5?/,a'~1"r'1‘f‘l|"wc?'AI@‘;///-W/1!/I,~ J,-;~',v.',1v#',?W.;/>7-1/‘;wm1,0/5.’

.

U5‘-4

'~

;,.1,_§""#<§*;;» ~_

F1g_ S2. Den gamle husmannsplassen

1*.“

~-

"~“'-,':»—'."\s';./"1"\-//‘£43’/.§ 'W» '/'§="‘*;‘f"(.I"’?*"‘ M1,! s1

L-v"

_

"4-19>

Nordby.

Vérnhus cg Nordby ligger Dausjaen (fig.53). Denna har en helt annen karakter enn Maridalsvannet, Landskapsformene langs vannkantene er mar dramatiske med tildels bratte flg og fjellsider. Barskogen star tett langs bredden og lukker igjen landskapsrommet. Nord

for

innsjen

_

i i

Dausj¢en er en vakker innsj, men den virker ikke sé innby— dende som Maridalsvannet. De delvis bratte terrengfcrmene og de tette msrke granveggene langs ¢st~ og vestsiden git landskapet et preg av spanning og kontrast mer enn harmoni cg

ro. Christophersen (1957, s.133) beskriver Dausjzen som "Maridalens skjulte hjerte som pumper Nordmarkas givende vann ned i Maridalsvannet."

Fig. 53.

Dauaiaen.

liv-


.77

_

a ha hilst pa dette "skjulte hjertet" i Maridalen gar ferden tilbake Greveveien, som falges videre mot Sander. Dette omradet byr pa store kvaliteter, farst og fremst pa grunn av det store innslaget av edle lmvtrer, szrlig ask. Langs flere bekkedrag krysser vegetasjonsbelter jordene. Disse deler opp landskapet 0g gir det spenning og variasjon.

Etter

til

Det store innslaget av lzvtrzr gir et meget frodig preg av stor estetisk verdi (fig.54). Tunet pa Sander ligger dominerende i landskapet, med god utsikt over Maridalsvannet. Sander er en av de farste gardene som ble ryddet i Maridalen (se kapittel 4). Drengestua er gardens eldste bygning. Denne har en gardsklokke pa gavlen som gir den et karakteristisk preg (fig.54). pa Sander finnes det ogsa mindre omrader med gammel kulturmark. Det store innslaget av ask i en beitehage gir denne en sjelden utforming. Pa garden holdes det flere hester som utgjar et attraktivt innslag i landskapet, samtidig son de er med pa a holde noe av beitepreget vedlike (fig.54). Dette er medvirkende a sette omradet rundt Sander i en

Her

til

sarstilling.

Fig. 54. Landskapet ved Sander gard har et Hestehagene er ogsa karakteristiske for omradet.

frodig preg.

I begynnelsen av 1800-tallet hadde garden hele syv husmannsplasser cg var en av de starste gardene Maridalen (Jahnsen 1972c). Det var nok ikke tilfeldig at Maridalsvannet

i

tidligere ble kalt Sander S¢e. Den gamle sosiale strukturen setter fremdeles sitt preg pa landskapet. Husmannsplasser og rester etter slike plasser ligger i utkanten av jordene og setter

omradet

i

et sosialhistorisk perspektiv.


-78.

Fra Sander gér veien videre nordover langs Greveveien gjennom en tett, mrk granskog som ikke byr p3 53 store opp1evelses-

muligheter sett fra veibanen. I knutepunktet ved ken fzlges s5 Sandermosveien vestover forbi Enga Maridalsveien.

til

Movannsbek— og ned

Langs Maridalsveien gér ferden mot Skar gjennom et vekslende, halvépent J'ord- og skogbrukslandskap, ikke sé ulikt landska— dalen. Likevel har dalfaret endret karakter, pet lenger syd nord gir et helt annet inntrykk pé den og omgivelsene her reisende. Landskapsrommet er betydelig smalere sammenliknet syd. Horisontlinjene med det apne vennlige landskapsrommet ligger narmere hverandre Og landskapet virker mer lukket.

i

i

i

Landskapsopplevelsen er mindre intens og variasjonsrik fordi innslaget av vann mangler. Skarselva renner riktignok dalbunnen vest for veien, men den er omgitt av tett, frodig lavskog og krattvegetasjon.

i

I nord danner "Skarsalpene"

7

fondveggen

i

Maridalens dalfre

(fig.28). De haye, bratte kollene danner en marker: avs1ut— ning pé landskapsrommet. Mellomkollen som er hayest, nér hele 546 m over havet. Det er nok dette omrédet som pé 1800—tallet gjorde et sterkt inntrykk pé Herre (1947, s.9B): "Nér man lar seg sette over vannet fra Brekke i Maridalen, er man snart inne i de villeste fjelltrakter som finnes rundt Christiania i en avstand av seks, étte mil." I zst reiser Vaggesteinkollen sag mot himmelen (fig.55). <Kartverket som er brukt i denne oppgaven kaller denne kollen for Vittenbergkollen.) Gregersen (LQAS, s.129) vandret samme veien tidlig i dette érhundre: "Vi gikk hurtig videre henimot Skar. Vaggestenskollens bratte skrenter tindret i det klare sollyset." P3 Vaggesteinkollen har skogvesenet lagt ut at skogreservat. Dersom man har mot pé 3 forsere de bratte bakkene, vil dette omrédet by pé sterke inntrykk og stemninger. Starrelsen pa reservatet er bare 720 mél. Men likevel er det en opplevelse 8 vandre i denne skogen. Ryvarden (1985, 5. 46) forteller om reservatets szragenhetz "Det er noen fé marker ettar tidligere hogst, men ellers er skogen overlatt sag selv og naturens egne krefter. Storstammet og mark granskog veksler med flég og lysépne partier pé szrsiden med en praktfull utsikt over den fagre Maridal. Fzrst nér de gamle kjempene faller, enten ved vind eller soppangrep, faller det lys ned pé skogbun—

til

nen og

unge

krefter

kryss og tvers

kan

og danner

slippe til. Stammene ligger et eldorado for dyr som liker

pé é


-79-

litt i

holde seg det skjulte. De mange dade trarne er ogsé livsnadvendige steder for hullrugere som hakkespettar, meiser og svarthvit fluesnapper for 5 nevne noen. Inne granskogen er bunnfloraen noksé enstonig med blébar og mose. Det svake lyset som faller inn mellom det tette baret er sa dérlig at det knapt er andre som kan makte é leve her dette skyggelandet. Langs myr og sig blir det imidlertid rikere, og spesielt pa vestsiden av skogreservatet er det en fin flora med en del varmekjare urter som klorer sag fast sammen med ask, lann og alm."

i

i

Ryvarden forteller videre om det rike dyrelivet her i skogreservatet. Naturskogen gir rom for stor variasjonsrikdom og mange akologiske nisjer. Helt spesielt for omrédet er noen svart sjeldne sopper som bare etablerer seg pa riktig gamle

trar.

sterke opplevelsen av uberarthet star sentralt ved en pé Vaggesteinkollen. Skogomradet er at typisk eksempel pé den landskapstypen som er skildret i gamle eventyr, sagn og skildringer. Johannes Dahl skriver i sin bok "Nordmarka" (1942, s. 108) om den spesielle falelsen det er A komme en slik skog som oppfylte alle hens forventninger: "leg fikk straks en flelse av 3 vare hjemme, for alt var slik jeg hadde dramt. Det var liksom jeg kjente alt sammen f¢r.‘. En flte sag narmere gamle tider med eventyr og sagn om underlige hendelser i skogen." Den

vandring

til

_

-1.1

Fig. 55. Vaggesteinkollen

~

med

Skarselva

i

forgrunnen.


.59.

fra Skar falger Gamle Maridalsvei. Veien er flankert av gamle trerekker og steingjerder, og har i stor grad preg av en gammel bygdevei. Steingjerdene er imidlertid ikke lette 3 £3 aye pé fordi de flere steder er Ferden sydover

enkelte steder

dekket av krattvegetasjon.

Tuftene etter gamle Turter gérd er verdt en stopp. Husene her

ble revet

i

til

1971 av hensyn drikkevannsrestriksjonene. Hovedbygningen var cppfzrt Ar 1835 ren empire-stil. Fig.11 a viser gamle Turter gérd. Idag ligger omrédet som en épen plett skogen. Store asker og hagegraner

i

i Og jordene ligger som épne frittstilte trarne gir omrédet

markerer tunet, mange

store

i frittstilte

Gérdens gamle

beitehage

er

kjennetegnet

flater

sydover.

De

flott

og

et parkpreg. ved

en

vzrt brukt til lauving i gamle dager. Bjarka ble topphogd eller "hamlet" da den var ung, og gjennom langvarig skjaring av unge skudd har den utviklet sin karakteristiske "kandelaberform" (fig.S6). Trarne pé Turter str igjen som landemerker i liten skala, og som symboler pé tidligere tiders bosetting. karakteristisk stuvet bjzrk

Fig. 56.

Den

som

har

"kandelaberformete" bjrka

Veien sydover dukker igjen inn

i

p3

Turter.

skogen, og landskapet apner seg ikke ordentlig igjen far ved en rasteplass ovenfor Hammeren. Rasteplassen er omgitt av en velstelt, lysépen bj¢rke— hage med en fin utforming som virkelig innbyr en rast.

til


_g|-

Dette er et av Maridalens fineste utsiktspunkter (fig.57 cg 58). Dalen ligger apen og vennlig foran den reisende. Det vide panoramautsynet over det glitrende vannet, jordene omkring cg de jevne skogkledte ésryggene gir et storslagent

inntrykk.

Denne

skimtes syd

Fig.S7.

med utsikt over "den fagre Maridal" er reisen. Herfra gar turen tilbake byen som horisonten.

bjarkehagen

siste stopp

i

Utsikt sydover fra rasteplassen

til

pa

Hammeren

en

sommerdag.

Fig.58. Om vinteren har utsikten ovenfor en noe karakter, blant annet med mindre fargevariasjon.

mar

ensartet


-5z_

6.4.

HELHETSINNTRYKK

V

DET HALVAPNE JORD— OG SKOGBRUK5LAND-

SKAPET

Samlet vurdering av landskapet

i

Maridalen ken spaltes opp i ulike disse i et samspill med hverandre som Dette helhetsinntrykket star sentralt ved danner en helhet. opplevelsen av landskapet i Maridalen.

Selv om landskapet elementer, opptrer

Dalen utgj¢r et vel avgrenset landskapsrom der de ulike et ordnet og harmonisk samspill. De elementene inngér omkringliggende skogsarealene danner en ytre samlende ramme og en fin bakgrunn for jordbruksomrédene. Maridalen fremtrer som en arealmessig enhet hvor skogen og j0rdbruks— arealene utgjzr hovedkomponentene. Omrédet er tilnarmet

i

uforscyrret av vér tids inngrep. De rolige landskapsformene med store, myke linjer og glidende overganger gir et landskapsbilde med god balanse der formene holder hverandre i likevekt. Dette gir dalen et overordnet rolig preg. Uten 5 bryte dette harmoniske helhetsbilde forskyves balansen i landskapet av enkelte brattere terrengformer, noe som tilfarer landskapsbildet spanning.

Maridalen

en

som

helhetlig

og harmonisk

dal

gir imidlertid

spillerom for béde variasjon og kontrast. Variasjon er et av de sentrale kriteriene som betyr mye for dalens landskapskvalitet. Vegetasjonsmansteret byr pé stor variasjon i overflatestruktur. Vekslingen mellom barskog, lzvskog cg dyrket mark er typisk for dalen. Denne mosaikkstrukturen er spesielt fremtredende de stedene den faller sammen med en variert og cppbrutt terrengform. Skogens romavgrensende virkning sammen med randsonenes frodighet og jordenes épne karakter gir landskapet spesielle kvaliteter av stor visuell verdi. Det store innslaget av kanter og randsoner er av stor

for

i

Maridalen. opplevelsen av landskapet dyrket mark og ulike skogstyper gjar landskapsopplevelsen innholdsrik. Sarlig der mange ulike overganger forekommer innen at relativt lite omrade, for eksempel i jordbruksomrédene ved vannet, er opplevelbetydning

Overgangen mellom vann,

sesrikdommen

betydelig

start i Maridalens jordbruksomrader. méte landskapet komplett. Treklynger og randsoner av lzvtrer gir landskapet béde dybde og bakgrunn samtidig som det gjzr landskapet rikt og frodig og Lzvtreinnslaget Lzvtrzrne ZJBF

er

p5 en


-33-

gir variasjon gjennom Bret. jorder og lzvtrebelter kan til gamle parkidealer (fig.59).

Fig.59. Et typisk landskap

i

Det fine samspillet mellom en viss grad assosieres med

Maridalen.

steder er imidlertid randsonene relativt sparsomme. Store épne arealer forekommer et par steder nordvest for Maridalsvannet, blant annet ved Skjerven. Det er sarlig om vinteren at landskapet disse omrédene kan gi et noe ensartet inntrykk. Skogomréder dalsidene kan ogsé virke ensartete, men her er de anskelige for 3 danne en helhetlig ramme om dalen. Noen

i

i

Maridalen inneholder fé landskapsinngrep som fremtrer som negative kontrastrerende elementer. Dette er en av érsakene at det helhetlige preget er sé fremtredende. Noen hogstflater asene, en kraftlinje og noen grustak belt A bryte helhetsinntrykket. nord er ikke nok

til I

i

i

til

skimtes NIVA—bygget mot horisonten. Byen ligget som Maridalen. Dette gir spanning landskaps— applevelsen uten A virke negativt. en

syd

kontrast

til

i

helhetlige og harmoniske preg gir ogsé spillerom for kontrast som gir landskapet liv‘ Maridalsvannet spiller i denne sammenheng en helt sentral rolle. Mot landarealene danner vannflaten en kontrast som tilfarer landskapet store visuelle kvaliteter. Uten vannet ville ikke Maridalen vert sé spennende, inntrykksfull og innbydende. Intensitet er et stikkord for de kvalitetene som vannflaten tilfrer landskapsbildet. Om vinteren danner de marke skogkledte ésene en kontrast de hvite flatene nede i dalen. Omrédets

til


-g1_

Kulturlandskapet har stor historisk dybde. Det har rester etter gammel industrivirksomhet, men er farst og fremst et jordbrukslandskap med lange tradisjoner. Overgangen fra en allsidig jordbruksdrift med husdyrhold ensidig korndyrking har medfart flere endringer i landskapet. Likevel her kulturlandskap og bygningsmiljz i stor grad bevart sitt opprinnelige preg. Hester av gammel kulturmark finnes flere steder i Maridalen. Slttenger, bjrkehager, gamle stuvete trer cg alleer er viktige innslag som tilfarer landskaps-

til

bildet

en

kulturhistorisk

dimenSjon.

forteller ogsé om det gamle sosiale mdnsteret med hovedgarden omgitt av store lettdyrkete marker, og husmannsplassene pa mer marginal mark med smé Qkerlapper. Kulturlandskapet

Dalen kan med rette sies a vere en siste helhetlig gamle jordbruksmiljet Akerbygdene slik formulert av Oslo Helseréd (1985).

i

det

rest

det

av

er

Det er vegetasjon. vann, relieff og menneskeskapte elementer som tilsammen bygger opp landskapet og gir det identi-

tet

og

innhold. Maridalens identitet

i fzrste rekke og enhetlig

og

seregenhet utgjzres

i

av Maridalsvannet som midtpunkt et markert landskapsrom. Denne situasjonen skiller

i

Maridalen fra andre jordbruksbygder Osloomrédet. Lemmedalen mangler vannet i landskapsbildet og boligbygging har etter hvert forstyrret helhetspreget. Det samme gjelder omrédene Sarkedalen omkring Eogstadvannet. Videre nordover dette dalfzret hvor landskapsinngrepene er farre. mangler kvaliteten som vannet tilfareri

i i

elementer spiller kirxeruinen en viktig rolle ved 5 gjzre dalen seregen. Ruinen er pa mange mater Dlitt selve kjennetegnet pa Maridalen. Den er god: kjent og utgjf nok dalens vikzigste landemerke. Av menneskeskapte

De mange smé husmannsplassene er ogsa sentrale faktorer som gjzr Maridalen seregen. Det er belt unikt for en bygd é ha beholdt et helhetlig gammelt bygningsmiljz slik det for eksempel foreligger i Neskroken.

Helt

i

UF¢FtE omréder finnes det ikke Maridalen. Skogen som rammer inn dalen er stor grad preget av moderne skogs— Likevel finnes omrader med gammel skog som har et opprinnelig uberwrt preg_ Vaggesteinkollen skogreservat (pa Vittenbergkollen) og mindre omréder Mellomkollen byr pa skog med urskogspreg og trolsk stemming. Her er mange Bkologiske nisjer med et dyreliv som falge av natur~ skogens likevekt mellcm unge cg gamle trer.

drift.

i

i

rikt x

x

1

en oppsummering kan Maridalens landskapstype karakteri— som et halvapent jord~ og skogbrukslandskap med en svert enhetlig og harmonisk karakter. Landskapet har at tradisjonelt. opprinnelig preg. det er pa variasjon og Som

seres har

stor historisk dybde,

rikt


.85.

Ulike karakterlandskaper Maridalen utgjar en landskapsnessig vanskelig A trekke frem delomréder som Likevel er det noen karakterlandskaper

helt spesielle kvaliteter.

*

i

helhet,

og

det er

har spesiell Verdi. som peker seg ut med

1. Omrédet mellom Nesbukta oz Dausjwen (Nes oz Neskroken) sarpreges av et jordbrukslandskap liten skala med innslag av gammel kulturmark. De seks smé husmannsp1assene utgjzr et intakt historisk milj¢. Innenfor et begrenset omréde fér en her demonstrert tidligere tiders bygdesosiale forhold samt hvordan husdyrholdet former

i

kulturlandskapet.

har spesiell stor med ruinen som midtpunkt symbolverdi et gammelt landskap. Tarrengen pé kirkebakken danner en fin ramme rundt ruinen, cg er sannsynligvis ikke sé forskjellig fra middelalderens vegetasjonssamfunn.

2. Omrédet rundt Kirkeruinen oz Kirkebv

i

3. Sander er sarpreget av det store lavtreinnslaget, hvorav mye er edellzvskog. Store, gamle lavtrar og beitemarker med hester er ogsé spesielt for omradet. Her finnes ogsé raster av bjzrkehager og gamle sléttenger. 4. Vaggesteinkollen kjennetegnes ved den store graden av uberrthet. Her vokser en naturskog som gir rom for stor variasjonsrikdom cg mange akologiske nisjer.

til

Bilder fra karakterlandskapene er vist pé fig_60 66. Se ogsé flere andre bilder i kapittel 6.3. Karakter1andskapenes plassering er vist pé fig.67.

Fig.60_ Fra Neskroken (Vestby og

Sittpé).


86

Fig.61. Kirkeruinen oz Nedre oz vre Kirkeby.

Fig.62. vre Kirkeby.


_i

<‘;~*;;1

- 91-

W

.=£i@¥%$$§/2"i

?aP“*“\"Q9

m}§"'°‘ ' 42$

-

ggiigf

Fig.65. "Smarblomsteng" ved Sander.

W

Fig.66. Vaggesteinkollen.

M

.‘

1


Jr

;<

'§-A/\_.£'é‘.S3;?§%>\l\\\\\@Y3U\7‘

__

C

,7-1"’

,3 0;

H.,}/LIA

/

\.'~§.\

>

F/‘.:1“\\\\:\\,“ ‘\{/‘P/~

‘L’

M,

‘~

.\u\

3

\\~lL;a;U1

'

.,

7

\ \\\\\‘\>\\

'

f\ ‘La ‘ “

Y Nxh; L

[

.".\'\\.\§1\-\\(\’\'§\§$j‘\“\‘Q =-~ . , K \ 100 \1

-_

~

\5~

£5 1; }P§I;|,;l;§<.‘Q_

"\1' XI’,

\

\.

/

tule

4;‘ “D \\‘.,,£ ,- - ~-\ \\"§\<14mI| QI ¢\ ‘\~\-:1'\'(\ \\\§”~\\\Q$5 “$5 :2"

\\

.

3\

g

Q

L

"'11 * ‘

»

f

4:»,

r

,

;};{

~,

j

‘>/7‘ / ' \

1%:

CV

5

5* ‘»_.:‘<_\<;’\

9%

1

J5“,

H

\

K

.

“.1 ».

,

.

'\ A]\ .,

L

=

F, ~

gér

1

I

z;

;

1

~

._

,1

\\\\\\\

-__‘

\

/‘

U!

1

Y

;-_

I

V)

. /J?"

;

K

',

1:

\

5,.

1; ~* Q’ ‘ _

,"-\'~~-11/~ ,\/n1/..,/'/,~/1

1

‘X

\,-,

>\>"V‘\"‘Y\"N{*L,

~.

;."--w/'.‘§<‘ ;|T

~

3

/|

'

q», Q~\._L w ,;§/-»Lg;-.

X

,,

‘V

K

5 ~

\.-§’

_)\_ -

/

4

Em‘ '5

.

:

/

\

">5

-

.1

Q ;1 _.;

ii

\

\

\,§I\.,('

\\ '

V

,;

\\‘

‘~\a

I)‘ JN“

‘X Ta _ I‘).

n

1,

M/nil /

,1,

252%‘

I

1,1‘-j

)

__.<.\"/,/4]/\

_

'-

-

-,<g

/Y’ [/5

“W

.

2 ‘ € <w§E%Qm<¢=\< mi.

F

)H ‘\F\/'*\ \g.Q@*;Z5;

V.“-:$~.?>.x*

Ff

{

K

‘£5-.\

rv-‘-"~\<\‘\i‘:\\'

¢(

~'_‘.'§“

//

01

V

,

,

/

)1,'

{I xlié

/\']r~

7'U§“{ §\€¢@‘$‘

.+% ,%@\§>Y°»:<§>w’%.f<§/Q

Ti

é

\‘.\-\:\\(>;W

.<

/-

\J/

'

h

11»

_S‘T,‘!'y'\\

0/

7-

,

mu

.‘,~._-'.-}'“__r,

‘/

7

~-8§%:7A\‘L¢'

0

U9.‘

'

>¢

%i 0}? 7:’ .//1'

'_»_,-

;;,.=

L

\

£051’ ",_:,,

~

/

-v'i‘-s"~s"

v.

‘i§Q5&r;’a‘:1a? L\;—l/—/~&*

A

/

-

.:;3a,-.'

.

f/,'l§e_'.3

.

‘”

(*4:

J

'\

m

m

\,Z

i,»

17.1

"\J ’

=;,,..'

V],'_;;_l'l.1~'

’\\ {V ,.\_. hf!‘/ /1 ,\\\\g\1_\\\ Lmlgl /\.

u

“m: 54*"1; I

,

'h/_)\J§(‘

\i,

V;

"-_

} V/1

.-_

.

'"!/"

.

L

_%.'

\~1;“,

\'\‘.\

2-,”

\ |/El

~

i}.

\\\\\-'\q\n\\s\\u\\\o\ I

5

2:

--

l\”nm,-1/-u

\

&\\y

\

\\ C

T; <@@;-

Z;

‘\

'1' "1:1/

-

71;;

,

-~ \

1

-‘,

n1\/;)1l1.':];

~ 5»-»>53

}§-Q

ms

\,

,

V

,-I-,'/,,,~

I"\ K. &\)%"""“>.. 4! ", 5/\ "/'~'.",'/--IA

“Y

it,

\"~‘v

~

£7

~\-I~~1/~'

*

///-119,1‘,-§?}\\

4

,

\.“\=\.\

I

=~

\\W1» 'j}1"[".,§’f; ..

4

lg

.

\\ \.\\\\\_\e

Luv.

\ Q}

7,‘.

~

"

“"1//I",

.

Y‘

£)

....;

1%

'

IQ:/\\__

I

'

£7/’<

‘.>

:

1

,,‘\\.u//"

,.

""

_

\

»

_’_,_. 1»

6,"/>/,\/.'I1-'!'|Il'!I

tg

t

W'§?l((};'i1;‘;E‘\

g?

/V1} %/'/_\‘j\‘\,\)*I\)"""‘:‘J{

'

/ » ‘la

,

f

:_*§&»\',_". _

'

‘P

@K3.“,".,,.

I?! ‘WA

'

,

".1 =/17-"\‘,;.»\\1=.(i~ '”:;1'<\\-.= ‘vi ‘ "\:

-1j £@iA~*\x="'. \»\ <.‘:‘ -.

\

‘-

\\k.\

7»,-,

' v

R

<

-'

-

|

‘_>'/w ’ ;, _‘§;'}'_-‘ -X'{‘3-'.".'=‘-""' \H“_\‘ \ Su\\\\> .34 .‘ /_

. -

11,

~1

‘>

’\

L Y

VW-Vfax/\W,W1’ 1' r ---_,,., ',"

i

v

/—~

H,+\=,'

\

._

1

;\\\~\-§\‘§\"\-\\:’§.=:_%_

T

.

Q51?"-/'

K‘ =

-, ‘

‘g

\v

1‘,

Y

N

"-1}

,\'.a?{\\\\\\\\\\\;\'.>

1:1

,”,_‘

>\VJ##//»>//%’§7»rVV/

_- *

,

~\-."-_. 4,; _\\\"

\

,

‘2 _.

5

mm \ VAGGESTEINKOLLEN

A

Fm./L'Y'

,,‘L

/

’\£L“‘1!:1‘;-*v"‘V”= '

.

5

QG NESKROKEN

smoea

§\

/

)‘<~1*JL

I‘

,

_

yaw"/7:1

~ ‘i

~’\

\

,

“""”{“'1"‘\1,W§=1;'\‘*l'\

“‘"°‘\\’

4

Y

“1;“ \ \\ \\\\\\\\ \\

>*

I

\\\\

NES

Vlfv

V

A

.+\

—,\}

M

“Fa

~‘_'§

U

1

KIRKERUINEN OG KlRKEBY

*, 1*

U

_

¢/ ““*‘I'

u\ I-/. ‘ ii1111.1 qm+\>1

=

\

\2\

O ,~ /’1aY)\ ‘ K 3%

\§;;\‘

L

\\\'_\§__‘

\~

\\

\-_\§:\"»"}"f

\\'/,1

.

»

ah‘XJ5\\l!§§Q!?\é/WWI!

*

\\ ]5’kr\1

(

-

Y

»

.

\»L\

~

5

@~‘~‘,~‘:{;¥§,b,’§

,

.‘ -g‘ ,_\ &~\&1\\\’\\§ \\_‘.__‘_'

,

z\

'

\ \'\

J"

~. ' Kég \_‘R\}’\§

I

‘.7.-¢\

~

~

\.?\

\

'

Y9; Z?//1‘; X1 é»; \

v

' r (\\fw \\\\»u/ A\3 Wia§@~~'ifi<;< \J\ ‘\(

y\))\'

\*g\

\\-Y

*

w?Ii¥.#-it

(Jig/,.;

>\xy , ‘G42

W

\\\

KARAKTERLANDSKAP

\,

$9

\

‘_3:_i1'/

1

~

*-

\\"‘ " -~’y “ " 1’ \\ ‘Q5 \\ \\ /V

\\

415]

~

\iJ\»\

Y-J1,

\\ \

Bk

\';u“

“Cg

u

_

l}0§1§;;w ;§\_\\

~<;§§\

»V‘<sy~>§=<\

_\\\\_

FIG. 61

A\;,

\

--

-\x


..@q_

7. LANDSKAPETS REKREASJONSVERDI

7.1.

TILGJENGELIGHET

FRILUFTSLIV

BEHOVET FOR REKREASJON OG

Friluftsliv

OG

cg fysisk miljzforandring og naturopplevelse" (Miljaverndepartementet 1985, s.22). Avgrensningen av hva som oppfattes som friluftsliv er imidlertid flytende. Med érene her det ogsé foregtt en endring av friluftsaktivitetene. Fra 3 vere tilknyttet attétnering som jakt og fiske gér det n3 mer i retning av

karakteriseres

kan

friluft i fritiden

aktivitet i

"opphold

som

med

sikte

bli et rent overskuddsfenomen. Felles for friluftsaktivitetene er at de gir folk avkobling fra hverdagens trivielle og obligatoriske gj¢rem5l. Rekreasjon blir et viktig stikkord i dene sammenheng. Vanligvis defineres rekreasjon som adspredelse eller hvile, é

og

hovedformélet

' —

sentralt 1979).

érsaker

grunnleggende

stilling. Friluftslivet ser sterke

natur

til

ut svert

til mange.

av

viktigste bidragene

friluftslivets

g tilfredsstille

3

er

Underszkelser

stér

behov som

-' E 5%»“Iv /M1 hos

som

av hva som

viktig for sin livskvalitet, viser at kontakt et

de

-

-DPa

'\.»

