TEMA: LUNGEKIRURGI
KIRURGI I henhold til gjeldene retningslinjer er det indikasjon for kirurgi ved spontan pneumothorax ved andregangs pneumothorax på ipsilateral side, førstegangs kontralateral pneumothorax, bilateral pneumothorax og ved førstegangs
residiv hos 14 pasienter (7 %) etter kirurgi, hvorav syv pasienter ble reoperert. Samlet forekomst av komplikasjoner etter VATS-kirurgi var 15 %, hvor luftlekkasje utgjorde den mest vanlige komplikasjonen.
pneumothorax med vedvarende luftlekkasje (over fem til ti dager) (19). De fleste som får spontan pneumothorax er unge, friske og ofte sysselsatt med arbeid eller studier. Derfor er det spesielt viktig å informere og involvere pasientene i beslutningsprosessen hvis det er aktuelt med operativ behandling. Logikken som legges til grunn for ovennevnte operasjonsindikasjon er at disse pasientene med stor sann-
KONTROLL ETTER DRENSBEHANDLING OG KIRURGI Pasientene bør tilbys poliklinisk kontroll med røntgen thorax etter 10-14 dager. Ved utskrivelse bør pasientene ellers informeres om at dykking frarådes på det sterkeste (livslangt), og at flyreiser først tillates to uker etter at røntgen har vist veggstående lunge.
synlighet vil få et nytt residiv med de ulemper og farer dette medfører. Når det gjelder problemstillingen førstegangs pneumothorax og vedvarende luftlekkasje, foreligger det ingen konsensus med hensyn til operasjonsindikasjon og det er ulik praksis på tvers av landegrensene. Vår praksis er at pasienten må ha hatt velfungerende og adekvat drenasje i fem til ti dager før vi vurderer operasjon. Pasientene utredes da vanligvis med CT-thorax preoperativt for å se etter bulla/-e eller annen relevant patologi. Det er likevel en kjensgjerning at små bullae lett oversees, spesielt når de er rumpert. I en studie gjennomført ved vår avdeling fikk 110 av 191 pasienter med spontan pneumothorax utført CTthorax preoperativt. CT-verifiserte bullae ble kun påvist hos
MEDIKAMENTELL PLEURODESE Medikamentell pleurodese har liten plass i behandling av spontan pneumothorax. Denne behandlingen innebærer bruk av talk, legemidler (mepakrinhydroklorid, tetracyklin), plasma eller blod som installeres via thoraxdren. Hensikten er å initiere en reaktiv aseptisk inflammasjon i pleurahulen med arrdannelse mellom pleura viscerale og parietale. Medikamentell pleurodese er i vår avdeling primært forbeholdt utvalgte pasienter med sekundær pneumothorax og residiverende pleuraeffusjoner hvor annen kirurgisk behandling ikke er ønskelig på grunn alvorlig redusert lungefunksjon eller betydelig komorbiditet.
78 pasienter, men så mange som 165 pasienter fikk påvist bullae peroperativt (20). Standard operasjonen ved spontan pneumothorax er videoassistert thorakoskopisk (VATS) bullareseksjon med endoskopiske staplerinstrumenter med eller uten mekanisk rubbing av parietale pleura. I de tilfeller hvor det peroperativt ikke påvises bullae eller annen lungepatologi, anbefales å gjøre partiell pleurektomi for å hindre residiv. VATS-kirurgi har i stor grad erstattet åpen kirurgi på grunn av gode resultater og lav komplikasjonsrate. Ved OUS Ullevål ble det i tidsperioden 2007-2015 operert 191 pasienter med VATS-kirurgi for spontan pneumothorax, de aller fleste med bullektomi og rubbing (76 %) (20). Det ble påvist 76 I KIRURGEN 1-2021
KONKLUSJON Spontan pneumothorax er en vanlig, men sjelden alvorlig, tilstand hos unge mennesker som ofte krever drensbehandling. Derfor bør alle kirurger i Norge ha kjennskap til både diagnostikk og behandling. Denne artikkelen omhandler bakgrunn og vanlige problemstillingene som er knyttet til behandlingen av spontan pneumothorax.
