Midtpunkt 2-2023

midtpunkt

KUNSTIG

TEMA:

KOMMUNIKASJON/ MARKEDSFØRING

STIAN WARD BUGTEN: - KREATIVITET

FUNKER FORTSATT

HANNE WALSTAD:

SKJELVER IKKE I BUKSA

AV AI OG CHATBOTS

BYGGER MERKER SOM VARER 6

KROPP, STEMME, KOMMUNIKASJON 18

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim

Tlf: 73 88 31 10

E-post: firmapost@nitr.no

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

TJENENDE LEDERSKAP 24 21

TIPS OSS! kenneth@nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz

Journalister: Kenneth Stoltz Karen Gunnes Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Hanne Ness

Foto denne siden: Kristoffer Wittrup, Hanne Ness, Ole Ekker

Trykk: BK Trykkpartner

Design: Haakon Ø. B. Wuttudal

Opplag: 6.000

ISSN: 1893-1138

Kutt de politiske flosklene!

Politikerne som skal kvesse snakketøy og albuer til høstens lokalvalg er nå på plass. De øverste plassene på listene i en rekke kommuner i regionen bekles av mange nye kandidater. Målinger så langt peker i retning av at man kan oppleve betydelige endringer i kommunestyrene i september. Det borger godt for en interessant valgkamp som så vidt er kommet i gang.

Enkelte partier er i sluttfasen med sine lokale valgprogram. Inntil disse er vedtatt har valgkamputspillene enn så lenge dreid seg mest om at alt skal bli så mye bedre om parti x eller y bare kommer i, eller fremdeles beholder, posisjon etter valget. Mest populært er det å greie ut om at de kommunale kjerneoppgavene knyttet til oppvekst, eldre og helse skal bli mye bedre etter valget.

Mange synes det er enklere å snakke om de andre partienes politikk, og mindre om sin egen. I næringslivet fokuserer man gjerne på hva egen bedrift skal levere, og hva man selv skal bli bedre på –ikke bare formulert som gode intensjoner, men som konkrete målbare planer. Det er nok et fåtall av våre medlemsbedrifter som noensinne har vunnet en kontrakt ved å rakke ned på

konkurrentene fremfor å være tydelig på hva man selv skal levere.

Vi i Næringsforeningen ønsker oss en valgkamp som tydeliggjør de respektive partienes næringspolitikk for velgerne. I krevende tider med økte kostnader for både bedrifter og privathusholdninger, samt utfordringer med å få tak i folk til å løse oppgavene, blir næringspolitikken desto viktigere også lokalt. De fleste partiene vil nok programfeste at kommunen skal være attraktiv for næringslivet, og at de vil beholde eksisterende og samtidig legge til rette for nye arbeidsplasser. Vi har til gode å lese et partiprogram som ikke sier at kommunen skal bli et bedre sted for innbyggerne dersom nettopp de får makten. Men forskjellene ligger ofte i løsningene, og hvilken rolle partiene mener at næringslivet skal ha.

En rekke partigrupper har vært innom oss i Næringsforeningen og våre medlemsbedrifter for å høste innspill til hva som er viktig for næringslivet. Vi håper – og forventer – å se at noen av problemstillingene vi har diskutert blir transformert til praktisk politikk.

For at ikke næringslivets rammevilkår skal drukne helt i de store (og viktige) debattene om oppvekst, eldre og helse, setter NiT næringspolitikk på agendaen gjennom egne valgmøter i Trondheim, Malvik, Melhus, Skaun, Indre Fosen og Midtre Gauldal. Her vil vi utfordre politikerne på sakene som våre medlemmer er opptatt av, og på partienes næringspolitikk. NiTs visjon er sammen for en sterk region. Dette fordi vi oppriktig mener at vi får til mer om vi samarbeider, ikke bare bedrifter imellom, men også mellom næringsliv og det offentlige. Er partitoppene enige i dette, og hvordan bør et slikt samarbeid fungere?

Nasjonale valgmålinger tyder på at velgerne ønsker seg tydelige svar fremfor politiske floskler, også når det gjelder næringsliv. Partiene som skal kjempe om vår gunst på valgdagen 11. september har derfor alt å vinne på å løfte frem egen næringspolitikk i valgkampen.

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder, NiT

Foto: Haakon Ø. B. Wuttudal

Merkevarebyggerne

Nonspace har nylig tatt en dose av medisinen de forskriver til sine kunder, og rebrandet seg selv som selskap.

TEKST: Kenneth Stoltz

FOTO: Hanne Ness

- Det er jo det vi skal være gode på, da, gliser Stian Ward Bugten, som er kreativ leder og medgründer i merke-varebyrået Nonspace på Nyhavna. Selskapet oppstod da Stian og de to medeierne bestemte seg for at ANTI Bergen og ANTI Trondheim slår seg sammen og bytter navn til Nonspace® på tampen av fjoråret. I dag er de 18 ansatte fordelt på elleve i Trondheim og sju i Bergen. Dette er også hovedmarkedene, selv om de jobber både nasjonalt og internasjonalt for kundene sine.

KJERNEN

Kommunikasjonsbransjen har endret seg mye fra markedsføring gjennom ren reklame, til at produkt, merkevare og design henger mye tettere sammen.

- Det er mange fasetter med kommunikasjon, men: hvis du ikke har kjernen i merkevaren og vet hva du står for, så er det vanskelig å skape den rette kommunikasjonen som bygger merkevare. Det Nonspace fokuserer på, er å bygge og styrke merkevaren gjennom ulike metoder og teknologier. Dette gjelder enten det er en etablert merkevare som skal gjennom en endring, eller om det er for eksempel en start-up eller scale-up som skal bli til en merkevare folk klarer å relatere seg til.

- Kanalene har blitt mange flere de siste årene?

- Utvilsomt. Det betyr også at det er mange flere hensyn å ta. Enkelte kanaler som er viktige for noen er mindre viktige for andre. Historisk sett har en god del merkevarer hoppet på nye plattformer fortløpende, og åpnet mange kontoer uten egentlig å tenke på hvem til skal treffe eller om de har en organisasjon som er rigget for det. Det kan være positivt at møtepunktene for merkevaren blir flere, men det kan også bidra til en utydeliggjøring.

GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL

Kreativitet funker fortsatt, ifølge Stian. Å være synlig ofte og på flere plattformer

fungerer også fortsatt. Ikke dermed sagt at man bygger merkevaren sin på de rette premissene i alt man gjør, selv om man er veldig synlig, påpeker han. Det er noen grunnleggende spørsmål man må være i stand til å besvare.

- Hvordan er employer brandingen vår? Hva står vi for? Hvordan beskriver vi oss selv? Hvordan forklarer vi det vi gjør? Hvordan ta en posisjon som gjør at vi skiller oss ut? Dette gjør at merkevaren er tett knyttet opp mot forretningsutviklingen, forklarer han.

- Apropos å skille seg ut: hva skiller Nonspace fra andre reklame- eller kommunikasjonsbyråer i regionen?

- Vi er alle ganske like, men Nonspace jobber kanskje på en litt annen måte og kommer ofte tidlig inn i strategiarbeidet hos kundene våre med merkevareperspektivet. Jeg tror kundene ser at vi har lyktes godt med å bygge og kommunisere tydelige merkevarer for andre, noe som blir stadig viktigere for markedet. Det er så mye innhold der ute. Alle klarer å skrive en artikkel eller knipse et bilde av hverdagen og dele det på sosiale medier.

FOTBALL OG FEMSTJERNERS HOTELL

Det er bunnsolide navn byrået kan flagge på kundelisten sin. Her finner vi blant andre Britannia og REITAN, Enova og Rosenborg Ballklub. Kunstsilo Kristiansand, Sjømannskirken, Destinasjon Røros og Østerdalen.

- Det gir oss en stabilitet å få kunder som vil jobbe langsiktig med oss. Vi er et mindre byrå, men solide, smiler den kreative lederen i Nonspace.

I januar overtok selskapet RBK som kunde, og hjelper nå «Troillan» med merkevare og kommunikasjon.

- Rosenborg er i en fantastisk posisjon. Klubben har et eget medieteam som dokumenterer og lager strålende innhold. Det er ganske spesielt med en bedrift og et produkt hvor «alt» er interessant for både fans og partnere. Nå er Rosenborg også en klubb

som i større grad er for alle, ettersom de har fått lag for både kvinner og for menn. Nonspace gir råd i fornyelsesprosessen Rosenborg står i, og vurderer hvordan det påvirker dem som merkevare.

- Klubben har mye viktig historie i veggene som skal bevares. Samtidig skal man tenke nytt rundt markedsføring og kommunikasjon. Vi har tett dialog med alle i ledelsen, vi samarbeider med spillerne, vi har jobbet med fansen, som har utrolig mange og sterke meninger. Og vi prøver å finne en prosess der både vi og Rosenborg, sammen med spillerne og fansen, lærer sammen.

Med utgangspunkt i verdien åpenhet, som er felles for RBK og Nonspace, tror Stian at dialogen mellom alle som har en «aksje» i klubben har blitt styrket.

- Det er interessant at man gjennom markedsføringsprosesser kan åpne opp dørene for å få med seg alle de som bryr seg genuint om klubben.

- Man oppnår sikkert bra ting med markedsføring, men det er vel ingenting som virker bedre enn å slå Molde?

- Ha ha, ja, det er sant!

AMBISJONER

- Nonspace vokser, samtidig er det kamp om talentene også innen kommunikasjonsbransjen. Er rekruttering krevende?

- Vi har hele tiden en ambisjon om å hente hjem flinke folk som ikke bare har sett innsiden av trondheimsbobla. Det har vi lyktes med. I Nonspace har vi dyktige spesialister fra Australia, Kroatia, Tsjekkia, England, og trøndere med lang erfaring, markedskompetanse og gode karrierer fra London, New York og andre steder.

Selv hadde Stian London, Berlin, New York og Zürich som profesjonell lekeplass over flere år. Han peker på store forskjeller i hvordan man når frem i markedsføring internasjonalt.

- Det handler om kulturelle forskjeller – både språklig, visuelt og hvordan du fremstiller

merkevaren din. Ta for eksempel start-upen ONiO som vi arbeider for: det er en tech-bedrift som lager en chip som henter energi fra lufta. Markedet deres ligger ikke i Norge, men i «Samsung-ene» som de ønsker skal kjøpe og bruke chipen deres. Det krever en annen tilnærming til hvordan man markedsfører seg, ikke minst språklig.

- Hvordan var det å komme tilbake til hjembyen etter mange år ute?

- Litt av grunnen til at jeg kom hjem, handler om hvordan jeg ville jobbe. I New York jobbet du jo døgnet rundt. Da får du til mer, det er klart. Det er samtidig flere som står i kø for å ta plassen din. Større konkurranse skaper, på ett nivå, bedre arbeid.

- Er det ting du mener bransjen er gode på i Trondheim?

- Det som er interessant med Trondheim er at du får gjøre mye mer. Det er mer åpenhet, masse gode ideer og kortere vei for å få gjennom ideene. Til gjengjeld er budsjettene mindre. Dermed må man få mer ut av hver krone. Det man opprinnelig tenkte er ikke sikkert det man trenger å gjøre, sier Stian.

AI AI AI

For tiden oppleves kraftig buzz rundt kunstig intelligens. Noen tror at 20 prosent av jobbene innen kommunikasjon, reklame og markedsføring vil forsvinne med de nye AI-verktøyene.

- Er dette noe som diskuteres på kontoret?

- Ja, helt klart. Vi benytter oss av nye systemer og verktøy, og er med på alt som er nytt. Vi har utforsket dette feltet en god stund allerede. Samtidig er det en etisk dialog i større grad enn hva som er mulig å få til.

Stian spår bra kok rundt AI i en periode, og at det deretter blir mer regulert.

- Det er dumt å ikke forstå teknologien. Men spørsmålet er hvordan blir det til et verktøy, og hvordan kan man dele det verktøyet. Store multinasjonale selskaper som Google og Samsung har allerede satt ned foten. Det handler jo også om man vil gi tilgang på dataene sine.

- Hva med TikTok – ja eller nei? Stadig flere forbyr denne plattformen for sine ansatte, både i private bedrifter og i det offentlige. Er det mange kunder som lurer på om de bør bruke ChatGPT, TikTok og slike ting?

