Legionellaråd for campingplassen

Mange campingplasser lukker ned i perioder av året. Når man åpner opp igjen er det viktig å hindre at legionellabakterien etablerer seg i vannsystemet og fører til legionellasmitte.

Tekst: Tore Kristensen

Bakterien legionella pneumophila betyr direkte oversatt til «en liten armé som elsker lunger». Sykdommen ble første gang beskrevet etter årsmøtet til The American Legion (krigsveteraner) i 1976 i Philadelphia, derav navnet legionella. 34 veteraner døde og 221 ble syke etter et legionellautbrudd på Bellevue Stratford Hotel.

Legionellabakterien finnes naturlig i vann og jord, men er en uønsket bakterie i rør- og ventilasjonssystemer. Bakterien utvikler seg gjerne i dusjhoder, varmtvannsbereder og rør. Når du skrur på dusjen blir det dannet ørsmå dråper (aerosoler) som du kan puste inn i lungene når du dusjer. Bakterien trives spesielt i stillestående vann ved temperaturer som er gunstig for vekst (20 – 55 grader).

DØDELIG UTBRUDD I STAVANGER

Legionellautbrudd (legionellose) er også vanlig i tilknytning til kjøletårn som ofte installeres i større bygninger som f.eks. hoteller. Ved utbrudd knyttet til kjøletårn spres bakterien gjennom lufta. Inne i bygningen kan dette skje via ventilasjonsanlegget, slik det skjedde i Philadelphia, men spredningen kan også skje på utsiden av bygget.

Det verste eksemplet vi har fra Norge er et legionellautbrudd i Stavanger i august 2001. I alt 23 personer med bekreftet diagnose ble knyttet til utbruddet, fire av disse døde. Smittekilden viste seg å være kjøletårnet på Radisson SAS Atlantic Hotel. Flere av de som ble smittet hadde ikke vært på hotellet, men på busstasjonen noen hundre meter unna. En dampsky fra hotellets kjøletårn ble blåst i retning av stasjonen og smittet folk som ventet på bussen.

SYKDOM SOM SKYLDES LEGIONELLA

Sykdommen denne bakterien forårsaker kalles Legionellose og kan ramme særlig eldre og personer med nedsatt immunforsvar. Noe av årsaken til at så mange døde i Philadelphia var at de som deltok på veteranmøtet var eldre personer.

Det finnes to varianter av sykdommen; Legionærsykdom som kan gi alvorlig og potensielt dødelig lungesykdom, og en mildere variant kalt Pontiacfeber som gir influensalignende symptomer.

Så vidt man vet har det ikke vært større utbrudd av sykdommen ved norske campingplasser, men det kan finnes mørketall. Mange som blir syke får kun milde influensalignende symptomer. Det gjør at folk ikke kobler sykdommen opp mot mulig Leginellose. Det har vært flere utbrudd av sykdommen knyttet til sanitæranlegg på sykehjem og sykehus i Norge. Man har registrert at større rørsystemer med lange rørtrekk er mer utsatt. Særlig er uttakspunkter langt unna varmtvannsbereder utsatt, fordi temperaturen i vannet blir lavere lenger unna varmtvannsberederen.

TIPS OM FOREBYGGING

Her er noen enkle tips fra Folkehelseinstituttet (FHI) til hvordan du kan forebygge legionellasmitte hvis et sanitæranlegg har stått ubrukt noen måneder *) 1. Når du kjører i gang anlegget, skru varmtvannstanken opp på maks varme.

Når varmen er oppnådd og før dusjer skal benyttes (for eksempel morgenen etter), skrur man av dusjhodet og legger det til side. (Se punkt 3) 2. Åpne alle kraner i servanter/vasker og dusj. Spyl godt igjennom hele systemet på full varme i 5 minutter (avpass antall minutter etter kapasiteten på beholderen). Vær oppmerksom på faren for skolding. Etter at varmebehandlingen er gjennomført, stilles kranen på toppen av varmtvannsbeholderen tilbake til sin opprinnelige posisjon, slik at varmtvannstemperaturen på tappepunktene blir på ca. 60 grader. 3. Fjern eventuelt belegg inni dusjhodet, og legg slangen og hodet i en 10 liters bøtte fylt med vann og to korker husholdningsklor. Fyll slange og dusjhodet helt slik at du unngår luftlommer.

La dette virke i minst 30 minutter. Skyll med rent vann. 4. Dersom kaldtvannsslanger/rør ligger slik til at det blir stillestående vann over tid, bør dette spyles ut inntil vannet kjennes kaldt og friskt ut. 5. Hagevanningsutstyr og høytrykkspylere som står ubrukt med vann er også potensielle smittekilder. Rådet er å tømme disse helt etter hver bruk. Ved første spyling kan du begynne med å

En utfordring ved større sanitæranlegg kan være dusjuttak som ligger lengst unna varmtvannsbereder. Hvis anlegget ikke har et godt sirkulasjonssystem kan temperaturen i vannet bli lavt i anleggets ytterpunkter. Legionellabakterien trives best mellom 20 og 55 grader. Er du i tvil om ditt sanitæranlegg er godt nok utformet bør du kontakte rørlegger for en skikkelig test av sanitæranlegget. (Foto: iStockphoto)

spyle ned i bakken eller en bøtte med vann slik at det ikke spres aerosoler i lufta. 6. Har du et boblebad uten filter bør det tømmes helt for vann etter bruk, og anlegget bør klorbehandles jevnlig. 7. For steder med enklere løsninger for vannforsyning gjelder regelen å holde kaldtvannet kaldt og unngå stillestående vann. Sisterner/tanker til oppbevaring av drikkevann med tilhørende slanger bør rengjøres, desinfiseres og

tømmes hver høst. Desinfisering gjøres ved å tilsette 3 dl husholdningsklor per kubikkmeter (1000 liter) vann. Spyl så klorholdig vann gjennom vannledninger for kaldt og varmt vann. Skyll med rent vann. 8. Vann som inneholder legionellabakterier, kan fortsatt drikkes uten helsefare.

*) Dersom sanitæranlegget kun har vært ubrukt i noen uker, holder det å spyle gjennom på 60-65 grader (som er vanlig innstilling) i alle rørene og tappepunktene. De punktene som er nevnt ovenfor med gjennomspyling på 70 grader og rens av dusjhode og slange kan gjøres 2 – 3 ganger per år.

Her kan du lese mer om legionellaforebygging: www.fhi.no

Kilder til denne saken er egenskrevne artikler i fagbladet Norsk VVS (2001) og informasjon hentet fra nettsidene til FHI.