Jørn Lier Horst: Det innerste rommet

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 3 av 383) NOT PRINT READY!

Jørn Lier Horst

Det innerste rommet

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 4 av 383) NOT PRINT READY!

© Jørn Lier Horst 2018 © Capitana forlag 2018 1. opplag 2018 www.capitana.no Printed in Lithuania Trykk/innbinding: ScandBook UAB Sats: Type-it AS, Trondheim 2018 Papir: 70 g Creamy 2,0 Boken er satt med Sabon 10,5/13 pkt Omslagsdesign: Peter Stoltze ISBN 978-82-93671-03-9 ISBN 978-82-525-8914-6 (Bokklubben)

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Capitana forlag er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 5 av 383) NOT PRINT READY!

1

Klokka var tre minutter på ti om formiddagen, mandag den 18. august.

William Wisting ble vist inn på det store kontoret. Det var annerledes enn han hadde forestilt seg. Han hadde sett for seg ruvende møbler, skinn og mahogni. Kontoret var enkelt og praktisk innredet. Et skrivebord med høye dokumentstabler dominerte rommet. Stolen som hørte til, hadde slitte armlener. Rundt dataskjermen sto det familiebilder i ulike størrelser og med forskjellige rammer.

Den samme kvinnen som hadde tatt ham imot på forværelset, fulgte ham inn og plasserte kopper, glass, vannmugge og kaffekanne på et bord ved en liten sittegruppe.

Wisting kikket ut mens han ventet på at hun skulle bli ferdig. Solen sto allerede høyt på himmelen. Karl Johans gate var i ferd med å fylle seg opp.

Kvinnen fra forværelset holdt det tomme serveringsbrettet opp foran brystet, nikket, smilte og forlot rommet.

Det var under to timer siden han hadde fått anmodning om å komme. Han hadde aldri møtt riksadvokaten før. Han hadde hørt ham holde et innlegg om kvalitet i etterforskningsarbeidet på et seminar en gang, men aldri snakket med eller hilst på ham.

Johan Olav Lyngh var en stor mann. Gråhåret, med et firskårent ansikt. Rynkene og de isblå øynene ga inntrykk av en herdet mann.

«La oss sitte,» sa han med en håndbevegelse.

Wisting tok plass i sofaen mot veggen.

5

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 6 av 383) NOT PRINT READY!

«Kaffe?»

«Ja takk.»

Riksadvokaten skjenket. Det var en skjelving i hånden hans, ikke et tegn på engstelse eller uro, men noe som måtte følge alderen. Johan Olav Lyngh var ti år eldre enn Wisting. Han hadde sittet i embetet som øverste leder for påtalemyndigheten i 21 år. I en tid der alle kjente strukturer i politiet var i endring, kjentes det som om Lyngh representerte noe trygt og bestående. En som ikke skiftet kurs etter råd fra konsulenter som ville drive offentlig virksomhet etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

«Takk for at du kunne komme,» sa han. «På så kort varsel.»

Wisting grep kaffekoppen og nikket. Han visste ingen ting om hvorfor han var der, men forsto at den kommende samtalen ville inneholde svært sensitiv informasjon.

Riksadvokaten fylte vannglasset og tok en slurk av det, som om han trengte å rense stemmen.

«Bernhard Clausen døde i helgen,» begynte han.

Wisting kjente en knute av uro og vond forutanelse stramme seg i magen. Bernhard Clausen var en pensjonert stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet som hadde hatt ministerposter i ulike regjeringer. Han tilbrakte store deler av sommerhalvåret i Stavern. Fredag hadde han fått et illebefinnende på en restaurant i havneområdet. Han var blitt hentet av ambulanse, men lørdag meldte partikontoret at han var død, 68 år gammel.

«Det ble sagt at det var hjertestans,» kommenterte Wisting. «Er det grunn til å tro noe annet?»

Riksadvokaten beveget hodet fra side til side.

«Han fikk et nytt infarkt på sykehuset,» forklarte han.

