Norges beste turklassikere

Innhold Innledning 4

Xxxxx 7

1. XXXX 8

0

50

100

150

200 km

RA

KRE V DE

4 DA GE

R

3–

Det gir en spesiell følelse å fortsette vandringen innover i dette hvite landskapet. De endeløse ismassene skaper slake høyder opp mot toppen av breen. Kontrasten er enorm til de kaotiske og ville brearmene bare noen hundre meter lenger ned. I underkant av ni timer etter at vi startet fra Fåbergstølen i Jostedalen, setter vi opp teltet der vi skal tilbringe natten. Vi befinner oss på breflaten sørvest for Ståleskaret. Dette er et godt utgangspunkt dersom du også vil besøke nunataken Lodalskåpa.

Det karakteristiske fjellet stikker majestetisk opp av breen og er en av Norges aller flotteste fjelltopper. Utsikten fra Lodalskåpa på klarværsdager er formidabel. Jotunheimen, og da spesielt Hurrungane, synes tydelig i sør og sørøst. Vender du blikket mot sørvest, får du et solid inntrykk av hvor enorm Jostedalsbreen faktisk er. Mot nordvest og

EN

E K ST

men da bør du ha godt med saft i armene til å holde hele veien opp. Det er mange høydemeter som skal forseres denne første dagen, og det kan oppleves spesielt tungt i brattbakkene opp mot breplatået.

Etter hvert som du beveger deg stadig høyere, blir utsikten videre og videre. Omsider er vi oppe på selve breplatået, snaue seks timer etter start i Jostedalen.

Området rundt breen byr på en uvanlig stor variasjon i naturtyper og vegetasjon. På det ugjestmilde breplatået ligger snøen og isen året rundt, det finnes ikke planteliv og kun sporadiske tilfeller av dyreliv. Nede i de frodige dalbunnene finner vi et usedvanlig godt jordsmonn, og her vokser varmekrevende plantetyper og frodig løvskog som gir et rikt fugleliv. Villrein og hjort har også tilholdssted i nasjonalparkens mange lune daler.

Jostedalsbreen – på langs over den største av dem alle Jostedalsbreen byr på endeløse hvite vidder, flotte brearmer med blåis og brefall, enorme kontraster i natur og vær, mestringsfølelse og frustrasjon. Den enorme isbreen befinner seg midt mellom Nordfjord og Sognefjorden og er den største isbreen på det europeiske fastland. Vårskiklassikeren over Jostedalsbreen er en krevende tur som går over tre til fire dager. Turen som beskrives her, starter ved Fåbergstølen i Jostedalen, går oppom Lodalskåpa (2082 moh.), krysser isbreen og avsluttes i Fjærland ved Sognefjorden. Turen er totalt 65 kilometer og nesten 3200 høydemeter. Josten på langs byr blant annet på både ferdsel på bre, krevende veivalg og sannsynligvis orientering i tåke. Turen krever derfor at du har solid breerfaring og nødvendig utstyr, eller at du deltar på en organisert tur.

116

Høye forventninger i dype Jostedalen

Turen starter en tidlig vårmorgen fra Fåbergstølen i Jostedalen. Skiene festes på sekken, og vi følger stien nordover. Dalen vi følger er urgrå og øde, og dalsidene er glattpolerte, tydelig preget av isbreens herjinger. Etter kort tids vandring kommer Fåbergstølsbreen til syne. Den blågrønne fargen på isen er tydelig, og oppsprukne brearmer og et kaos av isblokker ligger spredt nedover i dalen. Jostedalsbreen byr på dramatisk natur allerede til forrett.

Ved snøkanten festes skiene på, og turen opp mot breplatået starter. Vi beveger oss sakte opp de bratte og snødekte sidene. Vi traverserer frem og tilbake, godt hjulpet av helfeller under skiene. Det er også mulig å komme seg opp her med halvfeller,

117

RA

KRE V DE

4 DA GE

R

3–

Det gir en spesiell følelse å fortsette vandringen innover i dette hvite landskapet. De endeløse ismassene skaper slake høyder opp mot toppen av breen. Kontrasten er enorm til de kaotiske og ville brearmene bare noen hundre meter lenger ned. I underkant av ni timer etter at vi startet fra Fåbergstølen i Jostedalen, setter vi opp teltet der vi skal tilbringe natten. Vi befinner oss på breflaten sørvest for Ståleskaret. Dette er et godt utgangspunkt dersom du også vil besøke nunataken Lodalskåpa.