- Ja, det er hyppig dialog og prosess med kundene om dette. Hvilke implikasjoner ulike plattformer og kanaler kan ha, er noe vi ser på. Det blir en risikovurdering og valg man går inn i, holdt opp mot en positiv vurdering på hva dette faktisk kan hjelpe oss med. Man når jo de yngre på TikTok, og for mange kan det være en viktig kundegruppe eller målgruppe – kanskje spesielt innen merkevarebygging. Plattformen har tatt over for andre som Instagram og Facebook i de yngre segmentene.

- Er det oppdrag eller kunder dere ikke tar?

- I utgangspunktet er det ikke noe vi ikke tar på oss. Men det må være i tråd med at kunden ønsker å styrke merkevaren. Og så må vi forholde oss til størrelsen vår. Vi har fått mulighet til å ta større prosjekter internasjonalt enn vi har nå, men har vært nødt til å takke nei til enkelte oppdrag. Nå ansetter vi flere for å tilføre annen kompetanse til teamet. Vi kan også si nei når potensielle kunders ambisjoner ikke samsvarer med investeringsviljen til å gå inn i prosessene og med ressursene som kreves av det spesifikke oppdraget, for eksempel for å nå ut nasjonalt eller internasjonalt med en kampanje. Man lykkes oftere med strategiene når man tør å ta prosessene og innsiktsarbeidet, mener byråtoppen.

- Helt kort: hva er verdens beste merkevare, og hvorfor?

- Det er jo det som er fint med merkevarer, de er en måte vi kan utrykke oss på, fortelle omverdenen hvem vi er og hva vi står for fordi vi deler like verdier. Så verdens beste merkevare for meg, betyr ikke det samme for deg. Jeg tror verdens beste merkevare er den som har en historie veldig mange vil identifisere seg med, produkter som gjør hverdagen vår bedre og som forstår viktigheten av ei bærekraftig fremtid. Ikke bare kommunisere det, men faktisk leve etter det i hele organisasjonen og verdikjeden kunden opplever. Da kommer du ikke utenom merkevaren Apple.

SVART OG HVITT GULL.

Da Stian Ward Bugten i 2014 tjente til salt i grøten som prisvinnende reklameguru hos Leo Burnett i New York, ble han intervjuet i Adressa. Der lanserte han følgende spådom: - Om 10 år tar Kåre Ingebrigtsen Rosenborg til Champions League-finalen som spilles på Lerkendal – og der vil jeg være!

At akkurat dét tipset slår inn, er lite trolig. Men i dag bidrar Stian og Nonspace til at RBK – forhåpentligvis – gjenoppstår som Fugl Fønix etter en lang periode med sportslig og økonomisk nedtur.

Vil du bli en bedre leder?

Vi hjelper deg VIDERE!

Arbeidslivet er i stadig raskere endring, og behovet for oppdatert lederkompetanse øker. Med masterutdanning fra NTNU, får du faglig påfyll, nye faglige nettverk og en formell lederutdanning som tar deg videre i karrieren. Alle våre deltidsstudier er samlingsbasert og kan kombineres med jobb.

Se alle mulighetene på våre nettsider: www.ntnu.no/videre/master-i-ledelse

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs og studier av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå, innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre

Kommunikasjon i endring

Blir tjenester innen markedsføring, kommunikasjon og reklame en salderingspost i trange budsjetter? Hvem vinner kampen om de gode kommunikasjonshodene? Og hva med alle robotene?

TEKST: Jan-Are Hansen

Vihar spurt sentrale skikkelser i den lokale kommunikasjonsbransjen om utfordringer, muligheter og endringer framover.

HODESPINNERNE VED NIDELVA

- Her er eksempel på ett av prosjektene våre akkurat nå, forteller Morten Fiskvik, daglig leder i Headspin, mens han guider gjennom kontorene ved Nidelva. Ved to digre skjermer sitter animatør Arnt Ivar Tilset og jobber med 3D-modeller av en kompaktor som produseres av Orkel i Fannrem.

- Det som kanskje skiller oss i Headspin fra andre aktører innen kommunikasjon er at vi har nesten all kompetansen vi trenger inhouse, sier han til Midtpunkt. Siden oppstarten i 2002 har virksomheten opparbeidet seg en meget sterk posisjon i Trondheim, og teller i dag 31 ansatte innen alt fra strategisk rådgivning, kampanjer, webutvikling, film og animasjon.

- Dersom jeg skal peke på én

utfordring som bransjen i Trondheim står overfor nå, så er hjerneflukt kanskje den største. Vi har i stor grad lyktes i å rekruttere og beholde de gode, innovative hodene, men det er absolutt ikke noe vi tar for gitt, understreker han.

I forrige nummer av Midtpunkt skrev vi om at verdifull kompetanse og innovasjon av ulike grunner forsvinner ut av Trøndelagsregionen, og at det får følger for en hel rekke bransjer.

- Er denne hjerneflukten et hinder for vekst i trøndersk næringsliv?

- Det er i hvert fall en problemstilling vi samlet må sette enda høyere på dagsordenen, mener Fiskvik, og trekker fram prosjektet Headspin Pioneer.

- Det er vår egen inkubator for studenter. Her har vi rom for talentfulle, idésterke og nysgjerrige mennesker som har lyst til å bryne seg på reelle prosjekter sammen med et erfarent team, avslutter han.

JOBBER MOT HJERNEFLUKT. - Vi har i stor grad lyktes i å rekruttere og beholde de gode, innovative hodene, men det er absolutt ikke noe vi tar for gitt, understreker Morten Fiskvik, daglig leder i Headspin.

Foto: Jan-Are Hansen

Å BRYTE STØYMUREN

- Jeg mener kampen om oppmerksomheten til forbrukerne i Trondheim er knallhard, og det kommer bare til å forsterke seg framover. Å presse seg gjennom støymuren er en beintøff oppgave for mange bedrifter og organisasjoner. Det merker vi når vi snakker med kundene våre. Det forteller Lisa Løseth i Ror. Kommunikasjonsbyrået ble etablert i starten av 2020, og har i dag fire ansatte. Selv om staben ennå kan telles på én hånd, er Løseth opptatt av kvalitet foran kvantitet.

- Vi er et nisjeselskap. Dersom vi ikke har den nødvendige kompetansen, så samarbeider vi kjempegodt med aktører som kan tilby den. Et godt eksempel er løsningene vi utvikler for Norsk Revyfestival nå, sier hun.

- En modell som fungerer godt?

- Ja. For oss er god kommunikasjon først og fremst å tilegne seg grundig forståelse og forhånds-

kunnskap rundt hva kundene faktisk ønsker å oppnå. Deretter plukker vi opp redskapene vi trenger for å nå målgruppene, understreker Løseth.

"Ikke utdann deg til disse bransjene – her tar maskinene over" er en overskrift som dukker opp med jevne mellomrom i tabloidpressen.

- Kunstig intelligens og automatisering av kommunikasjonstjenester – det er enkelte dystre spådommer der ute?

- AI har kommet for å bli. Det byr på både muligheter og utfordringer. Samtidig er vi jo fortsatt mennesker som skal kommunisere med mennesker. Behovet for kommunikasjon som snakker til både hodet og hjertet vil fortsatt være viktig for å bygge merkevarer som folk har tillit til, mener hun.

- Hvordan er drømmekunden? Løseth ler.

- Det må være en bedrift med kraftige markedsføringsbudsjetter og som gir oss stor kreativ frihet, smiler hun.

KAMPEN OM OPPMERKSOMHETEN. - Å presse seg gjennom støymuren er en beintøff oppgave for mange bedrifter og organisasjoner, sier Lisa Løseth som er partner og kreativ leder i kommunikasjonsbyrået Ror.

PENGENE SITTER IKKE LIKE LØST

Kommuniksjons- og markedsføringsbudsjettene til mange bedrifter er ikke like omfangsrike som før, ifølge Nils Heldal, leder i byrået Framom med adresse i Kjøpmannsgata.

- Den største utfordringen for bransjen er hvor redde kundene har blitt for en dyrere verden. Det gjelder i både privat og offentlig sektor. Pengene sitter ikke like løst nå som de gjorde før, mener Heldal.

Med bakgrunn som både musikksjef og kanalsjef i NRK, medieleder i Rosenborg og syv års farts-

tid i Bennett, bør navnet være kjent for de fleste. I juni 2022 tok Heldal med seg en pen portefølje med kunder og seks ansatte fra Bennett, og etablerte Framom.

- Et av de største prosjektene våre akkurat nå er en kampanje som vi utvikler sammen med filmskaperne i Helmet om psykisk helse som er laget for distriktspsykiatrisk senter, sier han til Midtpunkt.

- Hvordan vil bransjen endre seg framover, slik dere ser det?

- Å jobbe med reklame er veldig mye en livstil, så vi tror flere vil gjøre som oss – å starte for seg selv, sier Heldal.

TRANGERE BUDSJETTER. - Den største utfordringen for bransjen er hvor redde kundene i både privat og offentlig sektor har blitt for en dyrere verden. Det mener byråprofil Nils Heldal i Framom.

Foto: Marco Villabrille

Foto: Framom

DATA, ERFARING OG

MAGEFØLELSE - Vi ser stadig etterspørsel etter kortsiktige salgsutløsende uttak og kampanjer. Vi skjønner godt hvor dette kommer fra, men all empiri tilsier at langsiktig merkevarebygging er det mest lønnsomme sporet, sier Elise Skogrand som er rådgiver og partner i Pitch Studios.

Nyvinningen oppe på Heimdal så dagens lys i oktober i fjor, og ledes i tillegg til Skogrand av Anette Skjegstad og Øyvind Krag Ingul. Alle tre har fartstid fra Headspin før de etablerte Pitch Studios sammen for et drøyt halvår siden. Skogrand mener at bruk av datamodeller versus magefølelse er en vanskelig balansegang for aktører innen kommunikasjon og merkevarebygging i 2023.

Det er klart at man skal støtte seg på tall og innsikt fra datagrunnlag for å ta gode valg for bedriften, men det er fort gjort å gå seg vill i store mengder data. En god idé som resonnerer hos målgruppa kan også like gjerne komme fra intuisjon, erfaring og magefølelse. Vi klarte å lage god

HARD KAMP OM HODENE

- Den vanskeligste oppgaven i vår bransje er ganske lik som den er for mange andre i 2023: å skaffe de riktige, mest innovative folkene, sier daglig i leder Posisjon, Hanne Walstad. Hun mener det er stor kamp om de beste kommunikasjonshodene i Trondheim.

- Employer branding (å framstå som den mest attraktive arbeidsgiveren, journ.anm.) har gått fra å være et buzzord til å stå helt øverst på prioriteringslista for de fleste ledere, påpeker hun. Rådgivnings- og kommunikasjonshuset Posisjon på Tungasletta, ble etablert i 2001 og teller i dag 12 ansatte.

- Nyhavna Utvikling, svarer Walstad på spørsmål om hun vil trekke fram ett prosjekt de har vært med på å utvikle de siste årene.

- Det er et av Trøndelags største eiendomsprosjekt. I tett samarbeid med Nyhavna Utvikling har vi blant annet jobbet med å skape en identitet som både vi og byens befolkning kan være stolte av. I fjor ansatte vi faktisk et helt team som er spesialister på eiendom, forteller hun.

- Hva tenker du rundt spådommene om at du og bransjen snart blir erstattet av kunstig intelligens?

- Jeg vil ikke si at jeg skjelver i buksa av hverken AI eller chatbots, men det er jo et hett diskusjonstema. Jeg forventer en rivende utvikling. Heldigvis har vi en forretningsmodell som jeg mener står seg godt i tiden fremover. Flere og flere selskap etterspør innsikt og analyse før de setter markedskommunikasjon og aktiviteter ut i livet, og det er perfekt for oss, fastslår Walstad.

KUNSTIG INTELLIGENS. - Jeg vil ikke si at jeg skjelver i buksa av hverken AI eller chatbots, men det er jo et hett diskusjonstema. Jeg forventer en rivende utvikling, sier daglig i leder Posisjon, Hanne Walstad. Foto: Posisjon

reklame før man kunne måle absolutt alt, sier hun til Midtpunkt.

- Noen spennende prosjekter på gang?

- Flere, men jeg vil trekke fram Cimon Medical som har utviklet NeoDoppler, en ultralydteknologi rettet mot premature barn. Teknologien har utspring fra NTNU. Vi har bidratt med å utvikle en helt ny merkevareplattform, ny visuell identitet, kommunikasjonsstrategi, tekst og budskap, foto, web og SoMe. Dette er rett og slett et glimrende eksempel på teknologihovedstaden Trondheim.

- Kan du si litt om hvordan merkevarebygging og kommunikasjon har endret seg de siste 20 årene?

