Gynekologen om livmorhalsprogrammet
Vet vi hva vi driver med? I Norge utføres det ca 30000 kolposkopier med biopsier i året. St. Olavs hospital har satt fokus på kvalitetssikring av kolposkopi og behandling, og nå følger flere sykehus etter. Her er mine erfaringer. Lene Hejna Pedersen Overlege ved Gynekologisk kreftavdeling, Kvinneklinikken St.Olavs hospital HF Deltidsvikar som spesialist i avtalepraksis
Ved koniseringer får vi i histologisvaret fra patologenes vurdering av reseksjonsrendene. Frie eller ufrie render? Ikke mulig å vurdere render? Usikre render? Ut fra dette svaret planlegger vi opp følgingen av pasientene. Det gir rom for undring over hva som påvirker resultatet av en konisering. Er det kun gynekologens erfaring med konisering? Hva kan vi gjøre bedre? Dette er bakgrunnen for forbedringsprosjektet «Kvalitet ved konisering» som vi har startet ved Kvinneklinikken ved St.Olavs hospital i Trondheim. Ameli Tropé, leder for Livmorhals programmet, og jeg har startet på Forbedringsutdanning for leger i regi av Helsedirektoratet. Det er et utdanningsprogram som har som formål å gi leger kompetanse til å gjennomføre forbedrings arbeid i helsetjenesten. Vi har systematisk kartlagt koniseringen og hvordan vi kan forbedre resultatet og kvalitetssikre det vi gjør. For å starte kvalitetssikring og forbedring har vi samlet et team som består av alle som er involvert i prosessen rundt en konisering, inkludert sekretærer, sykepleiere, gynekologer, patologer og seksjonsleder ved Gynekologisk kreftavdeling. Ved å gå gjennom alle ledd i prosessen, har vi satt fokus på noen områder vi tror kan være med på å gjøre resultatet av koniseringen bedre. Patolog ga tilbakemelding på at riktig fiksering er viktig. Tiltaket ble at gynekologer og sykepleiere har hatt opplæring i riktig fiksering. En annen faktor er hvorvidt portio blir adekvat vurdert ved koniseringen, inkludert hvilken type transformasjonssone som foreligger som igjen påvirker type konisering. For å øke
22
Medlemsblad for Norsk Gynekologisk Forening
bevisstheten rundt dette har vi hatt kolposkopiundervisning for gynekologene. Vi planlegger også systematisk opplæring og trening på modell. For å forbedre kolposkopien har vi laget en standard kolposkopijournal som skal gjøre det enklere å få med seg alle punktene som er vesentlige. Her har vi sett på det nye CIN-skjemaet og inkludert punktene derfra, slik at det blir enkelt for sekretær å fylle ut meldingene i Kremt på et senere tidspunkt. Patologene har også innført en standardbeskrivelse slik at det er oversiktlig å registrere histologibeskrivelsen. Gjennom dette prosjektet har de ulike involverte gruppene lært mye av hverandre. Mange små endringer kan være med på å gi best mulig pasientbehandling. Vi har fått med oss The International Federation of Cervical Pathology and Colposcopy (IFCPC), som skal bistå i opplæring av trainers og trainees i kolposkopi. Videre vil Europeisk Federation of Colposcopy (EFC) bistå i kvalitetssikringsarbeidet. Det er artig at flere sykehus henger seg på, inkludert Ullevål, Tromsø, Drammen, Bærum, Kalnes, Skien, Hammerfest, Tønsberg, Eleverum, Lillehammer, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Romerike og Baaslandklinikken i Trondheim. Flere har meldt sin interesse. Det er veldig positivt, da det er med på å skape en kultur omkring forbedring og kvalitetssikring hvor vi kan samarbeide på tvers av helseforetak for å utveksle erfaringer. Forbedringsprosjektet, som er ledd i utdanning fra Helse direktoratet, avsluttes i februar, men arbeidet med kontinuerlig å tilstrebe god kvalitet på det vi gjør, fortsetter videre. Ta gjerne kontakt med meg (lene.hejna.pedersen@stolav.no) eller Ameli Tropé ved Livmorhalsprogrammet dersom du er interessert i mer informasjon om hvordan du kan starte med dette der du jobber.
