Bokmeldinger - 1EF - 2010

ErlingEmilieKarlAmandaMarianneKristin AlexanderMartinMariellØrjanChristerÅ sneMartheRubenVerenaCaritaMariusTh Tromsungdom leser orstenViktoriaCecilieEllyMarianneLarsJ Bokpresentasjoner av onasNoraErlingEmilieKarlAmandaMaria klasse 1EF nneKristinAlexanderMartinMariellØrjan ChristerÅsneMartheRubenVerenaCarit aMariusThorstenViktoriaCecilieEllyMari anneLarsJonasNoraErlingEmilieKarlAma ndaMarianneKristinAlexanderMartinMa riellØrjanChristerÅsneMartheRubenVe renaCaritaMariusThorstenViktoriaCecil ieEllyMarianneLarsJonasNoraErlingEmili Finnfjordbotn vidaregåande skole 2010 eKarlAmandaMarianneKristinAlexander MartinMariellØrjanChristerÅsneMarthe RubenVerenaCaritaMariusThorstenVikt oriaCecilieEllyMarianneLarsJonasNoraE

De 23 bokpresentasjonene som legges fram her, er resultatet av prosjektet ’Tromsungdom leser’, som ble gjennomført våren 2010.

Presentasjonene inneholder et omfangsrikt, variert og spennende utvalg av bøker for både ungdom og voksne.

Vi håper du vil ha glede og nytte av å lese det som vi har presentert her – og at du kanskje vil lese noen av bøkene sjøl etter å ha lest det vi skriver.

Lykke til!

Med hilsen oss i klasse 1EF, skoleåret 2009-2010, Finnfjordbotn vidaregåande skole

Innholdsfortegnelse

Ismael Beah, En bedre dag i morgen ------------------------------------- side

4

Brian K. Vaughan, Løvene i Bagdad -------------------------------------- side

7

Jo Nesbø, Frelseren ---------------------------------------------------------- side

8

Chris Cleave, Little Bee ------------------------------------------------------- side 10

Sue Monk Kidd, Bienes hemmelige liv ----------------------------------- side 12 Esben Almaas, Costa del Sol ----------------------------------------------- side 15 Jo Nesbø, Snømannen ------------------------------------------------------- side 16 Jo Nesbø, Panserhjerte ------------------------------------------------------ side 18 John Aijvide Lindqvist, La den rette komme inn ----------------------- side 20 Jonathan Stroud, Bartimeus – Amuletten fra Samarkand ----------- side 22 Heine T. Bakkeid, Uten puls ------------------------------------------------ side 24 John Marsden, I morgen, da krigen kom -------------------------------- side 26 Kenneth Bøgh Andersen, Dødens terning ---------------------------------- side 29

J. K. Rowling, Harry Potter og dødstalismanene ----------------------- side 30 John Marsden, Frosten tredje dag --------------------------------------- side 32 Eskil Aasmul, Blodføre ------------------------------------------------------- side 34 Ingvar Ambjørnsen, Brødre i blodet --------------------------------------- side 36 J.R. R Tolkien, Hobbiten ----------------------------------------------------- side 38 Lena Niemi, Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket -------------- side 40 Dan Brown, Engler og demoner ------------------------------------------- side 42 Stephenie Meyer, Evighetens kyss --------------------------------------- side 44 Dan Brown, Det tapte symbol --------------------------------------------- side 47 Harald Rosenløw, Alt annet enn pensum ------------------------------- side 48

En tragedie, full av håp Bokfakta Tittel: en bedre dag i morgen. En barnesoldat forteller Originalens tittel: A Long Way Gone. Memoirs of a Boy Soldier Forfatter: Ishmael Beah Oversetter: Mie Hidle Forlag: Spartacus Forlag Sideantall: 224 Utgitt: 2007

en bedre dag i morgen tok verden med storm da Ishmael Beah endelig fortalte sin historie i 2007. Den unge gutten tar oss ikke bare med inn i Afrikas eksotiske naturrike, men også med på de rystende hendelsene som utløper seg i Sierra Leone på 1990-tallet.

Boka er utgitt av Spartacus Forlag, og oversatt av Mie Hidle. Som undertittelen antyder er det en barnesoldat som forteller. Men Ishmael Beah er ikke som de fleste andre med en fortid som hans. Aftenpostens Per Kristian Haugen sier: ”Ishmael Beah har ikke bare overlevd fysisk. Han har også bevart forstanden, slik at han kan fortelle sin historie til andre. Det er en stor prestasjon.”

Livsglade gutter med maskingevær Lille Ishmael Beah er som alle andre 12-åringer. Med livsglede og musikk i hjertet er Ishmael på vei til byen Mattru Jong for å opptre med broren og en venn. En talentkonkurranse skal arrangeres og guttene legger til fots for å delta. Mattru Jong ligger sør i Sierra Leone, men nord for landsbyen til Ishmael og vennene hans. De tre legger ut på den korte vandringen, uvitende om hvilken utenkelig situasjon de skal ende i. De skal være barn i de voksnes krig.

I det guttene kommer til Mattru Jong, får de vite at opprørerne har tatt over landsbyen de kom fra. Alle har hørt om opprørernes herjinger, men det har aldri rammet dem. Det har alltid vært noen andre som har vært offer, en annen plass, til en annen tid. Dette endres fort når Ishmael, storebroren og vennen står ansikt til ansikt med opprørerne. Utstyrt med automatvåpen, RPG og håndgranater, tvinger opprørerne guttene på flukt.

Uten fast husly, mat og foresatte begir de seg ut på vandring i Sierra Leones jungel. I flere måneder går de rundt i det eksotiske grønne. I ren desperasjon og sult blir de tvunget til å stjele alt de kommer over. De stjeler mat fra landsbyer de går igjennom, spiser frukt de finner og skremmer små barn til å gi dem tingene deres. Til slutt forsvinner livsgleden til guttene. Gløden av varme som en gang var i den nå 13 år gamle Ishmael Beah har nå sluknet.

Med hevn og hat i hjertet blir Ishmael vervet til tjeneste i ”hæren”. Dette er den militære gruppen som kjemper mot opprørerne og deres galskap. Neddopet og tilnærmet lik hjernevasket, sendes Ishmael Beah og andre barnesoldater ut på slagmarken for å dø eller drepe. Denne tidligere livsglade unge gutten gjør og ser ting som han aldri før ville turt å tenke på. Han myrder, torturerer, stjeler og flere andre ting man rett og slett må lese om for å tro. Slik fortsetter det i flere år, og det mørket som Ishmael har gravd seg ned i blir bare mørkere og mørkere. Djupere og djupere. Klarer han å komme seg ut av alt dette? Klarer han det alene? Jeg vil rett og slett oppfordre deg til å lese boka selv for å finne det ut. For som Newsweek har kommentert: ”Beah er en begavet forfatter. Les hans memoarer og bli hjemsøkt. Det er en høy pris å betale, men det er verdt det.”

Alder – en illusjon?

Det jeg synes var merkelig da jeg leste selvbiografien til Ishmael, var at jeg måtte ta meg selv i å se for meg forfatteren eldre enn det han sa han var. Vi ble informert om at den unge gutten var bare tolv da dette marerittet startet. Etter som jeg la flere og flere sider bak meg, ble hovedpersonen bare eldre og eldre. Hvis vi ikke hadde visst alderen til Ishmael på denne tiden, ville jeg sagt at han var nærmere seksten enn tolv. Jeg velger å tro at Ishmael Beah var klar over dette da han skrev debutboka si. Dette fordi han indirekte minte oss på den opprinnelige alderen hans litt etter litt. Dette var så godt timet at da underbevisstheten min hadde bestemt seg for at Ishmael var seksten år, ble den stoppet, irettesatt og fortalt at dette fortsatt var en liten gutt vi snakket om. Jeg tror at denne illusjonen inntreffer fordi vi umulig kan se for oss at en tolv år ung gutt skal ha opplevd disse ufattelige hendelsene.

Dette at vi har vanskelig for å plassere en liten, uskyldig gutt midt blant kuler og granater viser jo bare hvor galt barnesoldater egentlig er. Hadde bare alle vært enige om dette faktum..

Afrikas hjerte – eksotisk og varmt Ishmael Beah tar oss som sagt inn i Afrikas eksotiske naturrike. Han viser oss Afrika og Sierra Leone fra bunnen av hans eget hjerte. Han beskriver naturen på en slik måte at du får følelsen av å være der, i øyeblikket. Skildringene, beskrivelsene, og besjelingen av omgivelsene rundt han er så fantastiske at du sitter igjen med naturbilder bedre enn fotografier av verdens beste naturfotografer. Med skildringer som:

”Vanligvis sang sirissene og fuglene om kvelden før sola gikk ned. Men denne gangen gjorde de ikke det, og mørket falt på veldig fort. Månen var ikke oppe: luften var stiv, som om naturen selv var redd for det som foregikk” ”Det kom ingen gradvis overgang mellom natt og dag. Mørket bare rullet bort i en fart og lot himmelen skinne på oss med lyset sitt.”

Ishmael tar oss med inn i hjertet av Afrika. Natten, dagen. Morgenen og kvelden. Man blir rett og slett målløs av skildringenes helhet.

Lån – kjøp – les!

For å sakte men sikkert avslutte denne bokmeldinga, vil jeg si at debutboka til Ishmael Beah er en fantastisk tragedie, full av håp. Den tar opp dagsaktuelle spørsmål som krig, barnesoldater og narkotikamisbruk. Vi får en innsikt i hvordan livet som barn er i et krigsherja land som Sierra Leone, og hvordan reisen inn og ut av det dype mørket forløper seg. Barn blir tvunget til å vokse opp mye fortere enn vi kan tenke oss. Jeg vil si det slik at Ishmael pent plasserer leserne av boka i hans egne øyne. Vi sitter på innsiden av pupillen og ser ut. Med innsyn i hans godt memorerte tanker, følelser og opplevelser, får vi være med på hans reise igjennom Sierra Leones krigsherjete sletter.

Noen fakta Ishmael Beah ble født i 1980 i Sierra Leone. Etter tre år som barnesoldat flyktet han til New York, hvor han fullførte videregående og tok en Bachelorgrad i statsvitenskap. Han er sterkt engasjert i arbeidet for barns rettigheter og aktiv i organisasjonen Human Rights Watch.

Hvis interessen byr seg, vil jeg anbefale å se filmen på siden jeg henviser til under: http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&counter=382

Litteraturliste Beah, Ishmael 2007: en bedre dag i morgen, Oslo: Spartacus Forlag Christer, vg1, ef

Frihet eller døden?

Løvene i Bagdad, er satt opp som en tegneserie med bilder på hver side som skal vise hva som skjer underveis. Den er skrevet av Brian K. Vaughan og Niko Henrichon har vært med på å lage bildene.

Handlingen utspiller seg i Bagdad i år 2003, i Bagdads gater og i en dyrehage. Vi møter fire løver som, etter et bombeangrep på byen, rømmer fra dyrehagen og prøver å komme seg gjennom Bagdads gater i live. De møter utfordringer på veien og får det tøft med å finne seg føde og ly.

Denne boka vil jeg si passer for barn/ungdom fra alderen 11-16 år, fordi den tar opp et tema som denne aldersgruppen ofte er interessert i. Jeg personlig likte boka veldig godt, men det har også kanskje med å gjøre at jeg bestandig har elsket dyr. Men dette er en bok med mye spenning og action. Da jeg leste boka, fikk jeg mange forskjellige tanker om dette og en av dem var at jeg tenkte at disse løvene kanskje hadde hatt en vanskelig fortid, og det gjenspeiler seg hos en av dem. Dette er absolutt en bok jeg anbefaler litteraturinteresserte å lese, og den har fått veldig gode kritikker, blant annet skrev Sunday telegraph ”the best novel, so far, on this most painful and tricky of subjects”.

Thorsten, vg1, ef

Tittel: Frelseren Forfatter: Jo Nesbø Utgiversår: 2006 Forlag: Aschehoug

Helt frelst Frelseren er Jo Nesbøs sjette kriminalroman om den ettertraktede politietterforskeren Harry Hole. I denne boka er det Frelsesarmeen som står i fokus, når en arbeider i Frelsesarmeens julekorps blir brutalt drept. Dette er en gjennomført og fengslende fortelling om vennskap, kjærlighet, svik og hat. Frelseren vil garantert få hjernen, og for den saks skyld hjertet ditt, til å vri seg mer enn en gang.

Mord i Frelsesarmeen Historien er lagt til Oslo og til byen Vukovar i Kroatia. Det første vi får høre om, er ei jente som blir voldtatt på Frelsesarmeens sommerleir.

Dette skjer i 1991, og 12 år seinere blir en av armeens unge soldater, Robert Karlsen, brutalt og uventet myrdet. Mordet skjer på formiddagen, midt i folkemengden, under Frelsesarmeens julekonsert på Egertorget.

Ingen har vitnet drapet, men en av Dagbladets journalister fanger et bilde av en mørk, mystisk mann, med en brun kamelhårfrakk, som angivelig er den skyldige.