Q “-

/ “

.,

-

"'

_

koble av

é

og samle nye

er

avspenning

anser

drive rekreasjon er ofte

med 5

krefter. Rekreasjon cg friluftsliv har positive virkninger béde for den enkelte og for samfunnet_ Miljaverndepartementet (1985) legger i sin utredning om friluftsliv vekt pé at frilufts— livet er blitt en nadvendig og viktig del av vért livs~ mznster_ Videre trekkes det frem hvordan menneskekroppens behov for fysisk aktivitet cg sinnets behov for mental fra arbeidet

,

=

w

.

;>,”'§’

Lq w§‘5 ‘; ‘¢v@;'-

'uihwf'wjT /

Y

»

-3 :5 ‘#§E§EL ¥'!iz,_ ~

trivsel

~

*§,; '

l

e

'

~4»

“k

Y

'-~'

V

til

K

.',=“‘

-

<3

.

'

.

¢

f iii 5* u ‘E n

“/’*».‘{i='Y£-We .@‘ .

F'_@g 5?: . :*~;aL,“_

W

;1,

-_§:l~=¢£lu#v

5

folk

med

(Hess


_qO_

7.2.

MARIDALENS REKREASJONSVERDI

verdi som rekreasjonsomréde. Oslomarka har stor Folketallet i kommunene som berzrer Marka er 800 O00. Dette som vil si at 1/5 av landets befolkning har ogOslomarka den akende rekreasjonsomréde. Befolkningstilveksten et akt urbaniseringen har de siste 30 érene fart tettest i landets midt Med en beliggenhet rekreasjonsbehov. befolkete distrikt, Kan Marka sies é vare det viktigste friluftsomrédet i landet (NIBR 1974 a). Maridalen ligger i Nordmarka, men omtales gjerne som en generelt er egen enhet. Béde Maridalen og Nordmarka tilknyttet lange tradisjoner som friluftsomréde fra omtrent midt i forrige érhundre (fig.68 ). Omrédets betydning som friluftsareal avspeiles blant annet i eventyr og skild— ringer. Asbjzrnsen forteller at han tok fiskestangen cg ruslet Maridalsvannet nér verden gikk ham imot. Gjennom éret f¢lger svert mange Asbjernsens eksempel nér det gjelder 5 bruke Maridalen til rekreasjon cg landskapsoppHale

til

’ _

7

til

levelse.

til

Maridalen har Utfarten Bildet er fra en skideg far 1900‘ Fig.G8

.

Helgesen (1977, Norsk institutt ,

gamle

her sammenfattet underszkelser

tradisjoner.

foretatt

av

for bvi og regionsforskning i 1972 og Geografisk Institutt i 1976 om publikums bruk av Oslomarka. Unders¢kelsene viser at Maridalen er blant de fire mast beszkze omrédene i Oslomarka. Ncrdmarka, Qstmarka. Marifmlge dalen og Swrkedalen er de viktigste turomrédene i viktigst og Sarkedalen er Maridalen Videre underszkelsene. Maridalen har hatt som utgangspunkt for turer i Nordmarka. mindre egenverdi som turomréde sjonene pa ferdsel rundt vannet. en noe

grunn av

restrik-


_q;_

I en undersakelse av 826 spurte at

foretatt

av Haakenstad (1972) oppgir 279 brukte Maridalen som friluftsomréde. Til tross for drikkevannsrestriksjonerene gér det ogsé frem av undersakelsen at sommerbruken er mest popular. de

til

vanlig grense for akseptabel gangavstand et friluftsomrade er 2,5 km. noe som tilsvarer omkring 1/2 times gange. Maridalens nmroppland kan da defineres som omrédet innen 2,5 km fra Maridalens sydende, mélt langs veiene. Grefsenlia, Kjelsés ag Korsvoll vil falle innenfor denne grensen. Dette medfzrer at 20 000 mennesker bar i gangavstand fra Maridalen (NIER 1973), og for disse fungerer dalen som et viktig naromréde for rekreasjon og frilufts— En

liv.

rekreasjon~ og friluftsomréde for Eldre, funksjonshemmede og barnefamilier er blant de stzrste brukergruppene (Svenkerud 1986). Terrenget i dalbunnen er jevnt og flatt, og om vinteren er det velegnet for smébarn, eldre cg andre som foretrekker latte velpreparerte layper. Det er ogsé en akende gruppe som bruker dalen. sarlig Maridalsveien, som "treningsbane" for jogging. rulleskilzping og konkurranse» Maridalen er

popular

flere kategorier

som

mennesker.

sykling. De

mest

skiturer,

utbredte

fotturer,

friluftsaktivitetene i

Maridalen

er

sykkelturer, jogging og rulleski— trening. Ridning er ogsé populart. men forekommer i relativt liten grad. Drikkevannsrestriksjonene gjzr at denne aktiviteten ikke fullt ut kan imotekommes og utvik— les. Omrédet brukes ogsé sékalt “passiv" rekreasjon. Et vanlig syn er eldre som sitter utenfor bilen i veikanten for Q sole seg og nyte utsikten. Av friluftsarrangementer i Maridalen kan nevnes skirenn og skitrening. orienteringslzp, ”skogtreff" og trimturer. Det populare Maridalsspillet mé heller ikke glemmes. Dette er historiske skuespill som hver sommer fremfzres pé an friluftscene ved kirkeruinen.

til

j,

\,;u\r¢j\':*Jx»

,

\,“‘\‘r

.NU %‘

f‘ “~‘_‘ Y»:

i, .

-

» -ii‘

‘.H€|\:‘

Q 1%

-1,;

A é%_f%§@&g%%%¢€4“’§€%;%

ymf

:_r_

U.»

.


_q2.

til

er flere érsaker at Maridalen er mye brukt som rekreasjons- cg friluftsomrade. En érsak er at omrédet grenser inn byggesonen i Oslo og kan nés av mange (adkomst og tilgjengelighet skal vurderes i neste kapittel, Det

til

til

7.3). En minst like viktig érsak Maridalens popularitet er at landskapet i seg selv har en rekreasjons—og opplevelsesverdi cg dermed oppfyller visse sentrale funksjoner rekreasjonssammenheng. Det er disse siste momentene som skal utdypes nedenfor.

i

i

Folk har stor grad rotfestete forestillinger om hvordan Oslomarka generelt skal vere som rekreasjonsomrade. Bade

billedkunstnere

og ved

forestillingene

litteratur like.

har

bidratt

til

3

holde disse

bakgrunn oppstér en forventning rekreasjonslandskapet. Norsk Institutt for By- og Regionsforskning har undersakt publikums forventninger og krav Oslomarka som rekreasjonslandskap (NIBR 197A b). Det interessante rapporten er blant annet at det

til

er de

til

verdiene

samme

som

blir trukket

fremdeles

Pa

denne

i

sto sentralt

frem

i

dagens

i

Asbjrnsens

skildringer

tid

som

av Marka

selv om skogsbildet i stor grad bar skiftet karakter. Resultatet av undersakelsen kan sammenfattes fire punkter: 1) Et

solid

mangfold.

2)

Det

dagers

flertall

er

liv

meget og

ansker et

positivt

virksomhet.

Q

naturlig vegetasjonsoppleve spor av gamle

blir sett

3)

Ensrettete negativt.

4)

Folk setter stor pris pa 5 ferdes pa naturlige ferdselsarer der de tekniske inngrep er underordnet

og dominerende

inngrep

pé som

naturens eget verk.

i

til

utgangspunkt dette ser det ut at variasjon (mangfold), historisk dybde, helhet cg urarthet er noen av de viktigste generelle kriteriene for et landskaps rekreasjons~ cg opplevelsesverdi. Asheim (1975) trekker frem mangfold, historisk dybde og stabilitet som de viktigste trivselsfaktorene som bar vzre gjeldende for et godt rekreasjonslandskap. Med

I kapittel 6.4 konkluderes dec med at Maridalens landskapstype, det halvapne jord- og skogbrukslandskapet, er rik pa disse sentrale kriteriene som gir et landskap en hwy rekreasj0ns- cg opplevelsesverdi. Maridalen bar et helhet—

lig og stabilt milj¢ med et levende vegetasjonsmangfold cg tydelige historiske rztter. I enkelte skogomréder star ogsé begrepet uberzrthet 55 sentralt at forventningene skoglandskapet som rekreasjonsomrade blir oppfylt. De fleste av de ulike forfatternes skildringer som ble sitert i reisen gjennom Maridalen (kapittel 6.3), er fremdeles beskrivende for landskapsopplevelsen i dalen. Dette understreker det "uforanderlige" i Maridalens landskap - at kriterium som ogsé er hzyt verdsatt.

til

7


_q3_

have rekreative kvalitet og opplevelsesverdi gir seg utslag i at Maridalen oppfyller behov og znsker fra forskjellige brukere. Disse brukerne kan tildels ha ulike motiver for 5 oppsake omrédet. En rulleskileper eller

Landskapets

racersyklist vil for eksempel legge vekt pé at veiforhol— innebzrer gode treningsmuligheter. Vakre omgivelser vil selvflgelig virke stimulerende‘ men for mange er ikke dette det vesentligste. "Man ma skjelne mellom det 5 g pa ski for A vere i Marka. og det 3 Vere i Marka for 5 gé pé ski" (Christophersen og Svensson 19S&). For folk som driver for fysisk aktivitet, slik sum ski— cg med ulike former sykkelturer, vil landskapets variasjon medfare stor dene

vil

sitt

aktivitetsbehov dekket. Andre beszker Maridalen for 5 nyte landskapet i sag selv og oppleve dalens ro og harmoni. For disse vil omgivelsene landskapets estetiske kvalitet og opplevelsesverdi - vzre av avgjarende betydning. I opplevelsen cg kvalitetsvurde~ bruksverdi.

Mange

kunne fé

ringen av landskapet

rolle. som Maridalen‘ vil samtidig som flare :i1fredsstilt_

dominerende

Den

folk

znsker

opplevelse.

3

egenverdi spille en og sammensatt landskap, mange og ulike opplevelser

landskapets

variert

kunne gi mennesker med

scrste gruppen som

vil

Et

som

forskjellige

bruker Maridalen

kombinere

slik

behov

vil

ble

er sannsynligvis

fysisk aktivitet

med

landskaps—

Det er ogsé mange sow fzrst cg fremst ser pé dalen som utgangspunkt for turer i resten av Nordmarka. Disse vii l@ype— og turveiforbindelsene legge stor vekt pa de gode ncrdover cg vestover. Bette betyr imidlertid ikke at Maridalens egne kvaliteter ikke spiller noen rolle for valg av utgangspunkt for turen.

Selv om brukerne av Maridalen delvis har ulike motiv. Kan det trekkes frem noen sentrale funksjoner som er vesentlige for et landskaps rekreasjonsverdi. Disse kan sammenfattes i seks punkter i fzlge Brinkman (1974), og ken gjeres gjeldende ogsé for landskapet i Maridalen;

Estetisk funksjon. Opplevelsen av skjnnhet og vakker natur er av stor verdi for mange‘ Den "fagre Maridal" har gjennom lang

tid trukket

cg skjnnhet.

til

De mange

vil oppleve harmoni gjennom tidene her rekke blitt inspirert av

seg mennesker som

oppszkt dalen har ogsé landskapets estetikk.

kunstnere

i

fzrste

som

av ro cg Mental funksjon, Kontakt med naturen, flelsen fred, eller spenning og naturkrefter er opplevelser som er landskaps mentale funksjon. Nettopp det at knyttet vegg" med storbyen gjar at Maridalen ligger "vegg landskapets mentale funksjon spiller en helt sentral rolle.

til

i


_9q.

Identitetsfunksjon. Mange har sosiale eller kulturelle forbindelser jordbrukslandskapet. En stor del av dem som bor i byen har vokst opp pé landsbygda eller mindre plasser med nar kontakt med at levende jordbruksmiljz. Sosial funksjon. Landskapets sosiale funksjon er béde av isolerende cg samlende karakter. I Maridalen vil noen oppszke ensomheten, mens andre samles i familien eller i interressefellesskap med andre mennesker.

til

gir mulig— aktiviteter slik som turgaing, sykling, laying og riding. Dessuten danner Maridalen ogsé en innfallsport til aktiviteter i Nordmarkas skogomréder. Fysisk funksjon. Jord— og heter for flere fysiske

skogbrukslandskapet

Pedagogisk funksjon. Gjennom studier av akologi, geologi, plante— og dyreliv kan kjennskapen naturen utvides og dermed bidra é zke naturforstéelsen. Andre motiver foré

til til Oppske landskapet i Maridalen kan vare interesse kulturhistorie og jordbrukslandskapets utvikling enkeltfunksjoner. Med sitt tradisjonelle bygningsmilja funksjon meget stor. Det

finner

i

er

og

landskap cg Maridalens pedagogiske

hvilke rolle "det bynare landbruk" stor befolkningskonsentrasjon som den man Osloomrédet er det av stor betydning at folk fér

ogsé

spiller. I anledning

opprinnelige

for

presiseres

en sé

til

5

oppleve landnruk.

appfyller alle disse sentrale

Maridalens landskapstype funksjonene som tilsammen

git

sjonsverdi.

*

x

landskapet

en

hav rekreav

x

Maridalen blir hensikcen med rekreasjon meningsfull. Her kan de fleste fé realisert sine forventninger, de kan "kjenne seg igjen", fé varierte inntrykk cg oppleve skiftende stemninger, levende natur cg lokalhistorie. Maridalen har med andre Qrd en landskapstype som er meget attraktiv for rekreasjon og landskapsopp—

I et

og

landskap

friluftsliv

levelse_

som

Publikums

utstrakte bruk

interesse for Omrédet bygger

av dalen cg kunstneres opp under dette.


.Q5_

7.3.

ADKOMST OG TILGJENGELIGHET

Adkomst Sammen med

kriterier

_

7

som

variasjon cg helhet

i

landskapets

imidlertid ogsé den fysiske tilgjenge1igheten bestemmende for landskapets attraktivitet. Adkomst cg tilgjengelighet til turomréder Spiller en stor rolle for folks deltakelse i friluftsliv (NIBR 1973). Helgesen (1977) har beskrevet adkomstmulighetene til Maridalen. Her skal de viktigste punktene i dagens situasjon trekkes frem_ Hovedtrekkene i adkomstmulighetene er vist pé fig.69. Adkomst til fots skjer for det meste pé fortau langs bilveienev En turvei av stor betydning gar langs Akerselva opp opp til utlzpet av Maridalsvannet. Folk pa Korsvcll kan benytte en tursti som gér fra Grinda til Brekke nér de skal til Maridalen. De Gjavikbanen stzrste barrierene for fotgjengerne er Store Ringvei, cg Akerselva. Det finnes imidlertid flere krysningspunkter i form av broer og komponenter er

underganger.

for syklister byr pé de samme barrierer og hindrinfor fotgjengere. Syklistene er dessuten i enda starre grad henvist kjzrebanen. Gangveiene langs Akerselva og fra Korsvoll kan benyttes av syklister, men er stedvis ikke sarlig egnet pé grunn av ujevnt underlag. Skilzgere kan falge enkelte layper, men valgmulighetene er Adkomst

ger

til

som

ikke store.

med grivatbil byr ikke pé problemer. Et par parkeringsplasser pé Kjelsés og en stor parkeringsplass f¢r Engelsrud sarger for parkeringsmuligheter ved inngangen dalen.

Adkomst

til

kollektivtransgort fra sentrum kan Skje til Kjelsés eller buss til Brekke. Begge har relativt hyppige avganger, omtrent hvert kvarter pé hverdager og hvert tyvende minutt pa szndager. Bussruten til Skar, innerst i Maridalen har lengre tid mellom avgangene, Adkomst

trikk 7

med

med

omtrent 1 1/2 time midt pé dagen. Det samme gjelder Gjdvikbanen som stopper pé Grefsen, Kjelsés og Sandermosen stasjon‘ En bussrute mellom Majorstua og Stovner/Ellingsrudésen over Kringsé, knytter kontakt med omrédene vest og st for Maridalen. Denna ruten gar hver time pé's0ndager. Som en konklusjon mé adkomstmulighetene Maridalen sies 3 vare relativt gode.

fra

byen

til


V

_

-% -

jwf <

Y

5/

I

5&1 /{MK

(

J’

‘=

//

§

J

Km}/5

.

~— L/‘ \

:\Kr"

.

ar\na\s

M

GANGVEI

sK||_d>vPE EUSSHOLDEPLAS5

7

\_

1

,

i. _-

~-

K

J

\

»

2

1

ADKOMST

y

,...;mM¢

J

'

\

<

L

r|e.6Q

TRIKKEHOLDEPLASS‘

TOGSTASJDN

LL

PARKERINGSPLASS N

,

__.._-

4| xiii;-—

FERDSELSBARRIERE

KRYSNINGSPUNKT

53/

-1"‘ ’

Y"!

a;

j

Y2\

1M».

‘;

~

w

'/‘

" .‘H_,_-¢~_\_ if?

',’I NJ’

L2}

/L-L

’/ xx;-,

¢\

.

.;‘

', M\L

——

(

'_

W{

MA

/

" 1

V

K

~

ke::1k“

\ <//

\

I

1

,

*

,

=

>L4A

A

~*»

»

—€”!$?‘§?:\ »

n

._ _

Y» if (A

>1

hf;

5;

ii

f

‘P

Y5?

~13

4»?

~

~~'

V.

_,_

//§~~\ “L

<

I

<;

_',

_

‘EH’

l

-J

?

s‘

:5?

,

#"%§ ,. ‘ R

k>

lj=v"";a'

~

,\:_,'_,,¢"

E

:~

.<

@3,_'>~'

‘?_1§“é""~"/9"?‘

U

;»’

3"

/+7‘

f“

5/§§l]‘£f'lf§§»7€1"i}*,

L? ‘ .*£=.l~.~'

"

V

\_“&::;jJ

%$? *’,‘Q‘;Q5“§‘y1'/U£<“l gl<_7/;',.§ _ ' P ' 4 1 9% 1

T

~

/,r

j~‘““

»

L‘

;‘

\

.

<

a

\111¢ 5% ‘Q5

§ -1."

,

6

"‘

"

Y

<\

iii’way Alb

:

mg

=i‘='

\

'

§

i.

1‘

"

'

>

\

U

~=1

.<>

-‘

'

-

"

=

'-

,1

_

4 l

*‘$4.;Q

\

Ev

_

;_d¢_.@,% ‘E53? 33

1

,

.14-L; I

_

..'.\?‘>:\ H2 ' ' '*—~’i*\‘Y-33' gm. . \ ‘- . in !~L 5_ A‘

'

~=.$-I

xi‘

V

,\

.

in-<

~,/

4

»;,

~‘>

3-"?

*’§@“\‘*'~“¥"ilniv*‘** Q94 \ 'u

V.

“W

.1}. //‘M, '\~

1

W

<)\

'~

v-

.

<.-

-/

.

J‘

W‘I

7,»!

7

»

If

L

{

~-’

“' @;=@~/1'

7*/1,

.

1"‘

" Q?

:1;

-I!

K

I

j

I

'

1 H Aééxify

M

*

.47

,

.

(

-*

*

~

Q’Qa?"@\ g/"”

z<=l:~£f1;1§J'

“}w-

/J.

;_:/

L,

I

1

L

/an

L_,\\,\-5

~

\

~~=

L

'44¢ W I: Ra j

=3

7

4

ii_'/1',‘

Q

Cw

\

,

.-

Q“

5&5; /Y1

_,

J

5> F

-

"

j»I»;9§?~5",~T

2:3,?

7%

$5,”

.

»

N

EKV. 5 M

' K i

'

49¢

1

zoom

voo

\

1

;

0

M

1|

<; 4‘-;-' ’“ \ 4,.

'

2.


_q-;__

Tilgiengelighet I selve Maridalen er den fysiske cg ogsé den visuelle tilgjengeligheten av stor betydning for landskapets

attraktivitet

cg

opplevelsesmuligheter‘

Landskapstypen

tidligere beskrevet, i seg selv en hay rekreasj0ns- og opplevelsesverdi) men dersom ti1gjengelig— heten til de attraktive omrédene er dérlig, vil dette redusere mulighetene for at folk fullt ut fér del i innebareg

som

landskapets verdierv

ulike bevegelseslinjene som danner grunnlaget for i omrédet. I tillegg til bilveiene finnes at velutviklet sti— og laypenett (fig‘?O 0571) Den fysiske tilgjengeligheten er imidlertid begrenset av to hovedfaktorer. For det fzrste setter Lov om friluftsliv av 1957 grenser for hvor cg nér ferdselen ken foregé: I §§ 2 Det er de

ferdselen

cg 3

og

stadfestes

den

til fri ferdsel i skog tilrett fri ferdsel pé innmark tiden marken er frosset, og

generelle

Almenhetens rett imidlertid bare den

mark.

gjelder i ikke i tidsrommet 3O.apri1 ~ 10 oktober. Som innmark regnes dyrket mark, engslétt, kulturbeite og skogplantefelt ( §1). Ferdselsretten gjelder heller ikke pé gérdsplasser eller hustomter. Den

selen

andre

i

hovedfaktoren som begrenser cg regulerer ferd— Maridalen, er drikkevannsrestriksjonene. Disse

forbyr opphold har

til

ferdsel narmere vannet enn SO m. Omrédet stort uutnyttet potensiale med hensyn friluftsaktiviteter - nemlig de som er tilknyttet

med

og

andre ord at

vannet.

Drikkevannsrestriksjonene gjelder ikke om vinteren, og det er pa denne érstiden at adgangen fri ferdsel er starst. Et velutviklet cg godt preparert og vedlikeholdt lzypenett gjar tilgjengeligheten god. Ut fra Maridalsvannet gar det lzyper i alle retninger. I dalbunnen er lzypene slake, men i dalsidene finnes mer utfordrende traséer. Mange starter turen ved Skar eller Hammeren, cg fra disse stedene gér flere layper innovar i Marka.

til

i

sommeren er ferdselsmulighetene dalbunnens jord— brukslandskap mer begrenset pé grunn av innmark cg drikkevannsrestriksjoner. Da er folk stor grad henvist bilveiene_ Som tidligere nevnt er sommerbruken av dalen likevel mast popular‘ For géende eller syklende er Maridalsveien etter hvert blitt altfor trafikkert 3 vare at attraktivt utgangspunkt for landskapsopplevelse. Kvalite— tene fred og ro jordbrukslandskapet bar kunne nytes uten stzyende cg farlig trafikk. Om

til

i

i

i

til


.-

;

.

ms

§,\;1

M

'

V,

0

\\mfw.-\\

10

I

1

,

.

~;:’~“ 15

1'1»

2,!‘

.

‘ -i \ ' Li/§ N M

‘M <\\_§\3€e/H

‘__ \

_.?

_

as 2%-P

><>»%\\\.¢~

r\1;\\\

W-~ >%‘\JR—

W \\ (qy,,>,3§\'» »»>-q@ \ 1->3 \

s\.\H:.m\\

‘:\§1\ »'\“\\

\ ~u,[.,.,,,.\.1.,,,,,.,.;,

ll},. F!G.7O

‘A \\ \\\\\— \1“,.;\“,‘§\,_“\.

lrkmgvh

H.-

“"'::"'m\‘ ”‘T*“ \\\4_.\ \\\\\Q\~\\ ~-Q“ \\,_,_\\~ /

‘\

_

~\‘>“*.»,\\

\\

1*-.0 “ K

v;"\

‘R

)5’

‘-

\~'s_\

9. Y“ __1.\//__,,\4"

J‘-4%

SK|L¢\/PER

|

/*%“\‘YL‘r‘i¢.

/‘/*‘§:“\\\J'\ \>i¢,>/ \ , 3* R" .4 ~-; ‘\\,_ \\'§_%.‘i>§~/,’_f\\§',’,¢/ ' “ 2 ‘ij AV“; “U K/~ ', ~/\. “ DD '\ ‘ \\i-\ “ ll-(M,,» Ki ,_J\ \ ‘\xr~Q§~ f,»§v-YIN \‘ = . ;\5\/\/JL'X/'v\;V-7%-*-Z;§l~\‘! 4h‘T‘\:’\.’*\\ \ /'.,,~1~ v -1 .\ 4 Q Wm " =»‘\

‘EDM

»

‘:-\\",\ -

"»

v

IM" ,

"rp_~ '

.

_

'

'

1

1

I]

y1; Y

§

\

0

1

w

‘;;\, §(

1

\

\

w

9 ,¥1:%::.§~:§“

>5 _

.

.

.

I

K‘ :

.='

1

\7

:

<1‘

1

_

,,, J

.

K

_:_

Iluu

,

5}’

“'

/5'/‘)%\I ’-In

;,_':_‘(L

_m

s

\\1\\\\K_\K

am".

,

I

. .

\

Ig ,1,

w

"Y

-

H? ‘W? 7;£_g\\

Hrf

1;;

"I

\y.,_\{ F

\IV $21

\\

|

»

1~

(ix

,

,,,

//

n

4'

H'

-¢;%.c¥7~-%;9”;

_ '

\,

;

\__

~

"

/

1»,

/

' .' (.‘:.v\

*1

\-,1’

.

,

“ ‘

V

I/~

\ ,,\ I <'-

3;

‘-

_

‘?

1

//./W3, ’.”’;rx;;‘/f;\a

"\\:\2\':§_\<\\>\

.,y,,,

,

V

\

:/»\\§i\F;\\\ \\\' \=

~

*1

L

\ K;

‘W ;;&z£i'%;*;2\\a;

~\\\\-L\»;j->

.._

-,

_

\_

"

‘»

gm“ S,/""1. .

/ll

}

7 :_

1

.

~

»

4

,

},, ~31; ‘

'~"

\

.

I

>‘—".‘

\

/

,_ 5;:/@1411’:/1! "

\

" \__

w%;;J%*@

.

\

==\.

\)&

,

~ I

05

"’-",

-

‘X

,;' \ @@ \ VQ

/

"I

-

,.,

,, '

H, A 1

'

\ ‘ .

I

‘ 4

Q r—\‘.-

_>

2-

.-

;‘ ‘

~_,

,

W

H

.1-* an

.|.\. M

‘/

M

‘;.,5F‘, _| -»—’:r " ~

r

IQ-M

"

'

'

\"_q

\ ,, cm"\J\ ‘IF

‘~

,

,

\L

/ql

I/KJE su

A

1

.

A

L;

9

(*/

»

K

|;

1

\

.

w

F

.

""

'

J!

-

"1

\ ,,.\_ .> '1

-9-

-55 ,: H

,

(,-

1

\\\

-~ N >.

.-'1

':

*1}

K

'.

Q

-(44,:

/mu/.-1/7/,. .-./7 ~\,‘. Q e1 .

“K

F

~

1

I‘

,

T “X §”"3>> Ma F R») s"\*-.: /}{‘{ /K ‘I-,1

1

_,.

"/'

VI __{fy'

'

‘\ ‘\_g¢/, ' \/I W} 1

,’/cm

L/

rA‘";\§;;-0

I

-

I

,

*

n/'

\

"

Q

.;'__|V

L

,

/,

1

'

"Ir 7Y§%’wm \ *3‘ \\\ } (1 \ / -1: \ i BMM; D\ / Al‘ ;:'\ . rngl ‘Uri:

\\\\-\

rm

/1

..

"'.\s_-. _§"'/ff’

$1

'

‘LL

W<L \.\\\ \<\\\\$.\\

~_“

_' .;=._.-1\~\\.\\‘ ,,; \ p —T‘~‘\l7lI.\" . l .. ..',n ~ (kl »v‘

1,!z~

AK

I

4

/‘.2’;//.' ,. .111”

1:_j,/‘i;y|-:‘§;\_\u;

\ LW%M% ;

._..

(I

‘v

QZ\\

,

\\

\7\;}A»;“

/\\\\\\\vI >4‘ ‘~

-

~

-

v

‘\

,,v

,..,..,,.

\-

.1}

~\<

.yM’

$~

v//

7,1

Y

.

.-

i.

>§

'1

\

'.

-_

\ \

M

'-_

at)’ ‘\\\\\\\\~\\ w\_‘q;,.:|

H

X)

'

V

"'"

M‘

'

~

“\ I SI.-',,,.,,,.,, #7

r

,

‘-.

‘ \::<::;.@

\

\ 5w i@@A@JP%5

§

,1

J

-

TUB

Y‘

‘-

=

.

I

1

V“I, ,[|/I‘ W? _\ -tn / /4/" ) //H .//;,\__. /; :7 ;

._¢

;

V

§

\;.::'\-\.

Y

,

\ |'.';.wv 1/ .' ' I M1“ ,.4'} <3’;-w '\‘\7

-

-(4,

N

_\

EKV 1D M

\

5

\

ii;i€;\;’

1

5

Wm

1"

LU“@v'¢%~“%”W”““”'%L'”w%‘ Ki av,

K O1: .§_

.