Det karakteristiske fjellet stikker majestetisk opp av breen og er en av Norges aller flotteste fjelltopper. Utsikten fra Lodalskåpa på klarværsdager er formidabel. Jotunheimen, og da spesielt Hurrungane, synes tydelig i sør og sørøst. Vender du blikket mot sørvest, får du et solid inntrykk av hvor enorm Jostedalsbreen faktisk er. Mot nordvest og

EN

E K ST

men da bør du ha godt med saft i armene til å holde hele veien opp. Det er mange høydemeter som skal forseres denne første dagen, og det kan oppleves spesielt tungt i brattbakkene opp mot breplatået.

Etter hvert som du beveger deg stadig høyere, blir utsikten videre og videre. Omsider er vi oppe på selve breplatået, snaue seks timer etter start i Jostedalen.

Området rundt breen byr på en uvanlig stor variasjon i naturtyper og vegetasjon. På det ugjestmilde breplatået ligger snøen og isen året rundt, det finnes ikke planteliv og kun sporadiske tilfeller av dyreliv. Nede i de frodige dalbunnene finner vi et usedvanlig godt jordsmonn, og her vokser varmekrevende plantetyper og frodig løvskog som gir et rikt fugleliv. Villrein og hjort har også tilholdssted i nasjonalparkens mange lune daler.

Jostedalsbreen – på langs over den største av dem alle Jostedalsbreen byr på endeløse hvite vidder, flotte brearmer med blåis og brefall, enorme kontraster i natur og vær, mestringsfølelse og frustrasjon. Den enorme isbreen befinner seg midt mellom Nordfjord og Sognefjorden og er den største isbreen på det europeiske fastland. Vårskiklassikeren over Jostedalsbreen er en krevende tur som går over tre til fire dager. Turen som beskrives her, starter ved Fåbergstølen i Jostedalen, går oppom Lodalskåpa (2082 moh.), krysser isbreen og avsluttes i Fjærland ved Sognefjorden. Turen er totalt 65 kilometer og nesten 3200 høydemeter. Josten på langs byr blant annet på både ferdsel på bre, krevende veivalg og sannsynligvis orientering i tåke. Turen krever derfor at du har solid breerfaring og nødvendig utstyr, eller at du deltar på en organisert tur.

116

Høye forventninger i dype Jostedalen

Turen starter en tidlig vårmorgen fra Fåbergstølen i Jostedalen. Skiene festes på sekken, og vi følger stien nordover. Dalen vi følger er urgrå og øde, og dalsidene er glattpolerte, tydelig preget av isbreens herjinger. Etter kort tids vandring kommer Fåbergstølsbreen til syne. Den blågrønne fargen på isen er tydelig, og oppsprukne brearmer og et kaos av isblokker ligger spredt nedover i dalen. Jostedalsbreen byr på dramatisk natur allerede til forrett.

Ved snøkanten festes skiene på, og turen opp mot breplatået starter. Vi beveger oss sakte opp de bratte og snødekte sidene. Vi traverserer frem og tilbake, godt hjulpet av helfeller under skiene. Det er også mulig å komme seg opp her med halvfeller,

117

JOSTEN PÅ LANGS • Tilstrekkelig erfaring og utstyr for ferdsel på bre er helt nødvendig. Minst én i gruppa må ha brekompetanse og tilstrekkelig erfaring. Utvalget av arrangerte turer er stort og variert, men du kan for eksempel gå med Jostedalen Breførarlag, Breogfjell, Hvitserk eller Turistforeningen.

• Husk vann- og vindtette klær og varmt ulltøy.

Flere enn to av fem dager på Jostedalsbreen er nedbørsdager, så det er viktig å være forberedt på vekslende forhold.

• Ta med gnagsårplaster, gnagsårsokker og sportstape. Også selv om fjellskiskoene er godt brukt.