Gjennom hele boken får man imidlertid servert deler av morderens historie. Vi får bli med inn i hans tanker, og sett ting fra hans synsvinkel og handlinger. Morderen er proff, en kroatisk leiemorder som går under navnet ”Den Lille Frelseren”. Etter at han har henrettet Robert Karlsen, er planen at han skal gjøre retrett til Kroatia, men på grunn av en snøstorm og et forsinket fly, må han bli værende i Oslo. Forsinkelsen gjør det klart for den profesjonelle drapsmaskinen at oppdraget ikke er fullført, og at enda et drap står på dagsordenen. Jakten på offeret begynner, men nå er etterforsker Harry Hole på jakt etter han.

Harry Hole i kjent stil Kriminaletterforsker Harry Hole blir selvfølgelig satt på saken for å finne Frelsesarmeens ukjente gjerningsmann. Harry er slik man kjenner han fra de andre bøkene, en alkoholisert etterforsker, som gjør det han vil, når han vil. Han følger sin egen intuisjon og magefølelse, noe som for så vidt er vel og bra. På hjemmefronten er ikke ting forandret, siden kona Rakel forlot han for omlag ett år siden. Harry sliter tydelig, men slipper ikke mange personer for tett inn på seg. Noen damer her og der blir det, for å tilfredsstille hans mannlige behov. Kollegaene Beate og Halvorsen er Harrys trofaste støttespillere, og de tre utgjør et herlig team.

Actionfylt tankevekker Frelseren er en annerledes krimroman, som byr på spenning, undring og setter mange tanker i sving. Boka tar opp vanskelige spørsmål om døden og hva som er meningen i dette livet. Dette kommer tydelig fram i tittelen, og siden det er Frelsesarmeen som står i fokus, sier det seg selv at religion og kristendommen har innvirkning på historien.

Spenningsnivået er høyt fra første til siste side. I det første og innledende kapittelet blir vi dratt rett inn i Frelsesarmeens sommerleir som finner sted i 1991. Som tidligere nevnt, blir ei jente voldtatt, og dette blir selve grunnmuren i mysteriet rundt den hellige arme. Boka byr videre på mange gode scener, og da tenker jeg ikke bare på de actionfylte scenene. Det var særlig en episode som gjorde inntrykk på meg. I begynnelsen av boka, som en uavhengig hendelse, og innledning til mord og mysterier, får vi høre en mann og fars tilståelse overfor sin kone. Han har tatt livet av deres rusavhengige sønn, for å skåne henne og familiens rykte. ”Hun var 14 år og sikker på at om hun knep øynene sammen og konsentrerte seg, kunne hun se stjernene tvers gjennom taket. Hun visste at Gud hadde makt til å gjøre store ting.

Om han bare ville. ” (Nesbø:2006:1) Nesbø er en dyktig forfatter og skriver veldig intelligent på en enkel måte, som de fleste kan kjenne seg igjen i. Frelseren er en original kriminalroman, med en meningsfull historie, filosofering, overraskende vendinger og selvfølgelig en god dose spenning, som hører med i enhver kriminalroman. Det er mange historier som flettes sammen, så man må følge nøye med og ha et våkent blikk, dersom man skal få med seg alt i den store sammenhengen.

Temaene er mange. Kjærlighet, savn, svik og besettelse er noen stikkord på det som omhandles. Jakten på den evige frelse, og selve livet, er noen av de underliggende temaene som ligger i selve grunnmuren av Nesbøs roman. Historien er bygd opp rundt Frelsesarmeen, og det er faktisk litt fakta om denne kristne organisasjonen å hente, som var interessant å få med seg. Dette er en høyst samfunnsaktuell bok, for eksempel blir politisystemet skildret akkurat slik som i dagens samfunn. Handlingen er reell, og kunne godt ha skjedd på ordentlig. Alt i alt er Frelseren verdt å lese for de som liker litt annerledes krim. Frelseren er perfekt for de som ønsker å fremkalle tanker og følelser om enkeltindividet eller samfunnet generelt, altså ting som angår oss alle.

Viktoria, vg1, ef

Little Bee Forfatter:

Chris Cleave

Forlag:

Aschehoug 2009

Little Bee er den tredje romanen Chris Cleave har skrevet, og etter hans to første romaner Indendiary og The Other Hand, som bokstavelig fikk kritikerne til å overgå seg selv med positive kommentarer, var ikke forventningene lave da hans foreløpig siste roman, nettopp Little Bee ble utgitt. Romanen har ikke skuffet kritikerne heller, den har derimot blitt skamrost og hyllet av britiske journalister og anmeldere.

Little Bee er ikke bare tittelen på boka, men også navnet på hovedpersonen, en jente fra Nigeria. Navnet hun går under er riktignok ikke hennes virkelige navn – hun har måttet bytte navn på sin ferd, simpelthen for å unngå å bli gjenkjent. For helhetlig sett handler boken om Little Bees flukt, en flukt som aldri ser ut til å ta slutt.

Sarah, den personen som vi kanskje kommer aller mest under huden på, og hennes ektemann Andrew, er på ferie i Nigeria. Ferien var en sponsorgave som Sarah fikk gratis, siden hun er redaktør i et populært kvinneblad. Det hadde vært gitt advarsler mot å reise til Nigeria på denne tiden, grunnet konflikter innad i landet. Dette hindret riktignok ikke Sarah og Andrew i å reise dit. Den underliggende faren med å reise dit, som ingen av dem egentlig hadde tro på, var pirrende og akkurat det de trengte i forholdet sitt. Grunnen til reisen deres var at de trengte en ny start. Sarah hadde vært utro, og paret ville finne hverandre igjen. Det de hadde vært for naive til å innse, var at landet de reiste til virkelig hadde problemer, og at det de skulle møte, der nede på stranden i Nigeria, skulle forandre livet deres for alltid. Ingen kan vel forberede seg på å møte to unge jenter på flukt, to unge jenter med øyne så åpne som månen, selv om trøttheten for lengst hadde prøvd å lukke dem etter deres søvnløse flukt. Øyne som tydelig symboliserte at det de hadde sett, var noe ingen burde se. Ingen kan forestille seg å være i Sarah sko, å se jentene trygle om hjelp samtidig som soldater med macheter og hunder kommer løpende mot dem. Å kunne få valget mellom å kappe av seg fingeren for å redde disse jentene, eller å beholde fingeren og se dem dø. Valget du tar ender med døden for den ene jenta, og du må se på at soldatene drar med seg den andre, Little Bee, mens du drar tilbake til det trygge, luksuriøse hotellet ditt. Det ingen overhodet kan forestille seg, er å åpne døren din et par dager etter at mannen din har tatt selvmord, for så å stirre inn i de samme øynene du en gang så på stranden i Nigeria – Little Bees øyne.

Cleave syr historiene til karakterene sammen på en slik måte at absolutt alt har en forklaring.

Det er ikke en eneste del av Little Bees historie som ikke kan forklares på en annen måte, eller passe inn med Sarahs historie. Man forstår hvordan livene til disse to har påvirket

hverandre, selv etter at de møttes og ikke hadde kontakt. Alt dette får en til å tenke på viktigheten til hver enkelt. Nå skal det sies at jeg verken er en dyp eller filosofisk person, noe som i grunn skuffer meg. For at historien er full av følelser og tanker, er på en eller annen måte ikke godt nok for meg. Jeg klarer ikke å få det til å underholde meg. Jeg forstår Cleaves valg om å ikke skildre de grusomme handlingene som finner sted i boken, det kan rett og slett bli litt for sterk. Men jeg for min del synes personlig at det er en smule feigt. For det er ærlig talt lettere for en forfatter å la leseren få bestemme litt selv også, for å nå et bredere spekter av lesere, men jeg for min del blir skuffet når det som kunne vært fascinerende scener rett og slett blir ”kuttet” bort.

En annen ting som slår meg er Little Bees fantastiske evne til å tilpasse seg. Jeg tror rett og slett det ikke er mulig å kunne tilpasse seg så fort, og å lære seg ting om et helt ukjent samfunn som man aldri har sett på den måten hun gjør. Hele tiden forklarer hun hvordan jentene fra hennes landsby aldri hadde skjønt noe, og det får meg til å lure: Hvorfor gjør du det, Little Bee? Sarahs karakter er noe jeg først tenkte mye på. Jeg funderte lenge på hvor fascinerende det var å kunne se litt inn i en moderne kvinnes tanker og følelser. Men det var før jeg husket at forfatteren er en mann. Jeg klarer ikke å la være å spørre meg selv hvorfor akkurat denne mannen, forfatteren, skulle ha et riktig inntrykk av en moderne kvinnes følelser og tanker.

Etter at jeg kom på dette ble hele karakteren falsk for meg, og jeg tvilte på alt hun foretok seg. Jeg sier dere: Dette er en kvinne som vil ha og trenger sympati, men er det fortjent?

Jeg ser hensikten med boken, en hensikt som jeg verdsetter. Man kommer tett innpå minoriteters vanskeligheter i vestlige samfunn, og også grunnen til at de må dra til disse samfunnene. Det er viktig at noen sper ordet. Men jeg for min del finner ikke boken underholdende nok. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ble rørt av boken, slik mange andre har blitt. Men det ble jeg altså ikke. Når det er sagt, er Chris Cleave en forfatter med et språk jeg misunner. Måten han får frem poengene sine, og hvordan han klarer å legge trykk på deler som egentlig bare er små detaljer, er noe som virkelig er verdt å lese.

Karl Edmund, vg1, ef

Bienes hemmelige liv Bienes hemmelige liv kom ut i 2002, og er skrevet av Sue Monk Kidd (født i 1948). Bienes hemmelige liv var Kidds første roman, og ble en umiddelbar suksess over hele verden; hele fem millioner eksemplarer har blitt solgt på verdensbasis. I 2005 utga Kidd en ny roman, Havfruestolen. Dette er også en bok som har fått svært god kritikk, og gikk rett til topps på New York Times’ bestselgerliste. Sue Monk Kidd er også kjent for å ha skrevet essays og memoarer. Hun har fått flere priser for sitt forfatterskap.

Bienes hemmelige liv handler om fjorten år gamle Lily Owens som er på rømmen fra faren sin. Faren til Lily hevder at det var hun som drepte moren da hun var veldig liten, i en pistol-ulykke. Lily tror ikke på denne historien, og vil finne ut sannheten. I en boks finner Lily et par hansker etter moren. Sammen med hanskene finner hun også et bilde av henne. Som et siste spor finner Lily et bilde av en svart Jomfru-Maria. På baksiden av bildet står det ”Tilburon, S.C.” *…+ etter fant jeg en igjenstiftet papirpose på loftet. I den fant jeg det siste spor etter moren min. Det var et fotografi av en kvinne som sto og smilte foran en gammel bil, i en lys drakt med skulderputer.

Uttrykket hennes sa ”Du våger ikke ta det bildet,” men hun ville at det skulle tas, du kunne se det. Du aner ikke hvor mange historier jeg diktet inn i det bildet, at hun sto foran støtfangeren og ventet på kjærligheten, og særlig tålmodig var hun ikke. Jeg la fotografiet ved siden av åttendeklasse-bildet mitt og utforsket enhver mulig likhet mellom oss. Hun hadde også en veik hake, men likevel var hun vakrere enn de fleste, noe som ga meg et oppriktig håp for fremtiden.

Posen inneholdt et par hvite bomullshansker som var flekkete av elde. *…+. Det var tåpelig nå, men en gang stappet jeg hanskene fulle av bomull og holdt i dem mens jeg sov.

Det store mysteriet i posen var et lite trebilde av Maria, Jesu moder. Jeg kjente henne ikke igjen selv om huden hennes var svart, bare en anelse lysere enn Rosaleens. For meg så det ut som noen hadde klippet den svarte Maria-figuren ut av en bok, limt det fast på et omtrent fem centimeter bredt polert trestykker og lakkert det. På baksiden hadde en ukjent hånd skrevet ”Tilburon, S.C.”. (side 23)

Lily bestemmer seg for å finne dette stedet, og finne sannheten om moren sin. Med hjelp av tjenestepiken deres Rosaleen, drar de ut på nye eventyr på jakt etter sannheten. Etter en stund løser de ”koden” på baksiden av bildet, og ender opp i South Carolina. Her møter de tre frodige, mørkhudede birøkterkvinner: August, May og June. De lar Lily og Rosaleen bo hos dem for en periode. Lily finner etter hvert ut at de tre søstrene har hatt noe med moren hennes å gjøre. Blant disse kvinnene finner Lily lykken, kjærligheten og tryggheten hun trenger. Men vil Lily kunne bo lykkelig sammen med de tre frodige, afrikanske kvinnene, eller

vil faren finne henne? Vil hun finne ut sannheten om hva som egentlig skjedde? Var det Lily som med et uhell drepte henne? Dette er spørsmål du kun får svar på ved å lese boka.

I 2008 ble boka gjort om til film. Og 27.februar 2009 var det premiere på den omtalte filmen.

Filmen til Bienes hemmelige liv har fått strålende kritikk. Filmen er en dramafilm, som er egnet for ungdom (fra 11 år) og voksne. Med flinke skuespillere som Dakota Fanning, Jennifer Hudson, Hilarie Burton, Paul Battany, Queen Latifah, Tristan Wilds, Alicia Keys og Sophie Okonedo, har de gjort filmen om til en troverdig og fin historie.