‘H

“Y”

//” U,

,_

N

\

,,

-

\

\l

2

\.‘&

~

._ s, \_\=,_

,

-_

K)/ 5” ’/'

, T-1

'

Q @'].\-:'\‘

xh

-

‘ 9'" \

,\\\\> »

. “ uh9‘’¥%j\‘f\

._

PARKERINGSPLASS

-*1-'><

Q; \ ‘£ '(‘w ‘UV \ }\ “L'}4_

3 \\|* b

-/

é

K

[3

"' )§_\\'» ;~

YT

\'“

\\\

‘-1.-,1,/\¢

\

\

-"'2

,

-

-—— LY5L¢YPE

'

-V4

§»§)

sKu_¢vPER

,

_

*

I

"»

/\{'{* V

~

\\\\_\‘

1:‘

L

,

_~,;~;<<

=

-

~

Q

'- \ \ Y

"C

19*»

~

"

;-11)

‘\A§§§;y\' :\\:v

n ‘\

rm -‘(I111 .1

\,~

J)\,\“1%‘ ~

\“'*»»\

1

\/' ' "\/

air,’

. \ ,__4,m\

\j

‘Q.

I UQ:Lié§Ln"

\-1-¢\~-?\\\1\\_\:)

M

>;U0'.

\

/3 J ‘\t$1 te

>“\\"" .\

/

-'

_

'1‘

ll

=

I

I

' mm hu ‘W-.1 ; P QB

\

,—*

<

i

'

1

,

\ > _.:%_i'\‘

'

.

u

*

\

w\,,\.\._“.-\

:

I

V

in ¢

/W {KT

*\r\

1

+@


\

._

"".4?'

M,

“\“~\ ° ‘_.

(

L OQTQQ Jé v

.

-

2

5

“I KX

jg

\

Q

\.m_ .

\

.

,

Hi"

} )

A

.,»

\

/

f-.#

‘,

j

.\

'

~

u.-1;.-:.

F‘

'.~

.1

in

gi

‘Q1

Qt

\, \

»

»_~.

'-

"

.

V.--"8

\

*

L

3

;

I

K

I

4‘,

'

I)

W:

‘I7

\

\7w,~.\

' H.“

»

4,,

"

'

‘V

,~

=u,,,,~

Q’

V’

_

I

,

-a.-/_

"I ' \ -

-1

,°\\q

-

,‘v/ ~_

J.

1 K

~

1,,

0 V").-5’.:_<]"“‘<\% ‘ ‘ \ '-Q’ °z'-‘J ‘~‘»'

-R“

j

\_

~.

1

‘.1;

_l;1-1;

‘ 4

.

, ,1

~.~q“:

-if

I

\X '*\\74"»‘/

G

;

1.

-

_

Kv,

*

*1;/2//:

\/'1:

=

"

_ /I 1

’\

L

\.‘N:\\

K

,1.

~.

,i

i,

f”

_'

'

1

=*

1/.;.\

-

k

(3

g

°

"

W

;».

,

.

3

k;.._-'.\\\,.= \

\ ‘

?1T.",".f‘¥}“\\\-‘»

__

u,

"\

\,i

.3

P38»

\\

<

I ‘;\-1'5’ ..“ '\\‘\\\-\\<\\>\._“ F‘ , 1%"

" />

?,,5“'-irsv . f-'_. , L/“v,g/R:\2,;,;‘“) ..> -

F:'¥;\;<7_’\\T\

SE)"

//'.),/

; <12

2

3

-,

L

\§___\§)/e.5;§/.l‘,\\*3\1

Y

g;um "

':

*'-w‘-~.~

\

. ‘x

7' =‘

,lIi1I/m/1!,-1|

..

4%’

5::

.

.\'rm»m,”

~'”"

=

‘.'»">i

\».-.\

1

i

1

.

Y‘ tr"

V

‘Y

*

-\\\\\_\r

2

1

1

-’

\,~“'---' gr

=

I

\

1"

,

-,

,

J

aw.

.1

\

H;/.-/», -S-,‘,,,

1

,

‘:\;_\\\(

,

Xv

lmr-m,,,-H

4§i~\‘

)

X

.

\_>\\.;\\_

~\_

a

\»\§\§\.

"'/1"//'é"u'FA;1lr'I!_1/1;

,5? \\(

Q

,7//' ((='~~

' *_ I

IJ1-il/Z1

Ilifi

4

\‘_

/’ -» ="-'-* \ ’\/1%"!/i1*l{/;;'

,,

=

\

5-

\

\

' '.$-.\-) ”\

1

3

FF,"x\ \; ‘

N“mm\j;,-A’ I

N

T

\

./;

\\\\\~'\a\<\\'snn\\\\\>\

_\

.

A

.i'k"‘,_

_

/‘

PARKERINGSPLASS

4

\' :/-/ ‘

,

I *"'_"

2

§:‘§€‘_\

,

8

q.-

:$'I."¢-*1-m=1:

gm

F5‘

,jYZ>,§>_

»</-~

\

_./_J_

q

_

\

"\\*

rs'\'-.

.-

>

'

~/"I

-“If;

(1-}';__;;_~,~‘

\\\\\\\"J

ll ‘

in!" I},-/Tl ‘ i _1‘’ ".-'~/“'

/,

\__

§u§\\\x~}

[J

.-

V

5

; ;

K

.

,

1'.

.

;

*1

.

HYII

'

'

,

\

§

'r»» ~._,‘\‘"-

-12*.

*_

K

»

-

"-‘

V

*

_.

~

\\T\\\\i§€-I

-1; / J/1" 9

M,"

\'-‘vfzf

\ {Q

\;\_\li\' 1

§ “

1-._,.’I(Jb,,.

-‘J

Q

,_

|

W,\ A/J 0 ., ‘ ”"‘ ml.

‘>3

‘_§/\{{’\\\1|u\1\‘

1

‘\‘

,

I

'

"

'

I,

_r

-~

2/ Hr “'

Va Q,;‘_1,/Hmq

'

I

"

‘U‘q{;,-/,:~Z

/1~~&m\)

.

/4/1

\

51-

~-~~»~~-

-~ 7%/$1 ,,, ‘—’XE\,/‘Q /‘E /1 "L5 1”“, H;/, gm

II

I/u\7!!% up

=.-é;.s; I

\\-.

7

\\€\\s <\\>\\ . _,-:.\

\

~

5

_;

\\\\c\\'\\‘

_=

.

.;\::'\»“

\;

*'\ \‘ _.=

'

,//

1

"’

:4 E

3'?

'

x

i

.

M _\\\\-/

‘4

~

\

GANGVEI SKOGSBILVEI

\.\\‘4 .--.»"”' z

_

1

».\\._.:§\Y§’-_‘.\J.\

L

4/‘$5 A _¢.

ifs\

Cit

r

.r~

'§|

\/J

‘K U1 W [W 3\»;\,-Q

-

k

1

M"

10

_

K‘

7

“$7 “\\\

m

.\

\\\\l \

.

1

\‘-.4

_

\\\)

GANGVEIER oe STIER

W1,‘ \

v g

“Q.

,,-,»!

O

FIGS?!

yi7I W \

~

"

.2

_~

*»x_\‘

~§‘§\ \

w

W

* ‘*_~'\ ‘. Q75,

Q‘

WI“

9

‘ i .

~

-

\

\

,

Mm: 3’“\ K

F’

V1,

~_

.

,-*

...L X.

"

‘llrummflm , ,/ up

\»~\\\\\»“ _\

\

\

M

\ M,

-I

.

“U6

y

~

.‘ \ : ; '\\\.\.\\\l\5v\'\\\\‘\C<_‘/;r‘\a¥\

sii

3‘

1'

T

5\4)g\"\_\\\\\<A\>\\*

,7

.

, ,

.;-_.

'

wi

4/‘-“

I

K1.»

\

5"

.\_\»\ /r1.‘

-'

'

r.,~1

\\u\\\\\\Q\\'§\

;(‘\ \

'¥id<j

1

~.,.-,. »/\/_\ -

'1

W

,‘

an-'

V

""":"/"’= F-’_?’¢@

',: ‘

.~

1

,

'1

';@i(-/


-100-

i

7

i .

Det er et épenbart behov for noen nye gangdrag dette omrédet, slik at jordbrukslandskapets mange kvaliteter kan bli noe lettere tilgjengelige. Dette temaet blir drftet videre kapittel 9.3. Utenom jordbruksomrédene dalbunnen

i

i

ligger imidlertid stiene tett cg gir varierte muligheter turvalg. For folk som trener pé rulleski og racersykler eller jogger, er heller ikke situasjonen tilfredsstillende fordi den store biltrafikken langs Maridalsveien skaper farlige situasjoner. Denne konflikten blir videre draftet i kapittel 9.2 og 9.3. For "bilturister" er tilgjengeligheten i dalen god nok. Langs veiene er det avsatt flere rasteplasser. Det er videre opparbeidet flere store parkeringsplasser som alle er godt fylt opp pé store utfartsdager. Bilveier og parkeringsplasser er vist p fig.73.

til

tili

7

7

Kommunikasjonsmidlene innover dalen er ogsé vist pa fig.73. Viktigst er bussen Skar som har mange stoppesteder (fig.72). Som nevnt tidligere gér den imidlertid

ikke

s3

Fig.72.

mars.

ofte.

Bussholdeplassen

ved

Hammeren en

fin

skiszndag

1


:5

\

U

~<’.».

\;\‘/§\\\\\\\\\:}}<')v\

//-Q

Mr

.(]_:“_. 0

G

.“.~\\“T\:\

R \

i.

\

"\

.

‘l'!'/./um/.\-2!,/;11“” J\\

'l.

\

Q

v

Ff". I-‘\_“\\ K-\ V

\

~

/jl;\§

\

41’

\\\I‘ ‘

1

.;\

*

\'~I

“G

.

.\\

KOMMUNIKASJONER

.

'

Ԥ\{N\\\~\ҤT.,

~

FIG. 73

\\\

,1,

\

y” \ _. “i'15a.v.

1?

»/'\ /\‘~~1~5°",. [Jx .~\\W _ .11 >,/ 7.\, 1 ;$:§\\ y

...."{($“-Y 4;!‘\4,

3

,\\\.

\\\g‘

\\\\\\\\<‘\-\\ \

\-~\\\\\\1‘

Y.

»

8

‘I

\

X ‘~.‘"'<\§

~. w.-/ht

\.

," "

.

\.

{K

~

. 7

\

\.

'

<

5\. =7/1§\ Jl.‘*§*\

/

._'/4;/'7‘

/1 />.~ X1;‘ ;’ ’ . V 3x‘1.JTr/,1-.\1 ,, $9»; 1/ \ R ‘Q\ xw» _,!A3 1'/V‘~§,\\;\/_.\.> in/%,/ V/§JL§>\_§9QN~:§= ‘K “}§@\mphl1Q' \/." V. 41),; ‘%_\>\\_:_ /;1iJ1\ \7; ,

.

‘/§'.f'“", W,

*§“1§:§,’

V

.

\

*1'a\"\'u-\ .\ -

\

.

"

.

§§§* \\;\=".

4/

_

I

)5

.L?

‘x3

"\

1

'

-' .,

,..

.. 1.0.1.é.

.1"

*

.,

14 \;~£§r’

\\'

-.

3 \

2

1:

.

'

.-

_-

'

Q

.‘_

.--'

-'

\

—' '1

H

K

‘L\“

'1"

_.-

I;

g\

. \\\A).

_

~

:..I.. ___

...

\'\\\\\\\»\¢

U

-

3

\M! ' ‘.

-

1.

K

-

1

.

'-_

.,

I

-_

Iy I

_-'

.

"'(7.'-f"".

1-‘

>/}

»

2 /QK /

.).

'1

\

H1”

\

1.1;-_.‘

ml

12,.‘

\~

A

3

_

-

/

_

‘\

-lg 1'"

-,

\ ;,

' ./w

.

/=,/

[U

//“ff L

or

'

,?//

‘H’

C13

\ 7,»:/Z‘;‘

~v/A/»

~

.’,fém,;\|;

/

.v.~. -/, ~_

A

‘\{\‘Am~)t/-

[

L

\

\~.

~

~'

>?'

‘Ig\w;,,\K§

:.-1.

'.

\L2,@'~W§1'H?._

,

_

31

\\.\ -\i*’|./‘.~'\. u h ““‘"‘" ~.

it//"‘l

'

11».

gm}7?§~»~,

w

“JJ $1

1

‘'

‘.~. \

-

‘ .\ [-

,)4

.

I

3

./K

.

\\

_.

T.

. 3 ‘

5,.

1}

. L ‘ Q 74/>"_‘v;\,,, ‘P ".9 $' ”’W I

\

" '*‘“‘

_

[3/M. ,

,1

‘Kin,’

~. y

.

‘V,

-

‘\

.~

é

’_\\'!( <1’

/Kfeisqs

.

“‘.,/

\

_.

~.

\‘\)):\~'\‘““ 1. \, °""'°"P , \

;J.'

'~

J9

H

K‘

.5£\Y“y»\‘V

\_» '

.

M:/4*

f\/<"‘

_$ x/\\\\§i-if!

’\

,,, /~.’~-;%-‘\\‘\

k

i}'g%.'.‘:'

‘J‘€(r$1_?

’~

~,L/,,],|r\A2nu<!'¥§é!

.

Y

‘SW, I \ ,1*~|/111,7/I h /1/11’F/' >

.

R? K

L

/

f

Q8

J

.

Y:

/?r

X

1

*

G

1*“

\,

/V -1.<'w\v\"\

§

.

,

O

3 lw»@w%w+~¢§¢3%. /1‘

W

/_

syn’

u;-.\

.21. 5. ,§V’'

.'\, . r *1. )

s

‘J

“-‘f>¥,'\'\\\-'\J\T_{§

\

—‘

v

_.';:,-_,~ rngf . . .

7

».,

}

y,

‘, \

\

1

4

I

.

\ ' ;'*i1'F‘* M)‘

J/III/1HIIIIII&

\

1

=.r'

1;? f‘

-”""f""’7""

‘L

z\{ -

,

m/11

"!fI1<~

»

\.\|\@

_

‘ ¢‘

.

;--_'.‘;.;

»

\

‘.1

~

\

M ‘\§ 1

_\'.-Wm/1-,,

E

'\ll1:1» °.\~ 1* _;,J W‘ " "1' ' '

/

/

~~

Y3‘

=.g‘I1'({

~

1

. J ' '

\

W -Ii;

.5

4"

i.~

%

_

'

.1’)?/<1

4..K, ’

~/U;

-

'

,

‘MK 5

‘\\\}/ H’, Q5’

>1

‘.

"AF?"

.

F\. \/

.-*

1

/R3 \..

F

~'

wl/\

\

C“./‘:‘ /’ %U ' L40/...“ ,~ 1,»-,1-W I 1/1” Q ."Z g\ >"‘ H1‘. /' .1. /. ,; //,'&~_\§/xw *, \-_/V, ‘V,/V\,x.\14_ /. 5./I‘ In,/m1_,,.-,, "§\'\\‘\\\\\\*\\u\\\\>\ 1/g 1/~ H( ’T -f ’~' .'/WV ~-65' 3 ‘~ ~§ ‘ :.1'{' /Q % ; 1‘, *~_:‘§fj»"‘\T(;X*'\ \ P In 3 Y

4

'-."

-.

-

1

xi"\

\'\\\§§' \‘ \.\\<>

‘W

'

1\»<

I

\-

<

'

0?-,-.~//b/“.;.*'\\.5W$--/4M W

'

1.)» N{ Y,”/.(g'/__-/',_.,.,,,.,, 4 ,

\‘.

/.2

LuIii!/r?}<{;v?f“¥&g%1/.-q;E/M;;\Q1/I

-

1,

W I 3 ‘\*Kfkp ‘Y \\\ I-H1" \’1\Y~-. J\¢\\\\\.V_+Sv\

ix.

.\ '

1} ‘ /O

\ Fk.

_

up ,,.

f\i»'\“L/'/~'vV§

-

.

A_\___//~“f._

. \.“m‘>../.,;,

;_

igxax /

,:~~

"W

*

I,

+_

1‘

\,";.

_', -1

.3;

-

\\\4\~n;

E‘;

Fl

I\

.

*wvr§¥* ‘_\ J :~\é:\ ,‘\\\\_\\-.1

A

/

’\

"»__ K 1//=

\“. \

/:

4

\;m>,,-/

-_

17;

r

V.

.

-

» ._

'

N

/4"

/1

7.

.

-."’5'»N\9;(](\\=,»."

V

-.

;

}

5'

._

§

B

"H

5

'=\\§\“.\$\\

-

. .

.

Q

I .

]'

~

1

., ., \ , "' "H .\

.

' 9‘_ A

-.

\

I‘)

0

.,/.-.-,,.‘1’;"‘_.

\/. MI» ' \\/11" ,j%\ \ig.l:'<'/,,: "Q1 .1 M ,-__/Vi

~

Q‘

-

FARKERINGSPLASS

4

/’/;\»z\§\§j\1"...\\\H

1?

TOGSTASJON

f}"-"';§/

$4

.

/'

3./,

~

-

/

I

?\\=\\U\\\\~.\\'\\~

/

.

,.v..-~11

»‘/L.»

_

U

Q

‘\

F

_/

N

-11>-/L/6:: 1.2 .~ >/

.

\J(

/j

)4’

O

.

Q

/ 1

‘HI ‘~;§_

\//1//11]“;

/K-

.,

.

\

1

z.

\1;“..~

I/1‘

LI\

‘V

\\~2\'

k

w

‘V

/\

\ Hf

BUSSHOLDEPLASS

I3

/x;

,'‘ 1.9? ~'

.

H!‘

\!

¢<

JERNBANE

Q

5-;‘.‘r>(,.

'.;?\:*1'7

9

\l°

M

?'='U\. ‘Kl 1.../1&3

‘\._

\-."

A

-

\>

6.» -_.\‘&*§‘i\-\\='\\;\.'_,

_

-v_$fLw1

\

Q

\"~

Cw-\

gyg

..

.

a

*

.

W“.

.,.,.,L '

"-_

3

L‘

},\-,4,

.

x

\

L

“ ,m

7\‘2~‘_i1'\\J\\,\%\j/21

*-

4.,.~/

u‘R9§\.

v‘

4

G1

~.\

\

:7-»\

)

\

:\l\ Q

, WW‘

~.

MWDRE VEI

'

\"_'

.'

‘~.

1]

Z

‘Q

HOVEDVE!

.

X

~

'-_\‘-u\\\n\\\\!”,)

1

1;: .:‘<.i§;1‘-3>.§§:‘i.\>/.. W

\.

3

1

K.


-102-

K Som

en

til

folk som det sies at tilbudet rekreasjon stort sett bestar av et laypenettv Den fysiske tilgjengelig-

oppsummering kan

benytter Maridalen

til cg

velutviklet stiheten er god bortsett fra

i

dalbunnen

lite tilrettelagt i form friluftsliv. Landskapsmessig setter

Omradet er

sarstilling

sommerhalvaret.

av

egne

anlegg

dette omradet

i forhold til andre deler Landskapet rundt Sognsvann

byen. eksempel sterkt preget av anlegg som mot

i

i

for en

av Markas randsone og Bogstad er for

badestrender, plener, golfbane. I kapittel 9 skal det blant annet drzftes om dette er en utvikling som er znskelig i Maridalen sett fra en landskapsmessig synsvinkel.

kiosker

_

Den

i

visuelle tilgjengeligheten fra bevegelseslinjene i er start‘ sett god. Det mosaikkpregete vege-

dalbunnen

gir en fin veksling mellom trange passaog épne rom. Jordbrukslandskapets gir dermed landskapsopplevelsen spenning pé

tasjonsmznsteret

sjer "

og

i tett

granskog

halvépne preg grunn av vekslingen

i

den

visuelle tilgjengeligheten‘

stedene med vid panoramautsikt over jordbrukslandskapet og vannet er av sarlig stor betydning. Langs vannet vokser det imidlertid noen steder plantet gran og tette randsoner som stenger for utsynet (fig.H? 05 74). Tiltak for A opprettholde og bedre den visuelle tilgjenge— ligheten blir draftet kapittel 9.3. De mange

i

* _

_

I assidene er mulighetene for utsyn noe darligere. Her finnes stedvis apne partier pa grunn av hogstfeltene, men stort sett er dette omrader som oppfattes som relativt tette skogarealer. Det forventes heller ikke noen storslagen utsikt fra stiene i skogen, men de stedene som har sikt utover dalen er attraktive stoppesteder.

Fig.7b. Tett randsone mot vannet ved Skierven.


-|O3-

8.

LANDSKAPETS VERNEVERDI

vurdering av kulturlandskapets verneverdier er det ofte grunn_ Vern av hensyn ulike kriterier som legges og kulturhistoriske interes~ interesser naturvitenskapelige ser bar vzrt de vanligste motivene. I lang tid har det bare blitt brukt kriterier for naturvern, fortidsminnevern cg

til

til

Ved

til

de arkitekturvern (Langdalen 1974). Vern av hensyn blir er et kriterium som ofte ikke interesser estetiske tillagt star nok vekt ved planleggingen. Det samme gjelder rekreasjonsinteresser, idet skjznnhetsopp— hensynet levelser og studiar av natur- og kulturforekomster inngér som viktige ledd i rekreasjonsaktiviteter. Ogsé i Maridalen her vernearbeidet lenge vert konsentrert om naturvitenskapelige og kulturhistoriske verdier. Her skal hovedtrekkene i dette arbeidet kort presenteres. De rent naturvitenskapelige verneverdiene er godt utredet. I disposisjonen verneplan for Maridalen (Oslo Helseréd 1982) fremheves ingen spesielt verneverdige zoologiske forekomster. I geologisk sammenheng fremheves de fine marine avsetningene ved Nordbréten og en liten slette ved Damputtbekken nord for Sanderstuen som verneverdige. Videre er hele dalen meget representativ for en u—formet dal med en moreneoppdemt sja.

til

til

Rustan og Bronger (1984) har

i

foretatt

en

botanisk unders¢—

blir de tre kriteriene kelse tillagt starst vekt. Av de stzrrelse cg mangfold utforming. 85 undersekte lokalitetene blir to omréder vurdert som nasjonalt verneverdige cg fire som regionalt verneverdige_ Videre blir 38 av lokalitetene betegnet som lokalt vernaav

verdige.

fiZ.75.

verneverdiene

De

dalen. Her

nasjonale cg regionale verneomrédene er

vist

Av omréder som er vernet pé at naturvitenskapelig grunnlag er det pé Turterésen opprettet et landskapsvernomréde etter

naturvernlovens § 5. Videre er Vaggesteinkollen skogreser— vat administrativt vernet av Oslo kommune, cg et omréde pé Mellomkollen er utlagt som ”bevaringsskog" der skogbehand— ling cg skjztsel forelzpig ikke skal foretas. Det ma Ogsé nevnes at Kongeeikene pa Nes er fredet etter naturvern— loven.

kulturhistoriske verneverdier blir byantikvaren i Oslo. Det vart foretatt enkelte registreringer byantikvarens liste over verneverdige 1976) forekommer flere kulturminner fra De

undersakt av

for tiden grundig imidlertid ogsé tidligere, og pé objekter (ajourfzrt har

Maridalen‘


‘\

.-

.7‘/~\‘

» ml i

\\\\\\\\\§1 \'\\

X I

Ax)

.

IN

V‘, /> \~/\ ‘

’ V‘

\.-

w\\<L ~

‘\_

\l\

‘“‘ nfI\‘

MR1Q1 ,\ \ \

_

\

"‘

*

A

A

¢

_

~4.,,~>-><

-I

§Y-"T

I

”% F‘

‘»‘

-

.

//, f,/,/

/

/

*.

;

-V

/1

/

sDE1.|.\1>vso<or, (SVARTORS umnsxos)

I

%:Raz:*i:z2zzm>

:=

4

-9"‘/""

M‘

§

'

[

V

/f

A

..

.\\=§\l\\;-la!

i

uk

z

.\\

\

.

\

-

‘E;-1*

;’

j

3.1

U,‘S" N‘)

T"§""'

ZQ

I-/rv

1-

‘ Wk.

\

,

L~w

K

5% Y\_x

M“/X"‘.w1 l,i

F‘;

I-"=_

M

,-

,

\\\\1‘:"»

., ‘

-

1

~

““‘<“*.-" \$.\-

,

\m\\\:'

f‘

..

.

.

>' "1

//V \:,.

‘J ,

1% I

<»

5

.§‘- ‘\\

,

V.

..

L‘

'

-

‘V

1

-

/

.1

I

P;

>21’

\

U

1_

///>

H

L

K

__~,

‘$3,

MK

"1

"M9 ‘

I/£175

,

Q

.

»"'

U

,5-in

/

%

iiofli Q»

V.

/K_je!s

~

?:\...*-»\ N.

I U/\g\)(v Q? “

§’

Q‘

‘|

__\ ~\“l\/3\,\\.-\»\\\\

;

)‘7"\5'i!‘

\

1'".

».

'-=1 i‘;;|\\‘ >.4~ \.

. ~

sf 5,:Lr ~

.

1

1_

55%?’

§‘\' ,8

5

'\-:‘"{u

‘)

,

A4 ‘I 1,

"_

5

»»,\>»

E‘ Q; Q " \‘@M@.::<r 1.. V 2

4*.»

21 /

"

r ‘\"‘I;r»

E

,-.11" I

.,_;,,

/(“x

_.r..;e/gflw

...I>""'J '

ii

A

/2'//1.. R 5M -,) 1-

'

_'

J I/53$-/‘V,

.

'1,‘ \

“'

‘_‘\\

” lilq}

\/

41

_

1,,

1'.

\

‘, nu

.

.

Niy "' "‘ti \

¢.‘?~'§‘

W ,

1.1::

.

q,_

..' ] W /r’ ‘zv1.=1i'§‘({7 J \ 0’/“Kfin’; K; §_§\l;‘1 ,/Q/L. 3157M -A T \_»___‘ty_ <'ré\ m \

»

+0 :

.

Vi1?»;¢~;»;"'§*'*$“ ‘/ ‘Tl ewe /1%‘

\

'

er

>u!!

v

.

4,

9v ..,

\\\\\-'u\a\\sx\\\\\\\>\

'/~I.|.»,_i_>\»v,,};"\.’

"€:\=\\~§‘&~

1 \, 1 ‘X Q3 ‘ '1'/>7,,v§’ T»/‘$’;< *3 '

'

,Qf>'

'

.

v

%

<-=r'"mu/’'

\

if“

I

‘g ;-1

~

I

»w*»

\'\_._

~;

_

',

L

v

we '

\

11

‘V

.

\

"

,,

nth./'-I .1 2Q‘) ~

_

, v

\ w

/Vm-/|m_,/|-/1

I

“\I\.\ ;\:z xy

=

;

f

x-\

N"-*1

1/.'..~>1i>,i/F

\

.

//

__

.

5 ’

'

$.13‘

\_

,,;,f 4

/fey?/_#_ w

.“._\\-“

\ \\\\

0

,

Mi‘Q {.,.\.§;{

z

\\\ \ \ ¢ w,

75/Q

,

_W TH u-pr!

/ W'("%“,’

\

"

.;

I

“Z3”

\(IAI1:.~.-1"!/'1.-J/U/'

“'€\_\1;'[I\§{\}.€

, ~

~

\

*

I"

IMK: “ \ \\\\\\vIt '‘

~

x,/.,.,Z'?)~ ,

‘M 1 Y\f\;\§;\I\e\

'

MW

\<\‘\ ,A\J‘

$

,/

"

‘Y

,8/m.’

~

¥

1,“

V

2",,"

_7

/./SI" /

“/.

11'

..

,

'[//

~

vrmmxsomnlns

I,’

_

§M/ /

'1

: *,3}‘$5J ,I

Y‘I

val,

»

\;‘\

§\\\\_\i

'

\

.‘

'

.

MYR

LAV~Ot‘= L‘/NGR1K FURUSKDG

§§\x \ /J

1

V4

\'\/x11

l___

\\Q»,

\

\

\/

\\\\\' \\ 1“

‘\

\

1

'

4 ”1’\»* ‘ »

Y

Q

'

. L_\_# v ‘,

__P

'1: Hllwu

ub\“=v@

:~= \;

»_

(mi-~;>;;z

\’L/7\~/\

Qx

5/9;

'

INTERMEDI/{R

REGIONALT VERNEVERDIGE

"('7 \ ; '_>

2

\\\}

A“

\

*

{L11}

~11

(II\%*\\

NASJONALT VERNEVERDIGEI

A

\2®STOR

'\“‘~‘ ‘\\ "I \\ 1

5.

\ §’““Sj§.i;.»7‘ ‘f

-

k,%\\_\J5§% 1.2:,‘ WY

¢

'

(ETTER RUSTAN oo maouesa man)

V

L} V,/~/\.