Du vet aldri når eller hvor et gnagsår dukker opp.

• Sørg for å være godt forberedt til turen. Gå gjerne lengre turer i forkant hvor du bærer en tung sekk.

• Bruk en børste til å koste av deg snø før du går inn i teltet. Snø i teltet medfører fuktighet, noe som igjen gjør klær og turutstyr vått og kaldt.

• Den første etappen med transport av utstyret opp på breen er tøff, så ikke pakk med mer enn nødvendig.

nordøst kan du se mot Reinheimen og så langt som til Dovrefjell, du kan se mot Tafjord og fjellene på Sunnmøre, og du får utsikt mot Breheimen i øst.

Vi vender tilbake til teltet og finner varmen i soveposen. Her i isbreens rike er det ingenting som gror. Likevel slår vi rot. I teltet kjenner vi oss hjemme i disse ville omgivelsene.

På Norges tak

Dag to av turen går snaue 30 kilometer sørvestover på breplatået. Etappen starter på 1800 moh. og følger breformasjonene. Området Jostedalsbreen dekker, er like variert som fjellriket rundt.

Det bærer breen preg av, og der det er høye fjell-

118

topper under breisen, dannes brekuler, eller høyder i breen. Der det er dype daler under breisen, dannes forsenkninger i breen. Denne dagen kan du virkelig finne flyten på den frosne isen. Du passerer først Kjenndalskruna (1830 moh.) og fortsetter videre nord for Høgste Breakulen (1957 moh.), som er isbreens høyeste punkt.

Mesteparten av Jostedalsbreen ligger så høyt som 1750–1950 moh. Den varierer imidlertid mye i tykkelse. Flere steder er den opptil 500 meter tykk, mens det andre steder stikker fjell opp av isbreen.

I enkelte områder er bretykkelsen målt til over 600 meter.

Fra Høgste Breakulen og sørvestover går breen slakt nedover igjen. Det er en velsignelse å la tyn-

gdekraften hjelpe til i de slake nedoverbakkene.

Etter hvert går det unna med både kilometer, matpakker, sjokoladebiter og timer, men så kommer skyværet. Det er ikke uvanlig med gråvær på Jostedalsbreen. Området har så lite som 26 soldager i året, og du er heldig om du opplever disse på din tur gjennom isbreens rike. I tåken finner vi frem til Ramnane (1844 moh.), et karakteristisk fjellparti som stikker opp av breen. Her velger mange å legge inn en overnatting, men vi bestemmer oss for å slå opp teltene ved breformasjonen Bings gryte. Her er isbreen mindre enn 2 kilometer bred og på sitt smaleste. Ved Bings gryte flytter vinden snøen slik at det dannes en enorm fordypning, en avlang jettegryte, midt i breen. Formasjonen er

oppkalt etter breentusiasten Kristian Magdalon Bing, som vandret mye rundt i området på slutten av 1800-tallet. På en av sine mange turer måtte han snu her ved denne spesielle formasjonen, og gryta ble dermed kalt Bings gryte.

Tåken ligger fremdeles som klistret rundt teltene da slitne kropper sovner etter en lang og begivenhetsrik dag på breen.

Fra vårski til sommersti

Foran oss neste morgen er tåken forduftet, og 16 kilometer med bre, snø, sti og sommer venter. Fra Bings gryte blir isbreen bredere igjen, og herfra følges isen sørover mot Supphellebreen og Flatbreen. I dette området gikk en av de tidligere ferdselsårene over breen. For å korte ned på avstanden fra fjordstrøkene i vest til dalstrøkene i øst gikk gjerne turen fra Åmot på vestsiden og deretter over breen og videre mot Veitastrond. Via ferdselsårene ble både varer og dyr fraktet til andre siden av breen.

Vi fortsetter videre mot fjelltoppen Supphel-

119

JOSTEN PÅ LANGS • Tilstrekkelig erfaring og utstyr for ferdsel på bre er helt nødvendig. Minst én i gruppa må ha brekompetanse og tilstrekkelig erfaring. Utvalget av arrangerte turer er stort og variert, men du kan for eksempel gå med Jostedalen Breførarlag, Breogfjell, Hvitserk eller Turistforeningen.