Bienes hemmelige liv er en romantisk og nydelig fortelling om en jentes lengsel og behov for kjærlighet. Stemningen i boka er helt spesiell. Du blir fengslet til en bok så vakker og lidenskapelig, at du drømmer deg bort og blir revet med. Du sitter på første rekke til en stor bokopplevelse.

Boka har fantastiske miljø- og personskildringer. Nedenfor er det en skildring første gang hun ser August og det rosa huset til de tre søstrene.

Kvinnen beveget seg langs en rad av hvite bokser i skogkanten, ved siden av et rosa hus, et hus så rosa at det var som svidd inn på baksiden av øyelokkene mine da jeg så en annen vei. Hun var høy, kledd i hvitt, og hadde en hvit hjelm på hodet med slør som hang ned foran ansiktet hennes, over skuldrene og nedover ryggen. Hun så ut som en afrikansk brud. (side 84)

Man kan lage et klart bilde for ens indre, og se for deg tingene som skjer og hvor det skjer.

Dette gjør romanen svært levende.

Det eneste negative jeg har å si om boka er at det er litt lite drama og spenning. Du har ikke de store spenningstoppene der du sitter og skjelver av spenning, og bare må lese mer. I denne boka blir du mer ”hekta” på de idylliske skildringene, og når det først kommer spenningsstopper, blir det som et ”kick”.

Om du ikke er den personen som trenger spenning i boka hele tiden og kan klare deg med vakre skildringer og en rørende historie, anbefaler jeg absolutt denne romanen.

Marianne S, vg1, ef

Kilder: http://www.nattogdag.no/uploads/movie/bienes-hemmelige-liv.jpg http://blog.syracuse.com/shelflife/2007/09/Sue%20Monk%20Kidd--Sigrid%20Estrada%20credit.JPG http://www.nattogdag.no/cache/images/article/x900/bienes-hemmelige-liv.jpg http://www.filmweb.no/multimedia/archive/00141/Dakota_Fanning_i_Bi_141295a.jpg http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00635/Bienes_hemmelige_li_635704a.jpg

Costa Del Sol Sex nesten helt uten kjærlighet Costa Del Sol er en novellesamling skrevet av Esben Almaas.

Boken ble utgitt av Oktober forlag i 2001. Det er en samling på 14 noveller, der personene vi møter er i ulike, men befinner seg i like kompliserte og låste livssituasjoner. Hver novelle har et navn som tittel, der navnet er en karakter i novellen, gjerne en karakter med liten rolle i hoved-sammenhengen i teksten.

Hver av hovedpersonene i de fjorten novellene kan karakteriseres som rimelig sære, noe som skiller dem ut fra samfunnet de lever i. Ingen av dem synes å takle tilværelsen, eller mestre nære relasjoner. Den røde tråden gjennom samlingen er at hver novelle på en eller annen måte tar opp emnet sex, enten i et forhold, som en følelse eller som en hemmelighet.

Novellene er forskjellige og etter mitt skjønn med varierende kvalitet. De beste gir god skildring av hovedpersonen og omgivelsene. I enkelte noveller kommer ikke kjønnet til hovedpersonen godt nok fram før langt ut i historien, noe som jeg tror ikke er meningen, siden dette skaper forvirring da man kanskje må starte på nytt å lese novellen. Men ved ris skal det også gis ros. Det er også noveller der han beskriver omgivelsene så godt at man kan kjenne lukten og nesten sitter ved siden av hovedpersonen selv. Noe som er gjennomgående i hver novelle er at det mangler beskrivelse av hovedpersonens utseende, det legges helt opp til leseren selv å skape et bilde av personen. Men hovedpersonen kan selv beskrive andre karakterer i historien, noe som gjør at leseren ikke har like mye frihet der. Vi settes på sett og vis inn i hovedpersonens tankeunivers, men da mye skjules av en minimalistisk skrivemåte, avsløres ikke alt ved personen; leseren må prøve å få tak i det som står mellom linjene. Skrivemåten Almaas har gjennomført er slik at en ikke legger merke til detaljene før en blar i boken på nytt. Novellene har et spekter som kan nå flere lesegrupper, men krever vilje til å trenge inn i teksten. Og ved alle saker er det minst to sider, slik kan han både tiltrekke og frastøte lesegrupper i samme aldersgruppe.

Jeg har ikke lest andre verk av Bjørn Esben Almaas og kan derfor ikke relatere boken til for eksempel hans roman Katzenjammer. Det er vanskelig å gi samlingen en vurdering siden det ikke bare en, men fjorten historier som skal vurderes. Som helhet må jeg si at i mine øyne er det en merkelig bok. Her er ikke mye romantikk og varme følelser; ensomhet og kontaktløshet er kanskje det som mest av alt preger personene vi møter. Og det blir litt kaldt!

Marthe, vg1, ef

Ei kald bokmelding av Snømannen Jeg har lest Snømannen av Jo Nesbø. Boka ble utgitt i 2007 av Aschehoug forlag. Dette er den syvende boka om førstebetjent Harry Hole. Blant de tidligere bøkene om Hole er Frelseren og Rødstrupe, som begge har fått gode kritikker. Nesbø har også kommet ut med ei til bok etter Snømannen, nemlig den kritikerroste romanen Panserhjerte, som også handler om førstebetjent Hole. Snømannen har fått bokhandlerprisen og den norske leserprisen, og har fått mange gode kritikker. Dette er ei bok som vil fryse både hjerte og hjernen, og du vil aldri mer klare å se på en snømann uten å frykte for livet.

I de tidligere bøkene har Harry hatt ett forhold til Rakel, men dette forholdet tok slutt i ei av de forrige bøkene. Harry elsker enda Rakel og sønnen hennes, Oleg, mens Rakel prøver stadig hardere å komme over han. Dette har ført henne til Mathias, som er hennes nye forlovede. Samtidig som hun er forlovet med Mathias, har hun et hemmelig forhold med Harry. Boka handler ikke bare om forholdet mellom Harry og Rakel, for dette er først og fremst ei krimbok.

Snømannen begynner med et tilbakeblikk. Året er 1980, og den første snøen har akkurat lagt seg på bakken. Sara kjører til et hus, og ber sønnen sin om å bli sittende i bilen mens hun går inn til en mann hun har tenkt å være utro med. Da hun kommer tilbake til bilen bøyer gutten seg fram mot henne og sier, ”Vi kommer til å dø.” Så hopper boka til november 2004, der Harry Hole får et anonymt brev underskrevet ”Snømannen”. Like etterpå får de ei melding om ei forsvunnet kvinne, Birte Becker. Etterforskerne ankommer huset til Birte, der de blir møtt av en snømann. Forsvinningen skjedde samme natta som den første snøen la seg over Oslo.

En ny sak dukker opp, der en kvinne har blitt drept. Hodet hennes er kappet av, og blitt brukt som hodet på en snømann. Nå setter Hole opp et team som skal etterforske mordene. De finner ut at ei kvinne forsvinner samme dag som årets første snø har falt. De ser også på forsvinningen til Rafto, en politimann som jobbet i Bergen. Han var hovedmistenkt til et tidligere drap på en kvinne som døde da den første snøen hadde falt. Men etter drapet forsvant han på et mystisk vis. Dette fører til at Harry tar Kathrine Bratt med seg til Bergen.

Kathrine som er en ny etterforsker fra Bergen, får også være med på teamet som skal fange ”Snømannen”.

Nesbø har klart å skrive en fantastisk skummel krimroman som får deg til å hoppe i stolen av spenning. Dette er ei bok som det er umulig å legge fra seg, uansett hvor trett man er. Flere steder i boka har man lyst til å legge den fra seg fordi den er for skummel, men det er umulig fordi du må få med deg hva som skjer videre. Miljøet og menneskene er beskrevet så godt at du får inntrykk av at du er med i boka og ser alt som skjer. Du får vite hvordan det er å bo og jobbe i Oslo. For eksempel blir kontormiljøet beskrevet veldig godt, du klarer å se for deg alt kaoset og alle telefonsamtalene. Menneskene i boka blir også beskrevet veldig bra. Du får for eksempel vite tankene til alle personene i boka, og dette gjør at du blir kjent med alle, og dermed blir det vanskeligere å oppdage hvem morderen er.

Det Nesbø mestrer særlig godt, er å formulere seg på en enkel måte som gjør det lett for leseren å holde tråden. Det blir enkelt for både godt voksne og unge mennesker å lese, og forstå budskapet. Denne boka er vel egentlig ment for godt voksne folk, men jeg synes den passer svært godt for ungdommer også, og begge kjønn. Jeg liker egentlig ikke å lese krimbøker fordi jeg klarer bestandig å løse mordgåten, men i Snømannen klarer man ikke å løse denne gåten selv, man må vente til en av de siste sidene før man får vite hvem det er.

Det gjør at romanen blir perfekt. Du slipper å lese mange ubrukelige sider, som mange av krimbøkene har.

Jeg synes Snømannen er den beste krimromanen jeg har lest, og vil absolutt anbefale boka til alle som klarer å la være å tisse på seg når noe skummelt skjer. Dette er ei bok som har alt; kjærlighet, mord og mysterier, rikelig med underholdning og et fantastisk driv.

Mariell, vg1, ef

Jo Nesbø, Panserhjerte Jo Nesbø (født 29. mars 1960) er en norsk musiker og forfatter. Han er utdannet siviløkonom og finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Nesbø har tidligere arbeidet som aksjemekler og journalist, i tillegg til å være vokalist og låtskriver i gruppa Di Derre.

Forfatterskapet hans begynte høsten 1997 da hans første bok Flaggermusmannen ble gitt ut.

Dette ble en suksess og ble tildelt flere priser for beste kriminalroman. Nesbø har solgt halvannen million bøker i Norge i tillegg til de eksemplarene som er solgt av Panserhjerte.

Bøkene hans er oversatt til nærmere 40 språk.

Panserhjerte er den åttende romanen om den alkoholiserte drapsetterforskeren Harry Hole, og ble utgitt av Aschehoug og Co 1. januar 2009. Allerede er romanen solgt i over en og en halv million eksemplarer.

Harry Hole har reist til Hong Kong for å gjemme seg etter hans forrige sak. ”Den alkoholiserte politimannen har gjemt seg et sted i millionbyen, på flukt fra demonene fra forrige drapssak, minnene om kvinnen han elsker og kreditorer.”

Hjemme i Oslo er politiet preget av to drap. To kvinner blir funnet drept, druknet av sitt eget blod. Politiet er helt uten spor, og bestemmer seg for å finne etterforsker Hole, og sette han på saken. Kaia Solness fra Oslo Politikammer blir satt på første fly til Hong Kong for å finne Hole.

Politiet mener han er den eneste som kan hjelpe dem i det som ser ut til å være en ny seriemorder.

Det tar ikke lang tid før hun finner den alkoholiserte etterforskeren. Han blir funnet avdrukket og påvirket av opium, på en møkket madrass i Hong Kongs gater. Han nekter å følge med Kaia Solness tilbake til Oslo og kreditorene. Men når Kaia forteller at faren hans ligger for døden på Rikshospitalet, bestemmer Harry seg for å følge med hjem.

Det første Harry møter når han kommer hjem er et nytt drap. Stortingsrepresentant Marit Olsen blir funnet hengt i Frognerparken. Politiet tror det er samme person som har drept alle tre kvinnene. Marit Olsen hadde blitt hengt fra ett av stupebrettene på Frognerbadet, og hodet hennes hadde falt av. Harry og hans gruppe fra drapsavsnittet begynner å lete etter spor, men blir fort avbrutt av Kripos. Harry og Kripos kommer i konflikt med hverandre, og det ender til

slutt med at Harry blir tatt av saken. Men Harry Hole gir seg ikke med det første, han samler sammen et team i all hemmelighet og begynner jakten på denne seriemorderen.

Romanen tar oss med på en omfattende reise til både Kongo og Amsterdam i håp om å finne en kvinne som vet noe, og som var med de to savnede kvinnene på en hyttetur i de norske fjellene. Hole mener denne kvinnen vet noe om denne seriemorderen som gjør at de kan finne han.

Harry Hole er som sagt en alkoholisert politibetjent. Men på tross av dette er han en respektert mann hos Oslo Politikammer. De trenger Hole fordi han får ting gjort når det gjelder vanskelige drapssaker.

Vi møter også som sagt politikvinnen Kaia Solness fra Oslo Politikammer. Hun jobber sammen med Harry Hole. Det Harry ikke vet er at Kaia har et forhold til Kripos-etterforskeren Mikael Bellman. Hun tipser Kripos om det Harry har funnet av bevis, slik at Kripos også kommer på sporet av morderen. Dette gjør at Hole og Kripos stadig kommer i konflikt med hverandre. Det ender også med at han blir satt på en glattcelle fordi Kripos mener han hindrer de i etterforskningen. Harry kommer seg ut, og begynner straks å lete igjen.

Jeg synes boken tar opp aktuelle spørsmål. Det handler om en seriemorder som går løs, noe som jo kan skje i dagens samfunn, selv om det kanskje ikke er så vanlig. Men romanen tar også opp dette med at politiet står helt uten spor etter et drap, og hvor vanskelig det kan være å finne gjerningsmannen hvis han ikke har lagt fra seg et eneste spor.

