Julens myter

Julens myter om overtro og tradisjoner

Birger Sivertsen

I dag forbinder vi julen med glede og hjemmekoselige tradisjoner, men vi skal ikke mange årene tilbake før den hadde en annen side – den mytiske og skumle.

Julen var en farlig tid, da var alle overnaturlige vesener ute og herjet. For å beskytte seg mot styggedom og utysker, var det viktig for folk å overholde skikker og tradisjoner.

Fremdeles lever det eldre mennesker som har opplevd sine foreldres eller besteforeldres frykt, og som husker rådene de fulgte for å beskytte seg. Vi skal faktisk ikke lenger tilbake enn til 1940-årene da enkelte familier fremdeles fulgte skikken med å ligge sammen på gulvet julaften, i en seng laget av halm. Det er rest av den gamle frykten for at de onde kreftene herjet spesielt mye denne natten, og man søkte sammen for å finne beskyttelse. Samtidig symboliserte halmen Jesu krybbe i stallen, mange likte å identifisere seg med Maria og Josef denne spesielle natten.

Går vi litt lenger tilbake i tid, til 1910–1920-årene, finner vi et sitat fra Hamarområdet: «De Underjordiske er til ogsaa i vore Dage, men de har ikke den samme Magt som før. De gaar med randede Klær.»

Hundre år før det igjen skrev presten og sagnsamleren Andreas Faye (1802– 1869) i forordet til sin Norske Folke-Sagn som kom ut i 1833, og som var landets første større samling av sagn: « … at der neppe er 100 Aar siden Lærde Folk disputerede, om de Underjordiske vare skapt af Gud, om de vare Præadamiter – om de kunde have Omgang med Mennesker.»

Julen begynte ved lussi langnatt, natt til 13. desember og varte til tjuendedag jul, 13. januar. I denne tiden måtte man være ekstra på vakt og beskytte seg mot de onde maktene som var spesielt farlige og aktive i julen. Mange av de gamle skikkene lever i beste velgående den dag i dag, som for eksempel å sette ut grøt til nissen, selv om vi ofte ikke vet hvor vi har dem fra eller hvorfor vi utfører dem.

I denne boken får du vite hvorfor – og du får møte julens mytiske skikkelser og skumle vesener.

Trondheim, Vitusmesse 2011 Birger Sivertsen

5 | Den mytiske julen

4 | Den mytiske julen

Forord

I dag forbinder vi julen med glede og hjemmekoselige tradisjoner, men vi skal ikke mange årene tilbake før den hadde en annen side – den mytiske og skumle.

Julen var en farlig tid, da var alle overnaturlige vesener ute og herjet. For å beskytte seg mot styggedom og utysker, var det viktig for folk å overholde skikker og tradisjoner.

Fremdeles lever det eldre mennesker som har opplevd sine foreldres eller besteforeldres frykt, og som husker rådene de fulgte for å beskytte seg. Vi skal faktisk ikke lenger tilbake enn til 1940-årene da enkelte familier fremdeles fulgte skikken med å ligge sammen på gulvet julaften, i en seng laget av halm. Det er rest av den gamle frykten for at de onde kreftene herjet spesielt mye denne natten, og man søkte sammen for å finne beskyttelse. Samtidig symboliserte halmen Jesu krybbe i stallen, mange likte å identifisere seg med Maria og Josef denne spesielle natten.

Går vi litt lenger tilbake i tid, til 1910–1920-årene, finner vi et sitat fra Hamarområdet: «De Underjordiske er til ogsaa i vore Dage, men de har ikke den samme Magt som før. De gaar med randede Klær.»

Hundre år før det igjen skrev presten og sagnsamleren Andreas Faye (1802– 1869) i forordet til sin Norske Folke-Sagn som kom ut i 1833, og som var landets første større samling av sagn: « … at der neppe er 100 Aar siden Lærde Folk disputerede, om de Underjordiske vare skapt af Gud, om de vare Præadamiter – om de kunde have Omgang med Mennesker.»

Julen begynte ved lussi langnatt, natt til 13. desember og varte til tjuendedag jul, 13. januar. I denne tiden måtte man være ekstra på vakt og beskytte seg mot de onde maktene som var spesielt farlige og aktive i julen. Mange av de gamle skikkene lever i beste velgående den dag i dag, som for eksempel å sette ut grøt til nissen, selv om vi ofte ikke vet hvor vi har dem fra eller hvorfor vi utfører dem.

I denne boken får du vite hvorfor – og du får møte julens mytiske skikkelser og skumle vesener.

Trondheim, Vitusmesse 2011 Birger Sivertsen

5 | Den mytiske julen

4 | Den mytiske julen

Forord

17 | Den mytiske julen |

Åsgårdsreia var en rasende og larmende flokk av slåsskjemper, drukkenbolter, og alle slags trollpakk som dundret over himmelen på ildsprutende hester.

