4 minute read
2014-2018: Bjørn E. Rosenberg
Medlemmer til nytt styre ble stemt inn under generalforsamlingen på Holmenkollen Park Hotel 23. oktober 2014. Det nye styret bestod av Bjørn E. Rosenberg (leder), Amin Kalaaji og Christian Busch. I andre perioden var Bjørn Tvedt et styremedlem i tillegg og Amin Kalaaji som vare medlem. I løpet av det første året registrerte styret foreningen som et foretak i Brønnøysundregisteret slik at det ble mulig å etablere en egen nettside. Styret kjøpte domenene www.nfep.no og www.estetiskforening.no og det ble besluttet å lage en egen logo. Det gikk rykter om at det allerede eksisterte en skisse til logo tegnet i tiden rundt foreningens stiftelse, men selv etter grundige søk i arkiver og kontakt med Gorm Bretteville og Morten Kveim ble originalen aldri funnet. Man sto derfor fritt i utarbeidelse av nytt design. Tanken var å lage en logo som viste at faget har en lang historie, er forankret i den medisinske tradisjon, men samtidig er nytenkende og fremoverlent. Det ble til en trekvart laurbærkrans. Det hviler ære og tradisjon over en slik. En blanding av medisin, litt tennis og noe Fred Perry. Fargen var det designbyrået som valgte. Nettsiden kom etter hvert på plass med forsøksvis nøytral pasientinformasjon om ulike kosmetiske inngrep, søkbar oversikt over alle aktive medlemmer og en nyhetsside med aktuelle kurs. Alle foreningens lover og regler ble med hensikt lagt ut åpent på hjemmesiden for interesserte å studere.
ALCL ble et svært hett tema i 2015, og styret var tidlig ute med et foredrag om emnet på generalforsamlingen den høsten. Det ble vedtatt at styret skulle utarbeide retningslinjer for håndtering av ALCL i Norge. De norske retningslinjene baserte seg på gjeldende retningslinjer fra våre europeiske kolleger og DNR ble vedtatt som sentral behandlingsenhet av denne sjeldne tilstanden. Dette året startet også arbeidet med å gjøre NFEP til en samarbeidsforening med ASAPS. Styret hadde flere møter på dr. Kalaajis klinikk i Inkognitogata. En bilateral avtale ble signert, og styret gikk samtidig inn for et kollektivt abonnement for alle medlemmer på Aesthetic Surgery Journal. Vi ønsket at dette skulle være foreningens felles fagmagasin, noe vi følte hadde manglet til nå. I avtalen lå det også en plan om et fagseminar som skulle arrangeres hvert andre år i samarbeid med ASAPS, Norwegian-American Aesthetic Surgery Meeting, NAAM.
Advertisement
Det kosmetiske fagfeltet har hatt en ekspansiv vekst over mange år og har i mange sammenhenger, både på godt og vondt, blitt blandet sammen med den estetiske kirurgien. I 2016 satt styret i estetisk forening i gang arbeidet med å opprette et såkalt injeksjonsråd
i Norge. Bakgrunnen var et ønske om å regulere markedet, og målet var at det skulle stilles nasjonale krav til blant annet utdannelse og etikk hos behandlere innen såkalt kosmetisk medisin. Et tilsvarende råd var allerede etablert i Sverige og ulike leverandører av medisinsk utstyr støttet initiativet. Tanken var å få rådet forankret innen det offentlige helsevesen og man ønsket bistand fra Legeforeningen. Her ble imidlertid ikke kosmetisk medisin ansett som en del av det medisinsk fagfelt og var dermed ikke ansett som noe som Legeforeningen hadde ansvar for. Styret hadde flere møter både i Oslo og i Bergen. På tross av mange brev, lobbyvirksomhet og møter med ulike aktører døde initiativet etter hvert ut.
Samme år opplevde flere klinikker å bli meldt inn til Rådet for legeetikk for brudd på Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep samt Etiske regler for leger. Dette førte til at rådet kom med korreks til enkelte klinikker og rådets leder ønsket på denne bakgrunn en generell debatt om temaet. Undertegnede ble invitert til å delta i panelet i debatten «Etikken i kosmetikken», et åpent møte på Litteraturhuset i Oslo om legens rolle innen estetiske behandlinger basert på etiske prinsipper. Debatten om estetisk kirurgi og medisin blåste relativt friskt i media og vårt fag og vår utøvelse av det ble gjort medansvarlig for økende kroppspress i samfunnet. En del av kritikken dreide seg mot intimkirurgi og såkalte «designunderliv».
Intimkirurgi ble det mest omtalte kosmetiske inngrepet i media i 2017 og ble blant annet satt på agendaen gjennom TV-programmet «Innafor». Også på ulike nettfora og sosiale medier pågikk en opphetet debatt om etikken bak intimkirurgi og mulig kroppspress der også kolleger fra ulike medisinske spesialiteter deltok. Undertegnede kontaktet styret i Norsk Gynekologisk forening for å diskutere indikasjonsstillinger og etikk rundt labiaplastikk, og ut fra dette ble man enige om å utarbeide felles faglige anbefalingene for utøvelse av intimkirurgi i Norge. Det ble også skrevet en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening om emnet.
To allmennleger stilte i en artikkel i Aftenposten i 2018 spørsmål ved om estetisk kirurgisk virksomhet var i tråd med god legeskikk. Det ble også levert inn en prinsipiell klage til Rådet for legeetikk fra Norsk forening for allmennmedisin på om estetisk virksomhet kunne være forenlig med legevirksomhet og om det var etisk forsvarlig. Undertegnede og leder av Plastikkirurgisk forening, Kjersti Ausen, skrev et leserinnlegg i Aftenposten der vi redegjorde for faget estetisk kirurgi, foreliggende regler, aktuelle forskningsfunn og skille mellom estetisk kirurgi og kosmetisk medisin. I tillegg ble Plastikkirurgisk forening og Estetisk forening enige om å revidere reglene for utøvelse av kosmetisk plastikkirurgi i Norge. Målet var å heve fagets anseelse og forsøke å høyne den faglig standard innen estetisk kirurgi i Norge.
Det ble særlig lagt vekt på at oppsøkende reklame ikke skulle forekomme og at det skulle bli slutt på kampanjer og nedsatte priser. Det var enighet om at konsultasjoner skulle prises på et nivå som tilsvarte andre privatpraktiserende kolleger. Ønsket var at faget skulle fremstå like seriøst utad som vi som kolleger opplever det i det daglige, og de nye retningslinjene ble vedtatt på generalforsamlingen i 2018.
Logoen for forening ble etablert under 2015 av et enig styre.