Boka er nervepirrende og spennende fra begynnelse til slutt. Jo Nesbø har en fantastisk evne til å skildre både personer og miljø. Dette synes jeg gjør at boka blir veldig spennende og lett å lese.

Man skulle egentlig tro at Jo Nesbø var en durkdreven kriminell, for den måten han beskriver hvordan disse kvinnene blir drept på er helt ”fantastisk”, hvis du kan kalle det fantastisk. Jeg vet ikke om noen andre forfattere som har en så ”gal” fantasi som det Jo Nesbø har i disse bøkene om Harry Hole.

Romanen handler altså om den alkoholiserte politietterforskeren Harry Hole og jakten på en seriemorder som går løs i Oslo. Politiet står helt uten spor, og setter derfor Harry på saken. Jeg vil anbefale boken til alle over 15 år som er spesielt glad i ekte og spennende krimbøker. Hvis du derimot ikke liker krim, er dette definitivt ikke boken for deg.

Ørjan, vg1, ef

La den rette komme inn Forfatter: John Aijvide Lindqvist Forlag: Det norske forlaget Utgivelsesår: 2004 Antall sider: 518 «La den rette komme inn er en tykk, skrekk-deilig leseopplevelse du aldri tidligere har opplevd maken til. »

La den rette komme inn handler først og fremst om den tolv år gamle Oskar, som bor i Stockholmsforstaden Blackeberg, en historieløs drabantby. Handlinga er lagt til begynnelsen av 1980-tallet. På skolen blir Oskar mobba på det groveste, og i begynnelsen forteller derfor boka mye om Oskars ensomhet. Han blir kaldt grisen, og det er ikke uvanlig at mobberne utøver vold for å få han til å adlyde. Lindqvists fantastiske beskrivelser får en virkelig til å føle med Oskar, og dette fører til at man uten problemer kan tenke seg til hvordan det ville vært om man selv befant seg i hans sko. Oskar lever i en tilværelse uten mål og mening, og den eneste gleden i hverdagen hans er de få dagene når han slipper billig unna guttene. Hjemme venter alltid hans omsorgsfulle mor, uvitende om sønnens problemer. Mobbingen klarer Oskar å skjule med en ny troverdig bortforklaring gang etter gang. Hevn er ofte tanker som dukker opp i tankene hans, og i flere tilfeller tar han med seg kniven ut, kutter og stikker buskene, mens han ser for seg at det er Jonny og Micke, to av de verste mobberne.

Dette hjelper han til å få ut noe av sinnet sitt, for når han møter dem ansikt til ansikt, tørr han ikke å gjøre det minste motstand, for det er jo tross alt tre mot en.

Denne ensomme tilværelsen skal snart endre seg. I samme leilighetskompleks som Oskar bor i, flytter det plutselig inn en jente på hans egen alder. Eli heter hun, og Oskar retter straks oppmerksomheten sin mot denne merkelige jenta. Eli lukter rart, og i boka blir det skildra slik ”Hun lukter jo akkurat slik som hunden min, da den døde”. Ikke nok med at håret hennes er fett, hun snakker også rart, litt gammeldags, merker Oskar. Men til tross for dette blir han mer interessert i Eli for hver dag som går. I

motsetning til de som mobber Oskar, aksepterer Eli han, og han har snart fått en venn i den litt rare og mystiske jenta.

Blackeberg har ingen historie, ikke engang en kirke, og ble rett og slett bygd på 50-tallet, bare for å gi mennesker husly. Det er en moderne by, hvor alle lever som en gjennomsnittlig svenske. Alt ser ut til å gå sin gang i Blackeberg, helt til en dag da en turgåer finner en gutt, hengende fra et tre, med halsen skåret over. Ikke et tegn til blod, kun to dråper, og til å være vinter er dette svært merkelig. Ikke nok med det, de finner fort ut at kroppen er tømt for blod. Innbyggerne i byen blir skrekkslagne, og holder pusten etter at enda et lik blir funnet noen dager senere. Politiet frykter nå at en ritualmorder er på ferde, og disse kriminalsakene blir sakte men sikkert fletta inn i Oskars liv, og vil følge oss helt fra begynnelse til slutt.

I boka finner man flere svært tydelige og detaljerte skildringer. Særlig sanseinntrykk slik som lyder og lukter gjør at man klarer og sette seg inn i historien. Selv om noe av det som skjer i historien er grotesk, har forfatteren skrevet på en slik måte at leserne får sympati for de ”slemme”. Det er også flere fortellerstemmer i historien, selv om Oskars stemme er den klareste.

Dette er ikke en typisk klisjé om overnaturlige vampyrer, som kun dreper fordi de trenger blod. Dette er en historie hvor vampyren kan være hvilken som helst innbygger. Kanskje er det naboen din? Og det er det som gjør boka ekstra spennende. Det blir også enklere å forestille seg hvordan det ville vært å leve slik, særlig siden vampyrene ikke skiller seg så veldig ut fra normale mennesker, og dette gjør historien ekstra spennende.

For å bruke en klisjé: etter å ha lest boka sitter jeg tilbake med et ønske om å lese en fortsettelse. Som med så mange andre bøker var dette også ei bok jeg til tider hadde problemer med å legge ifra meg. Noe som holdt interessen min igjennom hele historien var de mystiske sidene ved Eli, og jeg venta hele tida på å få vite mer om denne spesielle karakteren. Lindqvist skrev først og fremst boka for et litt eldre publikum, for den kan til tider være både grotesk og voldelig; det spares overhode ikke på beskrivelsene av de forferdelige hendelsene.

Romanen har også i senere tid blitt filmatisert, nærmere bestemt i 2008 utgitt. Både boka, men særlig også filmen er svært åpen for egne tolkninger, og kan derfor også leses på flere plan. Etter å ha lest boka fikk jeg svært høye forventninger til filmen, men som så ofte med bok og film klarer ikke filmen helt å leve opp til de opplevelsene boka gir.

Emilie, vg1, ef

Møt Bartimeus!

Tittel: Bartimeus – Amuletten fra Samarkand Forfatter: Jonathan Stroud Hovedpersonene i boken er demonen Bartimeus, magikeren Nathaniel og skurken Lovelance. Bartimeus, som er en 4000 år gammel demon, blir tilkalt av Nathaniel, en da 12 år gammel magiker som bor i London. Han tilkaller Bartimeus fordi han trenger ham til å stjele en magisk amulett fra magikeren Lovelance.

Magikere bruker demoner som sine personlige slaver i fortellingen. Det eneste en magiker må gjøre, er å tilkalle en demon v ed hjelp av et ritual og et par pentagrammer. Hvis en magiker i løpet av tilkallingen av en demon skulle si feil i ritualet, eller tegnet pentagrammat feil, vil magikeren sannsynligvis bli slukt opp momentant av demonen. Dette gjør ”slavedrivingen” av demonene ganske risikabel, men å ha demoner ved sin side er tross dette en stor fordel.

I løpet av fortellingen vil vi lese at Nathaniel som ung gutt blir hentet fra foreldrene sine fordi han har magiske krefter. Det er ganske sjeldent at mennesker blir født med disse evnene, men magikere blir født rundt om hele verden. Boken forteller en del om Nathaniel sin oppvekst og hans første opplevelse med Bartimeus. Nathanie,l som er ganske talentfull, legger merke til at det er noe muffins med magikeren Lovelance og begynner å etterforske på egen hånd.

Magikerne har skilt seg selv ut fra mennesker uten magiske evner. De ser på seg selv om mer betydelige og viktige personer, mens vanlige mennesker bare er kryp som bare kan være til plage. De fleste nasjoner blir styrt av magikere. Spesielt framtredende er dette i Storbritannia, som er et dominerende rike i fortellingen. Mennesker, derimot, lever under magikerne og har ikke så mye de skulle ha sagt. De synes magikerne er maktsyke og kalde mennesker som bare gjør det beste for seg selv.

Jeg selv synes Jonathan Stroud har gjort et veldig godt arbeid med denne første boken i Bartimeus-trilogien. Han skildrer miljøet og personene i boken veldig godt og er flink til å gjøre det spennende for leseren. Et godt eksempel på personskildring finner vi i begynnelsen av boken, der fortelleren skildrer magikeren Woodland, som er Nathaniels private lære. I romanen veksler fortellerposisjonen mellom første- og tredjepersonsfortelling. Det er Bartimeus som er jeg-fortelleren. Han tar oss med til den magiske verdenen på en oversiktlig og god måte, men med en mørk humor. Livet til Nathaniel fortelles i tredje person.

Noe av det beste med boken er måten Bartimeus forteller på. Vi blir et tydelig bevis på hva som foregår, og det er lett å henge med igjennom fortellingen. Også måten forfatteren

forklarer hvem og hvordan de forskjellige demonene er, og hvordan de forskjellige magiske nivåene som finnes fungerer er veldig godt skildret. Forfatteren bruker også fotnotene veldig bra, noe som gjør boken enda bedre. Bokens handling er lagt til London i nåtid, og er godt skrevet med tanke på at det er en verden fylt med demoner og magi.

I denne boken kan magikere som regel være politiske ledere for nasjonen de ble født i, noe som gjør at boken får en interessant tilleggsfunksjon i og med at den blander politikk og eventyr.

Hvis du liker store eventyr eller bøker om magi, er dette selvsagt et godt valg. Boken har mye magi og demoner i seg, det er også litt politikk og fortellinger om fortiden til demonen Bartimeus. Dette er som nevnt den første boken i en god trilogi. Boken tilbyr masse humor, men også nervepinende spenning og en fin slunt drama. Jeg personlig anbefaler boken og kan sikre leseren en god fortelling.

Lars Einar, vg1, ef

Ikke helt uten puls Uten puls er skrevet av Heine T. Bakkeid. Bakkeid debuterte med ungdomsromanen Boblejim-spesialagenten i 2005, og i 2006 ble voksenromanen Uten puls utgitt av Aschehoug forlag. I boka blir vi kjent med de 19årige barndomsvennene, jeg-personen Marius, og bestevennen Marcus som bor i en liten bygd i Troms. Bygda er kjent for sine mange selvmord og rangerer høyest på selvmordstoppen i Norge.

Boka er røff, brutal, og sparer ikke på kruttet.”Jeg står rett utenfor døra når Marcus trykker av hagla og blåser hodet av seg. Musikken fra stua spiller så høyt at ingen andre merker noe som helst.”(Bakkeid:2006:1) Helt fra første setning blir vi tatt med i en røff og brutal hverdag. Boka er et tilbakeblikk på hva som skjedde før tenåringen bestemte seg for å begå selvmord. Vi blir tatt med når Marcus og Marius skal til Tromsø for å handle dop. Marcus er av den tøffe typen som alltid er kul på overflata, men som sliter litt på innsiden. Mens Marius er mer av den stille, forsiktige og gjennomtenkte typen.

”Taperen blir skremt av ord som kjærlighet, avhengighet, tillit, forpliktelser, venner og fiender, hva enn det er som krever noe i retur. Han gråter elver over følelser som overvelder ham, men er fullstendig handlingslamma i sitt eget miserable liv. Og prøver noen å nå ham, ta på ham, da rømmer han området, stikker unna, på flukt, i vill panikk, helt til han kommer til stedet der følelsene er få og innkapslet.” (Bakkeid:2006: 12)

Ungdommene døyver sorgene sine i dopet. Selv om Marius har en kjæreste som han virkelig bryr seg om, så er ikke kjærligheten for henne og barnet han snart skal få, større en kjærligheten til dopet. Marius tenker ofte tilbake på barndommen da livet var enklere og bekymringsløst. Nå er livet hans blitt et jag etter stoffet og rusen. Når han først forstår dette, at han er taperen, er det for sent å gjøre noe med det.

”Jeg trenger en utvei, tenker jeg og kaster den blaute sigaretten i en sølepytt. Jeg trenger å komme meg bort her ifra. Bort fra all denne jævla dritten. Bort og tilbake.” (Bakkeid:2006:140)

Dette er en meget god bok som tar opp et voksende problem blant ungdom over hele verden, ikke bare i Norge. For ofte er det slik at hvis du er i et narkotikamiljø, så er det vanskelig å komme tilbake i det miljøet du vil være i. Spesielt vanskelig kan det være når handlingen tar plass i en liten bygd. I forhold til i en storby, så vet de fleste i en bygd det meste om deg. Da kan det være vanskelig å bli akseptert og komme inn i et nytt miljø siden man har fått et rykte. Forfatteren er selv fra Belnes i Troms, herfra har han erfaring fra bygdelivet, kanskje det er dette som engasjerer han til å ta opp akkurat dette temaet.

Forfatteren tar også opp dette med en vanskelig hverdag, som noen ganger kan føre til depresjon og i verste fall til selvmordstanker. Det er kanskje i disse situasjonene folk tyr til ulike midler for rett og slett å komme seg vekk fra denne verden og inn til et midlertidig paradis. Som vi også opplever i boka, så er aldri selvmord rette veien å gå, det er egoistisk og folkene rundt personen vil slite med dette for resten av livet.