Mb,

"1VERNEVERD|GE BQTANISKE FOREKOMSTER

_

\’“¢1\*§:‘<»~q‘5§

_\€_A \-,

)*\"»‘%\

luk

‘(as \~

\1;,

r

Q

\\\ »f\‘)\\

\ ‘Rik \_\ ‘M

,

r<6.v§\phu§9»

1

>

1

1

/\‘\\\N\‘§ |=|e. vs

,\;§i§a1;\\\\* >,n '“\\:\;,\

\

‘¥§‘i>§Q

_x_

_

‘7

\

V ‘“»l(-—/*7(*,<’-*3’. "U J9, v\;\\,\__,y,§ .\

\~,.\ ;

U

\;~;Y,»

K

$

1

\\\

‘I

,

9

rN_M|

W

~.

~

ml

.,.»,.

7.»-I

_\\\\

1

g

\;\_g{-I $J~,\L\v{~_\\\\[\\_\\'O\

-

\-5-

.—=

..m,*\\,_»

“'4-V '3'-,’ ’

ry’

e

E

"~\;~§1

i \

J

n

,

J’

~ ;_

~’§ J

.

i

\\\ \\\\ 1

I\\\

*

M

>

_

/(‘i

r.“

~2>_\-1\)1

5

\ 1


%O5'

Margarethakirkens ruiner som er vernet etter kulturminnelovens é 4 star sentralt blant de allerede vernete 0bjek— tene. Av ferdselsérer er Ankerveien administrativt vernet av Oslo skogvesen, mens Greveveien og Qggle Maridalsvei er miljamessig verneverdige. Broen over Skjarsjaelva ved Hammeren er O§S3 verneverdig. Flatningsanleggene bade langs Skjmrsjzelva og spesielt Skarselva gir et representativt bilde av tidligere flatningsmetoder, cg er et trekk som er i ferd med 3 forsvinne. Disse er alle vurdert som verneverdige.

kraftverk er et bevaringsverdig industrianlegg av kulturteknisk verdi. Av andre bygninger er fire gérdsan— legg, fire gérder, seks plasser og Maridalen kapell av sé stor antikvarisk, historisk og kulturell verdi at byantikvaren znsker dem bevart. Skolebygningen, tre gérder og ni plasser znskes bevart av miljmessige grunner. Hammeren

til

nevnt i innledningen har vern av hensyn estetiske interesser og dermed ogsé rekreasjonsinteresser ikke blitt tillagt stor vekt ved planleggingen. Frst i det siste har det blitt satt igang prosjekter der ogsé vernekriterier for kulturlandskap cg landskapsbildet generelt blir vurdert. Prosjektet "Natur» og kulturlandskapet i area1planleggin— gen" har i en prosjektrapport (Strandli 1986) drzftet kriterier for utpeking av spesielle verneverdier i landskapet ut fra hensyn béde naturfaglige verdier, kulturminner og landskapsbilde. Kriteriene kan samles i en skjematisk oversikt (fig.76 ). Som

til

SPESIELLE

=_

_

'-

KHITERIER

4

_

VERNE INTERESSEK

unruauznu

KULTURMINN’-

I

‘R

FE|.LESKRITERIER MANGFULD

'\

PRESENTATIVYTET

URBRYHET

Y7 SJELDEN

n£T

‘Y scamVERDI

. Viktige kriterier for verneverdier Strandli (1986).

Fig.76 Fra

LANG5KAFSE!LDE

vzn

i

landskapet.


-106-

Felleskriteriene interesser, tar

i *

som

tilknyttes alle kategoriene

i hensyn

av verna-

kjente kriterier for generelt vernearbeide‘ Med de estetiske verdier eller landskapsbildet, kan representativitet ses pé som at uttrykk for at landskaps regionale szrpreg i forhold andre omréder. Her er helhetspreget en faktor som mé tillegges betydelig vekt. Dec er viktig at oppmerksomheten pé denne méten ikke bare samles om storslagne og alment anerkjente landskap, men ogsé omfatter omréder av mer ordinar cg jevn kvalitet. utgangspunkt

til

til

For de enkelte kategorier av verneinteresser gjar det sag gjeldende ogsé en del sgesielle kriterier. I landskaps— bildet er disse kriteriene tilknyttet symbol- eller

identitetsverdi og intensitet. Symbol~ cg identitetsverdi innebarer for eksempel at et omréde med mange kulturminner gir menneskene et tilknytningsforhold sosialt eller historisk. I begrepet intensitet kan en rekke spesielle evalueringskriterier samles_ Kontraster, dyre- og fugleliv og érstidsveksling er alle elementer som kan gi landskapet intensitet. Solbu (u.é., 5.15) hat uctrykt hvordan variasjonen (diver— siteten) i landskapet bar sté sentralt nér omréder vurderes med sikte pé Vern; "Ved A bevare diversiteten i var milja tar vi vare p5 landskapet som informasj0ns— ressurs_ stabilitetsressurs og genetisk ressurs." I fzlge Solbu og Asheim (1971) er det sarlig to forhold som mé vurderes nér omréder og miljzer skal verdsettes med henblikk pé Vern. Bet er miljaets egenverdi og miljzet i fornold til endringene i vért totalmiljz Eorzvrig. Dette kommer uttrykk i vernekriteriene variasjon‘ sjeldenhet og historisx dybde. Konkret betyr dette at et omréde eller milja er verneverdig a) nér det er vekslende, rikt pé form, struktur cg

til

fargevariasjoner, det er sjeldent

b) nér

eller totalmilja, nelse

p

og

p5 grunn av sin saregne Qpprin— grunn av generelle endringer i vért

c) nér det samtidig er at

historisk

dokument.

landskap oppfyller utvilsomt mange av de sentrale kriteriene for et verneverdig omréde. Flare av kriteriene for verneverdi er sammenfallende med kriterier for estetisk kvalitet. Maridalens estetiske kvalitet cg opplevelsesverdi er vurdert i kapittel 6. Med hensyn Maridalens verneverdi skal né de viktigste vernekriteriene som kan knyttes landskapets kvalitet og landskapsbilde

Maridalens

_

presenteres.

til

til


-m#-

til sjeldenhet. Osloregionen innebarer Maridalens landskap en Arsaken til dette er at total-

I forhold stor grad

av

i

miljet

gjennomgatt svzrt store endrin— spredt sag utover mestepartan av det tidli~ gere kulturlandskapet, og moderne driftsmetoder i landskapet er utviklet. Landskapet i Maridalen ligger igjen Osloomrédet har

ger.

Byen har

som

en

siste rest

av Akerbygdenes gamle

bygningsmiljzet Og kulturmarkens usedvanlig godt bevart. Bade

jordbruksmiljé.

mosaikkstruktur er

Snrkedalen bar ogaa fine raster av tilsvarende jordbruksHer har imidlertid ikke hale dalfaret dat overord— nete helhetspreget som er as unikt for Maridalen. Syd Sarkedalen, rundt Bogstadvannet, er helhetspreget brutt av anlegg for friluftsliv cg av bebyggelse i assiden. Nord Sarkedalen er imidlertid helhetspreget godt bevart, men her mangler innslaget av vann som spiller en sentral rolle for landskapsopplevelsen. Maridalen er med andre ord det dalfmret Osloregionen der hele dalen stzrst grad har

milj_

~

i i

i

bevart helhetspreget og opprinneligheten Som

nevnt

i

sarstilling

i

landskapet.

ogsa Maridalsvannet i en til andre vann i Markas randsone mot Sognsvann og Bogstadvann, fordi stren-

forrige kapittel, star

i

forhold

for eksempel preget av egne anlegg og tilretteleggings— tiltak for friluftsliv. Det spesielle landskapet med den moreneoppdemte innsj¢en som fyller mesteparten av den u—formete dalen, er fra en geologisk synsvinkel en relativt sjelden situasjon. I Osloregionen er Sognsvann cg Bogstadvannet ogsa moreneopp» demte sjzer. I mindre skala ma bjrkehagene og sléttengene tillegges en betydelig sjeldenhetsverdi. Dette er innslag i kultur— landskapet som er i ferd med A forsvinne fra store deler av landet pa grunn av omleggingen i jordbrukets driftsmater. Selv om Maridalen idag har et sjeldent kulturlandskap sammenliknet med resten av Osloregionen, innebarer landskapsbildet ogsa en stor grad av regresentativitet. I dette ligger det sarlig at omradet hat beholdt et karakteristisk helhetspreg som er representativt (typisk) for tidligere tiders landskap i Osloregionen. Maridalen fremstar framdeles som en ren jord— og skogbruksbygd som er apart for moderne inngrep som bryter helhetspreget. Neskroken er et spesielt representativt omrade der bade vegetasjonsbildet cg bygningsmiljaet er typisk for tidli— gere tiders jordbruksdrift og sosiale struktur. Ogsa rent naturfaglig peker Maridalen seg ut som representativ‘ De fleste vegetasjonssamfunnene er alminnelige og typiske for regionens vegetasjonssammensetning (se kapit— lene 3 og 5'1). Noen av samfunnene er verneverdige nettopp pa grunn av spesielt gode og typiske utforminger. byen, dene

_

i

ikke er


JOB-

Urzrthet er et vernekriterium som ikke finnes i Maridalen i egentlig forstand. Ingen omréder er upavirket av menneske— lig virksomhet. Likevel har enkelte skogsomréder slik som Vaggesteinkollen skogreservat et landskap med stor grad av urzrthet og "urskogpreg". Fra et kulturhistorisk synspunkt kan visse omréder av Maridalen, for eksempel Neskroken og omrédet omkring Kirkeruinen,betegnes som opprinnelige og "urarte" den forstand at omrédene er lite pavirket av inngrep i moderne tid‘ Dette gir disse omrédene en tilleggsverdi, og en viss grad kan de gé under betegnelsen "historiske landskap" fordi det opprinnelige preget er svart godt bevart.

i

til

til

Variasjonen gmangfoldetl med hensyn vegetasjon og dyreliv er stor Maridalen sammenliknet med andre bynare jordbruksomréder der rasjonaliseringen av jordbruket er

i

kommet

svart langt. Det varierte vegetasjonsbildet er,

tidligere nevnt, en av de viktigste faktorene estetiske kvalitet cg opplevelsesverdi. Det at

7

i

som

Maridalens

denne varianabo gjar

finnes som storbyens narmeste situasjonen spesielt interessant.

sjonsrikdommen

variasjonsrikdom i vegetasjon og dyreliv er allikevel ikke unik sett i en stzrre regional sammenheng. Det finnes fremdeles flere andre omréder pé Dstlandet der denne variasjonen er like stor eller enda stzrre enn i Maridalens

'

Maridalen.

Variasjon

i kulturhistorisk

sammenheng

tilfarer

Maridalen

stor historisk dybde. Bygningskultur, industriminner og gamle flatningsanlegg sammen med rester av gammel kultur— mark gjar omrédet interessant som at kulturhistorisk dokument. Disse elementene er ogsé med pé 5 bygge opp landskapets symbol— og idantitetsverdi. Karakterlandskapet rundt kirkeruinen har stor symbolverdi fordi Omrédet fremstér som dalens éndelige og kulturelle midtpunkt. Omradet viser middelalderkirkens strategiske lokalisering som landemerke i bygda. Denne spesielle situasjonen forteller om tidligere tiders samfunns- og en

maktforhold og

tilfarer

landskapet en symbolverdi.

ogsé en stor rolle i Maridalen. kulturminnene, det gamle bygningsmiljaet og ikke minst kulturlandskapets representativitet for tidligere

Identitetsverdien spiller

De mange —

tiders landskap gir folk at tilknytningsforhold béde sosialt, kulturelt og rent landskapsmessig. Dette er av star betydning fordi behovet for a finne "knagger for identitet" er sterkt hos mange i det moderne samfunnet. I et program for Maridalsspillet har Rasch-Engh (1974)

uttrykt nettopp dette slik:


-104-

slétteteiger, brokonstruksjoner, veistumklzvstier er utransportable kulturverdier. Til del av vér kulturhistorie er vér identitet knyttet.

"Steingjerder,

per cg

denne

i

Livsmznstre og holdninger totalforandres urbaniseringsprosessser. Det er da vesentlig at den platform som er vér forankring ikke rokkes."

til

Maridalens helhetspreg, som er hovedérsaken dalens overordnete harmoniske inntrykk, gir imidlertid ogsé rom for en intensitet som gjzr at landskapet ikke virker kjedelig‘ Maridalens intensitet utgj¢res hovedsakelig av salve Maridalsvannet som danner an kontrast de omkring— liggende ésryggene. Dette skaper et sterkt inntrykk og er med p5 A bygge opp en intensitet som gjar landskapet spennende innenfor den overordnete rammen av helhet cg harmoni. Det varierte dyrelivetog det store lzvtreinnslaget som gir landskapet variasjon gjennom éret, er ogsé elementer som er med pé é gi landskapet intensitet.

til

Nér Maridalens landskap skal vurderes med hensyn pé vern, er det ogsé en annen faktor som tillegg de nevnte vernekriterier ma spille en sentral rolle, nemlig omrédets haye rekreasjonsverdi. Denne stér helt sentralt, ikke bare pé grunn av estetiske kvaliteter cg opplevelsesmuligheter, men ogsé pé grunn av dalens meget strategiske beliggenhet ved Norges starste befolkningskonsentrasjon.

i

til

Til slutt

kan det vare pé sin plass 5 presisere hvordan et kulturlandskap i seg selv kan betraktes sou at kulturminne. Derfor er det, som en del av var kulturarv, viktig 5 bevare opprinnelige kulturlandskap. Et av hovedmotivene for vern av kulturlandskapet blir dermed det etiske ansvar for A verne resultatene av en lang historisk gammelt

kulturutvikling. Det er en kulturarv som generasjonen av idag skal forvalte og levere videre til sanere generasjoner som at minne cm tidligere tiders leveméte. Lars Gunnar Romel1_ professor og skogforsker, har sagt det pé denne méten (sitert etter Brusewitz (1984, 5.161): "Vad bygden fdrlorar nér dess landskap d6r, ér léngt mer estetiske vérden. Det gamle landskapet var vért véldigaste fornminne och det som mes: angick oss alla." én

1

x

=

Pa grunnlag av vurderingene ovenfor velger jeg A trekke den konklusjon at Maridalens landskap er bevaringsverdig. Svenkerud (1986) har ogsé som konklusjon at Maridalen bar vernes etter at hun har sammenliknet et bevaringsalternativ med et utbygginsalternativ. Hun legger imidlertid i fzrste rekke andre motiver grunn enn de rent landskapsmessigei

til

I kapittel

9.3 skal det kort drzftes hvilke verneformer er mast hensiktmessige med tanke pé 3 bevare Maridalens landskapsbilde og estetiske kvalitet. Far dette skal imidlertid de utviklingstendensene sum truer landskapsbildet presenteres. som

'


—Hm

9.

FREMTIDEN FOR LANDSKAPET

9.1.

I

MARIDALEN

LANDSKAPSTYPENS S&RBARHET

Landskapsbildet har

alltid

gjennomgétt forandringer, enten prosesser eller under pévirkning sarpreger dagens situasjon er at

naturstyrte Det som inngrepene foregar med et tempo cg i et omfang som langt overstiger naturens tilpasningsevne (Eruun 1967). Asheim (1975) kaller den pagaende rasjonaliseringen og friseringen av at kulturlandskaps vegetasjon og terrengform "den moderne landskapsforvandlingen". Denne omfatter bade og andre store og smé inngrep som for eksempel utbygging, av og tilplanting grafting, tekniske inngrep som planering som

av

falge

av

mennesker.

épen mark,

rasering av randsoner

og

flateskogbruk.

landskapsforvandlingen truer bade mangfoldet, i kulturlandskapet. Rekreasj0nsverdien brytes ned, variasjonstilbudet skrumper inn, natur- og kulturminnene slettes ut, cg dyrelivet far vanskeligere Denne moderne

dybden cg

stabiliteten

levevilkér.

situasjonen i mange av de lavtliggende jord— bruksbygdene pa Gstlandet. Maridalen har, som tidligere Dette er

i

stor grad klart a unngé denne forflatningen av kulturlandskapet og beholdt at tradisjonelt preg - en siste rest av Akerbygdenes gamle landskap. Den historiske utviklingen av kulturlandskapet i Maridalen frem idag er skissert i kapittel 4. Landskapet har fatt sitt karakteristiske sarpreg som falge av menneskelig nevnt,

til

pavirkning gjennom arhundrer.

Det sammensatte, halvépne jord— og skogbrukslandskapet

i

slik

Maridalen idag, er ikke en stabil landvi finner det Landskapet er sarbatt cg tidsbestemt. Den skapstype. menneskelige pévirkningen som har utviklet kulturland— skapet, er fremdeles en forutsetning for denne landskapskulturlandskapet ma typens smrpregv De ulike innslagene skjbttes for A bli bevart pa et bestemt suksesjonstrinn for dermed A opprettholde et znsket landskapsbilde.

i

rasjonaliseringstiltak kan lett medfare og forringelse av landskapets estetiske forflatning en i Maridalen kan lett Inngrep i landskapet kvaliteter. forringe variasjonsrikdommen. helhetspreget eller zdelegge Dette kan fare til at stedskarakteren viskes ut, og at helhet, variasjon og identitet erstattes av kaos, monotoni cg forflatning. Endret arealbruk og


~M-

9.2.

INTERESSEMOTSETNINGER OG UTVIKLINGSMULIGHETER LANDSKAPET

I Maridalen

med

sitt

sarpregete,

inntil

strategiske beliggenhet tett

lett

I

sérbare landskap og byggegrensen, det

vil

konflikter mellom bevaring av landskapsbildets kvalitet cg opplevelsesverdi pé den ene side og utnytting av arealene til ulike formél pé den annen side. I dette kapittelet skal fzrst de viktigste interesseoppsta

de fremtrer i Maridalen. Deretter skal det vises eksempler pa hvordan landskapsbil— det kan utvikle seg i forskjellige retninger‘ For 5 visualisere disse endringene er det valgt et "modellom— réde", der ulike landskapsendringer blir fremstilt i "fugleperspektiv".

konfliktene kort presenteres slik

Drikkevannsrestriksjoner Drikkevannsrestriksjonene spiller en overordnet rolle for all arealdisponering og dermed ogsé for utviklingen av landskapet. Béde jordbruk, skogbruk, utbygging og friluftsliv er underlagt begrensninger og serskilte regler (se innledningen). Sam nevnt i innledningen kan vi takke drikkevannsrestrik— sjonene for at Maridalen blitt spart for er utbygging. Eyveksten som presser pé fra syd, har stoppet opp ved Brekke_ Restriksjonene er altsé hovedérsaken at Maridalen har beholdt et tradisjonelt preg og dermed kan by pé landskapsmessige opplevelsesmuligheter. Ved 5 gi assossiasjoner om hay kvalitet og renhet tilknyttet vannet

hittil

gir

restriksjonene

sitt

til

A

til

hzyne opplevelsesverdien.

mange cmréder kommer drikkevannsrestriksjonene i sterk konflikt med landskapskvalitet og opplevelsesmu1igheter. Opplevelsesrikdommen ble sterkt redusert da husdyrhold ble forbudt. Det A komme fra byen cg oppleve kuer pé beite ville for mange, sarlig barn, vzre den starste opplevelsen ved en tur i Maridalen. Fremdeles finnes det riktignok noen hester i dalen, og med tanke p3 0pplevelsesrikdommen er det svzrt viktig at disse far fortsette é Vere et levende innslag i landskapsbildet. Men pé

~

til til fér dalen

landskapsmessig har restriksjonene at fart beitelandskapet med apen beitemark, sléttenger og hager er i ferd med A forsvinne helt. Hagen gror igjen, enger og beitevoller tilplantes med gran eller plyes opp Aker. Rent

Istedet for et variert beite— cg ékerlandskap etter hvert at mer ensartet preg.


-H2-

til

hensyn rekreasjonsmulighetene spiller ferdselsforbudet langs vannene en sentral rolle. "Bare se men ikke rare!" kan vars et stikkord for Maridalsvannet og Dausjen (fig.77). Det A vzre forhindret fra A kunne rusle langs stranden cg fzle narkontakt med vannet reduserer opplevelsesrikdommen dalen.

Med

i

i

i

Det ble den 21.juni 1985 fattet et vedtak planutvalget Oslo kommune om at det skal fremlegges en vurdering av hvilke tiltak som er nadvendige for A frigj¢re Maridalen fra drikkevannsrestriksjonene. Dette vil eventuelt farst

skje engang langt inn

kunne

i

fremtiden‘

En

fjerning av restriksjonene med den hensikt utstrakt boligutbygging er ikke znskelig fra at messig synspunkt. Dette skal det sies mere

om

fullstendig 5 épne for 1andskaps—

senere.

imidlertid kan diskuteres, er hvorvidt en lemping restriksjonene kan vare akseptabelt av hensyn drikkevannskvaliteten for dermed 3 kunne aka dalens oppleve1ses— og rekreasjonsverdi. Dette ville vare anskelig bade med hensyn tilgjengelighet og landskapets esteDet som

til

pa

tiske kvalitet.

til

A‘ B»

__

. "Bare se, men ikke rare!" Gjerdet mellom veien og vannet her innerst Nesbukta er béde en psykisk og fysisk barriere mot vannet.

Fig.7?

i


-113-

Jordbruk en forutsetning for Maridalens kulturulike driftsformene har imidlertid stor Tiltak som virker negativt pa kulturlandskapet,

Jordbruksdriften er landskap. betydning.

De

Overgangen

fra allsidig jordbruksdrift

vil

ogsé ha

ensidig

negativ virkning

kornproduksjon landskapet.

Ensidig korndyrking

rekreasjonsverdi.

pé omrdets

har,

som

med

husdyrhold

ferre opplevelsesmuligheter

innebzrer

enn et variert Akerbruk med husdyrhold der éker, eng, og hagemark opptrer vekslingv

i

ville

til

tidligere nevnt,forandret

beite

betraktelig dersom en igjen ville bli tillatt i moderat form. En gjeninnfaring av beitedyr ville Vere med pé 3 restaurere dalens kulturlandskap (se kapittel Dalens rekreasjonsverdi

allsidig jordbruksdrift 9'3)

med

zkes

husdyrhold

og ake opplevelsesrikdommen.

Et annet moment er at jordbunns- cg klimaforhold gjdr Maridalen best egnet for férproduksjon. Sen var og tidlig hast med téke og fuktighet gir sammen med lite kalk jorda dérlige forhold for kornproduksjon. Avlingene blir derfor relativt smé (Telle 1978L

i

Slik situasjonen er idag ligger store ékeromrader nesten helt ned vannkanten. Flere steder er det bare en meget smal randsone mot vannet. Omrédene ligger som épen, playet mark store deler av éret, og det foregér utvilsomt en stor utvasking og avrenning av neringstoffer til vannet. Det burde absolutt utredes cg vurderes om deler av ékrene kan fares tilbake beitemark uten at vannkvaliteten forrin~

til

til

ges.

i

Arealbruken flere steder dalen vitner imidlertid Om at kornproduksjon cg bevaring av kulturlandskapselementer kan forenes. Den virkelige trusselen mot landskapsbildet er fzrst og fremst de nye rasjonelle driftsformene i jordbruket. Disse pévirker landskapet p5 en helt annen méte enn far. Fjerning av lzvtrebryn, grafting, bakkeplanering, lukking av bekker og tilplanting med gran kantsoner gjar at variasjonen blir mindre og skalaforholdene forrykkes.

i

Denne moderne og

rasjonelle jordbruksdriften bygger

pa en

tenderer mot en total forandring av det gamle, mosaikkpregete landskapet‘ Slik blir jordbruket mer intensivert og lznnsomt, mens andre funksjoner ved landskapet slik som dyreliv, landskapskvaliteter og rekreasjon

teknikk

som

blir tilsidesatt. Hittil hat ikke denne utviklingen

gétt

langt

i

Maridalen

andre steder. I omradene ved Skjerven ken det imidlertid spores tendenser slik "rasjonalisering" av

som mange

til

rydding av lzvtrevegetasjon og lukking av bekker (fig.78 ). Videre kan grafting av vétmarksomrédet ved Lautiabekkens utlzp og opplaying av resterende sléttenger ved Berg ses pa som typiske trekk ved en slik landskapet

utvikling.

med


-HH-

A

I Miljiverndepartementets utredning

verndepartementet 1985) bynare strak bar vurderes

til enkelte tiltak i arealene nar byen kan

*

blir

det

om

friluftsliv (Milit-

tilradt at

det

i

visse

endre dagens stztteordninger landbruket. Arsaken er at j0rdbruks— 3

ha stor verdi for friluftsliv og rekreasjon. Ut fra miljaverninteressene er det nskelig med et variert landskapsbilde. Istedet for A gi tilskudd nydyrking, bakkeplanering, lukking av bekker m.m. bar det visse omrader vurderes Q gi tilskudd dem som av miljzhensyn lar vzre 3 gjennomfzre slike tiltak.

tili

til

til-

" *

For de sentrale strk av stlandet har imidlertid skuddsordningene for et mer effektivt jordbruk endret sag. I falge Fylkeslandbrukskontoret for Oslo og Akershus har tilskudd bakkeplanering Opphrt fra 1/1-1987, og darlig ¢kunomi gjar at enkelte av de andre tilskuddsordningene er under revurdering. Tilskudd lukking av bekker er imidlertid fremdeles aktuelt.

til

til

tilréder Miljzverndepartementet at det for de jcrdbruksomrédene bur vurderes A opprettholde stztteordninger for tiltak som letter ferdselen gjennom kulturlandskapet, og for 5 stimulere til et allsidig Videre

bynare

jordbruk.

vil slike ordninger vare likevel ikke tilstrekkelige for

For Maridalens vedkommende

interesse,

——

men

landskapets variasjon.

~‘

'

W

__?

Fig,78

preg av

.

~

‘u. .

av 3

stor sikre

';Ԥ, .

.

_

Jordana

stordriit.

til

Skjerven gird

har

til en visa grad


-115-

Skogbruk

i en serstilling fordi de er flerbruksplan der hensynet friluftsliv, vannforsyning, dyreliv og fiske skal naturvern, gé foran kravet om starst mulig zkonomisk avkastning. LzvenskjoldVzkerz har ogsa utarbeidet en flerbruksplan for skogsdriften. Disse flerbruksplanene bygger pa og utdyper forskriftene "Om skogbehandling og skogsdrift for skogomréder i Oslo 0g nzrliggende kommuner (Marka)" av 1983, ogsa kalt "Markaforskriftene". Disse er hjemlet i lov om Oslo kommunes skoger star

underlagt

til

en

skogbruk og skogvern av 1965, ’

§

17b.

Markaforskriftene gir imidlertid rom for en betydelig "grasone" nar det gjelder praktisering av regelverket. Den ene siden av grasonen vil gi en skogskj¢tsel som ma karakteriseres som tilfredsstillende sett ut fra landskapscg friluftshensyn. En praktisering lagt den motsatte siden av grésonen vil gi en skogskjztsel sum er langt

til

tilfredsstillende. naturvern— og friluftshold er

mindre Fra

det

uttrykt

misnaye

med

at skogeiere selv far utdype forskriftene pa en mate som er mest hensiktsmessig for skogeierne. Mange vil si at i dette tilfellet er "bukken satt A passe havresekken", og at det er uakseptabelt at skoginteressene selv, gjennom skogbrukslovgivningen, skal forvalte de betydelige verdier som Marka representerer som friluftsomréde for landets tettest befolkete distrikt.

til

Selv

om

Markas

i

om skogbruk og friluftsliv har vart stor skogomrader, har flerbruksplanen i stor grad vart

striden

i

med pa 5 opprettholde et variert landskapsbilde Maridalen. Sarlig her behandlingen av lavskogbryn vart god.

har det vart endel strid i Maridalen om skog— bruksmessige inngrep. Sarlig har Oslo Skogvesens sterke tynning den verneverdige edellavskogen ved Skar vakt

Likevel W

oppsikt. De

i

skogkledte

flatehogst

assidene

som

dalen

omgir

flateforyngelser.

Hittil

i

i

i —

_

er

underlagt

har flatehogsten imidlertid vzrt sépass begrenset at den bare liten grad har forstyrret landskapsbildet. Det er sarlig om vinteren at hogstflatene assidene blir godt synlige fra dalbunnen. For mange store hogstflater fremtrer lett som negative kontrasterende elementer, cg vil dermed bryte den helhetlige rammen som omgir dalen. og

i

For de som ferdes skogomradene kan et rasjonalisert skogbruk vare lite forenlig med friluftsfolkenes mél. Ved snauhogst, lavtreutrydding, grfting av myrer med pa£¢1gende granplanting og tilplanting av innmark og voller forandres skoglandskapet fra a ha et mangfoldig helhetspreg a gi en monoton nzrvirkning uten naturskogens kvaliteter. Friluftsfolk her som nevnt tidligere en del forventninger rekreasjonslandskapet Marka. Nar disse forventningene skogen ikke innfris, oppleves endringene som en forringelse av landskapskvaliteten (se fig.7?).

til

til

til

i


-11s-

i

G%urterrenget for 30-40 Ar siden; mangfoldig og helhets— preget, uten dominerende menneskeverk. Skogsbildet er overenstemmelse med hva folk forventer seg av landskapet

i

n

~

-

.