- Før hadde du radio, TV, DM og avisannonser som hovedkanaler. Nå har du helt sykt mange valg. Det kan bli overveldende. Men det som består, uavhengig av store endringer i flater og kanaler, er effektiviteten de gode ideene har. Å ha et kreativt og distinkt uttrykk, forankret i en gjennomtenkt strategi, er fortsatt det viktigste, understreker hun.

BALANSEGANG. - Man skal støtte seg på innsikt fra data for å ta gode valg, men det er fort gjort å gå seg vill. Vi klarte å lage god reklame også før man kunne måle absolutt alt, sier Elise Skogrand, rådgiver og partner i Pitch Studios. Foto: Fred Jonny

Selger til platina

- Det er bra fart om dagen, melder daglig leder i Utbrudd, Anders Rønningen. Datadrevet salg- og markedsføring er i vinden som aldri før.

Selskapet med 11 ansatte nådde 25 millioner kroner på topplinja i 2022, og så langt i 2023 ligger man i rute for en ny all time high, røper Rønningen til Midtpunkt.

SPRENG SILOENE

B2B er det aller viktigste kundesegmentet for Utbrudd, med e-handel som et godt tilskudd.

- Vi er kanskje det eneste byrået i regionen som er rendyrket mot dette segmentet. Vi følger kundene våre gjennom hele kundereisen, og ser hvordan de presterer i ulike faser, forklarer byrålederen.

Litt av jobben består i å bryte ned siloer mellom salgs- og markedsføringsavdelinger. Det er ofte lite kommunikasjon mellom disse avdelingene, er Rønningens erfaring.

- Det er veldig vanlig med siloer i organisasjonene. Salgsavdelingen har for eksempel kunnskap som markedsavdelingen ofte ikke har, men burde ha. Når man får tall fra kundereisen, blir det lettere å få tydeliggjort felles mål. Det gir mening når vi får komme inn utenfra og vise dette, og sette i gang med å strukturere og systematisere informasjon og prosesser i organisasjonen, og bruke dataene til å effektivisere salgsarbeid og etterarbeid for kunden.

HUBSPOT ER HOT

Ett av Utbrudds fremste fortrinn er statusen som såkalt platinum partner med den verdensledende salgs- og markedsføringsplattformen HubSpot – som ett av bare 13 norske byråer med denne statusen.

- Hva betyr dette for Utbrudd?

- Vi ser økt fokus på automatisert og personalisert markedsføring. HubSpot gir mulighet til å optimalisere den digitale kundereisen gjennom brukervennlige verktøy. Etterspørselen etter HubSpot tar virkelig av nå, og har aldri vært større i Europa og USA. Vi har vært regional Hubspot-partner over flere år, og nyter fruktene av dette samarbeidet. Statusen som platinum partner er et bevis på vår kompetanse og erfaring på plattformen, og dette utgjør et stort konkurransefortrinn for oss, forklarer Rønningen. Han beskriver selskapets kunder som ambisiøse, ofte teknologidrevet. Gjerne med nasjonalt eller internasjonalt nedslagsfelt, men med hovedkontor i Trondheimsregionen.

- Sticos er ett eksempel på våre gode kunder – de har et uttalt mål om å bli verdens mest kundedrevne selskap. Det er et ambisjonsnivå vi liker!

Noen år tilbake var Sticos kjent for å ha verdens første digitale personalsjef, chatboten @else, som ved hjelp av kunstig intelligens (AI) ble lært opp til stadig nye oppgaver på HR-området. I dag er AI høyaktuelt gjennom verktøy som ChatGPT.

- Hvordan påvirker AI bransjen og arbeidshverdagen til dere i Utbrudd og kundene deres?

- AI byr på veldig gode muligheter for effektivisering av prosesser. Men samtidig er det mye buzz. Vi sjekker ut det meste, og plukker det vi kan bruke i vår virksomhet. AI vil foreløpig ikke erstatte et menneske, men verktøyene hjelper oss å jobbe smartere og mer effektivt, avslutter Rønningen.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

UTVIDER. Anders Rønningen er daglig leder i Utbrudd, som holder hus i Kjøpmannsgata 11. Dagens stab skal økes fra 11 til 13 ansatte i løpet av året.

På barrikadene for faget

- Næringslivet må forstå verdien av kommunikasjon som et verktøy, og løfte dette opp på

ledernivå.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

Lars Fuglevaag er både blid og tydelig når han møter Midtpunkt til en prat om hvem i regionen han synes er skarpe kommunikasjonsfaglig.

58-åringen har tjent til livets opphold med informasjon, kommunikasjon og markedsføring i en mannsalder, og dagjobben er i Sikt

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Han er også mangeårig aktivt medlem av Næringsforeningens fagråd for kreative og kulturbaserte næringer.

Fuglevaag er dessuten leder av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Trøndelag som skal synliggjøre faget og bidra til å styrke kompetansen på feltet. Kommunikasjonsforeningen er et faglig fellesskap med mer enn 4.000 medlemmer nasjonalt, hvorav rundt 400 i Trøndelag.

- Lokalt gjennomfører vi 10-15 arrangement i året, de fleste er gratis for medlemmer. Faglig dekker vi hele spekteret, fra markedskommunikasjon, krisekommunikasjon, klarspråk, omdømme, til nye teknologier og plattformer, og mye mer.

LÆRE AV HVERANDRE

Foreningen trekker ofte inn lokale, men også nasjonale og internasjonale virksomheter, slik at man kan lære og inspireres av beste praksis.

- Kommunikasjonsfaget rommer jo utrolig mye. Noen jobber kanskje med veiledning og ren informasjonsvirksomhet, mens andre driver mer innenfor markedsføring og salg.

- Først vil jeg slå et slag for alle kommunikasjonsrådgiverne der ute som jobber med de «helt vanlige» oppgavene, som å hjelpe, veilede og informere – uten å få priser og diplomer for den viktige jobben de gjør. Vi må også få fram at vi har et veldig høyt faglig nivå i den profesjonelle kommunikasjonsbransjen her i regionen, sier Fuglevaag til Midtpunkt.

- Hva er god kommunikasjon?

- Kjernen er at du må jo ha noe å

kommunisere. En substans, og en klar plan må ligge i bunnen. Ut fra dette må du velge hva du vil legge vekt på i kommunikasjonen mot publikummet ditt. Skal du lykkes, er det en stor fordel å ha med alle på laget – ansatte, samarbeidspartnere og andre interessenter. Noen sjekkpunkter er ganske universelle, uansett virksomhet. Man bør spørre seg – og kunne svare på: Hva er kjernen i det vi holder på med? Hvordan få det til å angå alle kundegrupper og alle i virksomheten? Hvordan skaper vi en felles kultur og følelsen av at vi alle er på samme lag? Kommunikasjonsfaget har en rekke verktøy som kan hjelpe til med å finne svarene og derigjennom nå de overordnede målene for virksomheten. Det hjelper ikke at vi skommunikasjonsfolk klapper hverandre på skulderen dersom ikke verktøyene vi bruker virker som de skal.

SUKSESSHISTORIER

- Hvem synes du selv lykkes i sin kommunikasjon?

- Det som er gjort med matsatsingen i Trondheim og Trøndelag er interessant, og resultatene imponerende. Mange gode krefter har vært med på laget over lang tid og bidratt til å synliggjøre det unike vi har å by på som matregion: produsenter og restauranter, det offentlige og private bedrifter, og ikke minst kommunikasjonsfaglige miljøer.

En annen suksesshistorie Fuglevaag har sans for, er satsingen til Reitan-familien om å skape liv i Trondheim gjennom byggingen av Nye Hjorten og Posten Moderne, i forlengelsen av den storstilte rehabiliteringen av Britannia.

- Mange pusher på i samme retning og samarbeider godt for å løfte Trondheim som kulturby. Kultur-og konsertbyen Trondheim kommuniseres nå bredt. Personlig synes jeg at Mads Bones & co er naturtalenter innen kommunikasjon, smiler Fuglevaag, før han går rett over til et tredje eksempel.

- Rosenborg Ballklub er verdt å rose for sin verdibaserte kommunikasjon. De har tatt grep om å få frem verdien åpenhet, og får hovedproduktet sitt – spillerne – med på historiefortellingen.

Det manifesteres gjennom serien Innsiden som ble lansert på klubbens YouTube-kanal i fjor, og har blitt en stor suksess.

- Få med Ernst Wiggo Sandbakk i Jazzfest også – han er et kjempeeksempel på at det skinner gjennom når man brenner intenst for det man vil kommunisere. Han er en flott ambassadør for både jazzen, festivalen og byen, sier Fuglevaag.

«ALENE» PÅ JOBB

En god del kommunikasjonsfolk har ikke nødvendigvis et stort fagmiljø rundt seg å sparre med, men sitter «alene» med kommunikasjonsoppgavene på jobb.

- Hva er dine råd til denne gruppen?

- For det første bør organisasjonen sørge for at kommunikasjonsfaglige spørsmål løftes opp på ledernivå – kommunikasjon har grunnleggende strategisk betydning i enhver virksomhet. De fleste sitter på begrensede ressurser og må prioritere, da kan det være lurt å konsentrere seg om ett hovedbudskap. Å tørre å ta noen sjanser er også bra, sier han.

- Helt til slutt: vi står foran en valghøst, og da er vel politisk kommunikasjon noe du følger med på?

- Det er tidlig i valgkampen ennå, men det er helt klart faglig interessant å se hvordan man klarer å nå gjennom med budskapet sitt.

Komplekse problemstillinger blir ofte forenklet, men den tendensen advarer kommunikasjonseksperten mot.

- Noen politikere tror jeg kanskje undervurderer publikum. Det kan jo slå tilbake som en boomerang, noe vi har sett en del eksempler på i rikspolitikken, avslutter Lars Fuglevaag.

Martin Breiby Holth er sivilingeniør fra NTNU.

«Sprint er et konsulentselskap hvor management consulting møter entreprenørskap. Over 70 dyktige konsulenter hjelper morgendagens selskaper med å vokse, bli raskere og mer bærekraftige.»

Generativ AI kan endre alt

Hvordan vil kunstig intelligens påvirke næringslivet?

KRONIKK av Kristina Kristianslund og Martin Breiby Holth, konsulenter i Sprint Consulting AS

Vihar alle forestilt oss hvordan AI kan snu totalt om på hverdagen fremover, som om det er noe som skal skje om lang tid. Da AIchatboten ChatGPT ble lansert som en gratis tjeneste i november 2022, føltes det derfor som vi hadde reist flere år frem i tid på bare noen få dager. AI er ikke lenger bare en del av "fremtiden". Med nye verktøy som lanseres hver uke, har teknologien blitt tilgjengelig og relevant for nesten alle bransjer. Det er fristende å sammenligne denne perioden med den gang internett ble en del av hverdagen for flere tiår siden. På samme måte som da, opplever vi nå en tilgjengeliggjøring av teknologi som vil endre måten vi jobber på. La oss se på noen av mulighetene som generativ AI gir, og hvorfor dette er et ideelt tidspunkt for å integrere AI for effektivisering eller nyskaping i din bedrift.

NYSKAPING BASERT PÅ

MASKINLÆRING

Generativ AI er kort fortalt nyskaping basert på enorme mengder data. Teknologien endrer seg i rekordfart og har potensial til å skape banebrytende endringer i næringslivet. Det er en tilnærming til maskinlæring der systemer lærer å skape tekst, lydfiler, bilder, video og kode. Gjennom bruk av nevrale nettverk og avanserte algoritmer kan generativ AI analysere store datamengder, identifisere mønstre og generere nye, unike data som er basert på informasjonen den har tilgjengelig. Dette åpner en verden av muligheter hvor ChatGPT er ett av mange spennende verktøy som baserer seg på teknologien.

NYE MULIGHETER FOR NÆRINGSLIVET

I mylderet av muligheter og verktøy er det mange som nå spør seg hvordan dette vil påvirke egen virksomhet og arbeidshverdag. I nærmeste fremtid handler det ikke nødvendigvis om at teknologien skal erstatte oppgaver fullstendig. Potensialet ligger i stor grad i hvordan man gradvis kan integrere den i virksomheten for å holde tritt med dagens tempo, øke produktiviteten, drive nyutvikling og skaffe din bedrift et konkurransefortrinn. En av de mest åpenbare fordelene ved generativ AI er muligheten til å raskt generere tekst, bilder og andre medier. Med enkle instruksjoner kan du få utkast på e-poster, SEOoptimaliserte blogginnlegg eller detaljerte prosjektplaner. Allerede i februar var det over 200 e-bøker på Amazon hvor ChatGPT var oppført som medforfatter. I tillegg til ChatGPT er Moonbeam, Jasper.ai og Copy.ai populære verktøy for å skape nytt innhold. Midjourney kan skape imponerende bilder basert på noen få stikkord, og med Microsofts Copilot for PowerPoint er det mulig å gjøre om skriftlige dokumenter til visuelle presentasjoner med manusnotater på sekunder. Dette åpner for nye muligheter innen markedsføring, journalistikk, kreativ skriving og mye mer.