Et veldig viktig virkemiddel i romanen er at den er skrevet på nordnorsk. Det er med på å gjøre fortellinga enda mer rå og brutal. Uttrykkene kommer rett fra levra og de treffer deg som slag. Språket er direkte og rått, og er med på å spisse fortellingen, det hever teksten og tar den til et nytt nivå. I tillegg flettes sangtekster fra gamle Metallica inn i teksteen. Gamle Metallica er favorittbandet til Marcus, og tekstene som blir brukt oppsumerer kapittelet du har lest, og forteller oss også om hvordan hovedpersonene føler seg. Dette er også med på å fremheve at de begge to lengter etter det livet de hadde som barn, slik at de kanskje kunne velge en annen vei?

Boka leses fort, men glemmes ikke fort.. Alt i alt er dette en meget bra bok som tar opp et veldig dystert, men også et viktig og alvorlig tema. Denne boken burde leses av ungdom fra ungdomsskolealderen og oppover. Det er ofte fra denne alderen det blir store forskjeller i miljøene og man kan ha lett for å komme inn i feil miljø. Den burde også leses av foreldre som har barn i denne alderen. For det er alle foreldres mareritt at noe som dette skal skje med deres barn.

Jonas, vg1, ef

Overlever du hvis krigen kom i morgen?

I morgen, da krigen kom av John Marsden I morgen, da krigen kom er den første boka i en ungdomsserie på 7 bøker. Det er den australske forfatteren John Marsden som har skrevet denne fantastisk spennende serien.

Serien er blitt oversatt til 14 forskjellige språk. Boka ble egentlig utgitt i 1993, men her i Norge ble boka utgitt på norsk av Jeverforlaget i 2006. Der er Jon Vegar Lunde som har oversatt serien til norsk.

John Marsden ble født i 1950 i Victoria, Australia. Han regnes som Australias beste ungdomsbokforfatter og skrevet over 30 bøker for barn og ungdom. Han debuterte med Så mye å si deg som ble oversatt til norsk i 1992.

Denne boka er den eneste utenom I morgen - serien som er oversatt til norsk. Marsden er utdannet lærer, et yrke han har kombinert med forfattergjerningen. Han har mottatt mange priser og I morgen, da krigen kom står på det amerikanske biblioteksforbundets liste over de 100 beste ungdomsbøkene fra 1966 til 2000.

Ellie er den som er blitt valgt av de andre til å skrive om det de har opplevd. Hun forteller at hun skal være ærlig og fortelle alt. Det at hun er en bondepike får hun bruk for mange ganger. Corrie er Ellies bestevenn. De har gjort alt sammen og har planlagt alt de skal gjøre senere i livet sammen. Kevin er Corries kjæreste.

Ellie er ikke begeistret for ham, men må bare akseptere ham. Det at han kan kjøre bil kommer til nytte mange ganger. Homer er Ellies nabogutt og landsbyens bråkmaker. Når krigen kommer, endrer han seg. De andre kjenner han nesten ikke igjen. Robyn er god venn med Ellie og er en Ellie ser opp til. Hun er kristen og modig, samtidig elsker hun å vinne.

Fiona, eller Fi, er den som kommer fra den fineste gata i landsbyen. Hun vet ingenting om det å bo på en gård eller camping, men ble med fordi hun syntes det var koselig å bli bedt.

Lee er en asiatisk gutt som ingen kjenner særlig godt. Han er musiker og veldig fokusert på det han gjør. Chris er en som kommer senere i boka. Han elsker å skrive og ble fornærmet når de andre ikke valgte han til å skrive om alt. Fienden blir aldri skildret ordentlig. Vi får ikke vite hvor de kommer fra, bare at de snakker et språk de ikke forstår. Syv ungdommer drar på tur til et utilgjengelig sted, Hell. Når de kommer tilbake blir livet snudd på hode. Australia er blitt invadert av fremmede styrker,og de fleste i den lille landsbyen deres, Wirrawee, er blitt tatt til fange. Ungdommene blir nødt til å gjøre ting de aldri hadde trodd de skulle gjøre.

Midt opp i dette blir det også mye kjærlighet og følelser.

Hvordan vil det gå med dem? Overlever de? Les og finn ut…

Denne serien er skrevet for ungdommer. Romanene når fram til lesergruppen, og til og med kanskje flere lesere. I morgen, da krigen kom er spennende hele veien, som er bra for mange ungdommer. Marsden klarer på den måten å holde på leserne. Når Ellie forteller om alt som har skjedd, får man en følelse av å være med på alt som skjer.

Språket er enkelt å forstå selv om det er mange australske ord. I oversetteren er det noen sider i begynnelsen der en del ord står forklart. Noen vil kanskje si at det er å undervurdere leseren, men boka er skrevet for ungdommer, og jeg tror mange har hatt bruk for forklaringen.

Jeg leste dette var en ”guttebok”, og det kan stemme.

Likevel er det så mye som gjør det til en ”jentebok” også.

Dette er en bok som anbefales for alle, til og med de som ikke er leseløver. Det er spenning fra begynnelse til slutt og man klarer ikke å legge fra seg boka. Hvis du først begynner med en bok i denne serien, kommer man også til å lese resten av bøkene fordi de slutter på en sånn måte at man må få vite hva som skjer videre. Jeg holder på å lese bok 5 Ute etter hevn, jeg kan ikke vente med å vite hav som skjer. Likevel vil jeg ikke bli ferdig med boka fordi neste ikke kommer før om noen måneder. Dette er en serie som jeg mener passer for alle og vil anbefale serien for alle.

Serien består av 7 bøker: I morgen, da krigen kom, 2006 Når natten er mørkest, 2007 Frosten tredje dag, 2007 Mørket min venn, 2008 Ute etter hevn, 2009 Nattejakt , kommer senest i mai 2010 Bortenfor daggry, kommer

Det finnes også en trilogi som handler om livet etter krigen. Hvordan det er å prøve å leve et normalt liv etter alt de har gjort og alt som har skjedd. Trilogien heter på engelsk The Ellie Chronicles. De er foreløpig ikke oversatt til norsk og jeg er ikke sikker på at de blir oversatt.

På engelsk heter de: Where I live Incredible Circle of Fight Til slutt vil jeg bare si at Marsdens fiksjonsunivers kan man også få møte i filmen som kommer snart.

Kristin, vg1, ef

Død eller udødelig?

Kenneth Bøgh Andersen , Dødens terning (Aschehoug forlag, 333 sider) Romanen Dødens terning tar oss med til underverdenen og viser hvordan mannen med ljåen tar livet av personer. Kenneth Bøgh Andersen har skapt en serie med slike fantasybøker, og dette er andre bok i denne serien. Forfatteren har vunnet Orla-prisen, danskenes svar på Arks barnebokpris, for boken Djevelens læregutt (første bok i serien).

Kort sammendrag

Filip har vendt tilbake til de levendes rekker, men savner Helvete. Filip var altså en medhjelper hos djevelen. Så plutselig får han en uventet mulighet til å vende tilbake til helvete. Underverdenen er rammet av en katastrofe, som kan føre til at ingen vil se lyset.

Dødens terning, som forteller hvor lenge menneskene skal leve, er stjålet. Denne terningen har tallene 0-99 og Mannen med ljåen kaster den for hvert barn som blir født for å se når han skal ta sjelen til dette mennesket. Udødeligheten brer seg blant menneskene, og mannen med ljåen trenger Filips hjelp. Dette er andre boka om den store djevelkrigen. Men i Dødens kjeller oppdager Filip noe fryktelig som får oppdraget til å bli vanskeligere.

Tema Noen konkrete spørsmål denne romanen tar opp er ”Hva ville skje med jorden hvis ingen døde?”. Dette spørsmålet er svært sentralt i boka. Hvis ingen dør, så blir jorden bare full av folk overalt. Og hva vil skje da? Filip kommer da inn i bildet for å finne denne terningen som mannen med ljåen har mistet eller er blitt frastjålet. Dette medfører at Filip støter på mange utfordringer. Han må lete i underverdenen og på selve jorden. Under leteprosessen ser han de gamle som bare blir eldre og eldre, noe som gir han mye å tenke på.

Min vurdering Jeg synes denne romanen er ganske bra. Det er mange spennende perioder og noen kanskje ikke fullt så spennende. Filip møter mange utfordringer, og teksten byr på mange høydepunkt. Det høres unektelig noe skummelt ut å være djevelens hjelper når man tenker på hva han gjør til daglig. Og akkurat dette får du vite i denne samlingen. Andersen har skrevet på en måte som får leseren til å holde fokus når man leser. Du lever seg inn i tekstuniverset når du kommer inn i boken, du føler at du er på plassen som du leser om.

Dette er som nevnt andre bok i serien om Filip. Det kan nok være lurt å lese første bok i serien, Djevelens læregutt, for å få den fulle sammenhengen.

Erling, vg1, ef

J. K. Rowling: Harry Potter og dødstalismanene (2007) Harry Potter og dødstalismanene (originaltittel Harry Potter and the Deathly Hallows) er den siste boken i en serie av syv bøker skrevet av den britiske forfatteren Joanne Kathleen Rowling.

Boken var utgitt i juli 2007, oversatt til norsk av Torstein Bugge Høverstad og utgitt på norsk i desember samme år. I Storbritannia ble boken utgitt av forlaget Bloomsbury, og i Norge av forlaget Cappelen Damm. Den engelske versjonen av boka, Harry Potter and the Deathly Hallows, holder rekorden som raskest solgte bok noensinne, med 15 millioner solgte kopier i de 24 første timene etter boken ble utgitt.

Boken plasseres innenfor fantasysjangeren. Den handler om trollmannseleven Harry Potter som har fått en oppgave fra rektor Humlesnurr som virker både farlig og umulig. Han er nødt til å drepe Fyrst Voldemort, og for å drepe han er han nødt til å finne de gjenværende Malacruxene (gjenstander med biter av ens sjel som kan brukes til å gjøre seg selv udødelig) og ødelegge dem. Derfor bestemmer han seg for å slutte på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom og lete etter Malacruxene i stedet, sammen med vennene Ronny og Hermine.

Boken følger ganske nøye mønsteret til de andre bøkene i serien. Rowling har mye annet å fortelle enn bokas konkrete handling. Fyrst Voldemort er et typisk eksempel på makt uten forståelse. Han har kommet langt, og han har blitt den mest fryktede mannen i hele trolldomsverdenen ved å heve seg over menneskelige kjennetegn som kjærlighet, mot og offervilje. Men det er hans manglende forståelse for hva disse tingene egentlig er som også gjør ham sårbar. Dette er bare en av tingene som går igjen gjennom hele serien.

Mye av det symbolske bak boka gjentas i alle bøkene, som eksemplet ovenfor, og at sjelen kan ødelegges av mørke handlinger, men kan repareres med ekte anger, eller at skapninger som tar form som din verste frykt og får fram alt det vonde i deg, kun kan bekjempes ved å mobilisere alt det gode.

Rowling briljerer også med å sammenligne vanlige mennesker og trollmenn. I trollmannsverdenen kalles umagiske mennesker ”gomper”, og blant noen trollmenn er gomper veldig langt nede på rangstigen. Voldemort og forfølgerne hans er eksempel på folk som verdsetter gomper på denne måten. Dette er et viktig tema i dagens hverdag også. Hvis man bytter ut trollmenn med mennesker med hvit etnisk bakgrunn, og de umagiske med svart etnisk bakgrunn, har man et problem som er i fokus i dag; diskriminering. I Harry Potter-verdenen blir trollmenn som enten har én (halvblods) eller to (gompefødt) foreldre som er gomper ofte diskriminert og kalt ”grums”, et veldig tabupreget ord i trollmannsverdenen. Hvis man sammenligner dette med den ekte verdenen, ville dette blitt kalt rasisme.

Romanen er utrolig godt skrevet og veldig spennende. Jeg klarte ikke å legge boken fra meg. Forfatteren gir svært gode personskildringer og miljøskildringer. Handlingen er fordelt på ett år, og man følger hovedpersonene gjennom hele året. Noen ganger hoppes det noen uker frem, og et par ganger flere år tilbake for å oppklare noe i fortiden.

Fortellingen er fortalt i tredjeperson og vi får ikke vite hva noen tenker. Språket er troverdig, og det finnes ikke anelse av verken stive eller tørre replikker, noe som gjør at leseren kan leve seg inn i historien mest mulig uten å undre seg over en rar uttalelse eller lignende.

Denne boken passer for alle aldrer, men man burde ha lest de andre bøkene i serien om Harry Potter før man i det hele tatt leser på omslaget. Anbefales på det sterkeste.

Boken blir filmatisert for øyeblikket og planlegges å komme på kino i november 2010 og mai 2011 (to deler).

Martin, vg1, ef

Frosten, tredje dag Frosten, tredje dag, er den tredje boken i I morgen - serien. Forfatteren er australske John Marsden. Boken ble gitt ut av Jevelforlaget i 2007.

John Marsden er født 1950 i Victoria, og regnes i dag som en svært anerkjent ungdomsforfatter. Hans største suksess er nevnte I morgen-serien, gitt ut fra 1994 til 1999. Ikke alle bøkene er kommet på norsk enda. Bøkene har blitt kåret til Australias mest populære ungdomsbøker.