71

,:{?Y.":»f|‘¢/4

-_c

......,-~»-¢wW '2:

-

<»_--

-,“,.

"»

,~

?q,§"-» -\ 1 .

' ;

Helhetspreget

Kraftledninger forandringen. 1.31"

1.

w%"»"-?"/-'9" ~w4_,W$ """4'*!'

I <,~,,,,_,‘

'

;3»-

.-

<1-

""/M

"

W1 ‘. M

---»

m

,_

til

--_\_

W/-"g ,1 M’. ‘-4 »

,_

snauhogster.

,‘

»

11;;

‘,4’ ‘

V

11%,»,

,;.,;5

*""=-v»~ »

til

1

§'i‘1'§%W»‘v 4,/W/l.,1.

'

--

=

setervoller bidrar

av

H

.. ¢n¢

R

'W'/"”vW'?i'

*

W

'

omlegging

',"_ .

'

Q‘-§iv¢{::n";".'é*

-\

ved

'

-,»

'=,

'i%"jW, "

~»_

mrv-?‘"-<.°

~

H

,

tilplantning

pm

i fi

,

A

endres og

w

1

1

-;*""7’5)&?4W';))i’|”§:'1'-5*" , '4,"

.-_.\

't_,_

J

'7

,_

-<~~.4

-Ra» .':4:\

CgPaUh0§5teT» Dlantefelt, skogsbilveier og kraftgater t%lsammen endre skogslandskapets uberzrthet og mangfol— dlge helhetspreg. Landskapet domineres av menneskeverk.

vil

,u

M

I

42¢ 4

/ 1

4

W,‘

,n%%Eh£%#*p

1

1

,mw» *5

5|:

.~<i'=;W,vJv,','W'(»??';9,

~

/fv‘-< \ A,

.,.W1:~.>,|,w,w,1,!Mm /r"/§¢!¢W)'¢

.

/r mémw

b)).

‘V

W

,»~

1 '

,

f

,4},

M

\‘

"

.

1"

>3

Fig.?9. Forandringer

NIBR (1974

>uy

;uV..

~¢q §

n,»

i

skoglandskapet.

‘ALL

/

(Modifisert etter

Tilplanting av gran pé épen mark i Maridalen vil kunne fare til at hele landskapsbildet endrer karakter ved at épne partier lukkes og utsikter stenges. Dermed blir den visuelle tilgjengeligheten dérligere.

til

Videre vil plantefeltene vokse opp en skog som i seg selv inneholder fé opplevelsesmuligheter fordi den blir tett og ensartet, med alle trar av samme art og alder. De allerede eksisterende plantefeltene utgjur imidlertid ikke noen star trussel mot dalens landskapskarakter.


-H7~

til

Jordene nedenfor plassen Engelsrud er plantet med gran. Bare i lapet av de siste érene har dette medfart endringer i landskapet omkring. Om vinteren gér det en skilzype nedenfor Engelsrud mot Maridalsvannet, og sett herfra har grana né lukket inna den husmannsplassen (se fig.E0 og Bl ).

ti

lille

,

.1,

; _,.

1;,:—&—_;::1»=;;;;€F§21*» ~l'~ ~‘>_.. f;§:§;3_§y‘|\i. '9-:3-':\w¢ i:,,.'<I""':—€'3'~*'l’-‘

. ;:=:—_.— r¥»

K

:§»i:;§§:§@W,"‘~*§Ml£w?

Mt

my

*’§@i"P»?“‘=€f9’;;/Vii \

W Q! ‘Q \®é’§¥Vw,

Fig.80 . plantet

til

‘iiiii

~-~駢* H=wW<xwv+¢@ 5%

{W

41¢

‘Li

Mlvv \§¥*§#‘;§

\v\Yv\\\/ix $2 dyrkete marka ved Engelsrud er nylig gran. (Etter foto av Helgesen (1977)).

1977: Den med

-I

1

,

1‘/r 1;, (

;.>§w:»-2:12 ~

*

WVV

1/

V

~~

%%§%?: --==»-Jik

~

‘\’/.\.,/_/Z

'

Y

;.'_

~.-'=

i-=§Y-1%-z¥?~41

-=2.-;-="

~ ~

<

//W

/f

7

mlw

Fig.81.

sett

Era

1987; Ti Ar senere ser det aamme omrédet samme

Engelsrud er

lukket igjen.

standpunkt

helt skjult

av

som

fig.80

grantrarne,

.

og

slik ut,

Bygningene

pl

landskapet er


-118-

Friluftsliv

idrett

og

til

frilufts— bruk av Maridalen dagens har grad viss en Til endre landskapsopplevelsen. A og mosjon bidratt idag at meget vanlig utgjzr trener, og mosjonerer som Folk

til

liv

Maridalens kulturlandskap. Maridalens attraktivitet av De negative konsekvensene Siden det ikke g5r an avA biltrafikken. i imidlertid ligger stzrsteparten "gjennomkj¢ring" utgjares bruke dalen Maridalsveien Langs fastboende og turfolk. i helgene. biltrafikken avbetraktelig sarlig érene, siste de akt denne langs har en fot— eller sykkeltur er utfartsdager og store eksos P3 stay, opplevelse. hyggelig lite en veien denne inntrykkene legger an damper pa biltrafikken trafikkfarlige situasjoner om sansene konsentreres fra landskapet fordi virker fredfylt. ikke lenger rolig cg (fig.B2 ). Maridalen rekreasjonscg opplevelsesDermed gar en viktig del av verdien tapt.

innslag

1

til

,

2&0"

e.-.:2f_

122%-

‘$1

s_»,~~' \§§2?' §§%;z>

12 "' "§

‘K »

1,» /" ii

49*

I

-

\

I" ‘~.-’ -/:i>1'_'.?;‘:

pm , .»

'<’:'.;;:.1. ,:=|||gn

, eimm W

»

An

EEEEQ 5? u§5ig\

_Q

/

iééééii _¥;, f!€E=

>;_ W»

*i_

§l;~*' ,i~@1?F=

'§\

*

\\

*j

iii

‘w

%

\

I

J

4b

.

1:

-

*

';-\\ _:

,»,|‘.

F18-52

Stor

trafikk

pa

,:__._|

*

1

g:

~

~

1‘

1,

L

-it“ *\

=

~v

V

2,“

~

iv l____

.

>

‘f!m£!5!%iF \~ fuamg» r

1

~.

_

/

K

m *1‘

£_ 7

:1

=..-,

€??j;

‘W, ~,

,

A

i

qqf

4

g§§¢g=;/r,_ E

W»-» I-m=\'ln‘\n *TT*‘T3W‘

\

K .$%

#r»1;'@'@§ET_.=; 1*

7- tau-y

~\\ ]<;é§2;5a%#; §\ "~lm1~*~"""”*?‘1"~

Q

..

,5

‘gi

2'6; £41 ‘_

'11—:—:2>

‘, ,

{

U

%1

1

.

K:

"'4 /// //” _.’ =-4'./4 //1‘/-. ~/"1'i._A_ 54

F’??? féiga/;¢7%§

"

" 1

§

11%|

§

¢:

'\\

M,

X, _

M»;

utfartsdager skaper farligé

for landskepsopplesiguasjoner cg reduserer mulighetene syd for Skjgrven bakketoppen fra ve se. Her er en situasjon 33rd. .


—Hq-

Parallelt

akingen

med

i

biltrafikken

har

antall

ogsé

joggere, rulleskilapere og racersyklister steget. Dette har fart en vanskelig trafikksituasjon og et behov for trafikkseparering. Ved utbygging av gang- og sykkelveier er det imidlertid fare for at landskapet blir delt opp pé en uheldig méte.

til

i

Oslo kommune her planlagt en gang- og sykkelvei Maridalen. Kommunen har gitt farste prioritet at alternativ som legger den nye veien parallelt med Maridalsveien fra Brekke Kapellet. Veien planlegges 3-4 m bred og

til

asfaltert for

til

A

tilfredsstille idrettsutaverne.

Landskapsestetisk sett er dette en dérlig lzsning. Gjennom det épne jordbrukslandskapet vil en slik bred trasé vzre meget iynefallende og bryte helhetsopplevelsen. Slik Maridalsveien gér idag er den ogsé lett synlig, men likevel sépass smal at den en viss grad underordner seg jordbrukslandskapet.

til

kirkeruinen er det sé smalt at at an ny gang- cg sykkelvei enten ma legges pé fyllinger ute i vannet eller graves inn i kirkebakken. Kommunen gér inn for dette siste alternativet. Kirkeruinen danner, son tidligere nevnt, midtpunktet i at karakterlandskap som er lite pévirket av nyere landskapsinngrep_ Terrenginngrep i dette omrédet kan gjre uopprettelig skade pa denne landskapssituasjonen med Ved

sitt En

historiske preg.

asfaltert

gang- og sykkelvei

parallelt

med

Maridalsveien

uten tvil gi idrettsutmverne bedre treningsforhold cg bedre trafikksikkerheten. Det er imidlertid tvilsomt hvilken grad mulighetene for landskapsopplevelse fra en slik vei vil bli bedret for turfolk fots cg pé sykkel.

vil

til

i

til

sterke reaksjoner mot denne planen Oslo Flere alternativer er lagt frem av foreningen Maridalens Venner i brev Oslo bygningsréd av 11/4-1985. Hovedprinsippene for innpassing av nye gang— cg sykkelveier i Maridalen presenteres i kapittel 9.3. Det har

kommune.

kommet

til

Maridalen er ogsé interessant for andre spesielle sportsgrener. Det foreligger planer om en golfbane av internasjonal standard pé Stubberud (fig.35). Hvis planene blir realisert, vil ikke gérden Store Brenninga kunne drives som gérdsbruk lenger, og landskapsbildet vil bli vesentlig endret‘ Sett fra en landskapsestetisk synsvinkel er det klart at en veltrimmet golfbane av denne starrelse vil skille seg ut fra jordbrukslandskapet og redusere helhets— preget dalen.

i


-120-

LiHe Brennengen O

,--____

~_ -MAR|DAL$»f'.\ 1»

SKOQM

\

HOVEDBANE

i

\

/TRENlNGS-

\\

\

\

O

O

Stqbberud gardene ,}Enge|srud , l

\\

\

/-____\__| ( \\BANE

(l

\\ R

,/

\

\ \\v; E];

1/

.

Kartet

_@2¢q . ,3.

I’- -awn

Q ~.§‘

Q“

_,(\

A’ z

V.K.6I

Fig.33 golfbaner

VANNET_=~f"»

til reguleringsplan av Maridalvannet.

viser forslag

ved den sydvestre

del

for

for mosjonspregete friluftsaktiviteter som Interessen Det er mye A stige. foregér flere ganger i uka ser ut fé akt bvene vil som tyder pé at neromrdene inntil tilrettelegbetydning for at slikt friluftsliv. Fvsiske

til

gingstiltak for

3

mate

denne nye typen av

friluftsliv vil méte som i

innebzre at terrenget blir bearbeidet pé starre eller mindre grad reduserer omrédets preg en

natur (Milj¢verndepartementet 1985).

av

uberzrt

til

byen og de jevne terreng— Maridalens nmre beliggenhet formene er et godt utgangspunkt for é mate denne utvik— lingen der friluftslivet legger starre vekt p5 mosjonsaspektet enn naturopplevelse. Béde planene om golfbane og det zkende antall joggere, rulleskilpere og racersyklister vitner om at det nye mosjonsrettete og intensive fri1uftsMaridalen. I fremtiden kan det livet har funnet veien

bli aktuelt

3

til

videreutvikle

til dette formélet, kulturlandskap zdelegges.

omrédet

det resultat at dalens sarpregete

med

for fremtidig bruk av dalen dersom drikkevannsrestriksjonene fjernes, og her blir idrett cg mosjon tillagt stor vekt. Det gjzres plass Helgesen (1977) har laget en bade golfbane, V619!‘ .

plan

badeplasser, lyslzype,

nye

stier

og

til

sykkel-


llUtbygging og

ftaflytting

I forbindelse med Oslos byutvikling er det sterke konflik— ter mellom boligbygging cg natur— cg friluftsliv. Grensen mellom byggesonen og Marka, den sékalte "Markagrensen", er hittil fulgt opp i general- og kommuneplanarbeidet, men vurderes n3 flyttet pé grunn av de begrensete area1ressur— sene i byggesonen. Dette ble vedtatt av bystyret i 1985. Det ble imidlertid presisert at arealreservene i Marka ikke skal benyttes dersom byen har andre utbyggingsalternativer. Til tross for drikkavannsrestriksjonene er Maridalen at av de omrédene utenfor byggesonen som vurderes for boligbyg— ging.

i

jordbrukslandskapet i dalbunnen omkringliggende ésryggene vil virke uheldig cg forstyrrende pa Maridalens helhetlige og tradisjonella karakter. Bygningene vil seg selv virke forstyrrende, og tekniske anlegg og slitasje vil prege omrédene rundt boligfeltene. Byen vil p3 denne méten bringes et godt stykke inn i Marka. Landskapsbildet vil reduseres fra 3 VETE et épent, harmonisk dalfzre 3 bli en del av Oslos bybebyggelsa. Videre vil en nedbygging av dyrket mark vzre av irreversibel karakter i den forstand at jorda for all fremtid gér tapt for jordbruksproduksjon. Maridalen vil bli Bdelagt sum jordbruksbygd. En

utstrakt boligbygging

eller

i

de

i

til

I

som for eksempel imidlertid frst og fremst vare inngrep som bryter horisontlinjen som vil kunne pévirke landskapsopplevelsen nede i dalen. I de horisontlinjene som ligger narmere slik som Barlindésen, vil ogsé inngrep under horiscntlinjen forstyrre Maridalens helhet. Konsekvensene av en utbygging i Maridalen blir draftet av

de

fjernereliggende ytre horisontomréder

Tryvannshzgda,

vil

det

(1986). Her presenteres at utbyggingsalternativ bevaringsalternativ hvor béde Bkonomiske, friluftsmessiga og naturfaglige konsekvenser blir draftet. Som an konklusjon tilrédes bevaringsalternativet‘ Virkningane som byveksten generelt har hatt og fremdeles har pa byens omkringliggende kulturlandskap, kan deles i to hovedpunkter (Myhrstad at al. 1972): 1) Direkte virkninger. Byen er arealkrevende, og utbyg— ging av industri, boliger og service sprer sag utover Svenkerud og

et

jordbruksomrédene. Jordbruket Kan ikke lenger k0nkur— prismessig med andre anvendelser av arealene,

rare

for

eksempel

utnytting

til

Boliginteressene blir ogsé jordbruksinteressene_ 2)

kontor

prioritert

og

industri.

hayere

enn

til

Urbaniseringen har fart Indirekte virkninger. endringer i lannsomheten. Rikelig tilgang p3 arbeids— plasser gjzr jordbruket "overflzdig". Gérder ken bli drevec pé an svakere mate eller bli nedlagt. Tilgang pé bedre betalt arbeid farer altsé fraflytting og nedlegging, szrlig av smé bruk.

til


—l2Z'

hittil grunn

unngétt de direkte virkningene av av drikkevannsrestriksjonene. De indirekte virkningene har derimot gjort seg gjeldende. I en artikkel Aftenposten 7.juni 1986 stér det at Maridalen trues med avfolkning. Innbyggertallet er nesten halvert pé 15 ér ca. 650. I 1982 var elevtallet pé skolen 66. Idag er antallet 38. Antall helérsboliger har sunket fra 222 1950 135 idag. (Tallene omfatter et noe sturre omréde Maridalen

har

byvekscen

i

til til enn oppgaveomrédet‘)

i

Fraflytting og nedlegging skyldes nok i stor grad tilgang pé bedre betalt arbeid i Oslo. Restriksjonene pé jordbruks— driften av hensyn til drikkevannet har ogsé medvirket til 3 redusere lnnsomheten i jordbruket. Som tidligere nevnt er de fleste brukene deltidsbruk. direkte virkningene av en eventuell byvekst vil som nevnt ha store landskapsmessige konsekvenser. De indirekte virkningene som avfolkning cg nedlegging av gérdsbruk vil imidlertid ogsé ha konsekvenser for dalens kvalitet cg De

opplevelsesverdi.

stor betydning

sikre bosettingen og et levende er grunnleggende for liv og trivsel i bygda. Skole og posthus er sentrale funksjoner som mé sikres at eksistensgrunnlag. Boligmassen er mange steder gammel og dérlig, delvis pé grunn av strange restriksjoner pé nybygging cg utbedring av boliger. Muligheten for begrenset nybygging i tilknytning eksisterende bebyggelse mé derfor vurderes. Hovedkravene innpassing av nye bygninger i landskapet blir kort Det er av

bygdemilja

i

til presantert i

5

Maridalen. Dette

til

kapittel 9.3.


-115-

utviklingsmodeller Dette er et forsak pé 5 visualisere noen av de endringene som landskapet i Maridalen kan gjennomgé pé kortere eller lengre sikt. Ikke alle utviklingsretningene er like aktuelle, men de er tatt med for 3 vise et bredt utvalg av Skissering av

fem

landskapsmessige muligheten

*

For 5 skissere de ulike endringene som landskapet kan gjennomgé, er et omréde ved Sander valgt ut som "modellomréde". Det er viktig at de landskapsendringene som fremstilles ikke blir knyttet direkte omrédet ved Sander (fig.8H ). men ses pé som mulige tendenser en

til

utvikling

i

gjelde hele dalen, grad. Modellene er vist i fig.85-89. som Kan

~,

Noen av de

(1975).

M

skisserte fremstillingene er inspirert

‘ ‘hat,’

;W\;§”\¢/g~ ,1/1 'jl *”~..\",‘: \f3V‘ \* f'M'2F M *">,.:‘1~*-: , 0

if

w

._

§

FFH

I

:Q/_/_’/

/‘,_

A1

‘Mi

AA

Y

.,\ W\ ‘

M\.~

~~

..$(‘\:T1:

,

.

:

;\' \/ ,;», \ \ Q. )\}\%€:§\\ £“ /X\1d' _;\

""

W

u

.{

;7J_, ’\\_\_

-\

" -

glyn

A

,

.

/v

av Asheim

“Y

"

am

w

\yyU£

*1/if ‘-

mindre

\_V\

3

F

,1“A KM

i

eller

stmrre

..

1‘

, l

‘I

._\

\ \ AR

IDALSVANNET

M /»:-W

\\V\,:

y‘

_‘4

N

‘f

Fig.B4. Modellomradets beliggenhet ved nordstre Maridalsvannet.

del av


I if -!z4-

3

'9'-F

a

,

J,

;_

,

"i

_,

*

4?

'

~;_ 41:‘

/V

'

pl

~# gv

"

,

M

'

A

.'

-

_.