«Det blir en ren medisinsk obduksjon senere i dag, men det er ingen ting som tilsier noe annet enn at det var et naturlig dødsfall.»

6

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 7 av 383) NOT PRINT READY!

Wisting ble sittende med kaffekoppen i hånden mens han ventet på fortsettelsen.

«Partisekretæren kontaktet meg i går kveld,» holdt riksadvokaten fram. «Han var på sykehuset da Clausen døde.»

Riksadvokaten snakket om Walter Krom, som var ansatt som partiorganisasjonens øverste leder.

«Etter at sønnen til Clausen omkom, var det ingen nær familie igjen. Krom sto oppført som nærmeste pårørende.

Han tok hånd om eiendelene som Clausen hadde på seg da han kom til sykehuset, deriblant nøkkelen til hytta i Stavern.»

Wisting visste hvor hytta lå. Da Clausen var utenriksminister, hadde den inngått i politiets planverk for objektsikring. Den lå helt i utkanten av hytteområdet ved Hummerbakken, som strengt tatt var nærmere Helgeroa enn Stavern.

«Han dro ned til hytta i går, mest for å sjekke at vinduene var lukket og dørene låst, men også med tanke på at det kunne ligge noe partisensitivt der. Selv om han var pensjonert, tilhørte Clausen en rådgivende gruppe rundt partiledelsen.»

Wisting satte seg litt fram på stolen.

«Hva fant han?» spurte han.

«Det er en eldre, romslig hytte,» fortsatte riksadvokaten, som om han trengte tid på å komme til poenget. «Svigerfaren hans satte den opp på 50-tallet, og da Clausen kom inn i familien, hjalp han til med å bygge den ut. Han jobbet opprinnelig som forskalingssnekker og jernbinder, vet du, før han gikk inn i politikken på heltid.»

Wisting nikket. Bernhard Clausen tilhørte den gamle delen av partiet og var en av få sentrale Ap-politikere som hadde bakgrunn som industriarbeider. Fagforeningsarbeidet var det som hadde vekket interessen for politikk.

7

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 8 av 383) NOT PRINT READY!

«Hytta ble bygget ut med tanke på at den skulle romme en stor familie, barn og barnebarn. Seks soverom i alt.»

Riksadvokaten rettet ut en fold på den grå dressbuksen.

«Et av rommene var låst,» fortsatte han. «Krom låste seg inn. Det var et av de minste rommene, med bare én køyeseng.

I sengene sto det stablet pappesker. Jeg vet ikke hvor mange.

Walter Krom undersøkte dem. De var fulle av penger. Kontanter.»

Wisting satte seg opp i stolen. Gjennom samtalen hadde tankene hans gått i mange retninger, men dette hadde han ikke sett for seg.

«Pappesker med penger?» gjentok han. «Hva snakker vi om her? Hvor mye?»

«Utenlandsk valuta,» forklarte riksadvokaten. «Euro og dollar. Anslagsvis fem millioner av hver valuta.»

Wisting åpnet munnen, men måtte lete etter ordene.

«Ti millioner kroner?»

Riksadvokaten ristet på hodet.

«Fem millioner euro og fem millioner dollar,» korrigerte han.

Wisting forsøkte å regne ut totalsummen. Det måtte være snakk om rundt 80 millioner.

«Hvor kommer de fra?» spurte han.

Riksadvokaten slo ut med armene og fikk en mine som signaliserte at det var et mysterium.

«Det er derfor jeg har bedt deg om et møte,» svarte han.

«Jeg vil at du skal finne det ut.»

Det ble stille i rommet. Wisting lot blikket gli ut vinduet, mot Oslo domkirke.

«Du er stedlig kompetent,» fortsatte riksadvokaten. «Hytta ligger i ditt politidistrikt, dessuten er du skikket til det. Det må være en konfidensiell etterforskning. Dette er en svært potent sak. Bernhard Clausen satt fire år som Norges utenriksminis8

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 9 av 383) NOT PRINT READY!

ter og har vært sentral i forsvarskomiteen. Nasjonale interesser kan være i spill.»

