Fattig starrsump (tabell 14)
(W1)
Fattige
deler
av
Magnocaricion
Fattig starrsump opptrer i kanten av fattige og middels næringsrike vann. De største bestandene finnes på vanndybder fra 5 til 40 cm. Flere fine bestand finnes i N-enden av Maridalsvannet ved utløpene til Dausjøelva (lok. 77) og Skjærsjøelva (lok. 22). I deltaet ved Lautabekken (lok. 41,42, fig. 13) finnes et meget velutviklet bestand med flaskestarr, sennegras, stolpestarr og elvesnelle. Mot dypere vann grenser samfunnet mot rene elvesnelle-bestand, tjønnaks-enger eller nøkkerose-samfunn (Y-serien). Mot landsiden grenser samfunnet vanligvis til fuktenger (S-serien) eller åpne sumpsamfunn med vierkratt. I Øgårdshagan (lok. 49) er et vann igjengrodd av flaskestarr, hesterumpe og vassgro. Fattig starrsump er vanlig i hele landet. Rik starrsump
(W2) - Rikere deler av Magnocaricion
Rik starrsump finnes ved svært næringsrike vann, ofte utenfor gråor-trollheggskog (G7). Det høye næringsinnholdet kan skyldes tilsig fra jordbruksområder eller kloakkutslipp. Samfunnet kjennetegnes ved krevende starrarter. I Maridalen er rik starrsump sjelden. Ved Skjærsjøelva (lok. 22) finnes fragmenter av rik starrsump med langstarr, skogrørkvein og mjølkerot. Samfunnet forekommer hovedsaklig i Sørøst-Norge.
4.6.2. Takrørsumper
<
l
(X) - Phragmition
Takrørsump er artsfattige samfunn på mudder ved næringsfattige innsjøer. Sumpene er ofte helt dominert av det mannshøye graset takrør, sjøsivaks eller elvesnelle. Artene kan danne soneringer fra land og utover i det åpne vannet. Takrør og/eller sjøsivaks vokser innerst, mens den ytterste sonen mot åpent vann kan domineres avelvesnelle. Arter fra starrsumpene (W-serien) som bukkeblad, gulldusk og flaskestarr forekommer spredt. Samfunnstypen er sjelden i Maridalen. Bare noen få bestand ble registrert på nordsiden av Maridalsvannet. Takrørsumper er vanlige i Sørøst-Norge.
4.6.3. Nøkkerose- og tjønnakssamfunn Nymphaeion og Potamogetonion
Nøkkerose- og tjønnaksengene
utgjøres
(Y-serien)
av
bunnfaste
vannplanter
med bladverket nede i vannet eller flytende på vannoverflaten. Samfunnene er vanlige både i næringsrikeog nærings fattige innsjøer og myrt jern. De danner gjerne den ytterste vegetasjonssonen mot åpent vann (fig. 14). Fine utforminger finnes i N-enden av Maridalsvannet (lok. 41) og Dausjøen (lok. 65). Karakteristiske flytebladsplanter er gul og hvit nøkkerose og tjønnaks-arter. Vanlige undervannsplanter er hesterumpe, botnegras, brasmegras og tjønngras. Mange av disse kan gå ned på flere meters dyp. Nøkkerose- og tjønnaksenger er vanlige i hele landet.
- 39 -