• Husk vann- og vindtette klær og varmt ulltøy.

Flere enn to av fem dager på Jostedalsbreen er nedbørsdager, så det er viktig å være forberedt på vekslende forhold.

• Ta med gnagsårplaster, gnagsårsokker og sportstape. Også selv om fjellskiskoene er godt brukt.

Du vet aldri når eller hvor et gnagsår dukker opp.

• Sørg for å være godt forberedt til turen. Gå gjerne lengre turer i forkant hvor du bærer en tung sekk.

• Bruk en børste til å koste av deg snø før du går inn i teltet. Snø i teltet medfører fuktighet, noe som igjen gjør klær og turutstyr vått og kaldt.

• Den første etappen med transport av utstyret opp på breen er tøff, så ikke pakk med mer enn nødvendig.

nordøst kan du se mot Reinheimen og så langt som til Dovrefjell, du kan se mot Tafjord og fjellene på Sunnmøre, og du får utsikt mot Breheimen i øst.

Vi vender tilbake til teltet og finner varmen i soveposen. Her i isbreens rike er det ingenting som gror. Likevel slår vi rot. I teltet kjenner vi oss hjemme i disse ville omgivelsene.

På Norges tak

Dag to av turen går snaue 30 kilometer sørvestover på breplatået. Etappen starter på 1800 moh. og følger breformasjonene. Området Jostedalsbreen dekker, er like variert som fjellriket rundt.

Det bærer breen preg av, og der det er høye fjell-

118

topper under breisen, dannes brekuler, eller høyder i breen. Der det er dype daler under breisen, dannes forsenkninger i breen. Denne dagen kan du virkelig finne flyten på den frosne isen. Du passerer først Kjenndalskruna (1830 moh.) og fortsetter videre nord for Høgste Breakulen (1957 moh.), som er isbreens høyeste punkt.

Mesteparten av Jostedalsbreen ligger så høyt som 1750–1950 moh. Den varierer imidlertid mye i tykkelse. Flere steder er den opptil 500 meter tykk, mens det andre steder stikker fjell opp av isbreen.

I enkelte områder er bretykkelsen målt til over 600 meter.

Fra Høgste Breakulen og sørvestover går breen slakt nedover igjen. Det er en velsignelse å la tyn-

gdekraften hjelpe til i de slake nedoverbakkene.

Etter hvert går det unna med både kilometer, matpakker, sjokoladebiter og timer, men så kommer skyværet. Det er ikke uvanlig med gråvær på Jostedalsbreen. Området har så lite som 26 soldager i året, og du er heldig om du opplever disse på din tur gjennom isbreens rike. I tåken finner vi frem til Ramnane (1844 moh.), et karakteristisk fjellparti som stikker opp av breen. Her velger mange å legge inn en overnatting, men vi bestemmer oss for å slå opp teltene ved breformasjonen Bings gryte. Her er isbreen mindre enn 2 kilometer bred og på sitt smaleste. Ved Bings gryte flytter vinden snøen slik at det dannes en enorm fordypning, en avlang jettegryte, midt i breen. Formasjonen er

oppkalt etter breentusiasten Kristian Magdalon Bing, som vandret mye rundt i området på slutten av 1800-tallet. På en av sine mange turer måtte han snu her ved denne spesielle formasjonen, og gryta ble dermed kalt Bings gryte.

Tåken ligger fremdeles som klistret rundt teltene da slitne kropper sovner etter en lang og begivenhetsrik dag på breen.

Fra vårski til sommersti

Foran oss neste morgen er tåken forduftet, og 16 kilometer med bre, snø, sti og sommer venter. Fra Bings gryte blir isbreen bredere igjen, og herfra følges isen sørover mot Supphellebreen og Flatbreen. I dette området gikk en av de tidligere ferdselsårene over breen. For å korte ned på avstanden fra fjordstrøkene i vest til dalstrøkene i øst gikk gjerne turen fra Åmot på vestsiden og deretter over breen og videre mot Veitastrond. Via ferdselsårene ble både varer og dyr fraktet til andre siden av breen.