Wisting tenkte over hva det betydde. Endelige avgjørelser på spørsmål som påvirket Norges forhold til fremmede makter hadde ligget i Clausens hender.

«Jeg har bedt politimesteren din om å fristille deg fra alt annet, uten å fortelle ham hva du skal jobbe med,» fortsatte riksadvokaten og reiste seg. «Du vil få fri tilgang til ressurser, økonomiske og faglige. Laboratoriene på Kripos gir deg førsteprioritet på alt av undersøkelser.»

Han gikk bort til skrivebordet og plukket opp en stor konvolutt.

«Hvor er pengene nå?» ville Wisting vite.

«De er fremdeles på hytta,» svarte riksadvokaten og rakte ham konvolutten.

Wisting kunne kjenne at den blant annet inneholdt et nøkkelknippe.

«Jeg vil at du skal sette sammen en liten gruppe av kvalifiserte folk og ta hånd om det,» sa riksadvokaten og ble stående. «Krom har orientert Georg Himle. Han var statsminister da Clausen satt i regjeringen. Ellers er det ingen som kjenner til dette. Slik må det forbli.»

Wisting reiste seg, skjønte at møtet gikk mot slutten.

«Hytta er utstyrt med en alarm fra den gangen Clausen satt i regjering. Det er generert en ny kode, både til hytta og huset. Du har den der,» forklarte riksadvokaten og pekte på konvolutten. «Jeg vil foreslå at det første du gjør, er å ta hånd om pengene.»

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 10 av 383) NOT PRINT READY!

2

Utenfor den store sentrumsbygningen slo sensommervarmen mot ham. Wisting trakk pusten dypt, krysset Karl Johans gate og gikk rett til parkeringshuset hvor han hadde bilen.

Før han kjørte, helte han innholdet i konvolutten ut på setet ved siden av seg.

Den nye koden til alarmen var 1705. I tillegg til nøkkelknippet inneholdt konvolutten en sort lommebok i skinn, en gullklokke, en mobiltelefon og noen løse mynter. Bernhard Clausens eiendeler fra sykehuset.

Telefonen var av den eldre typen. Solid, funksjonell og med stor batterikapasitet. Det var fremdeles strøm på den.

Displayet viste at det var to tapte anrop, men fortalte ikke fra hvem.

Han la den til side og kikket på lommeboka. Den var oppskrapet og slitt, og svakt buet i formen. Han åpnet den og fant fire forskjellige kredittkort i tillegg til førerkort, forsikringsbevis, bonuskort på ulike hotellkjeder og medlemskort i Arbeiderpartiet. I seddellomma lå det 700 kroner, noen kvitteringer og et visittkort fra en journalist i Aftenposten. Bak en plastlomme hadde han noen bilder av den avdøde kona og av sønnen.

Lisa Clausen døde mens mannen var helseminister. Det måtte være minst femten år siden, men Wisting husket medieoppmerksomheten det hadde skapt. Hun jobbet i LO og ble diagnostisert med en sjelden kreftform. Det fantes en eksperimentell og kostbar behandling som ikke var godkjent av norske helsemyndigheter. Som helseminister var Bernhard 10

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 11 av 383) NOT PRINT READY!

Clausen indirekte den øverste ansvarlige for at kona ikke fikk livsforlengende behandling.

Hun var noen år yngre enn mannen. Sønnen deres måtte ha vært i midten av tjueårene den gangen. Han omkom i en trafikkulykke et års tid senere. To tragedier rammet Bernhard Clausen på kort tid. Han var blitt borte fra politikken og offentligheten en periode før han kom tilbake som utenriksminister.

Wisting la telefonen, nøklene og lommeboka tilbake i konvolutten og tok en titt på gullklokka. Lenken var også i gull, i alle fall forgylt. Urskiven hadde Arbeiderpartiets røde logo.

Han lot sekundviseren ta en hel runde mens han samlet tankene. Så la han også klokka tilbake i konvolutten og startet bilen.

Den første han måtte få med seg, var Espen Mortensen. Han var en erfaren kriminaltekniker, en praktiker som kunne faget sitt, men som også var handlekraftig og allsidig.