‘*'*.g‘

>

F

tw q

»~~

-,>_

4

L

'H~~

_

~~~

L

~_—~

W‘

4

'

-

——

6

V.

§-‘

Q

60 Y.

ff»..J,, i»: t ’.9 " "g,'f J’ m¢‘; ,am$ W»( ;j;§§§ ' “Q '>

4

u

.~

»

19;:

3

~

--Y

5."-{gm

'.< -' Tlgm

.

.

A

!

W

$3

1;

,

“W

-

~A*“‘~3 ' ' jf_$'gg’“

I

It

.‘

g‘

>

§§Y‘

.;

}

*

“%@

Q

'

79‘!

'.

3. .\

\

H

,,l£". ‘

KulturlandskaD m/vekselbruk. zjeninnfwrinz av husdvr. av drikkevannsrestriksjonene er bare et moderat husdyrhold tillatt. Landskapet har fétt igjen noen av de kvaliteter det mistet da husdyrhold ble forbudt. I dette omrédet er imidlertid ikke forandringene fra dagens landskapsbilde sé store fordi det hele tiden har vzrt holdt hester i

Fi2.85. Pé

’ ,

grunn

omrédet.

férhzsting foregér for det meste pé fulldyrket mark, engslétt foregér pé gammel natureng. Hestene gér i havnehager. Skogbruket er et bestandskogbruk, men i moderat form i den forstand at starrelsen pé hogstflatene er smé, cg det legges stor vekt pé fremelsking av lzvtrar. Selv om det er hay produksjon i landskapet, er landskapsbildet preget av uforanderlighet og variasjonsbredde.

Beiting

men

nae

og

\ 5%

~

'

Q

~jl\

\

1'

.1

"

I

.

.‘

,.§

w%

u

'

z

2§;_¢;‘_,\ ' 3? -4- - H. c -.-~. ~.i ‘ V;

1,i:;§z;;”-1;

*

C

.

,

M-LSOOD

:

-'

-

WH_

MARJDALSVANNET

, 14'. cl’

_"/

K5

;~

V,’

Q

.__.

I

J,5P+

,._

V

>4

T’

Agiw:

‘ . j’

~':.°.’:_;v‘,,4:s/

'

~

.

_;;

-:1?

(

p,

Q, éd

»

4;; .

:§'§"§-§@3_¢~,_

' 4% ‘§;,,._-1,,” ., ‘I

_

f §'

.. J@égq§?¥E5 L 7?}, ”‘§§5>*,§§§>;@%¢;

-

6

@

.

;~~T ;

,.

%_

I

It

“Q »_;~=;f

11»

@1111

L_

‘:"E-2?“, p fr

~~ W

F

,5 *1?‘ v‘,31:-" "(j*

=*

.1--H

.=..*\

~

5 M

“V

f

,

a

_~

fr‘

:1“:


;

<12 5-

w";;,;7;j.

_::§‘¢

~

@:.v.s':=§;'-'g::,-1;"j~':~._»j-.1 4

Gm-

:

/

"~Pv-

‘.1

l-.'

_V

*7 'i>¥§@“‘H;%g. ..

__

~

.= 0C‘

$“Q§I

f

;

‘f

V

-._ ~

~

'5*‘

-. .

'/

_:

-

<

V;

..

v<'“'

§§~i-;_

r:;?§ '~“

__

M _.

~

_.

.;

%&}¥§'é§%

A

..

,

I

i

gig‘

..

~—~<-

&%za-J0

.:§ Q1 ‘ée

" ' ‘W V

6%

_

2» ;.:

2%,

.

"-

--

\X’

__

,i;§ 2;

~ r1mz|oA1.s\/Mvuar

_

“‘Iw“”' i

'

4:1 »

é

3, -,' ir£Ln\£§:€;%$2F _ ,,-.

.

5;

_.=§,$_¢_§»j

I,

I-Q ,

I

sir

€ii1~‘a*;"W' "

,_.;i,

Aégggg ..

¢v~_'~i¢‘!4’§“"~;’~;‘-4%!

gm‘

"'“ V

§3“:‘

--

J’

< <

M4 ,1...

*1 '

'

*;§‘

-.

i

l!é §Q %:

,_\

x

.‘;.

,1-1_,-1._v~__'§,,1_;,~;,.

Y

29%" ‘I

gigs

'

:

"3"? ~’~'»~: :r~3,_

A

H

“::“;s¢

w

"'

~-

C

....

.>x

“"

2

X

-

L

,3,

_

.,

-J“'”

Fig.86. Havnroduktivt kulturlandskap. ensidi: stordrift. Hele landskapet har skiftet karakter. En av bekkene er delvis lagt i rzr, og jordene er planert ut og slétt sammen stzrre enheter. Randsoner, kratt og lzvtrar er ryddet vekk. Skogen er sterkt preget av flatehogst 0g plantefelt. Det mosaikkpregete og varierte sméskalalandskapet har veket plassen for ensartete

til

flater.

god, men dette jordbruket av tilfart energi. ensrettet stordriftslandskap med Kulturlandskapet er blitt rekreasjons— og opplevelsesverdier. og minimale fé kulturminner

Det er meget hay produksjon og er oppnédd gjennom vekst

i st

‘f

~

_._._

Mxl 150 O 0

l€ éfg

,:

\

, ___

lznnsomheten er

t;J: ‘L


, nv'

wk»

-|2G-

;'“"

""iM"2i

._

Lap,‘ '

.‘£2: 2:

.

a~ A "M

>‘_~

,__’ *‘* -.§""

'

:' ~

-

~

\

~~»=@3

.':,'.’.a V

"1

'

:_-ii;-Q

\O4

Q

V

;:fi

. ».-.

1

!

,

Ca

_ ~_-‘E

._ gg — "_ "' W,~

V’

»

Qbidg;

~

Q

V-<

‘ilk

5*" *" “ A" -I ——~

»

M» .4

9‘

\

@\

~:i’,~:--'f’Z'

, 9'"

~

,

‘inf

-1

'1-Q" ‘—

.

rf‘ ¥'

'_v'_!

4 W/ 1??,_-{'75/0' ‘v l:'Q 0» 3‘ €|'~‘)?g: ~¢,'¢ .,1wH1‘ B

‘~

'1:

_._

“¢}d,,U:',

~'

.~

'5yi"tu.‘

Q’

W"

' A}

,0

_

,

“"i:igE -

W

J

I

3%

A;¥_

r,

5“-?'¢¢,

2

"

£,2:rq'ié%g%§%$

Q“

‘L49

'51”,

P‘ -

<:

4

;,-AC

~

" ~'3$E

'e"“;'u 7:0=

1

II

4

,c-,,¢

.

V

i

J’

#14

7w ':~'.-5;

Fi-87. Gjenzroinz eller brakklezing. landskapet verken vart gjenstand for moderne driftsomlegging, utbygging, drift eller skjztsel. All menneskelig pavirkning har opphzrt, og lvskog og kratt fyller etter hvert jordene. Dette hadde blitt resultatet dersom det gamle kultur— landska pet ble "totalfredet". Her har

,

sikt vil lzvskogen vokse seg tett, og enter en stund grantrer begynne é gjzre seg gjeldende. Suksesjonen fortsetter granskogen stér tett der det tidligere var jorder. P3 skrinnere partier vil det vokse furuskog, cg langs elvedrag cg vannkanter vil lavtrar cg kratt danne naturlige P3

vil

lengre

overganger.

til

.:

-" ,'3+»>'-:2 w @1421 u w,J 14:95‘ “.» \;¢» ,'».;w; \-~' .'1r:/-.;;~;y,,",,i.$. .‘ ">_ v§3$,~g£,~ ,m\~. ..\ :55 .,, '15: 3 @;,_:

_-—

mp-sooo

V

i"-*1; 'M.<’”%§% /"~L~"/sf?/rI.";"'

..

‘__,

MAQIDALSVANNET

V, ¢,v ,L,

h

_M_

'-‘Mn ,_.,“%-' 1'.“

*

¢ ,_,.a,.é;,,du \

ii. ' '

-

_.

3», 7--;"~§,

-

‘ _ gr ‘Q-‘Z“ ,» -—-~ 3 §'9j;, '9 ' “J5__ y .,,b iv‘ I. is v; . ~_LM§. _, .¢,

W

,-

S

*Z;w.?;'§.

#?5;>#

ya “'52

,

9“-~_.'.,

3 ___' ;;;~

__

... 1),_.

,

4,“

:

d

I?’

>

Y

__‘_

.

U

~

"

1.9 “Q ,1; :iw 1.94% b L

‘J’

rs?» w &‘5<9 rcé

O

f'l!*.a)‘

,

-

V

.\.. .

'55 ..

"“@y'iF? 90 §~ Vii ~&>':‘*"IW V

,.%

_

,

7

_-‘

vgomv

an 0 ,_, L114‘ ,,,‘ r

\?_

\

E

5%

Y

1,,

/L7;~°

;

D3

'

;-

”i'-I-;,»"@;'15f?>v

E

'

:~

cg;

_;7

""1I

_ G"r~ ;\_°\'§4‘~»‘”“’f@€Y%:: _~ ~» 4;»,

J/'11

lb‘;

».‘“‘%~¢ _~_=1 , ,5} 6,_.D


‘_/' .=§. .-l27-

$55 ~'@.qj

V

_

\'

'

we

5%

35";

<1

§

B _

.

~<_‘;

!§5§$ &.

'

'

Ag

‘ N‘ ,-‘_ r

.0

1%

‘;'2*‘

~

ESQ

,

.4.

é -

G

(i., . gg :%%£E?:€ :. ,» ’%§%f

.~

Y

5?

“‘“

Q,‘

e

,

ig§

' ~

we e”_

i

‘A?

.

@;w

0! %IF#'3

-

.

-

,£f

:¢__o'

L___,

e

/

4*’=

'

-‘

i

.

.

' .

__~

f

ak

.

'

.>

e

_,_

'::

6'

.

u

-

.. H "'v_\M!\RlDALS\/ANNET l

v» 1‘

.

\

|M=i=5ooo

/'* '3 '8 up @‘ a ~

——~» __

'

a“?‘2‘_§;‘* 1

T 1

¢~

A

<

,. ,V

-\ ’

_ _V1

V

-

, k.H &é

1

'

.

_

5

-

'

-

.

'

.

_

-

'#‘

~I2,!\"~;','

-tn’?-i‘-.‘*."1§ o ¢§$§§g@

~

.

.

_

' ,

m<

-

.

ii. -VA»

fig» ‘igz

.

D.

'1-an

~.,‘

&

'

til

til

H‘ x

I

stzrre vekt pé mosjonsaspektet enn natur— og landskapsopplevelse har fart at omradet er blitt aktuelt som at slags mosjon— cg treningssenter. De slake terrengformene og beliggenheten nar Oslo danner et ypperlig utgangspunkt for en slik utnyttelse. Dette intensive friluftslivet har krevd en stor grad av tilrettelegging. Her er innpasset trimlzyper og veier for rulleskilzping. Garden er omgjort et moderne ridesenter. Hvis drikkevannsrestriksjonene tillater det, kan et rostadion og en badeplass opprettes. Kiosker, klubbhus, creningsbane, tennisbaner og parkeringsplasser finnes ogsa. opprinnelige landskapet har fétt et annet preg selv om det ikke er utbygget i vanlig forstand. Der terrenget ikke er utnyttet cg bearbeidet, er den naturlige vegetasjonen preget av stor slitasje. Det

.

ȣ::;i_$

__

Fig.88. Mosjons- oz treninsssenter. Utviklingen av et friluftsliv med

¢-'4

.

44’ 2+

~

.;

,%

____

, ,.-

»

""

»

-

.

‘rm’,:

§

.s~ " »§§g§

e 4

_,

~

F

5

3‘ii 0

M

/1

5'

xix ~41

0

g y@%%§§§§§

/'

1

2

.5‘n~

.

. _. 5.

.

7

“::

-AW-1:?

—--

E5

.

i~7“ ; 9/ ~’§IT :j_f*'4‘“' I

.+»—

5‘-1

J,-9 H ,g_j

~‘

8

:

.

, e,.-$7 . ‘

“'62;/’ .— %\%

5' -3

1:

.

_.¢

., ‘

‘ v DI‘;

E K

J’ § ‘~.-".

,I ” “¢ Qw

M

V

.

M

0-

"‘“"‘ ifjf i~

..

.-.,,

‘"3?

3

($5

d)_;

&3

_@¥

.

'

B

.

_NQQW -

é

*1 4‘

L)

E?

v

RM

¥

_e

ggvm

1


*

; gé ~'% "@.'§.;'? ~\\ »~~

——

[:3 ’::é H.”

‘_

W -_0_u,~‘{,

n M‘.

—~

"

.

"-'

"

'

f‘

*"§d‘ V 5

.~,~"g .... u \

In-Y

..'

5?,

B1.

VQL

GQ$3§?i£’2%

»

/Y‘? 1‘;-

?\ g.

yE

Qm

'

.

‘?‘Y$‘c’9

4

~

%

A fgg

56“

-

.,

'

%

?

..

_‘

M 1

1

:, ‘°“ I

“Z;

fi‘,

_J5 ."T W >-—~:~~M, T

_-

._

W

~—

._

__/_~~

,,~._

N.~' ‘ ~

'

,

.v

'

3%

,

E

-I‘

..

.e..,

,§1£. M %B m %§m ~a

\' J

.

I

-~

M _,,,

‘ 5;“; ‘#1’ ' . 1,1

4

"

1

I 5' as , ";.~_

_

;!

"

6% ;

'

.

Y

‘*‘ _=r _::;§iuI w _"‘ sf9».-; ~

.

QQQE %d§E

'

.

M‘

'

_

‘V

:5; 5

,

"

'7

M

>

'

..t‘-".1

».;@

‘H5

Y

til

Fiz.89. Utbvzzinz bolizformél. Markagrensen og drikkevannsrestriksjonene har ikke lenger klart 5 sté imot utbyggingspresset. Bebyggelsen "spiser"seg inncver jord— og skogbrukslandskapet, men er i stor grad konsentrert skogomrédene slik at det meste av den dyrkete marka er spart. Dette blir attraktive boligomréder med gode forbindelser

til

bade

til

Marka og sentrum.

til

Feltutbyggingen er moderac, men tilstrekkelig 3 forandre det gamle landskapsbildet. Opparbeidete friomréder, parkeringsplasser og butikker blir en nadvendighet etter hvert som boligfeltene utbygges. Nye veier fzrer inn boligfeltene, og det akte trafikkpresset har fart at de gamle veiene er blitt utvidet og opprustet far 5 tilfredsstille kravene.

til til

"

De

det

nare skogomrédene saaregne

vil bli

preget av s1itasje.Store

kulturlandskapet har

blitt forstyrret

*1/V

"i§ 4,m_:g,Q , _# -J»

~

1

,1=r‘-sumo

1

_

3',

a

-§:

.-

u

—_

M "7-'1

MARIDALEVRNNET

ifL;

Y

' - 9:

“W”

1

A

V

\-'

W”?

1'” ‘s’

ME»

5815"

u

‘M /.

‘1

'

--

"'

¢@

’<<"

-

A__ av .~I

Ly‘-J

.

‘Q "

i"~

B

\

ft‘

Q2»?

~

L

J

O

£3--‘

'

Q ,4‘ ,; \ 4-l*~»<1‘._¢>~\._A

~~

m

~§@;§a:s:~~%§1%

,:r."M~r

u

-123-

deler av

av byggingen.

.


J29-

9.3.

BEVARING OG UTVIKLING AV LANDSKAPETS KVALITETER OPPLEVELSESVERDIER

OG

Verneform

I kapittel 8 konkluderes det med at Maridalens landskap er verneverdig. Flere av de utviklingsmodellene for landskapet som er presentert ovenfor, vil klart vare i strid med med znsket om 5 bevare Maridalens kvaliteter og seregenhet. Omrédet trenger en form for Vern som tar hensyn landskapsbildets estetiske kvalitet og rekreasjonsverdi. Disse vernekriteriene er, som tidligere nevnt, ofte forsamt ved planleggingen.

til

Uansett verneform kan de viktigste formélene Maridalen samles i seks punkter som kan ses pé

dige mélsettinger: 1.

Opprettholde landskapsbildets rikdom.

2. Ta vare og

het.

cg

Verne

likever-

variasjons-

naturkvaliteter som mangfold i vegetasjon sikre verneverdige forekomater. kulturminner og kulturlandskapets opprinneligpa

dyreliv,

3. Bevare

helhet

med A som

0g

for at mulighetene for rekreasjon sikres. 5. Opprettholde drift av jorda og skogen for A bevare et bynert landbruk cg en utnyttelse av ressursene, men pé en mete som ikke skaper konflikt med de fire farste punktene. 6. Bevare bygdemiljaet ved 3 sikre eksisterende bosetting. Det er med andre ord farst og fremst anskelig A ta vare pa landskapet slik det fremtrer idag. Det er ikke nzdvendig en omfattende tilbakefaring med og rekonstruering av tidligere tiders landskap, for eksempel tilbakefaring dyrket mark der det idag er starre skogplantingerv Bare for helt spesielle innslag i kulturlendskapet eller mindre omréder kan det vere aktuelt med en skjmtsel og drift som ikke bare opprettholder dagens situasjon, men ogsé utvikler kvaliteter som er i ferd med A forsvinne. Dette blir tatt 4. Sarge

til

opp under

skjtselstiltak.

spredte vernetiltakene som er realisert i Maridalen kapittel B), er ikke tilstrekkelige til Q sikre dalens kvalitet pa lengre sikt. Nedenfor skal de ulike aktuelle vernetiltakene kort draftes. De

(se


d30-

sikte pé verneinteresser kan landskapet deles inn arealklasser (Strandli 1986): Med

i

tre

‘ omrédevern knyttet til samlede omréder ‘ vern av enkeltcbjekter * Vern av linjedrag Tidligere var vern av enkeltobjekter den vanligste vernaformen, men idag er det mest aktuelt 3 ta hénd om samlede miljaer gjennom omrédevern. Likevel er vern av enke1tobjek— ter fremdeles nadvendig for 5 kunne ta vare pé enkelt— verdier utenfor vernete omréder. Linjedrag, som som gjerne finnes

*

om

naturvern av

gorier vern

som kan

1970

gir

hjemmel

vzre aktuelle

i

for tre

Maridalen:

hovedkate—

brukes for 5 bevare egenartet eller vakkert natur— eller kulturlandskap. Naturreservat (QS) opprettes for é bevare urzrt eller tilnarmet urart eller spesiell naturtype som har vitenskapelig eller pedagogisk betydning. - Naturminne (S11) Kan VETE aktuelt for verne geologiske, zoologiske eller botaniske forekomster. For alle verneformene kan det fastsettes vedtak om narmere bestemmelser for bruk cg skjztsel. Lov om kulturminner av 1978 kan ogsé vere aktuell 5 anvende ~

Landskagsvernomréde (§ 5) kan

Q

'

i —

_

overgangssoner mellom

rent landskapsestetisk‘ Lov

i

ulike former for arealbruk eller naturtyper, er gjerne lite arealdekkende og dermed mindre konfliktbelastet enn stzrre omréder. Gjennom vern av landskapets linjedrag kan ofte viktige hensyn innen de fleste vernekategorier lzses fordi linjedragene er viktige for béde dyreliv, friluftsliv og

enkeltobjekter eller omréder. Fornminnevern fé 4) innebarer et automatisk vern av alle faste fornminner fra far ér 1537. Vern av kulturminner fra nvere tid (515) innebarer at alle arkiktektonisk eller kulturhistorisk verdifulle bygg og anlegg kan fredes, ogsé bygninger og anlegg som er yngre enn 100 Gr. Fredningsvedtaket kan ogsé gjelde bygningsmiljzer som parker, hageanlegg. alléer cg gamle ferdselérer. Omrédefredning (5 21) kan brukes pa avgrensete omrader rundt kulturminner for 3 bevare virkningen av ku1turminnet i landskapet eller for 3 beskytte vitenskapelige interesser.

Maridalen, béde

pa

til

plan- og bygningsloven av 1985 hjemler adgang 3 regulera spesialomrder (525.6). I Maridalen kan sarlig tre typer av spesialomréder vare aktuelle; Den nye


%3l—

Omréder med bygninger og anlegg som pé grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi skal bevares. Bruken av slike omréder bar spesifiseres vernebestemmelsene. I fzlge lovens forskrifter ogsé jord— og skogbruket slike omréder kunne reguleres. Friluftsomréder. Et stzrre omréde kan reguleres rene friluftsformél hvis friluftsinteressene anses sum de

vil

i

i

til regulere til natur» lokale verneinte—

sterkeste interessene i omrédet. - Naturvernomréder. Hjemmelen for A vernomréder gjelder mindre omréder med resser. Omréder med nasjonale verneinteresser mé vernes med hjemmel i naturvernloven (Miljzverndepartementet —

1986).

Béde

for friluftsomréder

cg

knyttes reguleringsbestemmelser restriksjoner som mé innfares departementet 1986). *

naturvernomréder skal det planen som sier hvilke

til pa

landbruket (Milj¢vern-

om enkelte karakterlandskap Ran skilles ut (kapittel 6.4). er Maridalen et omréde hvor det er vanskelig A trekke frem delomréder med spesiell verdi fremfor andre. I det vel avgrensete landskaprommet star helhetsbegrepet 53 sentralt

Selv

at de fleste inngrep vil fé konsekvenser for resten av omrédet. Dette sérbare landskapet krever en verneform der omrédet behandles som en helhet. og der alle typer virksom— het kan reguleres. For 5 beholde helhetspreget mé vernetilcaket gjelde hele dalfaret inkludert de skogkledte ésryg— gene som rammer

inn dalen.

I et notat fra Oslo Helseréd (1985) gis det uttrykk for at nazurvernlovens § S om landskapsvernomréde er den mest hensiktsmessige verneform i Maridalen nér det gjelder é sikre landskapet mot en uheldig utvikling. Milj¢vernde— partementet er enig at Maridalen kvalifiserer for et vern som landskapsvernomréde, og Oslo Helseréd, kontoret for natur- og miljavernsaker, holder pa med é utarbeide at forslag verneplan.

i

'

til

redegjort for hvilke kriterier som om et omréde kvalifiserer for vern som landskapsvernomréde. Kriterier som landskaps— bilde og vern av naturvitenskapelige, estetiske cg pedagogiske verdier anses som meget vesentlige. Representativitet er av en viss betydning, mens grad av naturtilstand og sjeldne naturforekomster er lite vesentlig. leg er enig i at et landskapsvernomréde vil vare den verneform som i stzrst grad kan sikre Maridalens landskaps— bilde cg estetiske kvalitet. For at intensjonene ved Vern av omrédet skal kunne innfris, er det nzdvendig 5 utarbeide detaljerte vernebestemmelser og skjztselsplaner for omrédet. Dette skal draftes senere. Langdalen

(1974)

blir tillagt

har

Verdi ved vurdering


J32-

i

ytre grensedragningen for et landskapsvernomréde Maridalen er imidlertid av meget stor betydning for at rammen omkring dalen skal holdes intakt. Den grensen som er foreslétt i forslaget verneplan for Maridalen (fig.90) viser de absolutte minstekravene ved opprettelsen av et verneomréde. Sarlig ast for Maridalsvannet bar grensen trekkes hzyere opp for 3 fange opp hele éssiden og horisontlinjen. Fig.3 viser hvor horisontlinjen gar as: for vannet. Den

til

.

svert viktig at de nzrmeste skogkledte ésryggene trukket inn i verneomrédet. De narliggende horisontomrédene som Barlindésen og Skarsalpene burde ogsé sikres mot inngrep, men det er nok tvilsomt om at s3 stort omréde politisk sett vil bli vernet. Det er

blir

_

Y‘

'\Z“‘.‘_¢v;\?., V

“V -

MARIDALEN

*‘<-s‘:

.

,

m

FORSLAG

m

---- -- re.-mg

‘_;,w.

:\:_?)P‘

1;;

VERNEPLAN

grov avgrensning

>-M.

'+;,,§

EV

+

vernevevdier i Mammen

7?; {‘1_,‘

‘i;<1;%,.‘

N,

..

N

jg“;-\.; ml "1

,,,“.;‘.‘ ,,

Kt?

1

1)

*,‘f“.J

l,.\

¢.@,\~

"1

w'{;§®qM P?

M }@~w@'7~

\-7§i#@'i;;/ %\ f;?:3%§<~ ;x,T§§\{$@§“i §?$€;FR§2§;?f,' L'\ ~ “:.l_!5 . m ¢~\.»=

»

,

-~\‘:4;‘-»»\ km Am ,, %\»“7'":.y“=<;" w;Y,J. ' y m;:=» wr. \ »r~ f~ ~\ "< ‘*\?’"=“ff“?'°' £7

a

5

’;”.:/

-

"y

T“

.

-ti...‘

é

‘*2-= W:-»,~

»\

Q5

""

.5»

‘~.Z:>

P

~.

,=:;

H J1:

.

‘~§%K*\@t§¢:~=<

L

11%

'

'3

L

J

Q

\

1

M

\“vP-

\

.

.

;

y?§.ILw

2?}

"

<

»

E,

1~.A\‘»;»n1?E_w-I

¢

‘I ,.\‘;€]V->\TC,.\;.\ *‘<1.{: /' 3, ¥§§.Q$mW 2" f‘ .“_' .1‘ ~§

A

x‘

V,V»/:"2“T/V

/A / ‘T“\.~ /,.l;" / '10

~\'/r "Y §

I

\

,

‘V;

‘"

\@4

‘1*§~@§J3:m7<

\T§@%%@$$§

A

"%mW%@%»%@ M M gy my M {*5 Np» iiwi‘-{\E,i\ \ 1‘ ., ,1,

*@;~L~< ~

_w:'I '

,:.»_'; ‘

1..

" H

~\

1/U‘~

1

.

~

2

-

e~

'»1~"H(‘ W“MU

»\\

‘e’

~

"

‘W w@\@~MW

\-\‘l3.(1"'[' »..~\“* mg» ,

I

1

1,

'

~» gumj O

,~;

L§m’1]

H

.

=.=~>¢-¥

.

‘W "

1=iLE§v§‘»"\.\"‘

‘<1

,‘ ‘J \

. ”-‘r,-=7-,"lr<3',' r

‘»<1,»>

/”

1

‘P Q Q‘;'*

<T,.f‘1‘~§"*;‘1"~.

g\_/=,”‘

/

§

m

\

I

"'

Fig.QO. Oslo Helseréds omrédet.

_~

.7

é 1"

M;

A {"‘:’@ 7:

\

,

1 y. ,_

\

,,_jI‘

_I"5‘*-‘ ‘§<§;“""'l“?‘<"%»' <'-:1 'm.,.,.m NW,

"1./1’ >“' *%w,"»~"~m\ ‘

.,\

,~

-P

~~v\4:§~

/.

‘T\ >~.‘,!»\4,"1\‘</1" ;»§.\//Iv ‘A J» ‘W@,,M

~

=.~;'.1~~v-'

‘»

e

\

'\~ ,1 -~"v's"" LWml?u@~.\¢.“\ ,

,‘

R

Q

\\\~

V‘

~

'P~wr»-

0

»

51>‘

forslag

I

1» helieréd

Kuntnret for natur-

til

.

D510

if

~(,»w~»J; wsi-\

"£1 ‘K7‘,¢~1"v ’ ~fk7;?.}L;.=;i /',",‘,‘.v;5.,d.';

:1»:

I

,.

\bl\“‘5"?'r< " 9. ~\\ »(.~\-\

Du

/,/§ r”k'“-

..

*1

1~_.~;>

Miljavernsaker

avgrensnhg

av verna-


%33~

Vern av Maridalen som landskapsvernomréde kan betraktes som

et slags overordnet vern for A sikre landskapsbildets helhetlige karakter. I et landskapsvernomréde m3 det ifzlge §S i naturvernloven ikke iverksettes "tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter"‘ Tekniske inngrep skal i alminnelighet ikke forakomme‘ De mé i :3 fall Vere sé beskjedne at de ikke endrer landskapsbildet vesentlig. Ny bebyggelse kan innpasses dersom denne ikke vesentlig endrer landskapsbildet eller bryter med stedlig byggeskikk. Hvilke tiltak som medfarer "vesentlig" endring av landskapskarakteren er imidlertid et skjnnsspzrsmél i den enkelte situasjon. landskapsvernomrade er det ogsa normalt forutsatt at enkelte akonomiske utnyttelsesmétene innen landbruket skal vzre tillatt uten vesentlige begrensninger (Ot.prp. 46, 83-84). Ved landbruksdriften skal det imidlertid tas rimelige estetiske hensyn landskapet.

I et

de

til

representerer p mange méter en fredningsform etter naturvernloven. P3 grunnlag av dette er det i Maridalen aktuelt 5 gi enkelte spesielle omréder et strengere vern enn som 1andskapsvernomréde. Dette gjelder béde verneverdige naturforekoms— tar og kulturhistoriske interesser som kulturminner cg innslag i kulturlandskapet. Et

landskapsvernomréde

relativt '

"svak"

til

hensyn naturverninteressene bar det, sum ogsa Oslo Helseréd (1985) presiserer, vurderes narmere om enkelte forekomster best sikres etter §§ 8 og 11 om reservatfredning. Dette gjelder farste rekke kvartargeologiske forekomster som for eksempel jettegrytene ved Dausjaen og de marine avsetningene ved Nordbréten, samt nasjonalt og regionalt verneverdige botaniske forekomster (se iig.?5). Med

i

De

det

lokalt verneverdige botaniske sterke vernet

som

forekomstene trenger ikke reservatfredning gir, men et ikke i sarlig grad sikre disse en

landskapsvernomréde vil forekomstene mot uznskete inngrep.

mulighet kan VEFE é spesialomrade formél naturvern, etter p1an- cg bygningslovens § 25.6.

sikre slike forekomster

med

ved

5

En

regulere

til

til

kulturverninteresser er det ogsé znskelig 3 hensyn gi flere enkeltobjekter og at par mindre omréder et

Med

strengere vern enn ,

~

som

landskapsvernomréde.

i

For de verneverdige kulturminnene som kort ble presentert kapittel 8, et vern etter kulturvernlovens 5 15 om vern av nyere tids kulturminner vare naturlig. Det er ogsa aktuelt é gi enkelte klart avgrensete omréder eller mindre landskapsrom et strengere vern gjennom kulturvernlovens 521 om omrédevern. Karakterlandskapet omkring kirkeruinen er et slikt omréde som krever en strengere verneform for A sikre at den historisk forsvarlige cg landskapsmessig fine rammen omkring ruinen blir bevart.

vil

Dausjzen, Neskroken, er et bar vernes etter kulturminne~

Landskapsrommet mellom Nes og

annet karakterlandskap

som


%34-

Det opprinnelige bygningsmiljaet og landskapets smaskalapregete mosaikkstruktur med rester etter gammel kulturmark er spesielle innslag som ikke fullt ut sikres gjennom et Vern som landskapsvernomréde. Bygningene bar vernes etter 5 15 i kulturminneloven om vern av nyere tids kulturminner, mens landskapsrommet omkring vernes etter 521 om omrédevern.

loven.

Etter 5 21, annet ledd, vil et vedtak om omrédevern i prinsippet omfatte all fysisk grunnutnytting som for eksempel bygge- cg anleggsvirksomhet i forbindelse med jord- cg skogbruk.

til

Et alternativ 5 bruke kulturminnelovens 521 om omréde— vern, er é regulere spesialomréde etter plan- og bygningslovens §25.6. Neskroken er et meget godt eksempel pé et bevaringsverdig omréde med bygninger av historisk, antikvarisk og kulturell verdi slik det er formulert

til

i

lovteksten.

plan- og bygningsloven vil ofte medfzre et erstatningsansvar for det offentlige, men her stér Maridalen en sarstilling fordi mesteparten av grunnen er kommunal Bruk av

i

eiendom.

Disse to verneformene

vil

for avgrensete

omréder

og landskaps—

sannsynligvis gi at like strengt Vern med samme muligheter 5 regulere bruk cg inngrep, ogsa rent rom

til

landbruksmessig

drift.

Her skal imidlertid ikke de ulike verneformenes juridiske virkning og innhold drzftes mer detaljert. Det viktigste eré slé fast at de vernetiltakene som iverksettes i Maridalen mé ta sikte pé 5 innfri de hovedmélsettingene som ble nevnt innledningsvis i dette kapitlet (sJZ?). Et landskapsvern— omréde i kombinasjon med andre verneformer vil sannsynlig~ vis Vere den beste méten 3 klare dette p3. Den 21.juni 1985 vedtok planutvalget i Oslo kommune at det skal utarbeides en disposisjonsplan for Maridalen. I dette vedtaket presiseres det at det er uheldig med en verneplan for Maridalen som vil binde opp utviklingen, og at en disposisjonsplan bedre vil kunne sikre og utvikle dalen som et levende bomilja. Planutvalgets vedtak forutsatte en

vurdering av drikkevann.

tiltek

som

kan

frigjvre

Meridalsvannet

som

disposisjonsplan er en plantype som ikke er lovverket, og som det er lett for kommunens politikere 3 endre. En disposisjonsplan vil ikke gi verneverdiene et juridisk vern og er best egnet 3 trekke opp prinsippene for arealbruken. Med hensyn Maridalens fremtid vil ikke en slik plan kunne sikre En kommunal

definert

i

tiltil

Maridalens landskapsmessige kvaliteter. Statlige vernetiltak gjennom Miljzverndepartementet vil gi et mer varig og stabilt vern. Det ma ogsé presiseres at det er fullt mulig med en forsiktig tilrettelagt nybygging i et 1andskapsvernomréde. Dette er derfor ikke noe godt argument for at dalen trenger en disposisjonsplan i stedet for en verneplan.


Skjtselstiltak Flare skj¢tselstiltak

i

verk for best mulig Q bar settes er formet av Jordbrukslandskapet bevare dalens seregenhet. cg er avhengig generasjoner gjennom menneskenes pévirkning szrpreg. sitt A opprettholde for av manneskelig virksomhet landskapet vil oppharer, pavirkning Dersom den menneskelige forfall (j.fr. utviklingsmodellen temmelig raskt komme 5 kunne ta vare pa at gammelt og fig‘81). For "gjengroing", verdifullt kulturlandskap slik som Maridalen er det fzrst cg fremst en forutsetning at den menneskelige aktiviteten at fortsetter. Det er ogsé en grunnleggende nedvendighet det over gér ut som jordbruket for en mélsetting godtas det rent produsjonsmessige.

i

i

utarbeidelse av vernebestemmelser og skjztselsplaner er i falge Austad (1983) en forutsetning é ha inngéende

Ved

det

kjennskap

til

~

oppbyggingen av kulturlandskapet (helheten) enkeltelementenes sarpreg og innbyrdes funksjon

landskapets dynamikk.

~

- tidligere driftsformer

Videre presenterer Austad (1983) tre hovedtyper skjztsel av verdifulle landskapstyper: 1) Teknisk/maskinell skj¢tsel 2) Biologisk skjztsel ved bruk av 3) Musealt vern‘

beitedyr

to farste hovedformene har som sin primere oppgave A sikre opprettholdelse av et épent, variert landskapsbilde. Den tredje hovedformen kan betraktes som kulturhistorisk og vegetasjonsfaglig landskapspleie. Her vil det i tillegg mélsettingen om 5 opprettholde et mangfoldig landskapsbilde, ogsé vare snakk om en skjztsel Dasert pé en tradi~ sjonell og tradisjonsbunden utnytting av naturressursene. I De

_

” ~

til

enkelte

drift.

tilfeller

Dette kan

kan

vare

det her ndvendig

bli

der

snakk

det

om

er

ren museal

znskelig

Q

opprettholde den tidligere plantesosiologiske sammensetningen. P3 gamle slétte— og beitemarker mé en bruke de samme eller tilsvarende hastingsmetoder eller samme husdyrdrift som var vanlig far. Maridalen blir underlagt, er det flere skjtselstiltak som bar settes verk for best mulig 3 bevare dalens saregenhet. Hovedhensikten mé vzre A opprettholde dagens variasjonsrikdom og historiske dybde. Dette kan gjzres béde med teknisk/maskinell skjetsel og ved bruk av beitedyr dersom det lempes noe pé Uavhengig av

hvilke verneformer

drikkevannsrestriksjonene.

som

i


%36-

For mindre, avgrensete omréder slik som rundt kirkeruinen Neskroken, kgn en form for musealt vern vurderes. For

i

og

disse omrédene er det som tidligere nevnt ¢nskelig med en strengere beskyttelse enn det et landskapsvernomréde kan gi. Vernebestemmelser 0g skjatselsplaner tilknyttet disse omradene mé vars relativt detaljerte. Rundt kirkeruinen mé den fine og opprinnelige rammen opprettholdes ved et forsvarlig vern mot terrenginngrep. Det kan ogsé vere aktuelt med en gjennomtenkt styring av ferdselen av hensyn den artsrike tarrengen som det er av stor betydning A opprettholde.

til

7

I Neskroken bar all drift av jord og skog kunne reguleres landskapets sarpreg kan opprettholdes og eventuelt utvikles pé en forsvarlig méte.

slik at

Kulturlandskapet ,

i

Maridalen er komplekst og

ses pé som

m5

et enhetlig miljz. De ulike elementene som landskapet er bygget opp av, har imidlertid forskjellige krav skjztsel. For den kulturpévirkete vegetasjonen er det ikke tilstrekkelig med et statisk vern ~ her er det behov for en dynamisk skj¢tsel.

til

skal de viktigste innslagene i Marikrever spesiell skjatsel, kort presenteres. For alle skjatselstiltakene er det imidlertid nadvendig 3 fé utarbeidet nyanserte planer for hvordan skjztselen skal foregé. Et slikt planmessig opplegg vil sarge for at ikke utviklingen av landskapsbildet skier P3 de neste sidene dalens kulturlandskap

som

tilfeldig_og uten styring.

Innslag i Maridalen som bar behandles annet restene av gammel kulturmark som

fzrindustrielt jordbruk

dimension

til

landskapet.

cg

dermed

spesielt, er blant viser eksempler pé gir en kulturhistorisk

er omréder som har fétt sitt sarpreg ved langvarig husdyrbeite. Rike cg friske typer endres hurtig etter at beitet har opphzrt og krever omfattende skjztsel, mans fattigere cg t¢rrere typer trenger farre skjmtselstiltak Hagemark

(Austad 1983).

' _

i

Maridalen utgjzres stort sett av bjarkehager cg 92). Disse finnes det raster av flere steder. De er mer eller mindre igjengrcdd cg ligger oftest kanten av jordene. Est for Bakken og ved Sanderberget finnes utf0rminger som fremdeles har beholdt et épent og lyst preg. Det Hagemarken

(fig.9I

i

gjelder bjarkehagen ovenfor Hammeren som er skjattet i forbindelse med opparbeidelsen av en rasteplass‘ Ved Sander finnes en rikere type. Her er innslaget av edellavskog spesielt stort og beitehagen kan karakteriseres samme

og

stelt

som en

askehage.

Mellom Kallerudveien og Kirkerud ligger rester av en igjen— grodd bjmrkehage med innslag av szyleeiner busksjiktet.

i


~13?-

‘/

Fig.

9|

Fig,

92 .

.

Bjarkehage ved innkjaringen

Bjrkehage

ved Berg.

til Neskroken.


<|38-

som tidligere nevnt, sjeldne innslag i kulturlandskapet. Skjatselen mé ta sikte pé a opprettholde et lysépent parkpreg hvor enkelttrzrne stér med stor avstand. Tynning Og foryngelse er nadvendig der bj¢rkehagene er tette og igjengrodde. Den beste méten A vedlike— holde hagene pa er ved bruk av beitedyr. Ved A regulere beitetrykket kan vegetasjonsbildet styres med minimale hogst- og rydningsinngrep. Hvis det ikke lar seg gjre Q bruke beitedyr, kan omrdene skjattes pé annen méte. Det holder med en Qrlig slétt pé sensommeren og en regelmessig tynning av vegetasjonsoppslaget (Asheim 1983). Fig.93 viser prinsipp for tynning av hagemarkskog.

Bjarkehager er idag,

'

~

<11

, @»®

¢

§2g;;::k:zO3?e"W“

»@;1o%: ~

Ved é

la trar

av samme

dimensjon sté iqjen

variasjonen

liten.

blir

Jevn

avstand mellom trarne

gir

2 ,~»

Z)’

aim?

et ensartet inn-

tatt

®

51 I

1'

ogsé

trykk.

Her ha: tynningen sikte pé é opprettholde variasjonen og den historiske dybden ved é la

ulike dimensjoner sté igjen.

‘iEi!!i>

Fi3.93. Prinsipp for tynning

av hagemarkskog.


-13?-

Sléttengene

i

sitt

med

karakteristiska blomsterflor harte

til

til

innmarka motsetning hagemarkene. I Maridalen finnes det bare mindre rester av slike enger. Disse ligger gjerne kanten av kulturmarkene og er ulike gjengroingsfaser.

i

i

ligger, som tidligere nevnt, en slétteng av karakteristisk plassert mar gérden og omgitt av steingjerder. Ved Hammeren finnes ogsé en frodig eng som er meget velutviklet cg karakteristisk for adeengene i Maridalen (Rustan og Bronger 1984). I svingen ved Berg danner en blomsterengsom vist p3 fig.39 en fin forgrunn den farste ordentlige utsikten over Maridalsvannet nér man kommer veien fra syd. Ogsé i Neskroken Ved

Steinsrud

typen

rik

adeeng,

til

7

,

finnes rester av

gammel

slétteng

i

jordekantene.

artsrike tzrrengen rundt kirkeruinen stér i en sarstilling. Botanisk sett har bestandet ingen verneverdi, det er heterogent og svart slitt pé grunn av trékk (Rustan og Bronger 1984). Historisk sett danner imidlertid engen, som nevnt tidligere, et riktig milja omkring ruinen samtidig Den

som den

gir at

Qpent,

attraktivt

cg

rikt

landskapsbilde.

i den gamle kulturmarken som er i forsvinne. I Maridalen er playing fulldyrket mark, tilplanting med skog og gjengroing de starste truslene. Det er viktig A fé sikret at utvalg av disse sléttengene. De er attraktive i rekreasjonssammenheng og Sléttengene er innslag

ferd

med 5

ogs

viktige for insektlivet.

til

Skjatselen av sléttengene er avhengig av hvilke plantesam— funn det dreier seg om. Stark utnytting eller gjadsling er imidlertid ikke aktuelt. Slaing en to ganger om éret er som regel nok for 5 vedlikeholde blomsterfloret. Beiting bar helst ikke forekomme (Austad 1983). Trrengen rundt kirkeruinen bar som nevnt dessuten sikres mot terrenginngrep som kan adelegge denne fine landskapsituasjonen.

til

Enkeltstéende trar cg tregrugger er iaynefallende innslag stor egenverdi flare steder dalen. Gamle, stuvete trzr, det vil si trzr som har vzrt brukt lauving, finnes som far nevnt blant annet pi Turter hvor det stér en karakteristisk "kandelaberformet" bjzrk. Av andre karakte— ristiske trar og tregrupper mé ogsé de tidligere nevnte kongeeikene pa Nes, tuntreet pa Sittpé og videre eika pa jordet ved Sandermosveien trekkes frem.

i

med

til

alléer og veitrer er et karakteristisk innslag som flere steder ivaretar kulturlandskapets tradisjonelle preg med skjermete bygdeveier. Béde ved Berg cg pé Skar finnes trerekker langs veien. Enkelte steder vitner gjenstéende tuntrar og alleer om tidligere bebyggelse som for eksempel de store askene pa Turter og Skrpelige alleen pé Stubberud (fig.94). Disse trzrne er idag viktige innslag i landGamle

skapet.

alléen ned mot Strandholt er i ferd med 3 er det plantet med tett granskog langs alletrerne er i meget darlig stand.

Den gamle

forsvinne.

Her veistubben, og

til


-mo~

-'

'»s\'nu:1\_v; .g~.»,,Ln_¢.g¢1 -, -.. I I1;-. 4!-4‘--3--,'|»-<‘->_c';-.-=\=;r..‘ . -Ear: r»$ -v.» ’~'~.z,,=-;~,--.»\

\\I

1-—v— -—. .ms .)s1V), * »-=zr€g'4¢'=‘1.'-\

A:

1'

1.-5'

~\

-

Q

-‘,¢>=_C,~.

1%

r"

._ ,,<.u » ..,(n,., h, -1 14. .». @936 , qw .,.;( t,»_:?».§§~ /.;. ,>,,,_§.,,<,. vi 4 *~ .1’ . ';€ u .§ an a wg -5,,1,j_<._e' ._ ‘~ I-'_,“ .;'. i-: " ” »qv>L,>,§..,i~'-i%=:g1‘t~4 '11 ‘.3;/,2'75s¢ V .' w~ "1. ' Q1 ' $='..=--11,1 9’? -5?” ,1 ; aw 14;"! ' 59,.‘-w .,,,4\;.¥;.Lv;gm. g¢_:.»'\ , cf m~;,_\' H, _ . 7' ;;-1%; 52¢ ',"}§‘{~_:,,¢; .'r"' -3'“ ¢ . an :"-

\ .q,T\,»,|.¢;_,. ,

f.

/#7)?‘ 1

-

‘,~

.

\1

,

1

I/f "'

4.-=;' .. ' .11 :3'~» . viii}-» ..

~‘w\Y¢‘T=$'€l:.-'!’//.'¢9-,2-$4

¢@*~5,’.~?~§'4¥'»¢»::¢-i;@:»<<~

If“

1

"'7.'.'e!-in-‘£' ,1:1='~ w»-, ,»w.w'<j¢'4:J/M‘-!.-z qm)‘.-.4$:=":'1¢.w, '‘7{Q1 s 52 ~ W‘! \.'-= hf,» n|Q~ '-'<

aw:

1,‘

?&/V».

\;,—w;~::-:..=/»,

'~"-

§12€v>.T~

"g" |§6{i"i‘

"

1,

,1..~

_¢:";‘

v$%~駧¢P“%1”

' viygr

/e~’~»1:;§:1-.-.;§ I9 ‘H

.

.;

,

J.

Y

W7“-_

$1-*', Q,

1,3,4

‘_ a.‘--@:»\—_§,,-——__;,/

11;”

"|,\ Q»

‘(

‘ ‘~-‘=5 ‘I;

>4

pa

'

W

.

’“L

Alléen

4

{‘!{(‘/ll

gr‘

»

*

'

"°.

fl. /'( 1

'1I I/£' M

jordet

K;

.v

-

u 1, _;:.::€%4

Ya‘

u

H

V1-;§r=-; N

w.

* |

A

J1 ~.

~

é

§‘~*~E

‘ lb

W;

-

~

I

-mnMA E {

M

77/

"

.

3

,

hi’' -5; H é»

'4 .

=_

__- '»;=:-_,;-L,‘ ii Q ;V W

. .....‘,..i=:“

Fig.9“

1

__:,$_,,,,

A;

1.

.

,.,,,,,, vwv-~v-§§'7j'vr' "

P3’.

}4'4\g~.;{=

,;_‘_

,

ma!

'

.;.-_=>-.

;.;-1_-'2“3!:-F§/

.

'

‘@911’

$'~

"*~.-‘Va,

1‘

7‘I’f1£;/Qi-2

’{‘~>‘;(’§@~r1§1>f@»

’13‘i,£'»%5f“?'i§'\‘IT\f‘Y"l'£<€->5/£“~

-

Q

)‘/\/';\ ‘ * K gg "H/hi» L

ved Stubberud.

Karakteristiske trar cg tregrupper bar tas vare pé. I liten skala tillegg A tjene som visuelle landemerker i er de symboler pé kontinuitet bakover i tiden. Store og gamle trar kan fortsatt leve lenge‘ Skjatselen kan foregé ved 6 forynge de gamle trarne ved beskjaring. Det er ogsé viktig 3 holde kronene fri slik at lystilgangen blir god nok. Gamle trar i trerekker og alléer som er sé dérlige at de mé hogges, ma bli erstattet av nye trar for 5 fylle ut "hullene". Dersom det er anskelig kan den skrzpelige alleen ned mot Strandholt fristilles fra granskogen, og nye stammer fremelskes blant l¢vtreoppslaget. Der karakteris— tiske trar er innslag i gamle beitehager, bar trzrne fristilles for best mulig é komme sin rett. Steingjerder er ikke karakteristiske innslag i Maridalens kulturlandskap, men de forekommer blant annet ved Sander-

til

,

til

berget, langs Gamle Maridalsvei ved Sndre Skar Steinsrud. Gjerdene bar vedlikeholdes og fristilles rydde vekk vegetasjon som stedvis gjemmer dem bort.

og ved

ved

A

Gamle ferdselsérer som Greveveien og Ankerveien bar ryddes og épnes der veiene bare finnes som utydelige. gjengrodde stier. Det er av stor betydning for landskapet en historisk sammenheng at slike gamle ferdselsrer ikke gror igjen og forfaller.

i

x

1

x


JR]-

i

Ovenfor er nevnt flere innslag det gamle jordbrukslandskapet som bar behandles spesielt for at landskapet skal beholde sin historiske dybde og saregenhet. Andre spesielle skjatselstiltak som kan VETE aktuelle er tiltak forbin-

i

delse med opprettholdelse av den visuelle tilgjengeligheten landskapet.

i