EFFEKTIVITET OG AUTOMATISERING PÅ STEROIDER

Generativ AI kan også bidra til økt effektivitet og automatisering av prosesser for å frigjøre tid og ressurser for aktiviteter som skaper mer verdi. Se for deg at etter hvert møte får du automatisk en oppsummering av

viktige beslutninger og gjøremål, slik Microsoft Teams allerede har inkludert i sin premiumversjon. Schibsted har tatt i bruk denne teknologien og har utviklet et transkriberingsverktøy som på to måneder har spart journalistene for over 3.000 timer. I kundesupport bruker mange selskaper i dag like mye tid på å håndtere gjentagende og enkle spørsmål som de mer kompliserte henvendelsene. Ved hjelp av verktøy som Forethought, som var ett av de første til å utvikle generativ AI for kundesupport, kan man raskere og mer automatisert besvare enkle kundehenvendelser, og dermed frigjøre tid til å fokusere på mer komplekse saker og å øke kundetilfredsheten.

SKREDDERSØM I KUNDEOPPLEVELSER

En annen fordel med generativ AI er muligheten for personlig tilpasning av produkter og tjenester. AI-drevne algoritmer kan analysere kundeinformasjon og preferanser for å lage skreddersydde løsninger som passer hver enkelt kunde. Når teknologien automatisk kan produsere og tilpasse innhold, kan nyhetsartikler, nettbutikker og markedsføringsinnhold i langt større grad treffe den enkelte. GPT-4, Open AIs siste modell, og andre Large Language Models (LLM) kan skrive kode i rekordfart, så hvis kunden har et nytt unikt behov, kan språkmodellene identifisere behovet, skrive kode og skape en helt unik kundeopplevelse basert på det. Snakk om å sette kundens behov i sentrum!

Kristina Kristianslund er psykolog fra UiO.

AI-SKAPT. Bilder generert fra de sju ordene “woman, artificial intelligence, black background, high quality” i verktøyet Midjourney.

INNSIKT FOR BEDRE BESLUTNINGSPROSESSER

Ved å analysere store datamengder kan AI-modeller oppdage nye sammenhenger og skape innovative løsninger og ideer som kombinerer kunnskap fra flere fagområder. Et AI-assistert brainstormingsverktøy, som Ayoa, kan for eksempel generere nye konsepter og ideer basert på bransjeinnsikt og kundebehov. Disse innovative løsningene vil kunne akselerere måten bedrifter tilnærmer seg utvikling og vekst, og bidra til nyskaping innen næringslivet. Ved hjelp av sentimentanalyse kan modellene også analysere kundetilbakemeldinger, omtaler på nettet og interne data for å identifisere styrker og svakheter i tjenestene og forbedre kundeopplevelsen. I sum kan resultatene gi viktig innsikt som hjelper ledere med å ta mer informerte beslutninger.

VEIEN VIDERE MOT ET SMARTERE NÆRINGSLIV

Generativ AI er altså en kraftfull teknologi som åpner dørene for et hav av muligheter. Mange starter med å ta i bruk verktøy som ChatGPT, men det finnes en rekke andre verktøy og det utvikles nye kontinuerlig. De som ønsker å komme i gang bør først skaffe seg en oversikt over hvilke muligheter de har innen generativ AI, hvor de har størst behov og hvilke verktøy som er mest aktuelle å ta i bruk for å løse de spesifikke behovene.

Samtidig kan de som ikke følger med i timen bli erstattet av de som tar i bruk teknologien for å bevege seg betydelig raskere. Det er tid for at norske bedriftsledere nå reflekterer over implikasjonene av generativ AI i egen virksomhet, og vurderer både muligheter og utfordringer knyttet til teknologien. Hvordan kan bedriften tilpasse seg den digitale

revolusjonen og utnytte potensialet som ligger i AI? Hvilke fallgruver finnes, og hvordan håndterer man risikoen ved å ta i bruk denne typen teknologi?

Generativ AI kommer til å endre og forbedre mange aspekter av livene våre, både på jobb og utenfor kontoret, men det er også viktig å adressere de etiske og praktiske utfordringene som følger med denne teknologien. Regulering og lovgivning blir nødvendig for å sikre at utviklingen skjer på en ansvarlig og rettferdig måte. Ved å forstå hvordan det fungerer, hva det kan brukes til, hvilke begrensninger som finnes og de etiske problemene det medfører, kan vi sammen bidra for å sikre at vi utnytter denne teknologien på en bærekraftig måte.

Hvordan kommuniserer du budskapet ditt best?

God kommunikasjon er en kunst vil noen hevde. Hvordan skal vi formidle et budskap best mulig, uavhengig om vi står på en scene foran 400 tilhørere, eller i et rom med 4 personer?

TEKST: Karen Gunnes

KJENTE OG KJÆRE FIGURER. I disse dager spiller Hans Petter Nilsen rollen som Knutsen i publikumssuksessen Knutsen & Ludvigsen på Trøndelag Teater. Foto: Ole Ekker/Trøndelag Teater

Foto: Ole Ekker/Trøndelag Teater

HansPetter Nilsen er skuespiller og ansatt på Trøndelag Teater, og har bred erfaring som tekstforfatter, musiker og skuespiller. Han har hatt flere store og små roller – nå sist som Knutsen i Knutsen & Ludvigsen på teaterscenen midt i Trondheim sentrum.

Som skuespiller skal han tolke og formidle situasjoner og omstendigheter der kroppen og stemmen er de viktigste arbeidsverktøyene. Rett og slett formidle scenekunst.

BEVISSTGJØRING

Der et godt samspill og kontakt med publikum er essensielt på en teaterscene, er det ikke mindre viktig ved formidling av budskap og etablering av god kommunikasjon i arbeidslivet.

Hans Petter Nilsens hovedarbeidsområde er nå på scenen, men han har tidligere kjørt improvisasjonskurs for blant annet næringslivet, der bevisstgjøring av kommunikasjon og hvordan man bruker kropp, stemme og tekst er sentralt.

- Når vi skal selge et budskap eller en vare er det tydelighet vi ønsker oss. Som publikum ønsker vi å forstå hvordan. Hvis vi forstår hva et politisk parti ønsker å si, at det foregår på en bra måte, overføres det som noe positivt og trygt. Her er kroppsspråket essensielt. Er du usikker, blir du stående og trippe og flakke med blikket.

Få fokus på det du skal si, og vær oppmerksom på din kroppslige fremtoning, sier Nilsen.

BYGG OPP BUDSKAPET

Å etablere en god dramaturgi er viktig for å få et hvilket som helst publikum i sin hule hånd. I et teaterstykke bygger man gjerne opp historien til et dramatisk høydepunkt. Det samme bør du generelt tenke på når du ønsker å få tilhørerne med deg, mener den erfarne scenekunstneren. - Det er mange måter å få publikums oppmerksomhet på. Enkle virkemidler kan være at du er oppmerksom på din kroppslige fremtoning. Tenk på hvordan du går inn i rommet, få fokus på det du skal si, bygg opp budskapet og ta pauser. Fargelegg gjerne språket med detaljer, og varier tempoet. På den måten bidrar du til at det blir spennende å høre på, og publikummet ditt blir underholdt. Alle gjør feil, ingen gjør alt rett alltid, men da er det viktig å anerkjenne det, akseptere og gå videre. Slik skaper du også en større tydelighet overfor publikummet ditt, og de blir tryggere på deg, fastslår Hans Petter Nilsen.

ALLSIDIG.

Hans Petter Nilsen har gestaltet store og små roller i alle sjangre gjennom en karriere som spenner over tre tiår på de skrå bredder. Foto: GT Nergaard/Trøndelag Teater

Hans Petters tips til trygg formidling:

• Vær godt forberedt.

• Varm opp fysisk. Gjør pusteøvelser, varm opp stemmen, eller gjør en fysisk aktivitet for å få hodet og kroppen i gang.

• Gjør du feil, anerkjenn og gå videre. Publikum får mer respekt for deg og opplever større tydelighet dersom du godtar feilen selv.

• Jobb med pusten og tempo på teksten, skap en god dramaturgi.

Foto: Ole Ekker/Trøndelag Teater

Allsidig gaselle på Strandheim Brug

Når industrikommunen Orkland blomstrer, er det gode tider også for reklamebransjen.

TEKST: Kenneth Stoltz

Allsidig Design har siden 2014 levert tjenester innen grafisk design, innholdsproduksjon, utsmykking og profilering, nettside, strategi og markedsføring. De første årene tilbrakte gründer Kajsa Selnes på farten eller i det lille kontorlokalet i Orkdalsveien. Tiden gikk og kundeporteføljen vokste. Etter fem år ble første kollega ansatt. Teamet har siden vokst til seks og flyttet inn i store, flotte kontorlokaler. I 2021 fikk reklamebyrået tittelen som Gasellebedrift.

- Det er litt av en reise, og på en liten plass som Orkanger får man et helt spesielt forhold til både kundene og oppdragene –hos de største lokale aktørene i regionen, samt spennende bedrifter rundt omkring i landet, sier Kajsa Selnes til Midtpunkt.

- Hva trenger kundene hjelp til akkurat nå?

- Vi har kunder innenfor mange forskjellige bransjer. Men merkevarebygging er noe de fleste er, og bør være, opptatt av. Alt vi gjør for kundene skal bidra til økt merkevarekjennskap – i positiv retning.

BOOM I NÆRINGSLIVET

Orkland har en stolt historie som industrikommune, og opplever nå en stor oppblomstring i denne sektoren.

- Det gir vel også positive ringvirkninger for din bransje?

- Vi holder faktisk til i den gamle driftsbygningen på Strandheim Brug, hvor Christian Thams la verdensplaner i sin tid. I takt med utviklingen ser vi et økende behov innenfor reklamebransjen – alt fra design og profilering til markedsføring og kommunikasjon. Siden vår nye kollega Patrick startet i november har vi særlig lagt merke til et økende behov for video.

- Hvem inspirerer dere i sin kommunikasjon?

- Den siste tiden har vi latt oss inspirere litt ekstra av Linkedin-guru Fredrik Fornes. Han har en leken og direkte måte å kommunisere på, med en snert vi syns mange kunne hatt godt av å implementere i

kommunikasjonen sin. Samtidig skriver han godt og holder seg saklig.

- Beskriv drømmekunden!

- Drømmekunden er nok sluttsummen av kundene vi har i dag. Hvis vi likevel skal trekke frem noe, er særlig konseptutvikling et spennende område. Enten det er selve bedriften eller et prosjekt, er det utrolig gøy å være med på hele reisen, og bistå med egne kreative ideer og løsninger. Dette kan være alt fra navn, design og profilering, til markedsføring og innholdsproduksjon.

- Har dere begynt å snuse på å bruke AI i kommunikasjon/markedsføring?

- Ny teknologi er alltid spennende! Foreløpig har vi kun benyttet chatGPT – og riktig bruk av AI-teknologien er utvilsomt tidsbesparende. Men det kreves en del

GASELLESTATUS.

Gründer Kajsa Selnes har bygd opp en vekstbedrift med seks ansatte på Orkanger.

Foto: Allsidig Design

kvalitetssikring og kildekritiske øyne. Dessuten er vi opptatt av et levende språk, noe chatGPT ikke mestrer i den grad vi ønsker. Likevel kan teknologien være nyttig drahjelp ved tekstproduksjon, webutvikling og brainstorming.

- Hvordan ser 2023 ut for Allsidig Design så langt, og hvor er dere om fem år?

- 2023 har allerede bydd på mye gøy. Vi har nettopp fått en lærling i mediedesignfaget med på laget, og gleder oss til å se hva Christine kan skape sammen med oss. De siste årene har Allsidig Design gått fra kun én ansatt til å bli en Gasellebedrift med tre grafiske designere, en markedsfører, en innholdsprodusent og en lærling. Så hvem vet hvor vi er om 5 år?