Vi fortsetter videre mot fjelltoppen Supphel-

119

JOSTEDALSBREEN STIGNING: 3200 høydemeter DISTANSE: 65 kilometer VARIGHET: 3–4 dager VANSKELIGHETSGRAD: Ekstra krevende OVERNATTING: Telt ADKOMST: Inn Stordalen langs Styggevassvegen til rett før Fåbergstølen. Noen parkerings­ muligheter langs veien

lenipa (1731 moh.), som skimtes langt der fremme.

Supphellenipa markerer starten på vår nedstigning fra Jostedalsbreen, og herfra beveger vi oss ned Supphellebreen og Flatbreen. Her er det mange sprekker, så du må utvise stor forsiktighet når dette området passeres. Tau, sele og annet sikkerhetsutstyr må tas i bruk om forholdene tilsier det.

Avstandene er virkelig store her på Jostedalsbreen. Vi kan se isen lyses opp av solen, som skinner gjennom åpninger i skydekket. At en tur her skulle by på så mye variasjon i landskap, og at isen på breen kunne ha så mange vakre fargenyanser, hadde vi aldri drømt om. Fra Supphellebreen fortsetter turen ned Flatbreen og gjennom Flatbreskaret. Her får vi endelig sett den klassiske utsikten ned mot Fjærlandsfjorden 1000 meter lenger nede.

Solen varmer, vinterlua må av, og vi vender tilbake til full blomstring og vårløsning i Fjærland.

120

121

JOSTEDALSBREEN STIGNING: 3200 høydemeter DISTANSE: 65 kilometer VARIGHET: 3–4 dager VANSKELIGHETSGRAD: Ekstra krevende OVERNATTING: Telt ADKOMST: Inn Stordalen langs Styggevassvegen til rett før Fåbergstølen. Noen parkerings­ muligheter langs veien

lenipa (1731 moh.), som skimtes langt der fremme.

Supphellenipa markerer starten på vår nedstigning fra Jostedalsbreen, og herfra beveger vi oss ned Supphellebreen og Flatbreen. Her er det mange sprekker, så du må utvise stor forsiktighet når dette området passeres. Tau, sele og annet sikkerhetsutstyr må tas i bruk om forholdene tilsier det.

Avstandene er virkelig store her på Jostedalsbreen. Vi kan se isen lyses opp av solen, som skinner gjennom åpninger i skydekket. At en tur her skulle by på så mye variasjon i landskap, og at isen på breen kunne ha så mange vakre fargenyanser, hadde vi aldri drømt om. Fra Supphellebreen fortsetter turen ned Flatbreen og gjennom Flatbreskaret. Her får vi endelig sett den klassiske utsikten ned mot Fjærlandsfjorden 1000 meter lenger nede.

Solen varmer, vinterlua må av, og vi vender tilbake til full blomstring og vårløsning i Fjærland.

120

121

RE

1

VEND E

K

Sykkel- og fottur

D A GER

Glittertinden – en hvit drøm Helt nord i Jotunheimen nasjonalpark, ruvende over to av Norges aller vakreste daler, ligger Glittertinden (2457 moh.). Fjellet er like vakkert og hvitt som bakken opp er lang. Her kan du hilse på vinteren lenge før den har kommet til lavlandet, og du kan la deg begeistre av makeløs utsikt over evigvakre Jotunheimen. Attpåtil er bakken ned fra Glittertinden lang, jevn og snødekt, noe som gjør

122

den til en av Norges råeste akebakker. Turen til Glittertinden er derfor en av Norges festligste fjellturer. Pakk med rumpeakebrett i sekken og gjør klar minneboka for hvite og vakre Glittertinden.

Turen som beskrives her, starter ved nasjonalparkgrensen øst for Glittertinden og går fra Veodalen sørvestover via Glitterheim turistforeningshytte og deretter videre opp til toppen fra sørøst.

Fra nasjonalparkgrensen ved parkeringsplassen er det en 7 kilometer lang sykkeltur langs grusveien inn til Glitterheim. Gratis sykler er plassert ut ved bommen. Deretter byttes gummihjul ut med gamasjer, og 6 nye kilometer og 1150 høydemeter tilbakelegges til fots.