I tillegg var han lojal, en han kunne stole på at ikke kom til å snakke med andre. Wisting hadde så vidt møtt ham i korridorene på politihuset i dag tidlig og visste at han var tilbake etter tre ukers ferie.

Han fulgte skiltingen mot E18 ut fra hovedstaden, og slo nummeret hans.

Mortensen virket opptatt da han svarte.

«Har du fått oversikten, etter ferien?» spurte Wisting.

«Ikke helt,» svarte Mortensen. «Det lå mye og ventet her.»

«Du må la det ligge,» ba Wisting. «Jeg trenger deg på et prosjekt.»

«Ja vel?»

«Jeg er tilbake i Larvik om halvannen time,» forklarte Wisting og kastet et blikk på klokka i dashbordet. «Ta med deg krimteknisk utstyr og møt meg på parkeringsplassen ved Stavernhallen, så kjører vi sammen derfra.»

11

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 12 av 383) NOT PRINT READY!

«Hva skjer?» ville Mortensen vite.

«Jeg forklarer etterpå,» svarte Wisting. «Ikke fortell om dette til noen.»

«Hva med Hammer?»

Nils Hammer var nestkommanderende på avdelingen og den som hadde ansvaret når Wisting var borte.

«Jeg skal snakke med Hammer,» svarte Wisting.

Han avsluttet samtalen og fant Hammers nummer.

«Jeg har fått et engasjement som gjør at jeg blir borte en periode,» forklarte han. «Du må lede avdelingen så lenge.»

«Hva slags engasjement?» ville Hammer vite.

«Et prosjekt på høyt nivå.»

Hammer visste bedre enn å spørre om noe mer.

«Hvor lenge vil det vare?»

«Jeg vet ikke,» svarte Wisting. «Jeg tar med meg Mortensen i en innledende fase. Du kan ikke regne med ham den første uka.»

Han visste det satte Hammer i en vanskelig situasjon. Ressursene var allerede knappe.

«Greit,» svarte Hammer. «Noe mer jeg bør vite?»

Wisting stolte på Hammer. Det han fortalte ham kom ikke videre, men det var ingen grunn til å informere ham. De sto ikke overfor noen konkret trussel eller direkte fare som kunne utløse et akutt bistandsbehov.

«Jeg vet ikke så mye selv,» innrømmet han.

«Greit,» sa Hammer på nytt. «Jeg er her hvis du trenger noe mer.»

Bilradioen koblet seg inn da han avsluttet samtalen. Wisting skrudde den av. Det var bare motorduren og den jevne lyden fra hjulene mot asfalten som hørtes. Noen tanker om hvor pengene kom fra, var allerede i ferd med å feste seg.

Bernhard Clausen var en partiveteran med lang politisk karriere og utallige maktkamper bak seg. Han hadde all12

Mal: 130x205, Sabon, 10.5/13 pkt, 21 cic, 33 linjer (Ordrenr: 44794) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 21. august 2018 - 12:15 (side 13 av 383) NOT PRINT READY!

tid vært USA-vennlig. Under krigen i Irak var han opptatt av at Norge skulle støtte USAs planlagte angrep. Det skapte uenighet i regjeringen, og han gikk på et nederlag da det ble vedtatt at Norge ikke skulle delta i selve angrepskrigen, men sende militære bidrag til stabiliseringen i etterkant.

Som leder i Stortingets forsvarskomité var han senere sentral da en svensk avtale ble vraket og det i stedet ble inngått avtale om kjøp av amerikanskproduserte kampfly til Forsvaret. Avtalen var på sikt verdt over 40 milliarder.

Wisting krummet hendene om rattet. Penger var gjerne roten til alt som smakte av grådighet, korrupsjon og maktmisbruk. Det kom til å bli en etterforskning på et helt annet nivå enn han var vant til, men han hadde det aller beste utgangspunktet. Han hadde pengene. Penger etterlot seg alltid spor. Det handlet om å følge dem tilbake til kilden.