Bidrar til Midtbyens attraktivitet

Hundreåringen i Prinsens gate 30, Axel Bruun Sport AS, ble i mars tildelt prisen Årets handelsbedrift 2022.

TEKST OG FOTO: Karen Gunnes

Iår

fyller Axel Bruun Sport imponerende 100 år som sportsbutikk i Midtbyen. Den tradisjonsrike bedriften med 25 ansatte opplever stadig økende vekst i kunder – og omsetning. I 2022 solgte selskapet for 64 millioner kroner eks. mva, med et positivt resultat på 8,5 millioner kroner før skatt.

TAKKER EGET LAG OG FELLESKAPET

Axel Bruun Sport eies av familien Bruun, og i dag er det tredje generasjon Bruun, med søstrene Elisabeth og Cathrine, som styrer skuta sammen med daglig leder Svenn Roar Olsen.

Olsen roser teamet sitt som seg hør og bør, og peker samtidig på at handelsnæringen i Midtbyen drar lasset sammen.

- Det er viktig for oss å være en del av laget i Midtbyen. Vi gjør det bra når andre rundt oss gjør det bra, og vi drar nytte av fellesskapet når det skjer ting i byen. Det er veldig hyggelig å bli satt pris på som årets handelsbedrift, smiler Svenn Roar.

SATSER FYSISK OG DIGITALT

Axel Bruun Sport har samlet mye fagkompetanse rundt trening, tur og friluft, og har blant annet et tett og mangeårig samarbeid med Trondhjems Turistforening. Nettbutikken bruun.no er et av satsingsområdene for bedriften, og ble oppgradert i 2020. Kombinasjonen av nettbutikk og fysisk butikk med varelager i samme lokaler er en del av styrken til Axel Bruun Sport.

- På tross av hard konkurranse av store sportsvarehus rundt Trondheim, har Axel Bruun Sport en stor og trofast kundemasse, og bidrar til Midtbyens attraktivitet, står det i begrunnelsen til juryen for Årets handelsbedrift, bestående av Kirsten Schultz (daglig leder i Midtbyen Management), Knut Marius Skoglund (leder bedriftsmarked Norge i Danske Bank), Berit Rian (adm. direktør i NiT) og Torstein Langeland (koordinator for NiTs Fagråd Handel).

Med prisen følger en sjekk på 25.000 kroner som etter statuttene gis til et veldedig formål. Axel Bruun Sport AS sender pengene videre til barneavdelingen på St. Olavs Hospital.

STOLT VINNER. Svenn Roar Olsen roser teamet sitt i Prinsens gate 30, og er takknemlig for å være en del av Midtbyen. Her sammen med Kirsten Schultz (Midtbyen Management), Berit Rian (NiT), Knut Marius Skoglund (Danske Bank), Elisabeth Bruun Olsen, Cathrine Bruun-Rui og Sara Aasland (alle tilknyttet Axel Bruun Sport AS).

Hva gjør du på LinkedIn?

LinkedIn er beskrevet som verdens største profesjonelle nettverk på Internett. Hvorfor skal vi bruke plattformen, og hvordan får vi mest mulig ut av å være der?

TEKST: Karen Gunnes

På

verdensbasis har LinkedIn over 900 millioner brukere i 200 land og regioner. Ifølge Ipsos SOME Tracker hadde mer enn 1 million nordmenn profil på LinkedIn i siste kvartal av 2022. Menn i aldersgruppen 50+ er høyest representert blant brukerne med 46 prosent «markedsandel» i Norge, deriblant svært mange toppledere.

GOD STRUKTUR OG PLANLEGGING

Nettopp ledelse er tema som både Atle Vårvik og Nina Arnesen skriver om på LinkedIn, med en stadig økende tilhengerskare.

For snart ett år siden bestemte tidligere skøyteløper og MOT-grunnlegger

Atle Vårvik seg for å satse målbevisst på LinkedIn. Han startet organisasjonen MOT i 1994, som jobber med å forebygge sosiale samfunnsproblemer gjennom å styrke ungdoms robusthet og inkluderende skolekulturer. Nå har han overlatt organisasjonen

til andre, men ønsker fortsatt å formidle verdier og motets kraft. På 11 måneder har han gjennom sine 270 innlegg på LinkedIn passert 7,8 millioner lesere og visninger. Han har lagt ned en betydelig innsats, og den har båret frukter.

- Gjennom mange år har jeg opparbeidet meg mye erfaring og kunnskap jeg håper kan være til glede for andre. Via LinkedIn opplever jeg stor interesse for det jeg skriver om verdier, bedriftskultur og ledelse, og jeg får mange tilbakemeldinger. Mange kontakter meg direkte, og spesielt ledere. Jeg er opptatt av å nå ut til folk. Det gir meg en stor glede å bidra til andre, sier Vårvik til Midtpunkt. Når det gjelder innholdet som publiseres er ingenting tilfeldig. Den tidligere toppidrettsutøveren har lagt opp LinkedIn-planen som et treningsprogram.

- Jeg har en veldig sterk struktur på innholdet mitt, og planlegger 95 prosent.

Jeg har en plan og holder meg til den, så justerer jeg meg etter dagsaktuelle temaer og det som skjer i samfunnet – men hovedtemaene jeg skriver om er ledelse og kulturbygging. Da jeg først bestemte meg for å satse, fordypet jeg meg i alt jeg kom over om LinkedIn; innhold, lengde på innlegg, algoritmer, alt mulig. Jeg gikk på kurs hos Norges store LinkedIn-ekspert Fredrik Fornes, og har i ettertid fått tilbakemelding fra Fornes der han takker meg for å ha beriket plattformen. Det setter jeg stor pris på, spesielt siden LinkedIn er det eneste sosiale mediet jeg er på.

Til syvende og sist handler det om å gjøre det på sin egen måte, hvis ikke blir man fort en kopi av andre. Som idrettsutøver vet du at det er mengden trening som teller, ikke den ene økta som er steinbra. Det samme gjelder på LinkedIn, du må ha kontinuitet på det du gjør, og gjøre det ordentlig, oppsummerer Vårvik.

STOR PÅ LINKEDIN.

Atle Vårvik har etablert seg som en av de største norske profilene på LinkedIn, og har lagt ned en betydelig innsats på plattformen. MOT-grunnleggeren skriver helst om ledelse og kulturbygging.

Foto: Øystein Eugene Hermstad

BITT AV BASILLEN

Nina Arnesen jobber som leder for kundeservice og kundedialog i NTE, og har gjennom aktiv profilering og tilstedeværelse på LinkedIn etablert seg solid på plattformen. De første tre månedene passerte hun 100.000 lesere av innleggene hun publiserte.

- Jeg var jo en av dem som har hatt en profil i mange år uten å ha brukt den noe særlig, og egentlig aldri forstått hva plattformen handler om. Så fikk jeg en leder som oppfordret til å bruke LinkedIn mer aktivt, og da begynte jeg å tilegne meg mer kunnskap. Jeg deltok på et frokostmøte der LinkedIn var tema, og så mulighetene. Da jeg begynte å bruke plattformen mer aktivt tok det av, sier hun. For Nina skriver om både egen erfaring og kompetanse, men er også en stolt ambassadør for sin arbeidsgiver.

- Jeg skriver generelt mye om ledelse og relasjonskompetanse, samtidig som jeg kan

vinkle det ut mot kundeservice. Å være aktiv på LinkedIn er en fin måte å vise fram både egen kompetanse og bedriften man representerer. Dessuten er det smart å gjøre i en jobb du trives i og er stolt av.

GODE AMBASSADØRER

Nina er også opptatt av å trekke frem fagkompetansen til sine kollegaer, noe som har mange positive effekter.

- Vi har en bred og stor kompetanse i bedriften. Gjennom LinkedIn får vi vist fram dette, og kan tiltrekke oss nye kunder som vi kanskje ikke treffer på andre måter. I tillegg knytter jeg kontakter som jeg kanskje ikke ville truffet på andre arenaer, som er opptatt av det samme som meg, og vi kan dele kunnskap og kompetanse. På den måten utvikler jeg også meg selv og eget fagområde. På tross av alle disse positive konsekvensene av mer aktiv bruk av LinkedIn, er det likevel mange som er usikre og sitter rolig i båten.

Ifølge Nina er det bare 4 prosent av profilene som bruker plattformen aktivt.

- Du må først finne ut hvor mye tid du ønsker å legge i det, men for min del ble jeg bitt av basillen når jeg først kom i gang. Når du legger ut innlegg kan det nå ut til veldig mange, men det dårligste innlegget du skriver er det du aldri poster. Lag en god plan på det du har lyst til å skrive om rent faglig, og finn bilder. Private kontoer skaper mye mer engasjement enn bedriftskontoer, og det er mange flere som leser innleggene. For NTE som arbeidsplass har det stor verdi, ettersom vi må være tilgjengelige der folk er. Mange søker opp arbeidsplassen på LinkedIn og sjekker hvem som jobber der, og nye talenter tiltrekkes gjerne av steder der de ser ansatte er gode ambassadører, avslutter Nina.

TREKKER FREM FAGKOMPETANSEN. Nina Arnesen skriver om egen erfaring og kompetanse på LinkedIn, men trekker gjerne frem fagkompetansen til sine kollegaer i NTE og bruker plattformen som en stolt ambassadør for arbeidsgiveren. Foto: NTE

- Vi må komme til punktet der kjønn ikke er tema

Tre profilerte næringslivsledere deler betraktninger rundt mangfold i ledelse, forbilder og kommunikasjon.

TEKST: Karen Gunnes

FOTO: Kristoffer Wittrup

ENGASJERT DISKUSJON. Janne Rødsand Helling, Siri Merethe Rønning og Berit Rian er engasjerte i sine fag, og diskuterer gjerne ulike perspektiver innen temaer som ledelse og mangfold.

Janne Rødsand

Helling er daglig tjener i Miles, og har jobbet to tiår i tech- og designbransjen. Hun har lang ledererfaring, og har både drevet eget IT-selskap og vært aktiv i start-up-bransjen i Trondheim, samt innehatt en rekke styreverv i regionen

Deter ikke få år med ledererfaring og kompetanse som kan slås sammen når Berit Rian, Janne Rødsand Helling og Siri Merethe Rønning møtes for en kaffeprat på Britannia, en litt kjølig dag i mars. De møtes først og fremst for å diskutere ledelse, men temaet kvinner i styrer og ledelse blir også satt under lupen.

NY LOV PÅ TRAPPENE

I en årrekke har NiT målt utviklingen i andel kvinner i styrer og ledelse i aksjeselskapene i Trøndelag. Utviklingen går i riktig retning, men det tar svært lang tid å få til en bedre kjønnsbalanse i regionen. Her er unntaket børsnoterte selskaper (ASA), der det 1. januar 2008 ble lovbestemt at de skal ha minst 40 prosent kvinner som styremedlemmer.

Nå foreslår regjeringen at det bør innføres krav om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styrene i norske selskaper, og at dette bør kombineres med en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse. Innspill til forslaget er levert fra NiT, og signert Berit Rian, som i en årrekke også har vært leder for Næringsforeningens forretningsnettverk for kvinner, GROnett.

- Intelligensen er likt fordelt mellom kjønnene, men andelen kvinner i styrer og ledelse er fortsatt altfor lav. Derfor mener

NiT og GROnett at det er riktig å innføre krav om minst 40 prosent av begge kjønn i styrer i de større selskapene. Dette kombinert med en frivillig sertifiseringsordning på mangfold i ledelse, tror jeg er en måte å få fortgang i utviklingen. Liv Malvik var den første kvinnen som ble toppleder i et børsnotert selskap i Trondheim, og nå har tre av de elleve børsnoterte selskapene i Trøndelag kvinnelige toppledere. Det går riktig vei, men vi har fortsatt en vei å gå, sier Berit.

Siri Merethe ivrer også for å få flere kvinner inn i styrer og ledelse, men er noe mer skeptisk til en kvoteringsordning.

- Det kan være både og. Utfordringen er at dette kan underbygge oppfatninger om at menn er kvalifisert og kvinner er kvotert. Lovforslaget er likevel nødvendig og kan være et springbrett, men det handler jo om at vi må stimulere til flere kvinner i ledelse. I det daglige håper jeg at vi kommer til det punktet hvor kjønn ikke er et tema. Vi skal finne de riktige personene, de som skal være med å utvikle virksomheten videre. Når selskaper sier at de ikke finner kvinnelige styremedlemmer betyr dette to ting: at kvinner må bli bedre til å synliggjøre sine kvalifikasjoner, og at menn må bli flinkere til å se og anerkjenne.