Sykkel- og fotturen til Glittertinden er en lang dagsetappe på totalt 26 kilometer. Ønsker du å dele opp i kortere etapper, kan du gjerne legge inn en overnatting på tradisjonsrike Glitterheim. Turen fra Glitterheim og opp til toppen byr på effektive høydemeter med jevn stigning hele veien fra start til slutt. Turen byr heller ikke på krevende klyving eller navigering underveis, noe som gjør den relativt familievennlig.

Vi starter vår tur til Glittertinden tidlig en gnistrende høstmorgen. I fjelldalene er det fuktig og kaldt. Millioner av dråper dekker gresstrå og blader. De er røde og vitner om høst. I vest skimtes fjellene og Glittertinden. Der er vinteren allerede på vei.

Fra parkeringsplassen i Veodalen setter vi oss på sykkelsetet og følger grusveien inn mot Glitterheim. Den nordøstre grensen til Jotunheimen nasjonalpark krysser Veodalen like ved parkeringen. I nasjonalparken er det forbud mot motorisert ferdsel, og fra parkeringen er det derfor sykkeleller fottur som gjelder. Grusveien tar deg langs nordsiden av dalen og forbi de mange småelvene som renner ned fra høyfjellet. Deretter passerer du elvedeltaet fra elven Bergenussa før dalen gradvis vender sørover mot Glitterheim.

Veodalen er bred med slake formasjoner. I dalbunnen deles terrenget av elven Veo. En lat og bred elv som samler brevann og smeltevann før den bringer det med seg ned gjennom Veogjelet og ut i Sjoa. Selv om Veodalen ligger høyt over havet, er det et rikt planteliv i dalen. Navnet Veo kommer av norrønt og betyr skog, selv om det knapt nok finnes trær her. Likevel innehar dalen norgesrekorden for landets høyestvoksende tre. Ei enslig fjellbjørk er her registrert voksende 1400 moh.

Vel fremme ved Glitterheim parkerer vi syklene og følger skilting mot Glittertinden. Allerede fra første steg starter høydemeterne, og vi tar fatt på etappen opp mot Norges nest høyeste fjell.

Evig vinter

Etter kort tids vandring får du utsyn innover i Steinbudalen. Nedenfor deg kan du se det svarte Nedre Steinbuvatnet (1497 moh.). Sørsiden av Glittertinden er relativt jevn og slak, med unntak av disse dalene som graver seg inn i fjellsiden. Vi fortsetter videre oppover, og sakte endres omgivelsene fra sen høst til tidlig vinter. Årsfersk snø dekker delvis steinura videre opp. Her nytter det ikke med sommerlig fottøy, her er det fjellsko med god såle som gjelder.

Landskapet opp mot Glittertinden er øde og

123

RE

1

VEND E

K

Sykkel- og fottur

D A GER

Glittertinden – en hvit drøm Helt nord i Jotunheimen nasjonalpark, ruvende over to av Norges aller vakreste daler, ligger Glittertinden (2457 moh.). Fjellet er like vakkert og hvitt som bakken opp er lang. Her kan du hilse på vinteren lenge før den har kommet til lavlandet, og du kan la deg begeistre av makeløs utsikt over evigvakre Jotunheimen. Attpåtil er bakken ned fra Glittertinden lang, jevn og snødekt, noe som gjør

122

den til en av Norges råeste akebakker. Turen til Glittertinden er derfor en av Norges festligste fjellturer. Pakk med rumpeakebrett i sekken og gjør klar minneboka for hvite og vakre Glittertinden.

Turen som beskrives her, starter ved nasjonalparkgrensen øst for Glittertinden og går fra Veodalen sørvestover via Glitterheim turistforeningshytte og deretter videre opp til toppen fra sørøst.

Fra nasjonalparkgrensen ved parkeringsplassen er det en 7 kilometer lang sykkeltur langs grusveien inn til Glitterheim. Gratis sykler er plassert ut ved bommen. Deretter byttes gummihjul ut med gamasjer, og 6 nye kilometer og 1150 høydemeter tilbakelegges til fots.

