12 minute read
2000-2004: Frode Samdal
Resusitering av den Kosmetiske foreningen
På 1980 og -90 tallet fantes det 2 plastikkirurgiske foreninger. Det var hovedforeningen Norsk Plastikkirurgisk Forening (NPF) og en underavdeling med betegnelsen Norsk forening for Kosmetisk Plastikkirurgi. Sistnevnte ble av Kjell Aass kalt «Dem lille foreningen». Den kosmetiske foreningen ble stiftet i 1984 og hensikten var å ivareta interessene til plastikkirurgene som også drev med kosmetisk kirurgi i et raskt voksende og uoversiktlig marked. Foruten Kjell Aass, var sentrale medlemmer i Den lille foreningen Gorm Bretteville, Roar Rindal, Morten Kveim, Lars Traaholt og Kjell Andenæs. Den lille foreningen stilte relativt strenge krav til hvem som kunne bli medlemmer. For å bli fullverdig medlem måtte man inneha norsk spesialitet i plastikkirurgi, minst 5 års sammenhengende klinisk tjeneste innen plastikkirurgi, samt erfaring i og kunnskaper om kosmetisk kirurgi. I 1990 ble det besluttet å legge ned den kosmetiske foreningen. Hovedbegrunnelsen for nedleggelsen var at man anså at hovedforeningen NPF på det tidspunkt også kunne og ville ivareta interessene til de medlemmene som drev med kosmetisk kirurgi. Medvirkende til beslutningen om å legge ned foreningen var også at myndighetene hadde laget detaljerte forskrifter for hvilke legespesialister som kunne utføre ulike typer kosmetiske inngrep
Styret satt lenge i en relativt passiv periode. I denne perioden var styret i hovedforeningen stort sett sammensatt av medlemmer av den estetiske foreningen. Det var mye aktivitet i hovedforeningen, også på den estetiske siden, og lite behov for egne arrangementer. På begynnelsen av 2000-tallet var antallet plastikkirurger som drev med estetisk plastikkirurgi på heltid økende. Flere av oss herunder Frode Amland, Knut Skolleborg, Amin Kalaaji og Helge Einar Roald mente det var ønskelig å blåse liv i den gamle kosmetiske foreningen. I tillegg til å ivareta de rent «fagforeningsmessige» interessene, anså vi det ønskelig å ha et medisinskfaglig forum for den estetiske plastikkirurgien.
På Kirurgisk Høstmøte i 2000 ble beslutningen om å blåse liv i den gamle foreningen besluttet. Undertegnede påtok seg vervet som leder av foreningen og Ola Evjen ble sekretær. Kjell Aass som var leder av Hovedforeningen lot seg overtale til å bli kasserer. Kriteriene for å bli medlem ble myket opp. Alle som var spesialister i plastikkirurgi var velkommen og antallet medlemmer i foreningen vokste raskt.
Det første møtet
Det første møtet i den gjenoppståtte foreningen ble avholdt 16-17.mars 2001 i Trondheim. Til møtet hadde vi invitert lederen av vår svenske søsterforening Svensk Förening for Kosmetisk Plastikkirurgi Christer Lindqvist fra Gøteborg.
Det faglige programmet første møtedag omhandlet laser resurfacing med foredrag av Christer Lindqvist og Christer Persson fra Coherent. Videre hadde vi en sesjon om Tissue fillers og en sesjon om kvalitetssikring i en plastikkirurgisk privatpraksis. Professor overlege dr. med. Tarjei Rygnestad holdt et foredrag om hva som var ønskelig og hva som burde være minimumsstandard i en plastikkirurgiskpraksis sett fra et anestesiologisk synspunkt. Etterfølgende paneldebatt konkluderte med at Tarjei Rygnestad og undertegnede skulle lage et utkast til anestesiologisk standard og presentere dette på neste ordinære generalforsamling i foreningen.
Påfølgende dag ble det arrangert «Live surgery» i Klinikk Stokkans lokaler. Det ble utført laser resurfacing på en operasjonsstue og demonstrasjoner med tissue fillers på den andre operasjonsstuen. Flere av deltakerne og ikke minst ledsagerne satte pris på at Q-med stilte med gratis vareprøver av Restylane ad usum proprium.