Det hele begynner i den første boken i morgen, da krigen kom. Det er åtte ungdommer som drar på telttur i en bortgjemt kløft med navnet Hell, altså helvete. Da de kommer tilbake er landet invadert. De rømmer tilbake til Hell, men finner fort ut at de ikke bare kan sitte og se på at noen tar over landet deres. Derfor blir de en geriljagruppe. Sammen gjennomfører de skremmende sabotasjer, som får adrenalinet ditt til å pumpe.

En av de åtte ungdommene får i oppdrag å skrive de åttes fortelling, og valget faller på Ellie.

De andre ungdommene er Corrie, Robyn, Kevin, Lee, Chris, Homer som vanligvis er den slemme gutten på skolen som ikke bryr seg om noe, men når alvoret begynner viser det seg at han er en god leder og den modigste, og Fi, som er den vakre og populære og som får et annet syn på den slemmeste gutten i klassen. Det skjer mye i de første bøkene, og ikke alle åtte følger med på ferden videre.

Tittelen på bok nummer tre, Frosten, tredje dag, beskriver ikke været og temperaturen. Det er vinter og det er kaldt. Men jeg tror heller at med frosten mener Marsden den indre kampen. Den iskalde kampen ungdommene må kjempe mot denne ukjente makten som har invadert landet deres. Gjennom denne boken blir de seks stykker igjen. Ungdommene planlegger å sprenge et skip i Cobbler’s Bay. Ellie og Homer skal om bord i skipet ved hjelp av en lastebil som de tidligere har ødelagt slik at den fikk motorstopp og ble forlatt. De fylte lastebilen men sprengstoff. Ellie og Homer klatret inn i lastebilen og ventet på at noen skulle komme og hente den og frakte den om bord i skipet. Planen var at når de var om bord i skipet skulle de klatre ut av lastebilen og tenne en lunte og hoppe over bord og svømme til et sted der de hadde avtalt og møte de andre. Funker planen? Blir de drept? Blir de tatt til fange? Hva kommer til og skje? Dette vil jeg selvsagt ikke avsløre, men jeg kan si at jeg satt ikke med tørre øyne da jeg var ferdig.

Jeg liker denne boka kjempegodt. Det er en av mine favoritter. Personene er veldig godt skildret, du føler at du blir kjent med alle unntatt Chris i de første bøkene. Han erystisk og stille. Forfatteren skildrerhan veldig godt. Du blir fort glade i alle ungdommene. Det kan godt hende du får favoritter, men jeg liker alle. Disse bøkene har alt, alt fra uutholdelig spennig til sorg, og til kjærlighet. Ellie er fortellerstemmen og hun forteller med mange ”ungdommelige” uttrykk, så med det når forfatteren frem til mange ungdommer. Miljøet er skildret slik at du ser for deg alt. Du føler det som du er en av ungdommene selv og er med på alt de opplever. Det er en av tingene som gjør at jeg liker disse bøkene veldig godt.

Jeg anbefaler både Frosten, tredje dag og hele serien til alle, spesielt ungdommer i ungdomskolen eller i videregående skole. Bøkene har noe for enhver smak. Personlig er jeg veldig kresen på bøker, og jeg liker kjærlighetsromaner best. Noen liker action og andre liker klassiske krigsfortellinger. Det jeg prøver å formidle med dette er at disse bøkene har alt.

Kjærlighet, action, spenning og alt skjer under en krig som alt balanseres rundt. Jeg tror alle som gir bøkene en sjanse kommer til og like dem. Det blir så spennende at du bare vil lese og lese.

Bok nr. 1 i morgen, da krigen kom.

Bok nr. 3 Frosten tredje dag

Bok nr. 2 Når natten er mørkest.

Cecilie, vg1, ef

B

lodføre

av Eskil Aasmul

Forlag:

Press

Språk:

Bokmål

Trykket:

2007

Utgitt:

2007

Sider:

230

Emner:

Romaner, Thriller, Russland

Romanen Blodføre er skrevet av Eskil Aasmul, og ble utgitt i 2007. Romanen er ingen, eller har ingen oppfølgere, og er den første romanen Eskil Aasmul har gitt ut, som ble trykket av Forlaget Press.

Hovedpersonene er Marco Scapoloni og Talicia Jones. Disse er involvert i samme historie, men har hver sin historie å fullføre gjennom denne boken. Talicia blir sparket på grunn av hvordan hun kler seg, sminker seg, og ter seg generelt på jobben, selv om hun gjør jobben sin.

Marco er en maratonløper som aldri har kommet over det å komme på andre plass. Det ligger bestandig noen foran han, og med det klarer han ikke å motivere seg til å ta førsteplassen.

Etter nok en andreplass på Roma Maraton, satt Marco fortvilt i garderoben da en dresskledd mann kom inn. Det var forsvarsministeren. Han ville tilby Marco et løp han kunne vinne stort på, veldig stort: Sibir, jakten på den fjerde satellitt (Early Eagle). Det ville være han og 7 andre med i løpet. 7 andre fra 7 forskjellige land. Alle forsvarssjefene til hvert av landene ville være med på å samarbeide om å finne denne satellitten, men en måtte jo vinne.

Talicia Jones får på et mystisk vis tilbake jobben sin i en viss periode, av Cyrus Clayton, den gamle forsvarsministeren. Det var han som hadde lagt opp alt til oppdraget, for det var han som ville ha det som var inni den siste satellitten.

Talicia Jones setter i gang med og utforske hva som skjedde med Early Eagle, mens Marco Scapolini starter kappløpet. Men de er begge på vei å finne ut noe de ikke vil. Hvem er Kilroy?

Blodføre handler om å finne den virkelige sannhet om Early Eagle, og hva som skjedde med satellitten, samtidig som vi følger løperne gjennom det verste kappløpet man kan tenke seg.

Det er en ganske voksen bok, og det skjer mye i den, så det kan være vanskelig å følge med.

Den hopper fra sted til sted, og det er mange personer involvert, så det er en vanskelig bok å lese. Boken er egentlig litt lang til denne historien, for det skjer ganske mye på liten plass, og veldig lite på stor plass i boka, og det gjør at det blir mange sider med kjedelig lesing. Det er også litt mange historier, og mye ”om og men” i boka, som gjorde at det ble litt for mye informasjon å holde styr på. Men boken en bra, og tittelen passer perfekt til hva som skjer. Jeg anbefaler at flere ungdommer leser denne, selv om det er en ganske voksen bok.

Amanda, vg1, ef

”Å FYTTE HÆÆÆÆLVETE!” – Med ett ble pornobladene overflødige Brødre i blodet er Ingvar Ambjørnsens tredje roman i bokserien om Elling, en oppfølger av de to kritikerroste romanene Utsikt til paradiset og Fugledansen. Brødre i blodet ble utgitt på J.W. Cappelens Forlag i 1996, og romanen tar utgangspunkt i bok nummer tos slutt. Elling og Kjell Bjarne, Ellings nye kamerat fra Brøynes rekreasjonssenter, flytter nå inn i ei trygdeleilighet i Kirkeveien i Oslo.

Overgangen er skremmende, og tilværelsen likeså.

Skjebnen er nådeløs. Nye rutiner må dannes for at sosialarbeideren Frank ikke skal sende dem tilbake til rekreasjonssenteret for personer med psykiske sammenbrudd, og barrierer må derfor brytes.

Vi blir raskt introdusert til Ellings karakteristiske trekk, nemlig undring, tenking og kvasse formuleringer. Elling og Kjell Bjarne er nødt til å leve på trygda, og for å få råd til mat og ny videospiller, må Kjell Bjarnes stadige oppringinger til sextelefonen avsluttes med umiddelbar virkning.

Sosialarbeideren Frank tvinger dem i tillegg til å oppsøke steder der de kan oppleve kontakt og samvær med andre mennesker, til Ellings store irritasjon. Kverulering hjelper riktig nok ikke. Dermed finner de seg en kafé, som de begge mener skal være deres fremtidige samlepunkt. Tanken på å ha et eget sted, virker tiltalende på dem begge.

Store skritt tas av begge to. Elling finner med ett ut at poet er det han bør være, og begynner derfor å skrive dikt. Diktene legger han fra seg på de merkeligste steder, blant annet i varekartonger i butikker, i tillegg til at han blant annet skriver ned ett av dem på veggen til et offentlig toalett. Et av de største skrittene Elling tar, sett fra hele bokseriens perspektiv, er at han av fri vilje går til anskaffelse av en egen omgangskrets. Han finner tonen med mannen Alfons, og med ett blir hverdagen til å holde ut, i hvert fall i små porsjoner. Kjell Bjarne opplever også nye ting, blant annet sin første seksuelle erfaring med følgelig høylytt stønning mellom tynne hyttevegger.

Bokens stemme er Elling, og vi ser alt fra hans ståsted. Ambjørnsen har laget et mesterverk av en karakter, som for øvrig gjenspeiler forfatterens unike samfunns- og personinnsikt.

Elling har inntil bok tre omtrent levd i sin egen verden, ganske enkelt bestående av oppdiktede elementer og innlevelser i andres liv. Denne evnen er fremdeles til stede hos ham i Brødre i blodet, men på samme tidspunkt innser han at enkelte av de negative aspektene ved fortiden er forårsaket av hans egen fantasi.

Som lesere ser vi klart hvordan sinnstilstanden til Elling forandrer seg i hver bok, til tross for at grunnskissen forblir den samme. Et av de vedvarende elementene er hans sans for

rettferdighet. Når urett opptrer, tar vi virkelig del i Ellings svært kvasse og velformulerte utsagn, enten om de uttrykkes gjennom muntlige dialoger, eller om de utvikler seg til sidelange ergrelser som foregår i hans egne tanker. For det meste er det bagateller han ergrer seg over, men på grunn av en overdrivingsevne av det ekstreme, er det ofte vanvittig morsomt, til tross for det faktum at det ofte er en alvorlig undertone bak det hele.

Endringer oppstår, og både Ellings og Kjell Bjarnes sosiale intelligens utvikler seg mye, blant annet på grunn av at veien til å bli selvstendige enkeltindivider i den norske stat både er tung og krevende. Derfor må Elling og Kjell Bjarne ut av døra for å ta del i samfunnet, en ganske så fremmed og skummel tanke etter å ha vært trygt isolert fra samfunnets elendigheter i Brøynes rekreasjonssenter (Fugledansen).

- Nei, selvsagt er det ikke sant, sa jeg kryptisk. – Men det er da ganske flott, hva? Jeg forklarte ham litt om Gustav Vigeland og de gode hjelperne hans, men for døve ører. Han styrte mot en kjempekvinne som sto på alle fire, og stilte seg bak henne. Lot hendene gli over de iskalde, gigantiske rompeballene hennes.

- Trudde ikke sånt var lovlig, jeg, Elling? Midt i parken, og greier.

Jeg redegjorde litt for lovgivningen på dette området.

– Det er bare erigerte peniser som er forbudt, sa jeg. – Og som du ser, holder Vigeland seg godt innenfor grensen.

Jeg pekte på en koloss av en mann som drev og jonglerte med en haug småunger. Tissetassen hans så ut som en liten snile som hadde lagt seg til å sove rett under magen hans.

- Helvete, sa han. – Det er jo hundrevis av dem her! Tenk om . . . Fy faen, Elling, tenk om . . .

Joda. Tanken hadde jo streifet meg, jeg vil ikke si annet. Som gutt hadde mor tatt meg med hit av og til, på vei til eller fra den polerte stenen på Vestre Gravlund der min far holdt til. Jeg hadde fantasert om at disse voldsomme kjempekvinnene ble vekket til live, at de steg frem i kjøtt og blod, og lot unge gutter herje vilt med seg. Jeg så meg selv tumle rundt på de grønne plenene, omgitt av lattermilde berg av rosa kjøtt, mens mennene, ektemennene deres, fremdeles fristet en trist tilværelse i grå granitt.

Elling-serien, som består av fire bøker, anbefales på det sterkeste, men den bør leses i kronologisk rekkefølge: Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999). Brødre i blodet er den varmeste og mest hjertelige boka i serien, der vennskap knyttes, mens ensomheten er eksemplarisk skildret i Utsikt til paradiset, en roman som kun består av Ellings fantasier og tanker, med unntak av én reell dialog. Bokserien er et av de fremste eksemplene på godt forfatterskap, og er blant annet filmatisert. Selve karakteren Elling er et verk i seg selv, og er en person vi alle kan føle tilhørlighet til i en eller annen fase i livet vårt. Ved å lage en bokserie om en utfryst del av samfunnet, har Ambjørnsen på samme tidspunkt laget et litterært verk som er ubeskrivbart.

Bokserien er en del av den norske kulturen som simpelthen må oppleves.

Alexander, vg1, ef

Hobbiten ”Veien dit, og tilbake igjen” Hobbiten er det berømte førsteverket i serien til J.R. R Tolkien om Midgard, og det er også hans første publiserte verk, utgitt på forlaget Allen & Unwin i 1937. I Norge ble verket oversatt av Finn Aasen og Odrun Grønvik i 1972. Hobbiten er skrevet først og fremst som en barnebok, men den har en fengende handlig og er også grunnlaget for hans storslåtte Ringenes Herre. Boken er derfor veldig forklarende og hjelper deg fortløpende til å forstå handlingen i Ringenes Herre bedre. Da Tolkien startet arbeidet med Hobbiten mot slutten av 1920 årene, startet han med et blankt ark og en penn og skrev den berømte setningen som også er begynnelsen på boken ” I et hull i bakken bodde det en hobbit.” Så tok det flere år før han tok opp pennen for å skrive mer, i stedet tegnet han opp fantasilandskapet som vi kjenner som Midgard. Etter noe om og men og diverse tilbakemeldinger og endringer, ble boken tilslutt ferdigstilt og utgitt i 1937, som nevnt tidligere.

