Covid-19
Samfunnshelsemessige effekter av koronanedstengningen Da Covid-19 ankom Norge ble en rekke tiltak innført på kort tid for å redusere spredning. Hele befolkningen merket tiltakene, men noen samfunngrupper ble mer berørt enn andre. Det har vært mye fokus på de positive effektene av tiltakene, men hvilke negative konsekvenser har nedsteningen av Norge hatt? Og hvordan vil seneffektene se ut? Det har så langt ikke vært mye forskning på seneffekter av bl.a. isolasjon pga. pandemier, men det som foreligger tyder på at slike tiltak kan ha stor påvirkning på helse, både fysisk og psykisk, for mange grupperinger i samfunnet. Karoline Dybevold Hesle, stud. med., Universitetet i Oslo
1 Nedstengningen 26. februar 2020 ble Norge rammet av første tilfelle med påvist Covid-19 smitte (1). Ingen hadde da sett for seg hvilke drastiske og krevende tiltak som ville bli igangsatt for å bremse smitten av det nye viruset. Det startet i mars med permitteringer og hjemmekontor, videre med stenging av barnehager, skoler og universiteter. Treningssentre, restauranter, frisører og fysioterapeuter m.fl. måtte lukke dørene. Regler om å holde to meters avstand og gruppestørrelses begrensning på fem personer ble innført. I løpet av en måned innførte Norge de strengeste og mest omfattende tiltakene etter krigen. Tiltakene reduserte smitten av koronaviruset, men det er et åpent spørsmål hvilke samfunnshelseproblemer ned stengingen vil kunne føre til. I denne artikkelen diskuteres samfunns helsemessige utfordringer som viste seg fra midten av mars til slutten av april, i tillegg til refleksjoner om mulige langtidseffekter.
negative psykiske effekter som frykt, søvnløshet, skyldfølelse, symptomer på posttraumatisk stress, sinne og forvirring. Utløsende faktorer var blant annet frykt for smitte, frustrasjon, kjedsomhet, lengre karantenetid, manglende forsyninger, finansielle tap og stigma. Professor Dag O. Hessen uttalte at isolasjon innebærer å være avskjermet fra det typiske menneskelige: tilhørighet (4). Det gir på sikt depresjon hos normale mennesker – alle mennesker har behov for en viss sosial kontakt. En slik avsondring gir underskudd på de sentrale sosiale hormonene, eksempelvis dopamin, oksytocin og serotonin. Bl.a. vil opplevelsen av tidsaspektet i isolasjon variere veldig. Noen tåler knapt en time alene, andre takler lenger tids isolasjon fint.
3 Samfunnshelseaspekter 3.1 Familier En tidlig bekymring var hvordan stengte skoler og barnehager ville påvirke mennesker som utsettes for vold i hjemmet (5). Tiltakene gjorde at de fleste familier har måttet leve tettere på hverandre enn vanlig (6) (7). Dette antas å kunne øke stressnivået for mange. Samtidig har mange familier vært rammet av permitteringer, hvilket gir økonomisk usikkerhet og kan føre til ytterligere økt stressnivå. Totalt er dette faktorer som trolig kan føre til mer krangling og vold, samt økt rusbruk.
Karoline Dybevold Hesle
Nedgangen i antallet henvendelser på Vold- og overgrepslinjen inne bærer ikke nødvendigvis en reell nedgang i vold og overgrep. Det fryktes at dette kan ha sammenheng med mer samværstid mellom de
2 Karantene/isolasjon Isolasjon i form av hjemmekarantene var et av tiltakene som ble igangsatt tidlig for å hindre videre spredning av smitte. Det har vært mye usikkerhet rundt hvordan to uker i hjemmet vil kunne påvirke individet, hvilket bl.a. kan være en psykisk påkjenning (2). I en fersk samlestudie fra The Lancet, hvor 24 tidligere studier ble gjennomgått, kom det frem at karantene i mer enn ti dager kan ha sammenheng med dårlig psykisk helse (3). Personer rapporterte om
Indremedisineren 3 • 2020
Økt konfliknivå og økt bruk av rusmidler har vært et gjennomgående tema hos alarmtelefonen for barn og unge. De har hatt en 100% økning på antall henvendelser fra midten av mars.
43