Det sosiale programmet bestod av revy med Prima Vera med etterfølgende middag i Olavshallen. Det var også et eget ledsagerprogram med shopping i byens kjøpesentre og guidet omvisning på både Trondheim Kunstforening og Kunstindustrimuseet i Trondheim.
Senere møter
I denne perioden ble det dessuten arrangert ytterligere 2 vintermøter i foreningen. Det første av disse var på Oppdal 8-10. mars 2002 hvor det var også var tilrettelagt for sosiale aktiviteter herunder alpin skikjøring. Det var stor oppslutning med hele 70 deltakere inklusive ledsagere. Som gjesteforeleser hadde vi invitert Colin Rayner fra Birmingham.
Det andre møtet i foreningen var i mars 2004. Også dette ble arrangert på Oppdal med samme sosiale ramme som det første møtet og med et over 60 deltakere. Invitert gjesteforeleser denne gangen var Joseph Hunstad fra USA.
I samband med det Kirurgiske høstmøtet i oktober 2004, arrangerte vi et heldags fredagsseminar med hovedtemaene: Liposuction og Ny pasientrettighetslov.
Moms på plastikkirurgi
Den saken i Foreningens historie som har tatt mest tid og ressurser er utvilsomt momssaken. Kjell Aass og undertegnede jobbet nesten døgnet rundt med denne saken over en intens 4-5 ukers periode. Vi regnet i etterkant ut at vi til sammen hadde brukt mer enn 100 arbeidstimer på dette. I tillegg kom advokatens timer og en regning derfra på ca. 65.000, - Momssaken kom på oss som lyn fra klar himmel. Riktignok hadde vi hørt om momsreformen allerede på vårparten og at den kunne få implikasjoner for helserelatert virksomhet. Men vi hadde forståelsen av at dette kun ville gjelde alternativ medisin som ble utført av ikke-autorisert helsepersonell.
I et rundskriv fra Ernst og Young datert 8.mai framgikk imidlertid eksplisitt at kosmetisk kirurgi ville bli pålagt moms. Saken var ferdigbehandlet i Helse og Sosialdepartementet og lå nå hos finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og 3 av hans Ap statssekretærer for effektuering. Norsk Plastikkirurgisk Forening stod ikke på høringslista og da vi fikk rundskrivet fr EY hadde dessuten høringsfristen gått ut. For oss som drev plastikkirurgi i privat regi framstod lovforslaget som helt håpløst. Vi skulle som plastikkirurger både være behandlende lege og ivareta pasientenes interesser, men samtidig skulle vi fungere som skattemyndighetens forlengede arm og avgjøre hvorvidt våre pasienter skulle betale moms eller ikke. Plastikkirurgiske inngrep har i regelen både medisinske og kosmetiske indikasjoner. Slik vi så det ville grenseoppgangen mellom hva som var kosmetisk og medisinsk indisert, være tilnærmet umulig å gjøre på en rettferdig måte. En konsekvens ville utvilsom bli forskjellsbehandling med ulik bedømming fra lege til lege.
Kjell Aas og jeg skjønte fort at vi trengte profesjonell hjelp og valgte vi advokat Harald Ellefsen i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange i Trondheim. Ellefsen hadde selv sittet 12 år på Stortinget for Høyre og hadde fortsatt gode personlige relasjoner til flere sentrale stortingspolitikere. Steenstrup Stordrange hadde dessuten nettopp ansatt advokat Eivind Bryne som var regnet som en av Norges aller fremste innen fagområdet merverdiavgift.
Etter råd fra advokatene kontaktet vi Finansdepartementet og aktuelle saksbehandlere både per telefon, faks og brev. Videre skrev vi et formelt brev til Stortingets finanskomite.
Etter råd fra Ellefsen kontaktet Kjell Ass stortingsrepresentant Erik Dalheim fra Buskerud som var medlem av Finanskomiteen og var Aps hovedtalsmann på Stortinget i avgiftssaker.
Undertegnede tok kontakt med Børge Brende både per telefon og fax etter at Ellefsen først hadde introdusert ham for problemstillingen.
Børge Brende tok etter dette saken opp i Stortingets spørretime 28. mai 2001 og viste til brevet vi hadde sendt til finanskomiteen. I sitt svar anfører finansminister SchjøttPedersen at han erkjenner at avgrensning mellom kosmetisk og medisinsk indikasjon kan være vanskelig, og at Finansdepartementet nå vurderer innspillene fra «kompetent hold».
