2 minute read
Forsvarlighet og god praksis
Figur 2.1 viser hvor målskiven for «god praksis» befinner seg. Dette er selve kjernen i forsvarlighetskravet og den «blinken» virksomheten skal forsøke å treffe, det virksomheten skal sikte mot. Over «god praksis» finnes det et prioriteringsrom. Dette innebærer at det må foretas skjønnsmessige valg slik at tilgjengelige ressurser benyttes på en hensiktsmessig måte. Under «god praksis» finnes det et veiledningsrom eller et forbedringsrom, der det som bedrives, ikke er direkte uforsvarlig virksomhet, men der det absolutt er rom for forbedring. Hvor stor avstanden er fra «god praksis» til grensen for uforsvarlighet, varierer fra område til område.
Forsvarlighet er en rettslig standard, mens god praksis er en arbeidsstandard. Innholdet i begrepene forsvarlighet og god praksis endres over tid. Denne endringen skjer i takt med samfunnsutviklingen og den faglige utviklingen på feltet, som kan være ny teknologi og kunnskap eller endringer i regelverk og skifte i verdioppfatninger. For å forvalte sitt systemansvar må ledere legge til rette for at helse- og omsorgspersonell overholder sine lovpålagte plikter og legger til rette for god praksis. Dette innebærer blant annet å følge med på hva som til enhver tid er anerkjent og oppdatert fagkunnskap på virksomhetens fagområde, og sørge for at dette gjøres kjent og tilgjengelig for de ansatte. Helse- og omsorgspersonellet har også en selvstendig plikt til selv å følge med i utviklingen innenfor sitt fagfelt, spesielt den delen av fagfeltet der vedkommende selv er virksom, for å sikre at god praksis utøves (Helsepersonelloven, 1999). Den enkleste måten å få tilgang til oppdatert fagkunnskap på er gjennom å bruke faglige retningslinjer og veiledere fra Helsedirektoratet.
Demensretningslinjen er et eksempel på et verktøy som viser hvordan du kan yte tjenester som ligger innenfor forsvarlighetskravet og god praksis. Retningslinjen er utarbeidet for å være praksisnær og nyttig i alle ledd av tjenestene for personer med demens og deres pårørende. Det publiseres årlig tusenvis av forskningsartikler om demens, og det kan være vanskelig å holde seg oppdatert og vurdere kvaliteten på artiklene. Demensretningslinjen er forankret i kunnskapsbasert praksis og er dermed en trygg kilde for å søke kunnskap og råd for å sikre gode tjenester. Den kan således brukes for å tilegne seg kunnskap og holde seg oppdatert på hva som er god faglig praksis innenfor demensfeltet, og som grunnlag for lokale rutiner og prosedyrer.
Forsvarlig
Uforsvarlig God praksis Prioriteringsrom
Forbedringspotensial
Figur 2.1 Illustrasjon av god praksis. (Basert på materiell fra Statens helsetilsyn)