I boka møter vi først hobbiten Bilbo Lommelund. Vi får presentert hans tanker og meninger om situasjonene som oppstår på eventyrene, og han blir dermed den personen vi stort sett ser fortellingene og eventyrene gjennom. Bilbo har et rent hjerte, og bærer verken på bitterhet eller ondskap, han gjør alltid det han mener er det rette og står bak avgjørelsene og meningene sine ett hundre prosent. En annen karakter som spiller en stor rolle i både Hobbiten og i Ringenes Herre, er den karakteren mange kjenner som Gandalv, men han går under mange flere navn; Grå Pilegrim, Mithrandir (hos alvene spesielt) og vandreren er nok de vanligste kallenavnene. Gandalv har blidt sendt av Valaene i lag med fire andre og de blir kalt Istarer. Valaene er mektige og nærmest gudeaktige, og de har sendt Istarene til Midgard for å bekjempe mørket, og den mørke fyrsten Sauron. Han er en mer fremtredene skikkelse i Ringenes Herre, selv om han spiller en stor rolle i Hobbiten også. Andre karakterer å merke seg er dvergene Dvalin, Balin, Kíli, Fíli, Dori, Nori,Ori, Oin, Glóin, Bifur, Bofur, Bombur og Thorin.

Dvergene stammer fra et rikt folk som levde under Ensomfjellet og handlet med den stadig voksende og velstående menneskebyen som ble kalt Dal. I sine store saler under fjellet produserte dvergene, som er gode håndverkere av natur, veldige verdier og varer som var langt utenfor menneskelig forståelse. Og derfor blomstret rikdommen under Ensomfjellet. Dette riket ble kalt Erebor og fremtiden så lys ut. Ulykken slo som lyn fra klar himmel, for en dag, mens Thorin var ute på jakt, kom den da unge dragen Smaug flygende fra fjellene i det fjerne. Dragen brente ned Dal, og tok så Erebor som sitt hi. Fra Erebor fortsatte han sine plyndringer og sanket en stor skatt, mens de dvergene som overlevde flyktet og levde i eksil mens de vred hendene sine i vrede over sitt tapte rike.

Det er dette som driver våre tretten dverger når vi møter dem på dørstokken til Bilbo for første gang, de er i startfasen på et oppdrag for å ta sin hevn over Smaug, og for å ta tilbake sine fordums skatter og sitt gamle rike under Ensomfjellet. Gandalv, dvergene og Bilbo (som faktisk har fått eventyrlysten

sin vekket) drar av gårde på et storslagent eventyr som tar dem tvers over mye av Midgard, og de opplever farer, får nye venner og fiender, og oppdager noen av de legendariske våpnene og utstyr som vi får høre mye om i Ringenes Herre. Blant disse tingene er sverdene Stikk (Bilbos sverd) Glamdring (Gandalvs sverd) Orkist (Thorins sverd) samt Den ene Ringen, Herskerringen som Bilbo tilegner seg i en gåtelek med krypet Golum nede i hulene under Tåkefjellene.

Jeg synes Hobbiten er svært velskrevet. Teksten er i hovedsak er beregnet som et eventyr for et ganske ungt publikum, men spenningen, den eventyrlige fantasien og de fengende skildringene gjør den godt egnet for personer i alle aldre. Personene og miljøbeskrivelsene er fantastiske, og det skulle bare mangle i en bok skrevet av en av de beste fantasyforfatterne i verden. Tolkiens skildringer får leseren til å sitte på kanten av stolen (spesielt i oppfølgeren Ringenes Herre, som er en bok beregnet på voksne). Man setter seg virkelig inn i situasjonene og miljøskildringene, og om man lukker øynene så kan man lett se for seg de storslåtte eventyrene som må ha funnet sted i Tolkiens fantasiunivers.

Man får innsyn i tankene til Bilbo, man ser ting gjennom hans hobbitøyne, og man kan lett forestille seg samtalende mellom Bilbo og dvergene, og sangen til alvene i Kløvendal. Det er nesten slik at man kjenner vinden ruske i håret, lukten av blomstene, svetten piple, og frykten for fienden på en slik måte at det er nesten skummelt. Tolkien bruker også språket på en variert måte. Her finner vi blant annet besjeling og et eget ”alvespråk” som får fram synspunkter og meninger, samt variasjon.

Jeg synes Hobbiten var en flott leseopplevelse, og jeg anbefaler den varmt. Barn og ungdom som er glad i å lese samt fantasy-elskere og Ringenes herre fans burde se på dette som en av de bøkene man må lese. Alt i alt, en god bok, som anbefales og er vel verdt noen timer.

Ruben, vg1, ef -------

Forfatter: Lena Niemi Forlag: Aschehoug Utgivelsesår: 2009 Antall sider: 192 Omslagsillustrasjon: et ansikt satt sammen av små deler fra forskjellige Skrevet av Carita Maylén Møller ansikt, kan vel kanskje kalles et mosaikkbilde.

Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket av Lena Niemi

Lena Niemi (1974) er født i Haugesund, men er nå bosatt i Oslo.

Hun har studert kommunikasjon og har jobbet både som designer og tekstforfatter. Niemi har vært elev ved Aschehougs forfatterskole. Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket er hennes debutbok.

Handlingen i denne boka foregår en kald vinternatt i Oslo i desember. Det som binder boka og handlingen sammen, er at mobilnettet er nede og ingen får tak i hverandre. Akkurat denne natten er det veldig viktig for mange å få kontakt med dem de skal ha tak i. Boka er delt opp i 15 noveller som presenterer 15 personer, og der de alle er bundet sammen på en eller annen måte. Hver novelle har navnet til den personen den handler om som overskrift.

Det er veldig greit, for da skjønner man jo godt hvem akkurat den novella handler om.

Novellene har et trist, litt pessimistisk drag over seg. Historiene eller hovedpersonene trenger ikke å være deprimert, men da er de i alle fall ganske melankolske og ensomme.

Felles for personene er at de på ett eller annet vis søker seg inn i forhold, eller ut av forhold.

Hvis de ikke har bestemt seg for bare å legge seg ned å dø i en sovepose midt på Karl Johan fordi man er redd for å dø alene. Dette hadde Magnar faktisk bestemt seg for å gjøre. Han ville ikke dø alene hjemme, dermed bestemmer han seg for å legge seg i en sovepose midt på Karl Johan. Også har vi for eksempel Unni da, som boka starter med. Hun er ei homofil jente som er sammen med Liv. Unni har ikke lyst til å være sammen med Liv lenger, men hun sliter med å finne ut hvordan hun skal formidle dette til henne. Uansett hva hun kommer til å s, så vil Liv tro at det er noe galt med henne, men det er det jo absolutt ikke. Det er bare Unni som ikke vil mer.

Det at mobilnettet er nede ødelegger mange forhold, men ordner mange andre ting.

Slutten. Han hadde tenkt det tidligere i dag også, da han oppdaget teipen. For den lille biten som fremdeles satt klistret utenpå sensorene ville betydd slutten for menneskene som var i ferd med å gå om bord i flyet.

Bendik (som vi møter i dette utdraget) har nettopp fjernet en liten teipbit fra sensoren som måler flyets høyde og hastighet. Han oppdaget teipbiten ved en tilfeldighet da capsen blåste av hodet hans da han var på tur inn i flyet. Capsen føk bortover den snødekte rullebanen, og Bendik nådde den ikke igjen før han var rett under flyet. Det var da han oppdaget teipen.

Han tenker at det må ha vært et tegn, og han er jo vanligvis ikke en fyr som tror på sånt, men etter at han plukket av den lille teipbiten, følte han at han var del av noe større. Han følte seg som en helt. Kanskje ville media vite om det? Han tok frem mobilen og sendte en melding med TLF NRK til 1880. Nå var det bare å vente, tenkte han. Men meldingen ble ikke sendt og han prøvde igjen, og igjen. Fortsatt ingenting. Etter hvert finner han ut at han heller kan prøve å ringe for å få tak i nummeret til NRK. Da han skal til å finne frem mobilen, ligger den ikke der. Han ser at den ligger på gummimatten foran setet. I det han strekker seg etter den, skjer det noe fryktelig. Nå føler han seg ikke som en helt lenger.

Jeg la merke til handlingen skildrer mange oppturer, men da kom det jo selvfølgelig noen nedturer etterpå. Novellene veksler mellom å skildre nåtid og fortid, og sentralt står, som nevnt tidligere, personer som søker andre personer. Alle personene er sammensveisa på et vis. Enten har de sett hverandre på gata eller så har de møtt hverandre før, men husker det ikke. Det som er spennende er at det er åpen slutt på alle novellene, så man må flette alle novellene sammen for å vite hva som skjer med hver enkelt person. Men egentlig så må man tenke selv hva som skjedde videre; for eksempel så er det ei som sitter og venter på å se om det kommer opp 2 streker på graviditetstesten. Det slutter med at hun ser på den og vi får ikke vite noe om det vises 1 eller 2 streker. Dermed må vi tenke selv hva som egentlig skjer videre. Er hun gravid, eller er hun ikke gravid?

Alt i alt var dette en veldig lett bok å lese. Jeg synes samlingen er ganske interessant og inneholder dagligdagse problemer. Noen vil kanskje kjenne seg igjen i noen av karakterene, mens andre oppdager at livet ikke bare er en lek. Jeg likte måten Niemi beskrev karakterene på, litt mystisk, men samtidig ikke så alt for mystisk slik at man ikke skjønner hva hver enkelt person egentlig mener. Hun gjorde en veldig god jobb med sin debutbok, synes jeg.

Kildehenvisning: http://bokmerker.org/wp-content/2009/10/niemi.jpg

Carita, vg1, ef

Engler og demoner – nok en suksess fra Dan Brown Engler og demoner, skrevet av Dan Brown, ble utgitt i 2004 av forlaget Bazar. Romanen er på 550 sider og handlingen finner hovedsaklig sted i Roma. Forfatteren selv mener romanen passer for alle og enhver, og skriver at han har satt stor pris på å skrive boka. Engler og demoner er den første romanen om læreren Robert Langdon, som også er hovedpersonen i boka Da Vinci-koden fra 2006. I 2008 hadde boka Da Vinci-koden solgt 82 millioner eksemplarer og var blitt oversatt til rundt 50 språk. Mange bokeksperter har spådd at Engler og demoner vil selge flere eksemplarer, og frykter at bøkene til Dan Brown vil ta over bokmarkedet i Norge. Jula 2007 har salget av utenlandske forfattere økt med 33 prosent, og salget av norske forfattere minket med det samme, melder Nettavisen. Dan Brown og bøkene hans om Robert Langdon får mye av ”skylda” for dette. Engler og demoner er definert som en spenningsroman, og har fått en gjennomsnittskarakter på 5,6 på http://www.Bokkilden.no/.

Lærer i religiøs symbologi ved Harvard universitet i USA, Robert Langdon, blir oppringt grytidlig en morgen. Stemmen i andre enden av røret ber om hjelp, og hevder at Robert er den eneste som kan hjelpe. 15 minutter senere sitter han ombord i et jetfly på vei til et ukjent bestemmelsessted. I lomma har Langdon en faksutskrift av et fotografi. På fotografiet ligger et brennmerket lik i en forvridd stilling. Som om ikke dette var nok viser fotografiet ansiktet til den stakkars mannen, hvor det ene øyet mangler… Ved det sveitsiske forskningsinstituttet, Cern, blir Robert bedt om å analysere et eldgammelt kryptisk symbol, som er brent inn i brystet til den religiøse vitenskapsmannen Leonardo Vetra. Til Roberts skrekk tyder alt på at det eldgamle broderskapet Illuminati har gjenvunnet noe av sin enorme makt. Illuminati planlegger et storslagent angrep på den katolske kirke, som er midt oppe i valget av ny pave etter den forriges plutselige bortgang. Kirken, og Vatikanets eksistens står i fare, og sammen med Leonardos datter, Vittoria, er Robert den eneste som kan hjelpe.

Ønsker du å lese en bok med spenning fra begynnelse til slutt, er dette den rette boka.

Prologen setter standarden for boka, som er svært vanskelig å legge fra seg. Virkeligheten er til å ta og føle på. Boka er full av religiøse, arkitektoniske, kunstneriske og noe vitenskapelige fakta. Blandingen av nyoppdaget vitenskap og eldgammel tro fungerer som fantastiske spenningselementer, og gjør boka både avslørende og mystisk. Den har en evne til å gjøre leseren interessert i alle disse tingene, ved å forklare dem gjennom levende karakterer. Boka

skildrer både personer, tanker, følelser og miljø godt. Boka inneholder en del vanskelige fremmedord, og temmelig makabre beskrivelser, hvilket drar alderen på målgruppen til boka en del opp. Personlig vil jeg mene at 15 er den laveste grensen. Boka inneholder også en del bilder av symboler og bygninger, som gjør boka enda mer virkelig. Forfatteren blander virkelighet og fiksjon på en genial måte. Det er dermed viktig at leseren av denne boka forstår at ikke alt forfatteren skriver er virkelighet. Har man ikke denne tanken i bakhodet når man leser, kan boka virke både skremmende og uforståelig.

