26
E1‘ si at den vanligste tunformen pé Q et sékalt "lost firkanttun" (se E. 7), hvor husene ligger grup-
Generelt kan
man
V
i
pert rund tunet
en épen
firkant. Firkanttunet
er ogs vanlig
pé de fleste havenskioldplassene, noen steder med tendens mot "firkanten" en eller to sider é bygge in rekker. eller
i
i
mangler.
forskjellige bygningene i forhold til hveranére varierer, fordi den er tilpasset beliggenheten cg omgivelsene. Halt like er ingen av disse tunene, men sett pé avstand kan mange av dam virke nesten identiske. Eugene er omtrent like
Plasseringen av
de
skape
takvinkler - o~ det enhetlige inntrykket.
samme
type véningshus
heie ./7 I
med samme
E;
gjzr vel
til
é den reds malin 5 en bidrar Def at sé mange av plassene har ogsé
sitt.
mye. Gamlestuene kan illustrere 1 hvor gammel bosetningen er, og alle véningshusene med forteller om stabile forhold ferst pi 1900—tal1€T. Ser man pé de andre husene pé tunet, kan de cgsé fortelle mye om livet pé plassen. Uihusbygningene med léve, fjes, stall og av og om hvordan folk har livnart seg her grisehus foriexler
pi tunet
Husene
ken
fortelle
til
sitt
skogen.
i
skogen, cg slik Skogeieren trengte bofaste skogsarbeidere inne oppsto plassene. De kan regnes som en slage bedriftsbeliger, bygget cg vedlik¢ho1dt av skogeieren. Eusmannen, eller forpakteren 3 ha 2 heater pi kalles i dag, hadde plikt som opps; V 1 " + + opp 4 de flesye s¢eder kunne de¢+ vwre skogspmassene. Joan este andre steder. I deb siste tilfellet niteller med skogen nér te de léne heat sesongen. Hesten var nzdvendig
til
1
i
til
1
til
i
fr. Son regal .wl1e kjzres frem, cg den irengie kjzpte is hestefret, og brukte det e kunne haste pi ylassen kyrne. De% varlige var vel Q ha 4 kyr, men det kunve variere fra 2 8. alt etter brukets stzrrelse. Til ku og sau (or de hadde) tok de lauv og sic myrgras, Dette ga et gait tilskud, nen det tok tid Q f def i hus. tzmmeret
til
til