Sykkel- og fotturen til Glittertinden er en lang dagsetappe på totalt 26 kilometer. Ønsker du å dele opp i kortere etapper, kan du gjerne legge inn en overnatting på tradisjonsrike Glitterheim. Turen fra Glitterheim og opp til toppen byr på effektive høydemeter med jevn stigning hele veien fra start til slutt. Turen byr heller ikke på krevende klyving eller navigering underveis, noe som gjør den relativt familievennlig.

Vi starter vår tur til Glittertinden tidlig en gnistrende høstmorgen. I fjelldalene er det fuktig og kaldt. Millioner av dråper dekker gresstrå og blader. De er røde og vitner om høst. I vest skimtes fjellene og Glittertinden. Der er vinteren allerede på vei.

Fra parkeringsplassen i Veodalen setter vi oss på sykkelsetet og følger grusveien inn mot Glitterheim. Den nordøstre grensen til Jotunheimen nasjonalpark krysser Veodalen like ved parkeringen. I nasjonalparken er det forbud mot motorisert ferdsel, og fra parkeringen er det derfor sykkeleller fottur som gjelder. Grusveien tar deg langs nordsiden av dalen og forbi de mange småelvene som renner ned fra høyfjellet. Deretter passerer du elvedeltaet fra elven Bergenussa før dalen gradvis vender sørover mot Glitterheim.

Veodalen er bred med slake formasjoner. I dalbunnen deles terrenget av elven Veo. En lat og bred elv som samler brevann og smeltevann før den bringer det med seg ned gjennom Veogjelet og ut i Sjoa. Selv om Veodalen ligger høyt over havet, er det et rikt planteliv i dalen. Navnet Veo kommer av norrønt og betyr skog, selv om det knapt nok finnes trær her. Likevel innehar dalen norgesrekorden for landets høyestvoksende tre. Ei enslig fjellbjørk er her registrert voksende 1400 moh.

Vel fremme ved Glitterheim parkerer vi syklene og følger skilting mot Glittertinden. Allerede fra første steg starter høydemeterne, og vi tar fatt på etappen opp mot Norges nest høyeste fjell.

Evig vinter

Etter kort tids vandring får du utsyn innover i Steinbudalen. Nedenfor deg kan du se det svarte Nedre Steinbuvatnet (1497 moh.). Sørsiden av Glittertinden er relativt jevn og slak, med unntak av disse dalene som graver seg inn i fjellsiden. Vi fortsetter videre oppover, og sakte endres omgivelsene fra sen høst til tidlig vinter. Årsfersk snø dekker delvis steinura videre opp. Her nytter det ikke med sommerlig fottøy, her er det fjellsko med god såle som gjelder.

Landskapet opp mot Glittertinden er øde og

123

GLITTERTINDEN

goldt. Her er det steinur og snødekke så langt øyet kan se. Turen opp er merket med T-merkede varder, og det er enkelt å finne veien opp gjennom steinura. Vi følger vardene videre nordvest opp Glittertindens fjellside. Det er lett å finne rytmen opp den jevne bakken. Har du spreke barn, kan de gjerne prøve seg på denne toppen. Bak oss åpnes et vidsyn som kanskje er en av grunnene til at dette er en så populær tur. Her kan du se skydekket langt under deg, og du kan skimte horisonten i en svak linje mellom skyer og fjell i det fjerne. Er du morgenfugl og tar en grytidlig tur opp hit, kan du oppleve solen sette himmelen i brann over Rondane i øst.

Ved 2200 moh. dreier stien mot vest, og Glitterbrean tar over. Er du her i høysesongen, kan du enkelt se hvor du kan ta deg over snøen og breen.

Det kan være noe mer krevende dersom du er utenfor sesong, og du ikke ser et tydelig tråkk i snøen.

Toppen på Glittertinden ble lenge regnet som Norges høyeste siden toppunktet på Glitterbrean i perioden frem til 1950 målte 2481 moh. I dag er

124

imidlertid istykkelsen vesentlig mindre, og du står nå høyere på nabofjellet Galdhøpiggen (2469 moh.).