VIKTIG OG RIKTIG.

Berit Rian i NiT mener det er viktig og riktig at det etableres krav om 40% av begge kjønn i norske selskapers styrer.

MEDIENES MAKT

Et av temaene som kan provosere når det blir snakk om kvinner i ledende posisjoner er medienes fremstilling. Som kvinne blir man gjerne kommentert på følelser, antrekk og familiesituasjon. Janne er tydelig på hva hun mener om dette.

- Media har en viktig rolle i omdømmebyggingen av kjønn, og fremstiller kvinner i ledende posisjoner annerledes enn menn. Overskriften: «Sjonglerer to barn og hektisk jobb» er en mer vanlig beskrivelse for kvinner. Jeg skulle ønske de kunne fokusere mer på hvilken spennende stilling kvinnene har, og hva de bidrar med til samfunnet – ikke på hvor mye de ofrer på hjemmebane.

- Ja, her er jeg veldig enig. Vi kvinner må alltid «ofre så mye». Mannlige ledere må ofre like mye. Det å ønske å være leder eller ha et styreverv er et bevisst valg. Man ser at man har noe å bidra med og kan være med å påvirke, skyter Siri Merethe inn.

- Det er jo like vanskelig for en ung mann som har barn, men det forventes at det skal være vanskeligere for kvinner. Vi kvinner skal ha «meningsfylte jobber», mens menn skal ha de viktige posisjonene og forsørge, repliserer Berit.

Janne peker samtidig på at vi som samfunn har et generelt ansvar for å oppdra

kommende generasjoner.

- For å sette det på spissen så er det jo fortsatt sånn at jenter skal være pene, og gutter skal tjene penger. Nå er det veldig populært blant unge gutter å investere i aksjer, og det burde vi oppfordre jentene til å gjøre også. Vi snakker også lite om at kvinner er interesserte i å få være med og bidra til samfunnet med arbeidsplasser, omsetning og skatt – og samtidig få godt betalt for det selv.

ROLLEMODELLER

Janne var den første ansatte da IT-selskapet Miles etablerte seg i Trondheim for over tre år siden. Nå har de 24 ansatte, med en kvinneandel på 35 prosent.

- I vår bransje er dette et høyt tall. Verdiene til Miles er faglig autoritet og varme, og jeg opplever at dette appellerer til både kvinner og menn. I tillegg hjelper det nok at vi har kvinner i ledelsen. Berit er også opptatt av viktigheten av at det faktisk er kvinner i ledende stillinger, og at de dermed har en glimrende posisjon til å overføre gode verdier og oppmuntre andre.

- Det handler om å ha rollemodeller, noen å se opp til. Det er av stor betydning at kvinner er synlig i lederstillinger og viser hva de er gode for.

Siri Merethe er en av få kvinnelige partnere

Siri Merethe Rønning

er partner og advokat i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, og har styreerfaring fra en lang rekke selskaper, blant annet i eiendomsbransjen.

UHELDIG FREMSTILLING.

- Media har en viktig rolle i omdømmebyggingen av kjønn, og fremstiller ofte kvinner i ledende stillinger som annerledes enn menn, påpeker Janne Rødsand Helling i Miles.

Berit Rian

er administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, og har lang fartstid som leder i bank og finansbransjen i inn- og utland. Hun har dessuten en lang rekke styreverv. De siste 15 årene har hun vært Næringsforeningens ansikt utad.

i sin bransje, men har jobbet systematisk med å etablere relasjoner og bygge nettverk.

- Advokatbransjen er en litt krevende virksomhet, der vi selger høyt prisede timer etter medgått tid. Det gjør at du i tillegg til kompetanse må ha et bredt kontaktnett, og du må jobbe systematisk over tid for å skape relasjoner. Mange av de store firmaene i Trondheim har nå kvinnelige partnere. Hvis man blir en av mange, så er ikke kjønn et tema lenger.

LEDERSKAP OG KOMMUNIKASJON

Når det kommer til lederskap og kommunikasjon er det mange måter å lede på, og ulik struktur på virksomhetene. I Miles har de snudd organisasjonskartet på hodet, og lederne tituleres som tjenere.

- Det kan høres litt flåsete ut, men det ligger noe seriøst bak. Vi ble forsket på av Norges Handelshøyskole (NHH), rundt hva vi i Miles gjør kontra andre konsulentselskap. Resultatet fra studien ble at ledelsesfilosofien vi praktiserer harmonerer med «servant leadership», som kort oppsummert handler om at lederne skal støtte og hjelpe medarbeiderne til å utvikle seg og til å utføre arbeidet sitt på best mulig måte. Det høres fint og flott ut, men det kan også være utfordrende å balansere mellom medarbeidernes behov og organisasjonens mål. I etterkant av studien endret vi titlene til lederne til konserntjener, daglig tjener og lignende.

- Vi fremstår nok ganske annerledes, sier Siri Merethe. Advokatvirksomhet er en regulert virksomhet med strenge krav til autorisasjon, og advokatfullmektigene

jobber på våre bevillinger. Derfor fremstår vi nok som typisk hierarkiske organisasjoner. Samtidig kjenner jeg meg igjen i mye av det Janne sier. En bevisst strategi vi jobber etter er å være god på å gi tilbakemeldinger som medarbeiderne lærer av, og være rause med ros. På denne måten understøtter vi en ønsket utvikling og skaper trygge advokater som stoler på egne ferdigheter. - Å være leder i en stor organisasjon, som da jeg tidligere jobbet i bank, er helt annerledes enn lederjobben jeg har i dag. Det har vært en stor overgang fra å ha støttefunksjoner som økonomi og HR, til en forening der du er både vaktmester og leder. Vi har en veldig flat struktur, med et svært høyt aktivitetsnivå, der jeg stoler på at alle gjør det de er satt til å gjøre innenfor de ulike fagområdene. Vi jobber mye med å løse oppgaver i team, der jeg også er en del av laget, og det er en lærerik måte å jobbe på. For min del har det vært fantastisk interessant å ha ulike lederroller, og du får ulike perspektiver, enten du leder et lite team eller et større, sier Berit.

En ting de tre er enige om er at det noen ganger kan være ensomt på toppen dersom man ikke har andre lederkollegaer, eller en uhildet person å sparre med.

- Det er utrolig viktig å ha et nettverk utenowwm jobb, noen å diskutere med når du innimellom står i litt vanskelige avgjørelser. Samtidig må man også stille seg noen spørsmål før man tar på seg ansvaret som leder: Hvorfor vil du bli leder, og hvorfor skal folk ville jobbe under deg? Det må være et bevisst og gjennomtenkt valg, avslutter Janne.

SYSTEMATISK ARBEID.

Advokat og partner Siri Merethe Rønning har lang fartstid i bransjen sin, og er opptatt av å jobbe systematisk med både kompetanse og relasjoner.

STYRETS TILBAKEBLIKK 2022

Gjennom aktivt næringspolitisk arbeid, møteplassen, medieomtale og arbeidet i fagråd, prosjekter og utvalg, har Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) styrket sin posisjon i året som har gått. Dette gir foreningen større slagkraft for å underbygge visjonen: Sammen for en sterk region. Styret er meget tilfreds med arbeidet som er utført av NiT i 2022. Styret er av den oppfatning at foreningen lever opp til sine verdier: Ryddig, offensiv og samlende.

AV: Berit Rian, Børge Beisvåg og NiT-styret

Styret retter en stor takk til alle som har bidratt med frivillig innsats gjennom fagråd, styrer, utvalg og prosjekter, samt til administrasjonen i NiT, for arbeidet som er utført i 2022. Styret takker også foreningens samarbeidspartnere for deres bidrag til NiTs arbeid.

NOEN NØKKELTALL:

NiTs omsetning økte fra 22,2 millioner kroner i 2021 til 23,8 millioner kroner i 2022. Årsresultat etter skatt ble et overskudd på 295.353 kroner mot et overskudd på 101.929 kroner i 2021. Totalkapitalen var 43,8 millioner kroner ved utgangen av 2022, sammenlignet med 42,0 millioner kroner året før. Egenkapitalandelen var 67,5 prosent ved årets slutt, og likviditeten er god.

NÆRINGSFORENINGENS LØFTER TIL

MEDLEMMENE:

LØFTE NR. 1: VI ER EN TYDELIG

STEMME I NÆRINGSPOLITIKKEN

Også 2022 ble et litt annerledes år for NiT. På vei ut av koronapandemien ble det krig i

Europa, med påfølgende økte kraftpriser, økte råvarepriser, og en del leveranseutfordringer. Som under koronapandemien arrangerte NiT dialogmøter med bransjene for å avdekke utfordringer som følge av den nye situasjonen. Med unntak av økte energipriser og noe høyere råvarepriser for en del varer, ser det ut til at de fleste av våre medlemmer har klart å tilpasse seg. Det styrkede samarbeidet gjennom Næringsalliansen for Trøndelag er videreført. Alliansen har også i 2022 gjennomført fysiske og digitale møter der viktige saker for næringslivet har vært tema, og der det har vært dialog med Trøndelagsbenken på Stortinget. Som leder av Næringsalliansen deltar NiT i fylkets Næringspartnerskap hvor regional næringsutvikling drøftes. NiT har sammen med Næringsalliansen sendt inn åtte innspillsbrev til regjering/storting som vedrører nasjonal næringspolitikk i 2022. Vi har skrevet leserinnlegg om drivstoffavgifter og fått utarbeidet en rapport om mulige effekter av den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk.

NiT har hatt hyppig kontakt med administrativt og politisk nivå i NiTkommunene og fylkeskommunen gjennom 2022, både knyttet til negative effekter av krigen og økt kostnadsnivå for våre medlemmer, samt til andre saker av betydning for næringslivet. Foreningen har også sendt inn en rekke høringsuttalelser om saker og planer i de seks NiT-kommunene. NiTs styre har i 2022 hatt følgende prioriterte næringspolitiske saker:

PÅ REGIONALT/LOKALT NIVÅ: BY- OG REGIONUTVIKLING

God sentrumsutvikling er alltid en viktig sak for foreningen i alle kommuner der NiT har egne avdelinger. Det har derfor vært jobbet med sentrumsplaner og -aktiviteter både i Indre Fosen, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Skaun. Når det gjelder Midtbyen i Trondheim har NiT brukt mye tid på å bidra i arbeidet med å ferdigstille ny felles Midtbystrategi, hvor hovedmålet er å trekke flere folk til Midtbyen. Strategien skal vedtas i 2023.

SYNLIGGJØR NÆRINGSLIVET. Næringslivsmagasinet Midtpunkt utkom digitalt og på trykk med seks numre i 2022.

GAV STATSRÅDEN KVINNERÅD.

Næringsminister Jan Christian Vestre tok med seg 10 råd for å øke kvinneandel og mangfold i styrer og ledelse fra kvinnelige lederprofiler i regionen, blant disse Berit Rian på vegne av NiT og foreningens kvinnenettverk GROnett. Foto: Kristin Gjærevoll

HELHETLIG AREAL- OG SAMFERDSELSPOLITIKK

Tilgang på attraktivt næringsareal i en region som vokser er viktig for NiTs medlemmer, og noe det brukes tid på i forbindelse med rullering av arealplaner i kommunene. Arbeidet med FV 704 fra Tanem til Tulluan er kommet godt i gang, og ny parsell på FV 717 i Indre Fosen, bedre egnet for tungtransport fra Rissa mot fergeleiet på Rørvik, er åpnet. Oppgradering av FV 30 fra Støren til Røros har stoppet opp grunnet manglende enighet om bompengefinansiering.

VERDISKAPINGSSTRATEGI

De åtte kommunene i Trondheimsregionen fattet i 2022 vedtak om ny Verdiskapingsstrategi for Trondheimsregionen. NiT var prosjektleder for utarbeidelsen av ny Verdiskapingsstrategi, og bidrar til å få på plass lokale tiltaksplaner som oppfølging av strategien. Foreningen har jevnlige møter med politisk ledelse i NiT-kommunene, hvor saker av betydning for næringslivet drøftes. NiT har også jevnlige møter med administrativ ledelse i kommunene om

arealbehov, sentrums-, region- og byutvikling, samt andre næringsrelaterte spørsmål. Gjennom Næringspartnerskapet i Trøndelag har NiT deltatt i arbeidet med utarbeidelse av ny Verdiskapingsstrategi for Trøndelag med tilhørende handlingsplaner.