Mange ungdommer synes det er vanskelig å lese, og en grunn til det er at bøker ofte kan være litt trege i starten. Her vil jeg anbefale denne boka, fordi den nettopp er spennende fra første side. Mange syns også det er vanskelig å lese lange bøker, og her scorer nok ikke denne boka så høyt, med tanke på at den er på 550 sider. Uansett er dette ei bok som fanger leseren i en svært spennende og intellektuell verden. Mystikk, mord, hemmeligheter og religiøse gåter er sydd sammen til en fantastisk thriller.

Åsne, vg1, ef

Når du kan leve evig – hva lever du for?

Evighetens kyss (orginaltittel Twilight) er den første av fire bøker i Twilight-sagaen. Boka er skrevet av den amerikanske forfatteren Stephenie Meyer.

Evighetens kyss ble første gang utgitt av Little, Brown and Company i 2005 i USA. Første utgiving i Norge kom i 2006 på Gyldendal Norsk Forlag – for Gyldendal Barn & Ungdom. Boka er oversatt til norsk av Gry Brenna.

Handlingen i romanen dreier seg rundt en grenseløs kjærlighetsintrige mellom den unge Isabella Swan og vampyren Edward Cullen.

Isabella Swan Hovedpersonen og fortellerstemmen i boka er den skoleflinke, jordnære og til tider pessimistiske jenta ved navn Isabella Swan.

Isabellas, ”Bella”, liv får et vendepunkt da hun ser seg nødt til å flytte fra moren og byen Phoenix til faren sin for å fullføre skolen. Faren bor i Forks, kjent som USAs mest regntunge sted, - plassen hun har blitt tvunget til å tilbringe en måned hvert år av sommerferien helt til hun ble 14 år, plassen som ikke har noe annet enn en dyster, mørk farge i tankene hennes.

Bella ser like lyst på det å flytte til Forks som plassen er i seg selv. Hun går tidlig inn for at hun aldri kommer til å trives med å bo der i lag med faren sin, politimesteren i småbyen.

Første møte med den utstøtte skjønnheten Da Bella ankommer skolen i Forks for første gang, er det som alle elevene har ventet henne.

Gjennom hele barndommen har hun vært vant til at ingen la spesielt merke til henne, men i Forks visste de fleste allerede mye om henne fra før av - og var ikke redd for å være nysgjerrige og lære mer. Til hennes store forbauselse blir hun straks godt likt, og flere gutter får et godt øye til henne.

Men det er kun én som får øynene hennes opp for fullt. Hans overjordiske skjønnhet og perfekte ytre lamslår henne. Hvordan kunne et slik perfekt menneske råtne opp i Forks? Det som vekket en ytterligere interesse, men samtidig en frustrasjon hos henne, er at han er så annerledes, så kald i forhold til de andre elevene som tar varmt imot henne. Men det finnes likevel ingen som får henne til å boble over av indre rus. Ingen er som Edward Cullen.

Hva skjules under overflaten?

Bella får for hver dag som går øynene opp for Cullen-søsknene og deres merkelige oppførsel.

De holder seg mest for seg selv, er borte flere dager i uka og verken spiser eller drikker.

Stadig oppdager hun nye fenomen med Edward – og driver iherdige forsøk på å finne ut hva han egentlig er. Måten han alltid er der på når hun utsettes for fare, som hennes reddende engel – på de mest utrolige måter, får henne også til å bli svært nysgjerrig.

Forbudt kjærlighet På den ene siden virker han like oppslukt i henne som hun i ham, men så skifter det og han skaper en kald isfront mellom dem. Edwards nærvær og fravær driver Bella til vanvidd. Hun opplever følelser hun aldri har følt før. Hun føler tomhet og savn hvert sekund hun ikke ser han. Når han er borte, er tankene hennes borte. Når de er i lag når sjelen nye høyder. Hun har aldri hatt det verre – men samtidig aldri bedre.

Gammel historie blir gravd opp og setter på nytt preg på stedet. En nær venn av Bella forteller historien om De Kalde. Bella begynner å ane at Edward har sine gode grunner for å holde avstand, og at den underlige oppførselen hans har en forklaring.

Vil forholdet deres noen sinne kunne bevares?

Bloddryppende historie Temaet er kjærlighet – forbudt kjærlighet og grenseløs forelskelse.

Boka er bygd opp med en gradvis spenningskurve med oppklaringer og nye utfordringer som når de store høyder mot slutten av boka hvor en voldsom kamp mellom liv og død finner sted.

Forfatteren har lyktes ved å treffe hardt og direkte i ungdommens kjerne. Dette er en spenningsfull kjærlighetsroman som tar pusten fra de fleste. Personene skildres detaljert fra Bellas ståsted, og vi får et nært forhold til flere av personene i boka. Særlig blir vi sterkt knyttet til Edward. Og de endeløse, kjærlighetsfulle beskrivelsene av hennes store kjærlighet skaper frysninger gang på gang. ”Jeg hadde aldri tenkt noe særlig over hvordan jeg kom til å dø – selv om jeg hadde hatt god grunn til det i de siste månedene – men uansett ville jeg aldri ha forestilt meg det på denne måten.”

Utdraget fra boka gir en komplett beskrivelse på bokas mystiske handling og Bellas forunderlige tenkemåte.

Stephenie Meyer har tatt ordet ”vampyr” til nye høyder. Selv mener jeg dette er en fabelaktig bok. Blandingen mellom det overnaturlige og det som de fleste opplever i løpet av livet gjør at historien treffer oss midt i hjertet.

Den spenningsfylte, dype kjærlighetshistorien gjør det vanskelig å legge boka fra seg og jeg ser virkelig fram til å bli dratt med videre i sagaen med Under nymånen, Formørkelsen og Breaking Dawn.

Marianne F, vg1, ef

Det tapte symbol Romanen Det tapte symbol ble utgitt i 2009 av forlaget Bazar, og er skrevet av forfatteren Dan Brown. Den er en oppfølger til Da Vinci-koden og Engler og demoner, som begge fikk strålende kritikker og har blitt filmatisert og sett av flere millioner mennesker verden over.

Hovedpersonen er professor og symbolekspert Robert Langdon som på grunn av sitt intellekt alltid er ønsket til å løse koder og myter som andre ikke klarer. I denne boka blir han oppringt av assistenten til sin gode venn og frimurer Peter Solomon, og får tilbud om å holde et foredrag samme kveld i Washington DC for en stor forsamling av mennesker innenfor kultur og industri. Samme dag har noetikkforskeren Katherine Solomon, søsteren til Pete,r prøvd å få tak i broren sin på telefonen, men uten hell. Det vil senere vise seg når Robert Langdon kommer fram til Washington DC at det ikke er Peters assistent som har ringt, men en helt annen person. Med hjelp av Katherine blir Robert tvunget til å løse gåter og symboler for å redde sin gode venn.

Det tapte symbol handler om det vi mennesker har grublet over siden vi ble født. Den tar opp aktuelle spørsmål som ”Hva skjer når vi dør?”, ”Hva gjør vi her?” og ”Finnes det en Gud?” og presenterer oss for ideer som virker uvirkelige, men samtidig sanne. Denne boken er spennende og fascinerende og godt formidlet av forfatteren, og er kanskje mer egnet for voksne enn barn. Selve miljøskildringa er veldig god, og du føler at du står sammen med karakterene i rommet, personskildringene er detaljerte og virkelighetsnære, og lager et bilde i hodet ditt som ikke forsvinner. Romanen har selvfølgelig en del til felles med de forrige bøkene til Dan Brown. Robert Langdon, som er hovedpersonen i alle bøkene, blir stadig fremstilt nye utfordringer, og når man tror at svaret er funnet, så har man bare kommet halvveis. Boken graver ned i dybden, og tar opp spørsmål og får leseren selv til å tenke over hva som skjer.

Konklusjonen min er at dette er en strålende roman, fylt med spenning, under, ting som man ikke forstår, men får kjennskap til. Man får lyst til og utforske mer etter å ha lest denne boka, og selv søke etter svar på spørsmål det ikke finnes svar på. Jeg vil anbefale denne boka ikke bare til voksne, men også ungdom som liker å bli stilt spørsmål til, og selv stille spørsmål. Det er nærmest umulig å legge fra seg boka når man først er i gang, og man føler at man bare må lese ferdig før man gjør noe annet.

Nora, vg1, ef

Alt annet enn pensum

Alt annet enn pensum er skrevet av forfatteren Harald Rosenløw Eeg. Boken ble gitt ut i 2006 av bokforlaget H. Aschehougs & Co. Harald Rosenløw Eeg er født i år 1970, og han debuterte med sin første roman Glasskår, i 1995. Han ble født i Tønsberg og er også musiker og dramatiker.

Hovedpersonen i boka er Klaus. Klaus flytter til Oslo sammen med moren sin, og som en ungdom som skal komme inn i et nytt miljø har han lav selvtillit, noe som kommer tydelig fram i dette sitatet i fra boka: Han har bleike kinn og mørke øyebryn, men lyse krøller. De henger som potetskruer i panna, og vipper opp som sagflis i nakken. Armene hans er smale og tynne, hengsla på en kropp som vokser nedover i en slags pæreform. Hei, sier jeg til speilbildet mitt.

Klaus er veldig nysgjerrig, og på grunn av det roter han seg opp i mye bråk. Andre personer han kommer i kontakt med og som vi blir mer kjent med i løpet av boka er Sturla og Vilde.

Sturla er den første Klaus blir kjent med i Oslo. Han spiller fotball og er en populær gutt, helt til han dør under mystiske omstendigheter. Vilde er søsteren til Sturla og etter hvert som Klaus etterforsker hvordan Sturla døde, kommer de mye i kontakt. Hun var sterkt knyttet til Sturla og sørger over han.

Handlingen starter, som nevnt, med at Klaus flytter til Oslo sammen med moren sin. Hun har fått jobb som sosiallærer på samme skole som Klaus skal begynne på. Klaus vil veldig gjerne bli likt med en gang, men det skjer dramatiske saker allerede før han rekker å få sin

første skoledag. Klaus finner Sturlas dagbok, og blir mer og mer nysgjerrig på hva som kan være grunnen til hans død. Begikk han selvmord eller ble han drept? Med dette begynner en rekke mer eller mindre mystiske ting å skje. Klaus blir en brikke i et spill som ingen forstår.

Alle han snakker med forteller han forskjellige ting og Klaus er fast bestemt på at noe er galt og han vil finne ut av det. Det skjer, i Klaus’ øyne, en rekke ubegripelige ting med menneskene rundt han, og boken blir bare mer og mer dramatisk jo lengre fram en kommer.

På slutten av boken blir spørsmålene egentlig så mange, at man kan spørre seg selv, hvilken rolle har jeg virkelig i denne verdenen? Klaus får nye mysterier etter hvert som han snakker med folk, og noen ganger kan det virke som han er midtpunktet i mysteriet mens andre ganger kan det virke som at han bare er den nye gutten som ingen kjenner.

Det er fascinerende hvordan Harald Rosenløw Eeg bruker andre verk i boka. Han har brukt klassikeren The Catcher in the Rye av J. D. Salinger som et sentralt element i historien. Blant annet ved at hovedpersonen i The Cathcer in the Rye har samme navn som den personen Klaus vil finne ut hvem er. Dette gir romanen et mer historisk preg og eldre lesere som har kjennskap til Salingers roman får kanskje mer ut av Alt annet enn pensum. Rosenløw Eeg bruker gode og detaljerte skildringer til å beskrive steder og personer. Det fortelles i førsteperson, og det er Klaus som er fortelleren. Rosenløw Eeg bruker virkemidler som passer inn i romanen og som gjør teksten mer interessant. Forfatteren har brukt sirkelkomposisjon som et virkemiddel. Det vil si at boken hopper tilbake i tid, og gjenforteller noe som har skjedd. Et annet virkemiddel han bruker er sammenlikning. Her er noen eksempler: ”Støvet henger som snø i lufta.” ”Liksom kraftig på feil sted, som en pære.” ”Står der så stille, som en slags gallionsfigur.”

Jeg synes Alt annet enn pensum er en god roman. Den er etter min mening godt skrevet, og har et enkelt språk som er lett å forstå. Noe som derimot kan være litt vanskelig å forstå, er noen av hendelsene i boken. Man må være veldig konsentrert for å få med seg alt som skjer, og for å klare å forstå sammenhengen. Jeg synes boken var veldig spennende; det er vanskelig å legge den fra seg når man først har kommet ordentlig inn i den. Inntrykket av hva som egentlig skjer i boka skifter hele tiden, og det er kanskje det som gjør teksten så spennende. Det skjer nye ting hele tiden og alt forandrer seg ofte. Man kan gå fra å tro at man har forstått alt, til å ikke forstå noen ting på bare ett minutt.

Marius, vg1,ef