Fra sør er Glittertinden slak og snill, dekket av Glitterbrean i det øverste partiet. Mot nord er fjellet preget av dype botner, store breer og spisse egger.

Etter få timers tur når vi toppområdet. Det ingen enkel sak å finne selve toppunktet, så vi finner oss en fin plass på platået og finner frem skinnfell og spekeskinke. Jotunheimen har invitert til forestilling, og vi har beste plass på tribunen. Toppen av Glittertinden er som skapt for å skue ut mot mektige Jotunheimen. Med varm kakao i hånda og vind i håret fylles scenen foran deg med svevende skyer, taggete fjelltinder og kritthvite isbreer.

Fra toppen av fjellet fortsetter stien videre ned på motsatt side. Hvite og vakre Glittertinden kan nemlig nås fra Spiterstulen turisthytte i Visdalen i sørvest, i tillegg til ruta fra Glitterheim. Fra Spiterstulen er turen til toppen snaue 10 kilometer, og du må tilbakelegge 1350 høydemeter. Til Spiterstulen kan du komme deg med både bil og buss.

STIGNING: 1150 høydemeter DISTANSE: 26 kilometer VARIGHET: 1 dag VANSKELIGHETSGRAD: Krevende ADKOMST: Parkeringsplass i Veodalen, ved grensen til nasjonalparken. Det er mulig å låne sykler ved parkeringsplassen.

125

GLITTERTINDEN

goldt. Her er det steinur og snødekke så langt øyet kan se. Turen opp er merket med T-merkede varder, og det er enkelt å finne veien opp gjennom steinura. Vi følger vardene videre nordvest opp Glittertindens fjellside. Det er lett å finne rytmen opp den jevne bakken. Har du spreke barn, kan de gjerne prøve seg på denne toppen. Bak oss åpnes et vidsyn som kanskje er en av grunnene til at dette er en så populær tur. Her kan du se skydekket langt under deg, og du kan skimte horisonten i en svak linje mellom skyer og fjell i det fjerne. Er du morgenfugl og tar en grytidlig tur opp hit, kan du oppleve solen sette himmelen i brann over Rondane i øst.

Ved 2200 moh. dreier stien mot vest, og Glitterbrean tar over. Er du her i høysesongen, kan du enkelt se hvor du kan ta deg over snøen og breen.

Det kan være noe mer krevende dersom du er utenfor sesong, og du ikke ser et tydelig tråkk i snøen.

Toppen på Glittertinden ble lenge regnet som Norges høyeste siden toppunktet på Glitterbrean i perioden frem til 1950 målte 2481 moh. I dag er

124

imidlertid istykkelsen vesentlig mindre, og du står nå høyere på nabofjellet Galdhøpiggen (2469 moh.).

Fra sør er Glittertinden slak og snill, dekket av Glitterbrean i det øverste partiet. Mot nord er fjellet preget av dype botner, store breer og spisse egger.

Etter få timers tur når vi toppområdet. Det ingen enkel sak å finne selve toppunktet, så vi finner oss en fin plass på platået og finner frem skinnfell og spekeskinke. Jotunheimen har invitert til forestilling, og vi har beste plass på tribunen. Toppen av Glittertinden er som skapt for å skue ut mot mektige Jotunheimen. Med varm kakao i hånda og vind i håret fylles scenen foran deg med svevende skyer, taggete fjelltinder og kritthvite isbreer.

Fra toppen av fjellet fortsetter stien videre ned på motsatt side. Hvite og vakre Glittertinden kan nemlig nås fra Spiterstulen turisthytte i Visdalen i sørvest, i tillegg til ruta fra Glitterheim. Fra Spiterstulen er turen til toppen snaue 10 kilometer, og du må tilbakelegge 1350 høydemeter. Til Spiterstulen kan du komme deg med både bil og buss.

STIGNING: 1150 høydemeter DISTANSE: 26 kilometer VARIGHET: 1 dag VANSKELIGHETSGRAD: Krevende ADKOMST: Parkeringsplass i Veodalen, ved grensen til nasjonalparken. Det er mulig å låne sykler ved parkeringsplassen.

125