Åsgårdsreia var det folk fryktet mest i julen – en rasende og larmende flokk av slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere, løsaktige kvinner og alle slags trollpakk som dundret over himmelen på ildsprutende hester. Folk anstrengte seg hardt for å beskytte seg mot den. De smurte rikelig med tjærekors over dører og vinduer, og mange skar også korsene inn i trevirket, noe vi ser på mange gamle gårder den dag i dag. Innendørs la de stål ved alle husets åpninger, og ikke minst i sengen og av og til rundt den. Siden Åsgårdsreia var tørst etter øl, var det kors på øltønnene eller over lagringsstedet. Også hestene i stallen fikk kors på seg, for hestene kunne bli stjålet.

Åsgårdsreia

Åsgårdsreia

17 | Den mytiske julen |

Åsgårdsreia var en rasende og larmende flokk av slåsskjemper, drukkenbolter, og alle slags trollpakk som dundret over himmelen på ildsprutende hester.

Åsgårdsreia var det folk fryktet mest i julen – en rasende og larmende flokk av slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere, løsaktige kvinner og alle slags trollpakk som dundret over himmelen på ildsprutende hester. Folk anstrengte seg hardt for å beskytte seg mot den. De smurte rikelig med tjærekors over dører og vinduer, og mange skar også korsene inn i trevirket, noe vi ser på mange gamle gårder den dag i dag. Innendørs la de stål ved alle husets åpninger, og ikke minst i sengen og av og til rundt den. Siden Åsgårdsreia var tørst etter øl, var det kors på øltønnene eller over lagringsstedet. Også hestene i stallen fikk kors på seg, for hestene kunne bli stjålet.

Åsgårdsreia

Åsgårdsreia

25 | Den mytiske julen |

Heksene hadde overnaturlige krefter og kunne skade folk og fe ved hjelp av trolldom. For å komme til sabbaten red de gjennom luften på kosteskaft.

Dagny Hald «Heksenatt»

Mens Åsgårdsreia bare besto av døde mennesker, dukket det i julen også opp levende mytologiske skikkelser. Heksa kunne være din nabo eller en bekjent, eller i verste fall din egen mor eller kone. Heksene sto i ledtog med djevelen, de hadde overnaturlige krefter og ved hjelp av trolldom kunne de skade folk og fe. De var aktive det meste av året, men hadde de største sabbatene på store kristne høytider. Da kunne de spotte Gud. Den største høytiden av dem alle var naturligvis julen.

Hekser og trollkjerringer

Hekser og trollkjerringer

25 | Den mytiske julen |

Heksene hadde overnaturlige krefter og kunne skade folk og fe ved hjelp av trolldom. For å komme til sabbaten red de gjennom luften på kosteskaft.

Dagny Hald «Heksenatt»

Mens Åsgårdsreia bare besto av døde mennesker, dukket det i julen også opp levende mytologiske skikkelser. Heksa kunne være din nabo eller en bekjent, eller i verste fall din egen mor eller kone. Heksene sto i ledtog med djevelen, de hadde overnaturlige krefter og ved hjelp av trolldom kunne de skade folk og fe. De var aktive det meste av året, men hadde de største sabbatene på store kristne høytider. Da kunne de spotte Gud. Den største høytiden av dem alle var naturligvis julen.

Hekser og trollkjerringer

Hekser og trollkjerringer

37 | Den mytiske julen |

«En trollkatt er farlig nok, rent ille blir det når den opptrer i flertall.»

Illustrasjon av Ridley Borchgrevink til eventyret «Kvernsagn» Asbjørnsen og Moe.

Trollkatten var et fryktet vesen som det gjaldt å holde vekk fra hus og fjøs. Også her brukte de stål og tjærekors, men mange brukte også noe helt spesielt i tillegg. Trollkattene stjal melk fra kyrne. For å beskytte dem, plasserte de sju gjenstander, for eksempel nåler, i halen på kyrne. Tallet sju bringer lykke. Det var viktig å beskytte kyrne, for melk betydde mye i hverdagslivet, ikke bare som drikke, men kanskje mest til matlaging og produksjon, som for eksempel ost og smør.

TROLLkatten

Trollkatten

37 | Den mytiske julen |

«En trollkatt er farlig nok, rent ille blir det når den opptrer i flertall.»

Illustrasjon av Ridley Borchgrevink til eventyret «Kvernsagn» Asbjørnsen og Moe.

Trollkatten var et fryktet vesen som det gjaldt å holde vekk fra hus og fjøs. Også her brukte de stål og tjærekors, men mange brukte også noe helt spesielt i tillegg. Trollkattene stjal melk fra kyrne. For å beskytte dem, plasserte de sju gjenstander, for eksempel nåler, i halen på kyrne. Tallet sju bringer lykke. Det var viktig å beskytte kyrne, for melk betydde mye i hverdagslivet, ikke bare som drikke, men kanskje mest til matlaging og produksjon, som for eksempel ost og smør.

TROLLkatten

Trollkatten

45 | Den mytiske julen |

Ridley Borchgrevink «Da det lei utpå natta, kom sjølve fanden flyendes og reiv lokket av kista».