Oggrettholde utsikter ved skjtsel er aktuelt der randsonevegetasjonen langs vannkanten har vokst seg sé kraftig at utsikten over vannet er hindret. Kontrastvirkningen mellom avvekslende sméskalapreget mosaikklandskap cg omrader med vidt utsyn over bygden og vannet spiller en sentral rolle 1 Maridalen. Der hvor landskapet épner seg mot vannet, er det av stor betydning A skjztte strandkantvegetasjonen pa en slik méte at utsikten opprettholdes. Randsoneomrédet

mot

vannet

Skjerven

ved

og

spesielt

Hammeren er eksempler pé hvordan vegetasjonen har vokst seg Gamle fotografier viser at randsonene har vart betydelig lavere og mer oppdelte dette omrédet omkring Qrhundreskiftet Den tette granplantingen nedenfor

tett.

(figllb).

i

kirkeruinen er meget uheldig (fig.47)v Selv om trarne enné ikke er hogstmodne, er det anskelig 5 £3 ryddet vekk denne skjermen for 5 bedre béde landskapsbildet og den visuelle tilgjengeligheten. Da vil utsikten bade og fra kirkeruinen bedres, og ruinen vil komme bedre sin rett

til til

landskapet.

av stor akologisk betydning (kapittel 5.1). viktige rent visuelt. Det er derfor pékrevd med at planmessig og detaljert opplegg for pleie av utsiktssoner Qg tynning av vegetasjon langs vannet. Tynningen ma ta sikte pé at randsonene bevarer sitt frodige preg og sin variasjonsrikdom med hensyn til estetisk kvalitet og dyreliv (se fig.9S). Randsonene De er ogsé

En

er

omdisponering

fra starre

omréder

med

plantet

skog

til

det er foreslétt gjort at par steder i S¢rkedalen (Oslo Byplankontor 1985), kan bedre den visuelle tilgjengeligheten enkelte steder i dalbunnen. Slike tiltak skal ikke utelukkes, men som omtalt tidligere, utgjzr ikke disse eksisterende plantefeltene noen stor trussel mot dalens landskapskarakter. I forhold Szrkedalen er det

dyrket mark,

svart

lite

slik

épen mark som har

til

blitt tilplantet

med

skog.


girw I —|H1~

N

-n;\H7M

*

I1

\"

'

\

L

\

~Y’T@“

Dagens situasjon viser at randsonen er blitt sé kraftig at sikten over vannet er begrenset, cg opplevelsesmulighetene dermed noe redusert.

WW s

r/WWWWr%W"1*"#'J/ F »\=' §v<

W» ¢

¢

Q

\;

H

Q

‘%

W“ W1”

Uten Sk$%tSelsinngrep kan dette bli situasjonen omtrent fem ér frem i tiden. Utsikten over vannet er stengt. Vannet utgjr ikke lenger at levende innslag landskapsbildet.

i

qmwm‘

W ‘

W .

1M"MrW*W*"="Pv/(f *1

wll

.

MM;

*

W

W

'””’

J’

.Qer‘%; dégvgoreggtt en fantasil9s"¥§nn£ng. Randsonen ;#rH%% monotont og lite frodig inntrykk. kologisk sett er det heller ikke noen god lsning med hensyn dyrelivets

til

trivsel.

r‘

~

H!r*i1m

/

_

__

'TWTwHV

~

(w»‘l~»/M

~11,‘

‘F

vu

‘\

F}

WI"

"H

__31.

z‘§~;~)1(/1§.—l__v11)/“

*

.;

*

..'.

:

I

__f

»;;@_,v/

tatt sigte pé 3 opprettholde hen varierg alders- og artssammensetning. Estetisk sett byr randsonen pé variasjon, cg den danner en fin forgrunn vannet. Variasjonen skaper flere zkologiske nisjer, noe som gir grunnlag for et rikere dyreliv. Fig.q5 Denne randsonen i narheten av Skjerven kan brukes som eksempel pa behov og prinsipp for skjatsel i strandSODED Her har tynningen

til

.

u

1

.


dH3—

Tilrettelegging for landskapsopplevelse cg rekreasjon Det er av stor betydning for Maridalen som rekreasjonsom~ réde at landskapets kvaliteter er tilgjengelige. I tillegg skjztselstiltakene for A bedre den visuelle tilgjenge— ligheten i landskapet, er det ogsé nadvendig med tilrette— legging for 3 bedre den fysiske tilgjengeligheten. I kapittel 7.3 er adkomst og tilgjengelighet draftet. Ut fra denne vurderingen er det ikke nadvendig med en utvikling av nye bilveier i Maridalenv Kommunikasjonsmid-

til

derimot forbedres ved noe hyppigere avganger pa til Skar. Fra et rekreasjonsmessig synspunkt er dette szrlig nadvendig i helgene. lene kan bussen Det

det pa

som nevnt i kapittel 7.3 spesielt i dalbunnen at isykkel, sommerhalvéret er fa tilbud for turfolk til fats cg Her kan kulturlandskapets kvaliteter gjzres

er,

,

lettere tilgjengelige ved en forsiktig innpassing av turveier. Innpassing og opparbeiding av nye turveier ktever imidlertid nmye planlegging for at ikke landskapets helhet skal bli forstyrret, og for at veiene skal bli attraktive. Det vil bli altfor omfattende 3 komme

enkelte med

konkrete

forslag

til

traseer her. Nedenfor skal derfor

bare hovedprinsippene presenteres.

tilrettelegges for landskapsopplevelse rekreasjon, bar dette fzrst og fremst vare av hensyn vanlige turfolk fots eller pé sykkel. Hovedformélet med tilretteleggingen mé vzre 5 gi turfolk muligheter 5 oppleve kulturlandskapets kvaliteter uten 5 fzlge de mest trafikkerte bilveiene. Det mé med andre ord tas sikte pé en tilrettelegging for en type rekreasjon som ikke er 5 betegne som et intensivt friluftsliv som krever en stor grad av tilrettelegging. Det er ikke Bnskelig at Maridalen utvikles i retning av et mosjons- og treningssenter med de landskapsmessige konsekvenser dette medfrer (se fig.53). Nér Maridalen skal og

til til

til

bar imidlertid gjdres med konflikten mellom idrettsut— averne cg biltrafikken pa Maridalsveien. Det er znskelig at man velger et annet alternativ trase for idrettsfolkene enn Oslo kommunes prioriterte forslag. En bred asfaltert Noe

til

vei

parallelt

med

Maridalsveien

vil

ha

i

landskapsmessige konsekvenser, som nevnt slik vei vil heller ikke bedre mulighetene

store negative

kapittel 9.2. En for landskapopp—

levelse for vanlige turfolk. Oppmerksomheten vil nok i starre grad kunne rettes mot landskapet omkring,

stzyende

trafikk

som

nzrmeste nabo, og eksos

en demper pé landskapsopplevelsen.

Foreningen Maridalens

alternative lesninger

planlagte traseen.

men

nok legge

og Osla kommune her laget landskapsmessig er bedre enn den

Venner som

vil

noe


~H4-

En

l¢sning kan vzre

5

legge mesteparten av traséen

i

skogen

slik "treningskorridor" vil i stor grad lase den trafikkfarlige situasjonen samtidig som den vil bli en attraktiv gjennomgéende treningsvei for joggere og rulleskilzpere. En slik vei vil ogsa kunne vare til glede for vanlige tursyklister og andre brukere. Det er imidlertid tvilsomt om en slik vei vil bli foretrukket og langs

skogkanten.

En

fremfor Maridalsveien av racersyklister.

viktig

til

vare klar over at de krav vei som skzyteteknikk har, ikke 53 lett lar sag kombinere med ansket Om 3 bedre forholdene for landskaps— opplevelse. Tre fire meter brede og asfalterte veier uten bré svinger er det ideelle for idrettsuteverne. Turveier som innpasses med det formél A bedre mulighetene for landskapsopplevelse og rekreasjon for vanlige turfolk fots eller pé sykkel, mé ikke farst og fremst utformes med tanke pé 5 oppfylle dette kravet. Det

er

rulleskilzpere

Q

med

til

til

til

hensyn opparbeiding av veier for vanlige det flere siktemél cg prinsipper som bar legges Med

er grunn. tilturfolk

i stor grad danne utgangspunktene for turveiene cg stiene. Her bar det settes opp informasjonstavler med forslag turvalg. Turveiene bar merkes, og ved spesielle innslag i kulturlandskapet kan det settes opp sma, veltilpassete informasjonsskilt. Denne formen for tilrettelegging som tar sikte pa 3 sette kulturlandskapet i fokus, er sjelden i Osloomrédet. Maridalen er, som tidligere presisert, enestéende som opprin— nelig kulturlandskap i dette omrédet. Kulturlandskapet her en hay rekreasjonsverdi og inneholder mange kvaliteter og Parkeringsplassene kan

til

opplevelsesmuligheter som ikke de omkringliggende skogene i Marka kan by pé. Derfor bar Maridalens landskap legges tilrette for landskapsopplevelse.

flare benytter parkeringsplassene syd i dalen sum utgangspunkt vil biltrafikken innover i dalen bli redusert. En opparbeiding av attraktive turveier som bedrer tilgjengeligheten i jordbrukslandskapet, gjzr at flere ken fristes til A bruke selve dalbunnen til rekreasjon og landskaps0pplevelse. Et attraktivt tilbud til turvalg med utgangspunkt i sydlige parkeringsplasser er derfor Bnskelig av flere Ved

at

érsaker.

forsiktig tilrettelegging far rekreasjon i Maridalen avgjarende at ikke inngrepene bryter med landskaps— kvaliteter. Landskapets helhetspreg og saregenhet mé ikke

Ved en

er det

forstyrres.


-1~¢s-

Hovedprinsippet ved innpassing av turveier 1 dalbunnen mé vare at de underordnes landskapet. Traséene mé falge kanter og randsoner eller legges i skogholt for ikke A dele opp landskapet pé en uheldig méte (fig.9€ ). Apne omrader, utsiktssoner cg omréder med mosaikkstruktur liten skala ma holdes fri for inngrep som kan delegge den landskaplige helheten.

i

"

"7‘“""Y""4f"'A|'1Y|Y

\\-

'!',1"'I'

1;m$!;‘é¢rw'4: r~ A

.

W1.“

":4; #

<~@

*

V

-

"P

"";lI;'|Yr

‘,.."-<=¢=""

4

M5» ;_

4

4, MW"

HI

Uheldig

linjefzring

opp landskapet

Fig.9G. Eksempler pa

(u.6-)).

z’ I

14'

.m$I,i15'1W”7'“ ‘m~4m‘u1.|mm' L

deler

41

W;,~,

,w4

.

" 5

V

' M4": ":1/0": Vegvesen

“""'

'

\ .

Y‘

__

~w

l:‘.§,?€’%':¢¢¢5iW;“‘i] ‘HU’Umll1'4Wl‘ '1" l

“*3?” ‘

Veien 188$ randsonen

lnnYll

veifzring. (Modifisert etter Statens

til

Veiene bar gé gjennom og lede attraktive omrader og innpasses slik at de stmrst mulig grad gjr landskapets

i

kvaliteter tilgjengelige. ferdselen blir vellykket.

til

Dette bidrar at styrlngen av et rekreasjonsmessig synspunkt er det ogsé znskelig Q kunne lede folk og langs strandsonen enkelte steder. Fra

til

til

Like viktig som A la veiene fare attraktive omréder er det A kanalisere ferdselen vekk fra sérbare omréder, for eksempel steder med spesielt verneverdige botaniske forekomster. Turveiene bar ikke ha fast dekke. Noen ferdselsérer kan gruslegges. Andre kan utformes som vanlige stier. Mindre stier med "naturlig“ underlag kan gi fotturistene fredelige

idylliske ferdselsérer. Det er viktig at de nye turveiene ikke blir og

brede og underordnes landskapet omkring. I som rekreasjonsom— om folks znsker for Marka réde (se kapittel 7) var nettopp et av hoved¢nskene 5 kunne ferdes pé naturlige ferdselsérer der de tekniske inngrep er

fremtredende, undersakelsen

men

underordnet. Gamle

traktorveier cg stier mé trekkes inn i de slik at det bare i mindre grad blir opprette helt nye traseer. Flere steder fins

veier,

merkete gangdragene

aktuelt 3 rester av veier mellom jordene,

stinettet.

og

disse kan

knyttes

til


-lH6-

historiske ferdselsérene som Ankerveien og Greveat spasielt godt utgangspunkt for é utvikle gode turveier. Gjengrodde partier av disse veiene bar ryddes og épnes. Det er ogsa znskelig med en rekonstruksjon av veiene der veiparseller mangler helt, for eksempel i Neskroken over jordet ved Brenners hvor Greveveien er plzyd opp. En marking av veiene som historiske ferdselsérer er De

gamle

veien danner

znskelig.

ogsé

Christophersen (1957, 5.162) gir uttrykk for de spesielle kvaliteter og opplevelsesmuligheter slike historiske

ferdselsérer kan gi:

"Dersom en vei kan sies 3 ha sjel, sa er det her vi finner Greveveiens sjel. Midt i foranderligheten ligger den som noe uforgjengelig. Som den ligger der né, vil den sannsynligvis ligge om hundre, ja, om to-tre hundre ér. En veis psykologiske betydning méles ikke i kilometer. Ofte kan et ganske lite veistykke gi mer i sin intimitet enn en lang vei som lar oss oppleve store naturkontraster. ( ..) Den som engang hat gétt her, vil aldri glemme det. Nér anledning gis, vil han vende tilbake og nyte freden mellom granene "

x

x

x

tilrettelegge for rekreasjon og landskapsopplevelse i kan flere lare A sette pris pé denne landskapstypens kvaliteter og rekreasjonsverdi. Dette kan

Ved

Q

kulturlandskapet,

igjen fare

til

en

akt forstéelse

bevare dette landskapets sarpreg.

>21"

(

Y

s -we~¢§y>. _~rar v _

mg);

A."M, / a 5

i

lif A.

,__

4 .4’

j

5?

;_/

w U

f’

V

J

‘/"

~12 ;_~,'»*g§M‘,\w,~AA \

é

“*1; ii": '" ,~_J*-'_

;__,; ‘;s:*1*‘\,._‘M_)~»»

gév I‘

det

Q; 15/ V

a

i

is

viktig

N“ ’ \l

‘Q

.

av hvor

,;

1

_»_

,

"TL;

er

A


-|H7—

Hovedprinsipp for arealdisponering. For at med

Maridalens sarpreg

skal bevares,

er det nzdvendig

detaljerte retningslinjer for all arealdisponering.

Dersom Maridalen blir vedtatt vernet scm landskapsvernQmma vernebestemmelsene Vere utformet med tanke pa at réde, kan bli de hovedmélsettingene som er nevnt pé side I24 oppfylt. Nedenfor skal hovedprinsippene for en arealdispo— nering som ivaretar disse mélsettingene bli presentert. Dette blir pé mange méter en kort oppsummering av tidligere

kapitler. I notatet

trakker

til

hovedlinjene de vernebestem— (1985) né arbeider med, sies det lite om bevaring av selve landskagsbildet. Det b¢r formuleres konkrete, overordnete mélsettinger om at landskapsbildets helhet og variasjcnsrikdom mé sikres_ Siden landskapets helhetlige preg stér sé sentralt, er det av stor betydning 3 fé presisert i vernebestemmelsene at inngrep som forstyrrer helhetspreget ikke mé forekomme.

melser

En

som

aktiv

opp

Oslo helseréd

som

i

jordbruksdrift

en form som

sikrer mangfoldet

i

landskapsbildet. er en forutsetning for bevaring av Maridalens kulturlandskap. For jordbruket mé vernebestem— melsene ta sikte p3 A bevare kulturlandskapet gjennom regler som sikrer at de viktigste delelementene i land-

skapet beholdes og utvikles. Det tenkes her pé 1andskaps— elementer som ékerholmer, randsoner, vassdrag og rester av gammel kulturmark, for eksempel bjrkehager cg sléttenger.

i

tillates;

bekkeluk— prinsippet ikke av vétmark, bakkeplanering, oppdyrking av impediment, fjerning av randsoner og hogst av edle lvtrar, store og karakteristiske trar, hule trzr, stuvetrzr, alléer

Falgende inngrep bar

kinger, grafting og

Det

liknende. bar

vurderes

om

gjenopptaking

og

intensivering

av

tidligere driftsformer lar sag gjare i mindre, avgrensete omrader. Dette kan best gjennomfares i omréder med "musealt vern" slik det er foreslétt pa s.136. Farst og fremst er det imidlertid dagens landskapssituasjon som mé bevares. Av hensyn

til

landskapets

variasjonsrikdom cg opplevelses-

verdi er det anskelig med en mar allsidig drift enn dagens korndyrking, for eksempel grasproduksjon og eventuelt dyrehold. Skogsdriften ma behandle skogomradene med tanke pé 3 oppfylle kriteriene for variasjon slik at opplevelsesverd— ien skal bli stzrst mulig. Ved 3 opprettholde et variert skogsbilde

vil

ogsé

dyrelivet

ha gode

vilkér.


—IHQ-

Det er meget

ésryggene

viktig

A

rammer

som

i

bevare helhetspreget de skogkledte inn dalen. Oslo Helserad (1985)

tilrder at Marka—forskriftene falges i disse omradenev Fordi den helhetlige rammen omkring dalen er av sa stor betydning, bar bestemmelsene om flatehogst innskjerpes pé den méten at strrelsen pé hogstflatene reduseres betrakte— lig. Dette bar ogsé gjelde ved drift av skogen nede i selve dalen. Det

ms

videre legges

dimensjoner,

til

og

da

vekt

serlig

pa

lavtraz

éfremelske

av

alle

gammel skog cg dude, rétnende cg insektlivet og den historiske

trer av hensyn fugledybde. Det bar presiseres ikke mé forekomme.

at tilplanting

av

dyrket mark

kulturminnene kan ikke endelig utformes far som er igang blir fullfart. De viktigste kulturminnene mé sikres etter kulturminneloven. Ogsa sarpregete, avgrensete landskapsrom tilknytning kulturminnene bar sikres etter denne loven. Vernebestem— melsene mé legge vekt pé at dalens historiske dybde og betydning som kulturhistorisk dokument opprettholdes. Merking og informasjon ved enkelte kulturminner b¢r vur— dares. Bestemmelser

om

registreringsprosjektet

til

i

Om

fra

friluftsliv

og

rekreasjon stér det ingen ting

i

notatet

Oslo Helseréd (1985). Det bar absolutt utarbeides bestemmelser som muliggjr en forsiktig tilrettelegging far rekreasjon. Det er ogsé nadvendig med regler for hvordan en slik tilrettelegging best kan foregé uten é bryte med

landskapskvalitet

og

landskapsopplevelse.

Hovedprinsippet ved innpassing av nye turveier i Maridalen mé,som tidligere nevnt, vare at de underordnes landskapet. Traséene mé falge kanter cg randsoner eller legges skogholt. Apne omréder cg utsiktssoner mé holdes fri for inngrep som kan zdelegge den landskaplige helheten. Gamle veier og stier bzr stor grad danne utgangspunkt for gangveiene‘

i

i

Ved utforming av turveier bar det ikke primart tas hensyn til idrettsutzvernes krav. Gangdragene bar utformes tanke pé at de skal gi gode opplevelsesmuligheter for turfolk ved at de leder til attraktive omréder. En kanalisering av ferdselen vekk fra ekstra sérbare omrader med

er ogsé znskelig. Med

hensyn

til

bebyggelse

pépeker Oslo Helseréd (1985)

retningslinjer for endringer

at

eksisterende bygninger og eventuelle nybygg bar utarbeides av Riksantikvaren og Byantikvaren i Oslo. For at bosettingen og miljzet i dalen skal sikres, er det imidlertid nadvendig at vernebestem-

gir fortrinnsvis omréder, for melsene

av

for en moderat nybygging. Denne bar begrenses allerede eksisterende boligeksempel ved Turtermarka og Skar. tom

til


-xuq»

utsiktssoner mé holdes fri for inngrep. Det er viktig at bebyggelsen innpasses i omréder der terreng og vegetasjon gir gode avskjermingsmuligheter. I omréder med karakteristisk, sméskalapreget mosaikkstruktur cg stor variasjonsrikdom ma ikke helheten brytes av inngrep. Det samme gjelder de omkringliggende ésryggene. Apne omrader og

x

x

x

hovedprinsippene for arealdisponering som er skissert ovenfor, vil vare av stor betydning for Maridalens framtidige landskapsbilde. Det gg mulig - ved en planmessig og riktig arealdisponering A sikre Maridalens landskaps— kvalitet og opplevelsesverdi for kommende generasjoner. De


—5G~

10.

SAMMENDRAG

i

Maridalen ligger Oslo, like nord for byggegrensen. Hovedhensikten med denne oppgaven har vart 3 sette landskapets kvaliteter og opplevelsesverdier szkelyset, bade med

hensyn

vikling.

*

til

Hovedkomponenter _

byggverk og

situasjon

til deni

cg

fremtidige ut-

terrengform, vegetasjon, vann, bygger opp landskapet. Maridalen er en

som

dyreliv

u-format dal hvor Maridalsvannet utgjzr stzrsteparten av dalens sydlige del. Dalen er en gammel jord- og skogbruks— bygd hvor kulturlandskapet har fétt sitt karakteristiske sarpreg som fzlge av menneskelig pévirkning Eiennom lange tider. Naturlig vegetasjon opptrer mosaikk med kulturbetinget vegetasjon som éker, beitemark cg mindre forekoms-

i

ter

'

dagens

sléttenger. Maridalen kan deles inn i to overordnete landskapsrom det store sentrale rommet omkring Maridalsvannet, og det betydelig smalere, avlange rommet som strekker sag fra vannets nordende og videre nordover. Landskapets struktur kan beskrives ved inndeling i elementer som kanter, distrikter, bevegelseslinjer, knutepunkter og 1andemerker_ Maridalens landskap er lett fattbart, og de ulike elementene fremstér som velordnete. Dermed fremstér ogsa landskapet som estetisk tiltalende. Landskapets elementer opptrer i at samspill som danner an helhet. Skogkledte ésrygger danner en ytre samlende ramme omkring vannet og jordbruksarealene. Dalen er tilnarmet uforstyrret av nyere tids inngrep, og den utgjzr en siste helhetlig rest av Akerbygdenes gamle jordbrukslandskap_ Maridalen som et helhetlig og harmonisk dalfare gir imidlertid rom béde for variasjon og kontrast. Vegetasjonsmansteret byr pa stor variasjon med mange kanter og randsoner. Vekslingen mellom gran, furu, lzvtrar og épne jorder byr pé varierte synsinntrykk og opplevelser. Denna mosaikkstrukturen er typisk for Maridalen. Maridalsvannet som en kontrast asryggene Qmkring, spiller en sentral rolle ved 3 gi landskapet liv og intensitet. Vannet tilfarer dalen store visuelle kvali— av hagemarkskog og

i ~

til

tater.

Kulturlandskapet har star historisk dybde. Det har raster etter gammel industrivirksomhet, men er farst mg fremst at jordbrukslandskap med lange tradisjoner. Overgangen fra husdyrhold korndyrking i 1967 p5 grunn av drikkevannsrestriksjoner har medfzrt flere endringer. Likevel har bade kulturlandskap 05 bygningsmiljz i stor grad bevart sitt opprinnelige preg.

til


-151-

en landskapsmessig helhet, peker om Maridalen utgjr likevel fire karakterlandskaper sag ut med helt spesielle kvaliteter. Dette er:

Selv

1) Omrédet

2) 3) 4)

rundt kirkeruinen

og

Kirkeby, der kirkeruinen

ligger som at landemerke Og tilfzrer omrédet stor historisk dybde og symbolverdi. Neskroken, der mange smé husmannsplasser ligger intakt i et jordbrukslandskap i liten skala. Omrédet ved Sander der innslaget av lavtrar, szrlig edellavtrzr et svart stort. Vaggesteinkollen

skogreservat

gammel og har preg av

der

uberarthet.

skogen

er meget

Maridalens strategiske beliggenhet vegg i vegg med landets starste befolkningskonsentrasjon gjzr omrédet meget viktig en rekreasjonsmessig sammenheng. Dalen har med sitt halvapne jord- og skogbrukslandskap en landskapstype som er meget attraktiv for rekreasjon og landskapsopplevelse. Omradet byr pé varierte inntrykk, skiftende stemninger, levende natur og lokalhistorie. Maridalen har som rekrea— sjonsomréde béde en estetisk og en mental funksjon. Identitetsmessig, sosialt, fysisk og pedagogisk har ogsa landskapet en funksjon.

i

Identitetsverdien stér sentralt ved at landskapets store historiske dybde gir folk et tilknytningsforhold béde sosialt, kulturelt og rent landskapsmessig. Maridalen kan betegnes som verneverdig. I i Osloomrédet ellers har landskapet en stor grad forhold av sjeldenhet fordi byen har spredt sag utover det tidli— gere jordbrukslandskapet. Der landskap fortsatt finnes nzr Oslo har ellers moderne driftsformer overtatt. Landskapet har ogsé en stor grad av representativitet. Det betyr at omrédet har beholdt at karakteristisk helhetspreg for tidligere tiders landsom er representativt (typisk) Landskapet

til

skap

i

Osloomrédet.

imdustriminner og gamle fltningsanlegg raster av gammel kulturmark er med pa 5 bygge opp Maridalens symbol- og identitetsverdi. Karakterland— skapet rundt kirkeruinen her spesielt stor symbolverdi

Bygningskultur, sammen mad

fordi

omrédet

midtpunkt.

fremstér

som

dalens éndelige og

kulturelle

Maridalens sammensatte. halvépne j0rd- cg skcgbrukslandskap er ikke en stabil landskapstype. Endret arealbruk kan lett Qdelegge helhetspreget eller forringe variasjonsrikdommen.

til

I Maridalens szrpregete, sérbare landskap like inn storbyen vil det lett oppsté konflikter mellom bevaring av ulike landskapets kvaliteter og utnytting av arealene formél. Intensiv stordrift i jord— og skogbruk, intensiv friluftsliv cg idrett, utstrakt boligbygging utnytting

til

til


-I52-

fraflytting er faktorer som vil zdelegge landskapets karakter. Disse utviklingsmodellene vil vare klart i strid med snsket bevare dalens kvaliteter og opplevelsesom 3 verdier. og

i

Et landskapsvernomréde kombinasjon med andre strengere verneformer vil sannsynligvis vare den beste méten A sikre Maridalens landskapskvaliteter pé. Bade naturvern-, ku1turvern— og plan- og bygningsloven er aktuelle ved et vern av omrédet. Det er farst og fremst dagens landskap som b¢r sikres. For mindre, avgrensete omréder slik som rundt kirkeruinen og Neskroken, bar imidlertid en form for musealt vern vurderes.

i

Hovedmlsettingene é:

for vernearbeidet

i

Maridalen bar vare

1) Opprettholde landskapets helhet og variasjonsrikdom, 2) Ta vare pé mangfold 1 vegetasjon og dyreliv, og A

sikre verneverdige forekomster,

3) Bevare kulturminner og kulturlandskapets

opprinnelig-

het, 4) Sikre mulighetene for rekreasjon, S) Opprettholde jord- cg skogbruksdriften, 6) Eevare bygdemiljmet ved é sikre bosettingen.

Flere skjztselstiltak bar settes i verk for 3 bevare kulturlandskapets karakter. Hovedhensikten bar Vere 5 opprettholde dagens variasjonsrikdom cg historiske dybde. Dette Kan gjzres béde med teknisk/maskinell skjatsel, og ved bruk av beitedyr dersom det lempes noe pa drikkevanns— restriksjonene. Dette siste er ogsé Bnskelig fordi husdyr vil ake opplevelsesverdien.

i

Innslag

kulturlandskap

Maridalens

som

bar

behandles

spesielt, er blant annet bjrkehager, sléttenger, karakteristiske trer og alléer, steingjerder og gamle ferdsels— érer. Det er ogsé viktig A opprettholde utsiktssoner ved skjzcsel, blant annet der randsonevegetasjonen i strandkanten har hindres.

vokst

seg

s

kraftig at utsynet

over vannet

stor betydning for dalen som rekreasjonsomréde at kvaliteter er tilgjengelige. Den fysiske tilgjengeligheten er god bortsett fra i jordbruksomrédene i Det er av

landskapets

om sommeren. Her kan en forsiktig innpassing av enkelte nye turstier gi folk muligheter A oppleve kulturlandskapets kvaliteter uten 5 fzlge den nest trafikkerte bilveien.

dalbunnen

For at

Maridalens sarpreg

til

skal bevares,

er det nadvendig

detaljerte retningslinjer for all arealbruk. Det gg mulig - ved en planmessig og riktig arealdisponering 5 sikre Maridalens estetiske kvaliteter cg opplevelsesverdier for kommende generasjoner som en del av vér kulturarv. med


—1§3—

11. LITTERATUR 1975. The experience of landscape. John Wiley Sons, New York, London, Sidney, Toronto.

Appleton, J. &

Asbjrnsen, P.C. 1932. Kvernsagn. S. 93-100 i: Asbjzrnsen, P.C.Asbj¢rnsen og Moe, J. (red.) Folke cg Huldre Eventyr. Norske kunstneres billedutgave. Bind.1. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

*

Aschehougs konversasjonsleksikon, 1959. Fjerde

utg., Oslo.

Asheim, V. 1972. Kulturlandskapets historie. 1. Fra urland— skap middelaldens kulturlandskap. Notat.

til

Landbruksbokhandelen/ Universitetsforlaget.

Asheim, V. 1975.

jord-

Kulturlandskapets

i

historie

stlandets

og skogbruksbygder. Landbruksbokhandelen, As—NLH.

V. 1983. Det épne kulturlandskap. S. 123-152 i: Skjztsel av bevaringsverdig natur og landskap i Norge. Utg.av Norsk naturforvaltningskandidatlag cg Norsk naturforvalterforening. Landbruksforlaget, Oslo.

Asheim,

'

I. 1983. Det épne kulturlandskap. S. 153-166 i: Skjztsel av bevaringsverdig natur og landskap i Norge. Utg.av Norsk naturforvaltningskandidatlag cg Norsk naturforvalterforening. Landbruksforlaget, Oslo.

Austad.

Brinkman,

I.A.

ekonomi och

Uppsala.

*'

1974. Fritid och landskap. Institutionen fér statistik. Rapport 51. Landbrukshégskolan,

i tid

G. 1984. Sveriges natur - en resa Svenska Naturskyddsfbrenings Arsbok 1984. Natur 75)

Brusewitz, Bruun,

M.

1967. Landskap - natur cg menneskeverk. Eygg nr.S, 1967. Aas & Wahl, Oslo.

nr. 2516 fra

Bruun, M. 1978. bokhandelen,

7

Innfzring

As—NLH.

i

Szrtrykk

landskapsarkitektur. Landbruks-

til

M. 1983. Vurdering av landskapskvalitet. Utkast arbeidsopplegg. Institutt for landskapsarkitektur, As-

Bruun, 9

och rum.

(Sveriges

NLH.

Christophersen, H.O. 1957. P5 gamle veier Oslomarka. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. *

og nye

stier

i

Christophersen, H.O. cg Svensson, T.A. (red.) 1984. Marka A. Leksikon for Oslomarka. Universitetsfor— fra A laget, Oslo. Bergen, Stavanger, Tromsz.

til


Dahl, J. 1942. Nordmarka. Eventyr og eldorado. Johan Grundt Tanum Forlag, Oslo. Eggen, M. og Sclbu, I. 1975. Forenklet registreringsnzkkel ved vurdering av landskapskarakter. Utarbeidet med tanke pa modellomréder As. Institutt for landskapsarkitektur, Norges Landbrukshagskole.

i

Feste, J. og Oterholm, A.—I. 1973. Landskapskarakter. Vurdering av fattbarhet og estetisk kvalitet naturlandskapet. Norges Landbrukshagskole. Institutt for hagekunst, As.

i

Fines, K.O. in East Press.

1968. Landscape evaluation. A research project Sussex. (Regional studies, Vol.2.) Pergamon

Gabrielsen,

E.

1971.

Landskapsarkitektur.

Landbruksb0k—

handelen, As-NLH, Universitetsforlaget, Oslo.

Gjessing, J.

og Fjellang_ T. 1956. lzsmateriale og i strzket Akerdalen - Sognsvann - Maridalen. norske Videnskabs—Akademiet i Oslo. 1. Mat.-naturv.— Om

isskuring

Det

Klasse. 1956, .

2.

Gregersen, N.J. 1948. Fra Norges natur. Utvalg. (Jakt og Fiske. Et norsk klassiker bibliotek, Bind 7.) Johan Grundt Tanum, Oslo.

Gulbrandsen,

villmink.

'

N0

Hafsten,

U.

K.S.

1978.

Ferskvannskreps

Fauna 31: 11-16.

som

1963. Oslo—trakten gjennom 10 O00 Ar.

tjern forteller historie. Universitetsforlaget.

Haakenstad, H.

fade

for

Myrer og

i

1972. Skogbehandling et utfartsomréde, en om Oslomarka. NLH—melding.

opinionsundersakelse

7

Haakenstad, H. 1976. Metoder for vurdering av landskapets estetiske cg rekreative kvaliteter. En litteraturstudie. Landbruksbokhandelen, As-NLH.

9

Hammer,

T. 1982. Qstomradene

i

Landskap cg utbygging. Eksempler fra Trondheim kommune. Hovedoppgave ved

Institutt for landskapsarkitektur,

NLH.

Helgesen, S.A. 1977. Den fremtidige bruk av omrédet rundt Maridalsvannet nér drikkevannsrestriksjonene fjernes. Hovedoppgave ved

Institutt for landskapsarkitektur,

Nordmarken. Av "En jegers erindringer." fiske. Et norsk klassiker bibliotek. Bind 1.)

Herre, B. 1947. I

(Jakt og

_

NLH.

Johan Grundt Tanum, Oslo.


Holtedahl, O. og Dons, J.A. 1966. Supplement to geological guide to Oslo and district. Universitetsforlaget, Oslo. Hayland, K. 1984. Oslomarkas planteliv. S. 25-32 i: Berntsen, B. (red.) Marka. Kulturminner, friluftsliv og naturvern Oslomarka. Estlandske Naturvernforening.

i

1972 a. Den farste bosetning, gardsnavn og eiendomshistorie. 5.11—14 i: Hindbjorgmo, I., Jahnsen, J.B. cg Rasch—Engh, R. (red.) Kom den fagre Maridal. Utg. av Maridalens venner og Maridalen skole. Jahnsen, J.B. 1972 b. Samferdsel og gamle veier. S. 21-24 i: Hindbjzrgmo, I., Jahnsen, J.B. og Rasoh-Engh, R. 1972. Kom den fagre Maridal. Utg. av Maridalens venner og Maridalen skole.

Jahnsen, J.B.

til

til

i

Jahnsen, J.B. 1972 c. Gérder og plasser Maridalen. S. 72119 i: Hindbjergmo, I., Jahnsen, J.E. og Rasch-Engh, R. 1972. Kom den fagre Maridal. Utg. av Maridalens venner og Maridalen skole.

til

til

i

J.B. 1973. En utflukt Maridalen forrige érhundre. Maridalen Venners Arsskrift 1973: 10-15.

Jahnsen,

Jensen, A. 1977. Bygdesamfunnet Venners Arsskrift 1975-77; l4—1S.

Langdalen,

E.

1974.

Naturvern

og

oversiktsplanleggingen. Stensil,

Maridalen.

kulturvern

Maridalen som

As~NLH.

ledd

i

Litton, R.B., Tetlov, R.J.. Sorensen J. cg Beatty. R.A. 1974. Water and landscape. An aesthetic overview of the role of water in the landscape. Water Information Center, Inc. Port Washington,

Lorang,

1964.

E.

i

Byen

New

York.

landskapet. Rommene i byen. Bergen, Sravanger, Tromsa.

Universitetsforlaget, Oslo,

Lynch,

K.

The image of the city. Massachusetts Technology, Cambridge. The M.I.T.Press.

1965.

Institute of

Miljeverndepartementet, 1976. Utkast Oslomarka.

Miljzverndepartementet T.S93.

1985.

til

flerbruksplan for

Friluftsliv.

En

utredning.

Miljaverndepartementet 1986. Reguleringsplan, bebyggelses— plan, mellombels dele— og byggjeforbod. Etter ny planog bygningslov. T.667 N. Myhrstad, O.D., Solbu,

notater.

V3r— og

I.

Kulturgeografi

og Oterholm 1972. ForelesningsGg 102. Universitetet Oslo.

hestsemesteret 1972.

i


NIBR, 1973.

for by-

til

Tilgjengelighet

Oslomarka. Norsk

regionsforskning. Nr. 21/1973.

og

i

NIBR, 1974 a. Friluftsliv Oslomarka. Norsk by- og regionsforskning. Nr. 8/1974.

Forventninger

NIBR, 1974 b.

marka.

institutt for

til rekreasjonsmiljaet i Osloby- og regionsforskning.

institutt for

Norsk

Arbeidsrapport 10/1974. Nordiska

Ministerrédet.

Ness, S.

1979.

deling

institutt

1984.

av Norden.

Livskvalitet.

Om

Naturgeografisk regioninné ha

det godt

i

byen cg pé

landet. Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (INAS). Rapport nr. 2/1979.

Odum,

E.P.

1983.

ecology. Saunders College Publi-

Basic

shing, Philadelphia.

eruptiv bergarter. S. 42-52 i: (red.) Geologisk farer for Oslo-trakten. Tekst "Geologisk kart over Oslo og omegn" 1:50 000. Universitetsforlaget, Oslo, Bergen, Troms.

Oftedal.

C. 1977. Permiske

Dons, J.

til

Oslo byplankontor 1985. Disposisjonsplan Oslo

Helseréd Maridalen

for

i

natur— og

Oslo Helseréd.

for Sarkedalen.

til

1982. Maridalen. Forslag verneplan for Oslo. Disposisjon. Oslo Helseréd, Kontoret

miljzvernsaker.

1985. Forslag

K.S./B.E. 25.4.85.

til

vern av Maridalen. Notat.

Oterholm, A. og Solbu, I. karakter. Holdepunkt

1972. Vurdering av landskaps— til lysbildeserie landskapets fattbarhet og estetiske kvalitet. Institutt for hegeom

kunst, Norges Landbrukshzgskole.

Paulsen, N. 1972. Geologi. S 9-10 i: Hindbjargmo, I., Jahnsen, J.B. og Rasch—Engh, R. (red.) Kom den fagre Maridal. Utg.av Maridalens Venner og Maridalen Skole.

til

Rasch-Engh, R. 1974. Venner. S. 13-16

Om

i:

bevaring av Maridalen

Maridalsspillet.

Program.

Maridalens

Rustan,

0.H. og Bronger, C. 1984. Maridalen. Botanisk undersakelse av verneverdier. Oslo helseréd, Kontoret

for natur-

cg

miljavernsaker.

Ryvarden, L. 1985. Vaggesteinkollen skogreservat og omrédsts sjeldne sopper. Maridalens Venners Arsskrift 1984-85:


Schreiber, K.-F. 1986. What is landscape ecology? Internat. Ass. Landscape Ecology (IALE), Bulletin 4: 8-13. Senje, S. 1977. Akerselva. Langs tjue fossefall fra MariBjzrvika. Tiden Norsk Forlag. dalen

til

N. 1986. Den lengste hagen tidend 1/1986: 10-12.

Skaarer,

Skjeseth, 5.,

Nasheim, A., Bondesen, K. 1974. Norge

historie.

En

visningsbruk.

i

Ulrichsen, R.C.,

i Chr.Schibsteds

Gamnes, H. og

til. Norges bilder 0g tekst

blir

innfzring

Norsk Hage-

Norge.

Forlag, Oslo.

geologiske for under-

I. u.é. Mangfold som landskapskvalitet. Offentlig forelesning for lisensiatgraden. Institutt for landskapsarkitektur, Norges Landbrukshgskole, As. Solbu, I. og Asheim, V. 1971. Kulturlandskapet - utviklingstendenser og potensial i et fraflytningsomréde. Rapport fra forunderszkelser i Vest-Agder. Institutt for Solbu.

hagekunst. Norges Landbrukshagskole, Vollebekk.

Sorte, G.J. 1971. Perseption av landskap. Licensiatavhandling ved NLH. Landbruksbokhandelen, Universitetsf0r—

laget. Stang, J.L. 1980. Sogn - en del av Oslo. Bakkehaugen, Berg, Sogn Hageby, Tasen. Korsvoll, Kringsja. Nordberg, Ullevél Hageby. Utg.av Bydelsutvalg, 34 Sogn. Tiden —

Norsk Forlag.

Statens

Nr.O1O

i

landskapet. Veiledning. vegvesen. u.é. Vegan vegvesenets héndbokserie.

i

(utg.) 1973. Ett éppnare landskap. Publikationer 1973/10. Strandli, B. 1986. Prosjektrapport II. Beskrivelsesrammer. Modellanalyse for Rygge. Virkemidler. Fylkesmannen i Bstfold. Upublisert rapport. Svenkerud, A. 1986. Maridalen, bevaring eller byutvikling? Hovedfagsoppgave ved Institutt for Naturforvaltning, AsStatens naturvardsverk

NLH.

Telle,

K. 1978.

Arsskrift

Jordbruket

1978: 2~3.

i

Maridalen.

Maridalen Venners

A.E. 1973. Applied analysis and evaluation techniques. Kapittel 3 i: Lovejoy, D. (red.) Land use and landscape planning.

Waddle,

kland,

J.

(red.)

naturvern

1984. Vann cg vassdrag. 5.17-24 Marka. Natur, kulturminner,

i

i: Berntsen, friluftsliv

Oslomarka. Zstlandske Naturvernforening.

E. og


I

,,

‘j 3,:

2

.\' 1

,,

_/~/J f

,

_

‘L

'"

AREALDISPONERING OG VIKTIGE INNSLAG I KULTURLANDSKAPET

1 1 Q

c~

/1\

*_

M

\/EDLEGG1.

QF

,

x:A;_\\

\§* >

1\

BARSKOG

2

,

|_¢\/sxoe EDELL¢v5KOG

nvmsr

W

MARK, aEn'r-:

‘K

VANN

\,»

L3

BEBYGGELSE, as/Kmsruw

\\

PARKERINGSPLASS

S

1

*1

r

BJQSRKEHAGE, HAGEMARKSKOG

I

r.

,k

SLFTTENG

4+

canola

STEINGJERDE

o>o>o>o>

ALLE, TREREKKE

@J

KARAKTERISTISK TRE/TREGRUPPE

Q

l<ARAKTER|ST'1SK(E) ENKELTOBJEKT (ER)

<

‘-¢\

\.,,_~

f..

I

il ,

H1STORl$|< FERDSELSARE (Amxsavsnsw cm easvzvsuzw)

M/QLESTOKK L¥@

l

M=1=1000O

EKVIDISTANSE ——

SM 7

r

nuns

—"i|-ar~"~

/


‘\

\~w

”/nzm Vnltelxr‘

\

~.1><¢..5

;

».

\ V

1

\ ¢

‘\

.

‘ \

Y

[J

,/

"/X

¢

1+-\

‘E. >\|~||-Inn

/‘./

\ _.

'/

F

\ J

\\‘

/1

\

\V

\

>>‘

\

_/

; .\

,_ /<21

<1.

it

f "/\’

\/

\...

.-mi

_\

Q ‘v

i’/1&4

mu

362.», /

\

/Q

.4 .

\

/

k

1’

.


t

V5 nCw M w _‘

\

>‘_\ __v

‘)\ A U_ H,‘ _

\W_I

\ _

/ ,/

‘/__ 4>‘ I

V“/‘ _

F)\ ’_

“1} ‘WM’ ‘AL 3

__

_

x_ A/> 7/ V! A _

M x

X_‘

> _

\

mow‘ +h// vW _,‘ N/II: gv aw _\_\M _

_

TL ' ‘\___ P 7

“‘

\“

7 E

>

A

(

‘V

A

L

_

_

‘_L /Pf‘ _

will x v_: WV: Q _\

1

Y

\

v

_ _

xw _


\

\‘\

if

K

\,>

_

Or-0‘

\

r

\J 7”»

it


[


M4

.1

K. Q

:\

\ \/\\ / ‘ 7

-

“‘~

'

\

_

\

.

‘x\\

\’ /

‘\\

\

,;\

.

L91

'

;,-A

I

3

I \

~ ...

‘.

‘,

~., \

5

M~

m-.-.1

/

,/

/ /’_

-‘

I

ul

s

Q

X"

xi

.

_.

I

_

*

\

Y?

N

Q

,

.

\

>3“

r1

\ »,~

\

/1

*

{

-

-

...

\

7‘ 1.

j

/

M

»

1

/

'

.

~

_..

/

u

2

¢

"

\

P

J

§

1» ~

\/

K¢"r

.

x

‘Q

-

\

>

\ M

.,l

»

..

J

...

'

\

Q

-

Z

~

>

\_ §

_“\ ‘

\

\‘ 4.) \

\

*(

,

‘“

1

3

‘\q

I

»

%v\/M/““"‘"*“=w °‘ '“ .. ‘

\>

V

x

1~

;\~@~»

\

\ \, ~'.~ \

‘~~-\-‘M

¥