Både Børge Brende og vi oppfattet svaret som ganske imøtekommende hvilket oppmuntret oss til fortsatt innsats.
Kjell skriver et brev som han sender per faks til John Boorman, leder av den plastikkirurgiske seksjonen i UEMS (Den Europeiske Unionen for medisinske spesialister). Boorman sender e-post direkte til saksbehandler i Finansdepartementet 7. juni Han advarer mot å innføre MVA på kosmetiske operasjoner i Norge. Boorman anfører som oss vanskelighetene med grensedragning mellom kosmetisk og medisinsk indikasjon. Videre at ingen andre EU/EEA-land har moms på aktuelle tjenester. Og at et ev. norsk MVA vedtak vil være «very much against the spirit og harmonisathion within Europe».
Undertegnede tar kontakt med en journalist i Dagbladet som angis å være «vennligsinnet» og 30. mai får vi et helsides oppslag i Dagbladet hvor vi får framført vårt syn. Børge Brende blir også intervjuet og sitert i artikkelen.
For at intet skulle være uprøvd skrev Kjell Aass 8. juni også til helseminister Tore Tønne.
Den 1. juli 2001 trer den nye momsreformen i kraft. Plastisk og kosmetisk kirurgi ble fortsatt fritatt for mva. Det samme gjaldt for akupunktører og homeopater, mens alternativ medisin praktisert av ikke autorisert helsepersonell ble pålagt mva.
Da stormen var over og støvet hadde lagt seg, søkte vi Dnlf om dekning av våre advokatutgifter. Der fikk vi avslag.
Andre saker i perioden 2000-2004
Etter forslag fra Olaf Stangnes ble navnet på foreningen 17. mars i 2001 endret fra Norsk Forening for Kosmetisk Plastikkirurgi til Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi (NFEP). Bakgrunnen var et ønske om å distansere seg fra annen kosmetisk virksomhet som f.eks. hudpleiesalonger. Det nye navnet var også mer samsvarende med betegnelsene på våre søsterforeninger i andre land og ikke minst International Society of Aesthetic Plastic Surgery (ISAPS).
Felles skjema: «Samtykke til operasjon»
Forslaget om å utarbeide et samtykkeskjema («informed consent») kom etter en anbefaling fra Reidun Førde i samband med arbeidet med NPF’s etiske retningslinjer. Reidun Førde var på den tiden leder av etisk råd i Legeforeningen. Hun anså at et skriftlig formular ville bidra til å sikre at pasienten ble godt informert om alle sider av en operasjon. Undertegnede hadde derfor forut for generalforsamlingen 24. oktober 2002 laget et utkast til formular for samtykkeerklæringen.
Utkastet ble grundig diskutert av medlemmene og alle var enige om verdien av å innføre et slikt skjema. Noen av medlemmene ønsket dog å fjerne formuleringen om at pasienten også skulle informeres skriftlig. Det ble derfor avholdt en avstemning rundt dette hvor konklusjonen ble at pasienten også skulle informeres skriftlig (21 mot 4 stemmer).
Utkastet ble således vedtatt i henhold til framlagte forslag, og ble etter dette trykket opp av Tapir Trykkeri og distribuert til medlemmene.
Felles anestesi standard
På foreningens første møte ble det bestemt at overlege i anestesi og professor i farmakologi Tarjei Rygnestad sammen med undertegnede skulle lage et utkast til anestesiologisk standard for en privat plastikkirurgisk praksis og presentere dette på neste ordinære Generalforsamling i foreningen. Det var av Tarjei nedlagt et betydelig arbeid i utkastet som bygde på Norsk standard for anestesi.
Forslaget ble presentert på GF i oktober 2002 og medførte en engasjert debatt hvor medlemmenes syn divergerte. Mange mente at standarden var for streng og at spesielt små klinikker og singelpraksiser ville kunne få problemer med å oppfylle minimumskravene. Ved avstemning ble det et knapt flertall for at en felles anestesi-standard ikke skulle innføres.
Felles hjemmesider
På GF i 2001 ble det uttrykt et ønske om å lage egne hjemmesider for NFEP. Just Omtvedt informerte om at han hadde kjøpt domenet «estetiskkirurgi.no» og tilbød seg at foreningen kunne få overta dette til selvkost. Det ble enighet om at Omtvedt skulle ta seg av det tekniske og at styret i foreningen skulle stå for innholdet.