En annen skikkelse som var fryktet i «de sterke døgn», var fanden. Det var imidlertid nesten ingen som omtalte ham som det, for da kunne man kalle på ham. Derfor brukte man andre benevnelser, som «Gamle-Erik» (Erik er et norrønt navn, som betyr den eneveldige/skrekkhøvding), «djevelen», «den onde», «styggen», «belsebub», «Lucifer», og en rekke andre navn, alt etter sammenhengen (fa’en kommer forresten av det norrøne navnet «fjandin», som betyr fienden, og dermed har man vel plassert den karen).

Fanden – djevelen

Fanden – djevelen

45 | Den mytiske julen |

Ridley Borchgrevink «Da det lei utpå natta, kom sjølve fanden flyendes og reiv lokket av kista».

En annen skikkelse som var fryktet i «de sterke døgn», var fanden. Det var imidlertid nesten ingen som omtalte ham som det, for da kunne man kalle på ham. Derfor brukte man andre benevnelser, som «Gamle-Erik» (Erik er et norrønt navn, som betyr den eneveldige/skrekkhøvding), «djevelen», «den onde», «styggen», «belsebub», «Lucifer», og en rekke andre navn, alt etter sammenhengen (fa’en kommer forresten av det norrøne navnet «fjandin», som betyr fienden, og dermed har man vel plassert den karen).

Fanden – djevelen

Fanden – djevelen

Per Krohg «Bordene danset, og benker og stoler og alt som i stua var, danset med» illustrasjon til eventyret «Tuftefolket på Sandflesa» av fra Asbjørnsen og Moe.

55 | Den mytiske julen |

Det underjordiske folket levde i folketroen både ved siden av oss og under oss. En av disse skikkelsene er nissen, som virkelig er på hugget julaften. I motsetning til hva folk tror, kunne den bli så farlig at den drepte. Det skal vi komme tilbake til.

De underjordiske

De underjordiske

Per Krohg «Bordene danset, og benker og stoler og alt som i stua var, danset med» illustrasjon til eventyret «Tuftefolket på Sandflesa» av fra Asbjørnsen og Moe.

55 | Den mytiske julen |

Det underjordiske folket levde i folketroen både ved siden av oss og under oss. En av disse skikkelsene er nissen, som virkelig er på hugget julaften. I motsetning til hva folk tror, kunne den bli så farlig at den drepte. Det skal vi komme tilbake til.

De underjordiske

De underjordiske

Helligtrekongersdag, Trettendedagen, 6. januar

86 | Den mytiske julen |

Varsler i julen

Dette er minnedag for de hellige tre konger, og vi tenner trearmede lys for å minnes dem. Det lønner seg å ta godt vare på stumpene, for de vil gi hell og lykke i det kommende året. Dette er også trettendedag jul, og det varsler at julefeiringen er over. I dag skal juletre og julepynt ut av huset, og utvendige julelys skal demonteres og stues vekk. Noen har imidlertid tradisjon for å gjøre dette tjuendedag jul (13. januar), men da er julen definitivt slutt.

Etter mørkets frembrudd skal ingen være i fjøset, for denne natten er nesten like farlig som Lussi langnatt, og det er heller ikke lurt å gå utendørs etter at det er blitt mørkt.

En helt spesiell vette er ute i dag, nemlig den farlige «trettendekloa» som alle er redde for. Den har tretten klør, et illsint temperament og er på hugget etter uskikkelige barn.

Det følger ulykke å jobbe på denne dagen, og nå kommer den kaldeste delen av vinteren.

Otto Sinding: «Slagsmål i julegilde». På Helligtrekongersaften den 5. januar var det stor fest. Da drakk man «tolvte-rusen» som skulle være den største gjennom hele julen, og ofte førte denne kvelden til mye slåssing og bråk

Helligtrekongersdag, Trettendedagen, 6. januar

86 | Den mytiske julen |

Varsler i julen

Dette er minnedag for de hellige tre konger, og vi tenner trearmede lys for å minnes dem. Det lønner seg å ta godt vare på stumpene, for de vil gi hell og lykke i det kommende året. Dette er også trettendedag jul, og det varsler at julefeiringen er over. I dag skal juletre og julepynt ut av huset, og utvendige julelys skal demonteres og stues vekk. Noen har imidlertid tradisjon for å gjøre dette tjuendedag jul (13. januar), men da er julen definitivt slutt.

Etter mørkets frembrudd skal ingen være i fjøset, for denne natten er nesten like farlig som Lussi langnatt, og det er heller ikke lurt å gå utendørs etter at det er blitt mørkt.

En helt spesiell vette er ute i dag, nemlig den farlige «trettendekloa» som alle er redde for. Den har tretten klør, et illsint temperament og er på hugget etter uskikkelige barn.

Det følger ulykke å jobbe på denne dagen, og nå kommer den kaldeste delen av vinteren.

Otto Sinding: «Slagsmål i julegilde». På Helligtrekongersaften den 5. januar var det stor fest. Da drakk man «tolvte-rusen» som skulle være den største gjennom hele julen, og ofte førte denne kvelden til mye slåssing og bråk