eksempel er at larvene avsitronsommerfuglen bare utvikler seg på trollhegg og geitved. 5. La skogholtene inneholde død ved. "Ryddete" skogholt er mye artsfattigere enn skogholt som inneholder stammer av døde trær (liggende og stående), samt nedfalne, råtne greiner. Dette gjelder generelt og ikke bare for edellauvtrær. Særlig mange sjeldne biller vil overleve i slike skogholt, fordi larvene lever inne i død ved. Noen biller og sommerfugler er så spesialisert at larvene bare utvikler seg inne i kjuker på døde stammer! 6. Bevar fuktige partier som myrer, sumpmark og sum pskog. Slike biotoper har sin helt spesielle insektfauna og flora med et høyt artsantalL Dette elementet har nesten forsvunnet i dag, og restene er ofte sterkt forurenset. Hele 15-20 % av landets dyrkede areal er oppdyrket myr! Naturlig næringsrike myrer som ofte også inneholder orkideer, er særlig verdifulle. 7. Behold åkerholmer, "øyer" og vegetasjonsbeiter mellom åkrene (åkerreiner). Det sam menhengende åkerlandet som pløyes, er ekstremt artsfattig. Alle innslag av annen vegetasjon som bryter monotonien, øker artsrikdommen. Åkerreiner med småbusker og en variert flora er også viktige for mange andre dyrearter, bl.a. som ferdselsveier, skjul, nærings- og forplantningsbiotop. Slike randsoner mellom åkerlappene kan inneholde 60 plantearter pr. m2 og en rik insektfauna. I tillegg gir de en viss leeffekt og letter atkomsten for mennesker i åkerlandskapet. Her produseres også pollinerende insekter til nytte for landbruket!
9. Behold og gjenskap åpent vann: Tjern, dam mer, elver og bekker. Vi er i ferd med å nå "danske tilstander", der det meste av overflatevannet er fylt igjen eller gravd ned. Danskene har måttet lage en vannløpslov som påbyr at man graver opp igjen dammer og vannløp, bl.a, for å prøve å redde truet flora og fauna. Slike tiltak begynner også å bli aktuelle i Norge. Ved restaurering er detviktig aten skikkelig kantvegetasjon blir etablert langs vann kanter og vannløp f.eks. en 10 meters udyrket sone rundt en dam. Svært mange sjeldne insekter er knyttet til det åpne ferskvannet i kulturlandska pet. Også gårds dam mene er viktige å beholde, særlig desom erfisketomme (Dolmen, upublisert). I Trøndelag, Oslo og i Østfold er verneverdige dammer og tjern registrert. Fra Østfold vet vi at 150 miI av bekkesystem er er lukket i rør. Derved m ister man også bekkenes evne til å rense forurensningene fra landbruket. Det er i dag en hastesak å stoppe gjenfylling, forsøpling og forurensning av dam mer og bekker i kulturlandskapet. 0yenstikkerfaunaen og flere andre insektgrupper er i ferd med å forsvinne. Det er en fallitterklæring når utviklingen er kommetså langt at naturelementer må gjenskapes, og når naturvernet må få hjelp av gravern askinen. 10. Ta vare på ugjødslete slåtte-enger og beite marker. Disse miljøene er meget rike på blomsterplanter og insekter. Ved gjødsling overtar graset, og mangfoldet forsvinner. Slåtteengene bør om m ulig slås, ellers gror de igjen, eller en mere ensartet vegetasjon overtar. Beitemarkene gror også igjen hvis de over-
lates til seg selv. I områder med recusert 8. Tenk mosaikk. Hvordan kan jeg øke variasjonsrikdommen på min eiendom? Alt etter de lokale forhold kan ulike elementer i landskapet bevares. Det kan være å beholde en udyrket kantsone langs veier, legge inn små felter med "brakkmark", beholde små udyrkede felter og gamle enger eller skråninger, kanskje la være åbakkeplanere alle ravinekløfter, skape nye skogholt, ikke lukke alle bekker osv. I fugleperspektiv bør eiendom men se mest mulig variert og mosaikkpreget ut. Man vil selv se hvordan rikdom men i plante- og dyreliv øker.
46
husdyrhold er det en ekstra utfordring til eieren å skjøtte disse biotopene slik at de bevares. Enmuligheteråleieutbeitemark. Under ingen omstendighet må de blomsterrike engene gjødsles. Vi vet at gjødsling medfører en dramatisk tilbakegang i sommerfuglfaunaen. I et stort perspektiver det svært uheldig med rene korndistrikter uten beiteog slåttem arker. 11. La steingjerdene ligge. Steingjerdene skaper variasjon, både med sin kantvegetasjon og ved at de gir skjul og