~~~

w

>-

X

/J,

AL;

‘v ,

-

R

4

‘(W

Wm“

4

~

\

‘J

/

'

\*»\

1.

m

Y

__.»

=~—

L

.

.

——--

.

.-.

\

3.

/g

\

¢j'\\ K

kn

\,

_;-

‘"_~A

A

‘K

4

.__

_.~__‘_.

.

A

1


, _;_ “_ K

L _ U /2 H “ll V K

/I

‘_/1\// M M A I/IV

\\:‘I AJ 1

//‘V _'1‘K _ U

p

J/W _\ \

//¢_ /

\‘A ____

7

I

Z’?


W

w

_

\\.§».M =

‘I\‘\l\§vnI\\'\e\ __-“lw

__

v

I

r

1

Mur\l1l\§VI\I\¢\ ‘A/"AS

; {


/‘

¢

/

3 K


in.‘ ‘Q

\

y, W»,

~L/x

M.

"M

~.L


\

9V

V‘ V

_

W “ Mw W W (

V_ W >

SK

l_ m

f WT L

_LL:(§>_

M

__

hi\v\_ Kb‘ V

M

ii /

m_

7

Q_A,JI

{/I 1

t

I ,1 V

I

I

_\w

_

‘+1: ‘\lb ‘

“llllll 1 ‘K 1! 1‘: 1‘1

W» MW V_

M I

_ __

“_

“E

Tum

Ld__


\\n

3

T

‘F _

f

b

VJ ’__> nM Y

A

\KW N

\‘_ \) n‘~

_KN _ M

£

yA/M

W2 __ a M _

\\(\

V

V

_

__