PÅ NASJONALT NIVÅ: RAMMEVILKÅR FOR VEKST OG

UTVIKLING

I forslag til statsbudsjett for 2023 ble det lagt inn skatte- og avgiftsøkninger som berører næringslivet, eksempelvis økt arbeidsgiveravgift, økt utbytteskatt, økning i verdsettelse av eiendom og aksjer, samt grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft. NiT har tatt opp disse sakene med politisk nivå lokalt og nasjonalt uten å få særlig gjennomslag for vårt syn om at endringer må ses i sammenheng med skatteutvalgets anbefalinger, og avklares gjennom bredt forlik i Stortinget. NiT har også engasjert seg i økt kapitaltilgang for vekstselskaper, ved at Investinor kan bidra inn i etablering av statlig kapitalforvaltningsmiljø i Tromsø.

GODE UTVIKLINGSMULIGHETER FOR FOU/UTDANNINGSINSTITUSJONENE

NiT har jobbet for å sikre positivt vedtak om campussamling, med påfølgende midler til byggestart i 2024, samt positivt vedtak om Norsk havteknologisenter. NiT deltar i ulike lederforum knyttet til campusutbyggingen og utvikling av Elgesterområdet som et innovasjonsdistrikt, samt i Strategisk samarbeidsforum for kunnskapsbyen der topplederne fra kommunen, fylkeskommunen og FoU/utdanningsinstitusjonene er med.

HELHETLIG TRANSPORTSYSTEM FOR GODS- OG PERSONTRANSPORT PÅ VEI, BANE, SJØ OG MED FLY

Arbeidet med ny godsterminal for Trondheimsregionen har stoppet opp. NiT har tatt opp saken med både regionale og nasjonale politikere. Halvtimesfrekvens på Trønderbanen, som NiT har ivret for, er beklageligvis utsatt til utgangen av 2028, som følge av innføring av nytt internasjonalt signalsystem. Vi har videre, i samarbeid med Vegforum Trøndelag der NiT er nestleder,

GODT BESØKT MØTEPLASS.

NiTs seminarer og konferanser trakk godt med folk i 2022. Blant arrangementene som traff best var foredraget med sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Eivind Fliflet fra NBIM/ Oljefondet for et fullsatt auditorium på Handelshøyskolen BI.

Foto: Kenneth Stoltz

vært en pådriver for å få på plass en helhetlig og rask utbygging av E6 gjennom hele Trøndelag. Vi har også jobbet med innspill til lokale reguleringsplaner nødvendig for utbygging.

Rutetilbudet til og fra Trondheim lufthavn Værnes ble betydelig redusert under koronapandemien. Det har via Luftfartsforum Trondheim lufthavn Værnes, som ledes av NIT, vært jobbet godt med flyselskapene for å få gjenåpnet de fleste rutene, noe som er blitt gjennomført. Vi fikk også på plass nye direkteruter til Manchester og Berlin i 2022.

ANDRE NÆRINGSPOLITISKE SAKER

NiT har jobbet med mange næringspolitiske saker ut over de ovennevnte i 2022, for eksempel krafttilgang, incentivordning for filmbransjen, endringer i regelverk for inn- og utleie via bemanningsforetak.

LØFTE NR. 2: VI SKAPER ATTRAKTIVE MØTEPLASSER

NiT gjennomførte et høyt antall medlemsmøter og seminarer i 2022. På grunn av koronasituasjonen ble noen av møtene avholdt digitalt. I alt arrangerte vi 131 fysiske og digitale seminarer med totalt 11.088 deltakere. I tillegg til seminarene er det

UTGITT MED DAGENS NÆRINGSLIV.

I forbindelse med NiTs 160-årsjubileum 17. februar produserte NiT et innstikk som ble distribuert nasjonalt med Dagens Næringsliv i stort opplag. Synliggjøring av regionens arbeids- og næringsliv generelt, og teknologihovedstaden spesielt, stod på agendaen.

avholdt en rekke møter i styret, fagrådene, nettverkene, og i diverse prosjektgrupper, styringsgrupper og utvalg der NiT er representert.

NiTs medlemsmagasin Midtpunkt kom ut med seks utgaver i 2022. Leserundersøkelser viser at magasinet utfyller øvrige medier på nyheter om trøndersk næringsliv. Følgerskaren i sosiale kanaler øker, og synligheten i media var meget god gjennom hele året. Foreningen har i 2022 produsert videofilmer/-sendinger om aktuelle tema for næringslivet, i tillegg til tv-prosjektet «Fantastiske Trøndelag» der NiT laget presentasjoner av næringslivet i de aller fleste

TRØNDERSKE FRISTELSER.

2022 var året der Trøndelag var European Region of Gastronomy, og det ble kjent at den prestisjetunge kokkekonkurransen Bocuse

d’Or Europe ble tildelt Trondheim for 2024. By og region ble for alvor satt på det internasjonale matkartet takket være fremragende produsenter, fremoverlente spisesteder, kokker og servitører i verdensklasse og gode støttespillere. Foto: Wil Lee-Wright

DYKTIGE GRÜNDERE.

kommuner i Trøndelag. Disse episodene ble vist på Trønder-TV som eget program gjennom hele året.

Foreningen hadde ved utgangen av året 12 hovedsamarbeidspartnerne som alle har bidratt til den høye aktiviteten med møter og seminarer. NiT har dessuten 13 lokale samarbeidspartnere tilknyttet avdelingene utenfor Trondheim.

PRISER OG UTMERKELSER

I 2022 delte vi ut følgende priser i regi av NiT og samarbeidspartnere:

• Årets handelsbedrift: Witro Bil AS

• Årets ledertalent i Trondheimsregionen:

Liudmila Ilyukhina, CEO i Naukatek AS

• Eiendomsprisen: Mercurgården ved E.C.

Dahls Eiendom

• Adolf Øiens Etablererstipend (delt ut på Manifestasjon): Følgende tre bedrifter mottok Etablererstipendet: NaDeNo Nanoscience AS, Arealize AS og Versiro AS

Ellen Tveit Klingenberg, eier/adm. direktør i Heimdal Eiendom, ble i forbindelse med foreningens 160- årsjubileum i juni 2022 utnevnt til æresmedlem i NiT for sin mangeårige og meget gode innsats for foreningen og fellesskapet.

LØFTE NR. 3: VI SAMLER NÆRINGSLIVET

STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER

Det er jobbet godt med NiTs strategiske satsingsområder i 2022:

• Kommersialisering av teknologi, hvor målet er å bidra til at regionen har 1.000 teknologibedrifter med 20.000 ansatte i 2025

• Tilgang på relevant kompetanse

• Nye grønne løsninger

MEDLEMMER, NETTVERK OG FAGRÅD

Foreningen fikk 142 nye medlemmer i 2022. Det totale medlemstallet ved utgangen av året var 1.901. NiT representerer med dette mer enn 50.000 ansatte i disse virksom-

hetene. Styret ser seg godt fornøyd med medlemsutviklingen i 2022.

NiT hadde ved utgangen av året 24 fagråd som involverer ca. 260 ledere fra regionens nærings- og arbeidsliv. Fagrådsmedlemmene jobber på dugnadsbasis til det beste for fellesskapet, og er en viktig ressurs for utviklingen av et sterkt næringsliv i Trondheimsregionen. I fjor ble det innført en fagrådspris for å hedre fagrådsmedlemmer for godt utført arbeid på vegne av fellesskapet. Det var Fagråd Bygg og anlegg som ble kåret til årets beste fagråd i NiT i 2022.

NiTs forretningsnettverk for kvinnelige ledere og nøkkelpersoner, GROnett, hadde 605 medlemmer ved utgangen av 2022. GROnetts mål er å øke andelen kvinner i styrer og ledelse i regionens virksomheter. Nettverket Ung Arena hadde 243 medlemmer ved utgangen av året. Ung Arena er et medlemsbasert nettverk for samfunns- og næringslivsinteresserte personer under 38 år som ønsker å gjøre karriere og skape verdier i Trondheimsregionen.

NiT fikk være med på å dele ut flere priser sammen med sine samarbeidspartnere i 2022. Her med de tre prisvinnende oppstartsbedriftene som mottok 600.000 kroner hver i Etablererstipend fra Adolf Øiens Fond. Foto: Eirik Haldberg / Smidesang & Lyng

NÆRINGSUTVIKLINGSPROSJEKTER

NiT har i 2022 jobbet med en rekke prosjekter, blant annet knyttet til tilgang på kompetanse for næringslivet, profilering av næringslivet i Trøndelag, samt planlegging av Bocuse d’Or Europe (EM i kokkekunst) som skal arrangeres i Trondheim i mars 2024. NiT er prosjekteier for sistnevnte sammen med Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune.

Når det gjelder tilgang på kompetanse har NiT har vært prosjektleder i tre større prosjekter: Talent Attraction Management (program for å tiltrekke og beholde internasjonale talenter i regionen), Workation (sommerjobbprosjekt for studenter i teknologibedrifter) og Trondheim Opportunity (mentor- og lederutviklingsprogram for høyt utdannede innvandrere som ønsker jobb i tråd med kvalifikasjoner og ambisjoner).

Bærekraft skal ligge til grunn for alt arbeid i regi av foreningen, og vi har også i 2022 jobbet med prosjekter knyttet til bærekraft og sirkulærøkonomi, blant annet et prosjekt

HOLDER PÅ HODENE.

Tilgang på relevant kompetanse er et viktig strategisk satsingsområde for Næringsforeningen. Sommerjobbprosjektet Workation bidrar til at flere universitetsutdannede unge velger å jobbe i trønderske teknoselskaper.

i regi av Fagråd Bygg og anlegg som heter «Bærekraftige anskaffelser for de vanlige byggeprosjektene». NiT gjennomførte også en spørreundersøkelse blant våre medlemsbedrifter om hvordan næringslivet i vår region jobber med bærekraft.

Innenfor det internasjonale området har NiT utstedt en rekke ATA-carneter og sertifiseringer, som er et viktig tilbud overfor bedrifter som jobber internasjonalt. NiT deltar aktivt i styret i det sammenslåtte styret for International Chamber of Commerce Norge og Det norske handelskammerforbund som er en paraplyorganisasjon for næringsforeningene i Norge i deres internasjonale virksomhet.

SAMMEN FOR EN STERK REGION

NiT leder fortsatt Næringsrådet for Trondheimsregionen som skal bidra til gjennomføring av Verdiskapingsstrategien for Trondheimsregionen. NiT leder også Næringsalliansen for Trøndelag (NAT), som er et samarbeidsforum for samtlige næringsforeninger i regionen med ca. 5.000 med-

lemsbedrifter. Det har vært høy aktivitet i NAT også i 2022. Via NAT deltar adm. direktør i NiT i Næringspartnerskapet for Trøndelag knyttet til fylkets verdiskapingsstrategi. Som en del av arbeidet i regi av NAT produserte NiT i 2022 hele 32 filmepisoder som ble vist på Trønder-TV der trønderske kommuner, lokale næringsforeninger og nøkkelbedrifter ble presentert i programserien «Fantastiske Trøndelag».

Administrasjonen i NiT har i 2022 bestått av 15 faste ansatte (8 menn og 7 kvinner), i tillegg til en del studentassistenter som har jobbet på deltid for foreningen. Styret i NiT består av 10 medlemmer som ved årets slutt besto av 6 menn og 4 kvinner.

NiT hadde ved årsskiftet kontor i 6 kommuner i Trondheimsregionen: Trondheim, Indre Fosen, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Skaun.

Styret i NiT vil også i tiden fremover fortsette arbeidet for at foreningen skal nå sitt overordnede mål: Vår innsats skal øke verdiskapingen i Trondheimsregionen.

Foto: Kenneth Stoltz

Forutsigbarhet i en uforutsigbar tid

En euro koster nå rundt 11,50 kroner. Dette er historisk høyt. En valutakurs som beveger seg unormalt mye på kort tid, vil skape uforutsigbarhet. Planlegging av budsjetter og fremtidige investeringer kan derfor bli krevende for mange bedrifter.

Den norske kronen er på sitt svakeste siden innføringen av euro i 1999, med unntak av en kort periode under korona. Sammenligner vi med amerikanske dollar, må vi tilbake til midten av 80-tallet før kronen var like svak. Hva er grunnen til denne svakheten?

På kort sikt betyr fallende aksjemarked også en svakere norsk krone. Norske kroner er en liten valuta, som ofte forbindes med olje og gass, og har en tendens til å falle når aksjemarkedet faller.