På ekstraordinært GF 9. mars 2002 presenterte Just Omtvedt hjemmesiden for foreningen. På siden var alle medlemmene oppført med link til de ulike klinikkenes hjemmeside. I tillegg var det laget en diskusjonsside og generell informasjon om de vanligste inngrepene. Just høstet stor applaus for sitt arbeid og alle var enige om at dette var et meget bra tiltak.
Pressemelding om yrkesetikk
På begynnelsen av 2000-tallet var det stadige medieoppslag om kosmetisk plastikkirurgi med en profilert ØNH-lege i hovedrollen. De fleste oppslagene var svært negativt vinklet. Det toppet seg med en reportasje i magasinet KK («Kvinner og Klær») og et etterfølgende førstesideoppslag i VG 21. juni 2002. I oppslaget anføres at «plastisk kirurg Jarl Bunæs» uoppfordret skal ha tilbud seg å fikse på nesen til den kvinnelige somaliske samfunnsdebattanten Kadra, og også på utseende til Kong Harald. Det ble også hevdet at «flere plastikkirurger» hadde tatt kontakt med Kadra med tilbud om operasjon. Den negative medieomtalen av plastikkirurgien kom i en periode etter at både vår moderforening og NFEP hadde nedlagt mye tid og energi i å jobbe med etiske spørsmålstillinger og laget nye etiske retningslinjer. Vi fant det både urimelig og urettferdig at en aktør fra en annen spesialitet skulle gi vår plastikkirurgiske spesialitet og våre medlemmer gjentatt og vedvarende negativ presseomtale.
Etter å ha styrebehandlet saken valgte leder av moderforeningen (NPF) Kjartan Arctander og undertegnede å forfatte en pressemelding
Vi fikk råd om at pressemeldingen burde sendes ut via Legeforeningen hvilket også ble gjort. Responsen fra media var ikke helt uventet null. Ingen skrev så mye som en linje. Hvilket vi tolket som nok et eksempel på at pressen har sin egen agenda og velger sin egen vinkling. Jamfør diskusjonen vedrørende «Giske-saken» fra 2018 og VGs rolle i saken.
Extreme makeover
I begynnelsen av 2004 ble det kjent at TVNorge planla å lage en norsk versjon av det amerikanske reality-programmet «Extreme makeover», og produsenten annonserte at de søkte etter norske klinikker som ville delta.
Saken ble diskutert i styrene til NPF og NFEP som begge syntes at konseptet var en dårlig idé ut fra flere aspekter. For det første hadde vi medisinske betenkeligheter med at en pasient skulle legges i 8-10-12 timers narkose når det ikke forelå noen medisinsk indikasjon for inngrepet. Dernest var vi av den oppfatning at plastisk kirurgi er en del av spesialisthelsetjenesten og ikke noe som hører hjemme i underholdningsbransjen. Vi var også redd for at deltakelse i et slikt program spesielt for unge personer ville kunne medføre framtidige problemer på det psykososiale planet.
Leder av NPF Knut Skolleborg og undertegnede forfattet derfor en pressemelding hvor vi tok avstand fra konseptet. Samtidig anmodet vi våre medlemmer om å ikke delta i programmet.
Også denne gang ble pressemeldingen sendt ut via Legeforeningens kanaler, og responsen fra norsk presse var nøyaktig den samme som sist vi sendte ut en pressemelding. Ingen skrev så mye som en linje.
Pressemeldingen viste seg likevel ikke å være helt bortkastet. To uker etter at den ble utsendt fikk vi brev fra helseminister Dagfinn Høybråten. Han uttrykte stor tilfredshet med at NPK og NFEP sendte ut pressemeldingen som tok klart avstand fra angjeldende reality-program. Høybråten avslutter med at han setter stor pris på den positive innstillingen departementet har møtt ved henvendelser til Norsk plastikkirurgisk forening.
Alle våre medlemmer fulgte lojalt oppfordringen om å ikke delta, og TVNorges innspilling ble derfor flyttet til en svensk klinikk i Stockholm.
Saken ble for øvrig også behandlet av NORDISK Plastikkirurgisk Forening i Henningsvær 12. juni 2004. Generalforsamlingen i den nordiske foreningen vedtok enstemmig å slutte seg til den pressemeldingen som var utsendt fra norske plastikkirurger.