På mellomlang sikt er rente-

differansen mot utlandet viktig. Ved utgangen av året forventer markedet at styringsrenten i Euroområdet er høyere enn i Norge. Europeere vil for første gang på lenge få mulighet til å spare i euro til en høyere rente enn i Norge. Prisen på olje og gass påvirker norske kroner på lang sikt. Det gjør også relativ vekst mellom land, utvikling i produktivitet og forskjeller i realkjøpekraft. Stigende energipriser vil gradvis styrke kronen.

FOR TRØNDERSK NÆRINGSLIV vil regional eksportindustri nyte godt av at vi får bedre betalt når vi selger til utlandet, og dermed tjener mer penger. I utgangspunktet vil alle trønderske bedrifter som lever av å eksportere teknologi og andre varer til utlandet, foretrekke en svakere norsk krone fremfor en høyere kronekurs.

Men, en valutakurs som beveger seg unormalt mye på kort tid kan bli krevende. En svakere krone kan føre til lønnspress i eksportindustrien da industriens lønnsevne bedres. Pris- og lønnsveksten kan dermed bli selvforsterkende.

I Trøndelag har reiselivet opplevd en kontinuerlig vekst de siste tiårene og det er grunn til å tro at trøndersk turistnæring blir en enda mer attraktiv eksportvare til sommeren med vedvarende svak kronekurs. For varehandelen derimot, som i stor grad er importbasert, vil en svakere krone drive kostnadene oppover, og presse marginene nedover.

HVORDAN HÅNDTERE zVALUTARISIKO?

Bedrifter i regionen som handler med motparter i andre land, i en annen valuta enn NOK, vil alltid være eksponert for en valutarisiko.

Bevegelsene vi har sett de siste årene med en betydelig svekket norsk krone har ført til unormalt store valutagevinster hos eksportnæringen og tilsvarende tap for importbedriftene.

I valutamarkedene kan det skje mye på kort tid. Fra tidspunktet en avtale med en utenlandsk motpart underskrives og frem til betalingen skjer kan valutakursen ha endret seg mye. Svingninger i valutamarkedet kan dermed ramme lønnsomheten til din bedrift. Vi anbefaler å gjennomføre tiltak for å redusere denne eksponeringen.

Ha et bevisst forhold til din bedrifts overordnede valutarisiko, gjerne via en sparringspartner, analyser konsekvensen av valutakursendringer, og vurder tiltak som kan gi bedriften best mulig forutsigbarhet.

RUNAR MARTINSEN, leder bedriftsmarked Trøndelag i Danske Bank. Foto: Marius Rua

Hvordan lykkes med kommunikasjon i en hybrid arbeidshverdag?

ANDERS SOLSTAD,

Skal en hybrid hverdag faktisk fungere, må virksomhetene oppgradere både kompetansen og utstyret, mener Anders Solstad, samhandlingsekspert i teknologiselskapet Atea.

Arbeidslivet har blitt mer fleksibelt samtidig som det gir store utfordringer for mange virksomheter, som må oppgradere både møtekultur og teknisk utstyr for å møte de ansattes behov.

– De fleste virksomheter tar nå utgangspunkt i at møtedeltakerne både er fysisk og digitalt til stede i samme møte. Denne endringen setter helt andre krav til både møtedeltakerne og utstyret de bruker.

FLEKSIBILITET HAR BLITT STANDARDEN

Vi ønsker fortsatt en blanding av hjemmekontor og det å være på det fysiske kontoret.

En undersøkelse bestilt av Arbeids- og sosialdepartementet, viser at rundt halvparten har lyst til å jobbe hjemmefra minst to dager i uken.

– Nå handler det om å tilpasse det digitale utstyret til en arbeidshverdag som kan være at du jobber fra kontoret på mandag og tirsdag, mens du resten av uken har oppgaver som krever mer konsentrasjon og alene-jobbing. Det som mange opplever som vanskelig, er at de ikke helt vet hvordan framtidens arbeidsplass bør utformes, sier Solstad.

ULIKE PLATTFORMER KAN SKAPE FRUSTRASJON

Microsoft Teams, Cisco Webex, Google og Zoom er noen av de digitale samhandlingsløsningene som brukes, og 85 prosent av virksomheter benytter to eller flere plattformer. Det er ofte i møter med andre som ikke jobber i den samme virksomheten at utfordringene kan oppstå. Hvordan tilrettelegger man for en standard for egne brukere når man samtidig må tilrettelegge for eksterne deltakere?

– Vi har løsninger som gjør at man kan snakke sammen på tvers av plattformer fra ett møterom. Det må være enkelt for brukerne, med minst mulig friksjon, hvis ikke vinner hjemmekontoret. Derfor tilpasser vi, fordi alle virksomheter jeg snakker med har litt ulike behov, forteller han.

MENNESKENE I FOKUS

Det at medarbeiderne nå stiller andre krav, kan føre til at virksomheter som ikke henger med i timen enten mister ansatte eller ikke klarer å rekruttere nye.

– Halve jobben er å legge til rette for de hybride møteplassene. Disse må også ledes på en måte som involverer både de som er fysisk til stede og de som er med på skjerm. Teknikken er kun en del av løsningen, og at kompetanse og kultur til å lede hybride møter er vel så viktig. Opplæring av nye medarbeidere er avgjørende for å lykkes, og Atea tilbyr derfor workshops for å etablere retningslinjer for møtekultur i organisasjoner.

samhandlingsekspert , Atea. Foto: Atea

BLUSUVOLD RÅDGIVNING AS

Helle Moen

Daglig leder

helle.moen@ullen.no linkedin.com/in/helle-moen

Tlf: 977 86 406

Blusuvold Rådgivning er eid og ledet av Helle Moen, og tilbyr tjenester innen strategi og utvikling av selskaper. Helle har direkte erfaring med oppstart, investeringer, internasjonal utvikling og ledelse av ulike virksomheter. Hun investerer privat i teknologivirksomheter, og har lang erfaring som styremedlem og -leder. Hun mener at mangfold og inkludering er viktig for å lykkes, særlig internasjonalt.

Hun er spesielt interessert i ny teknologi innen havnæringer, helse og finans.

DALE CARNEGIE TRAINING NORGE AS

Sebastian Grupe

Trainer & Consultant

sebastian.grupe@dalecarnegie.com

Tlf: 979 02 270

Vi i Dale Carnegie Training Norge tilbyr programmer og tjenester for at du og bedriften din skal være konkurransedyktig og prestere bedre innen ledelse, kommunikasjon og salg. All trening med oss er individuelt skreddersydd, praktisk og tilpasset til din kontekst. Derfor er deltakerne aktive 80 % av tiden. Vi forplikter oss til varig endring med fokus på verdiskapning for bedriften. Vårt internasjonalt anerkjent program: «Kommunikasjon og lederskap» leveres nå også i Trondheim.

BRILLIANT AS

Wenche Lie-Pedersen

CEO wenche@brilliant.no www.brilliant.no

Tlf: 475 17 777

Brilliant er et IT-konsulenthus med fokus på bedriftskultur. Målet er at alle våre 50 ansatte skal glede seg til å gå på jobben, hver dag! Brilliant leverer kompetanse innen BI, IT-sikkerhet, cloud, utvikling, rådgivning og prosjektledelse. Siden 2013 har vi gitt våre kunder et digitalt forsprang gjennom innovativ bruk av teknologi. Vår typiske kunde jobber smartere, sikrere og mer effektivt i samarbeid med oss. Nysgjerrig på hva vi kan gjøre sammen? Velkommen på et uforpliktende møte!

HELSEBOOST.COM

Frode Rasmussen Daglig leder frode@helseboost.com www.helseboost.com

Tlf: 466 94 709

Som autorisert sykepleier ønsker jeg å hjelpe folket til bedre livskvalitet. Svekket mikrosirkulasjon er ofte identifisert som årsaken til en rekke sykdommer, samt smerter. BEMER er en medisinsk matte med vitenskapelig effekt på mikrosirkulasjon og immunsystemet. Elektromagnetiske signaler overføres fra matten til deg, og stimulerer pumpefunksjonen til de minste blodkarene. Dette fører til økt oksygenopptak, avfallsstoffer skilles ut, og man kan se en rask helsefremgang og smertelindring. Alle medlemmer i Næringsforeningen er hjertelig velkommen til gratis prøvebehandling.

BUILDER AS Marcus

Angelvik

Daglig leder

angelvik.marcus@gmail.com

www.buildernorge.no

Tlf: 477 50 121

Builder hjelper produksjonsbedrifter i bygg- og anleggsbransjen med å dele arbeidskraften seg imellom. Dette gjøres i henhold til det nye lovverket mot inn- og utleie. Builder sikrer god prosjektgjennomføring, reduserer risiko for arbeidstaker og arbeidsgiver. Dette er bra for miljøet og bransjen. Builder er tilknyttet NTNUs Entreprenørskolen. Vi har mange spennende prosjekter fremover. Vi har troen på at når våre kunder vinner, vinner bransjen, og når bransjen vinner så vinner folkene og enkeltmenneskene i bransjen!

HENSIKT MIDT–VEST AS

Jens Petter Jensen

Regionssjef

jpj@hensikt.no

www.hensikt.no

Tlf: 908 04 952

Hensikt er et mediebyrå med spesialister på digitale medier. Vi er lokalisert i hele Norge, og du får alltid våre ærlige og oppriktige råd.

I våre verdier ærlige, engasjerte og kompetente ligger det at vi spiller med åpne kort, vi utfordrer, vi er gode på oppfølging og gjennomføring, og vi har kompetanse som få kan matche. Vår visjon er å gjøre deg som kunde til helt i egen organisasjon

NUET MARKETING AS

Petter Dalsplass

Daglig leder

petter@inuetmarketing.no

www.inuetmarketing.no/

Tlf: 454 38 232

Vi hjelper bedrifter øke salg og synlighet med markedsføring på nett. Med kontor i Trondheim er vi spesialister på annonsering i sosiale medier, Google Ads, e-postmarkedsføring og søkemotoroptimalisering. Kunder hos oss skal føle de har ansatt nye kolleger - det betyr stor tilgjengelighet og hurtige leveranser. Vi har også knyttet til oss partnere for å levere sosiale medier, web og videoproduksjon. Vårt mål er at kundene skal vokse, for da vokser vi.

PENGEPLAN AS

Rachel Nielsen Lørum Daglig leder post@penge-plan.no www.penge-plan.no

Tlf: 970 80 550

Tenk så bra det hadde vært for næringslivet i Trøndelag om alle de som bor der hadde en sunn økonomi og en plan for pengene sine. Dette er det vi drømmer om i PengePlan og det er dette vi jobber for å oppnå. Vi kan blant annet tilby kurs for større grupper og veiledning med personlig Pengecoach. Ønsker du, eller noen du kjenner, en sunn og robust økonomisk hverdag? Ta kontakt med oss så tar vi en prat om hva vi kan hjelpe deg med.

SEAMORE AS

Ann Kristin Bakken Daglig leder ak@granmoeiendom.no www.seamore.no

Tlf: 416 37 400

Seamore ønsker å utnytte havressursene bedre og jobbe med lite utnyttede ressurser (LUR) som lavtrofiske arter, tang, tare og alger. Vi har gjennomført et forprosjekt knyttet til kunnskapsgrunnlag for reproduksjon av sjøpølser. Dette forskningsprosjektet ble kjørt i et kontrollert landbasert system hos SINTEF Ocean. Vi har også samarbeidet med NTNU og Universitetet i Göteborg. Vi tror tiden er inne for en kommersiell satsning på LUR arter og ønsker å utvikle smartere teknologi for å møte fremtidens utfordringer for en bærekraftig og økonomisk levedyktig sjømatnæring.

SIGN AS Håvard Davidsen

Daglig leder hd@sign.no

https://sign.no

Tlf: 459 64 638

SIGN AS er et arkitektkontor med arkitekter, designere og ingeniører.

Vi jobber med helsebygg, undervisningsbygg, idrettsanlegg og alle typer offentlige og private oppdrag. Hos oss møter du erfarne, nytenkende og dedikerte ansatte som brenner for oppgavene slik at alle detaljer bygger oppunder et fremragende prosjekt.

Det er avgjørende for et vellykket prosjekt at tverrfaglig tankesett er med fra starten, og vi samarbeider med rådgivere over hele landet.

TROLLTINDAN ØKONOMI AS

Martin Fragell

Daglig leder martin@trolltindan.no

www.trolltindan.no

Tlf: 957 04 228

Trolltindan Økonomi AS er et lite regnskapsfirma som sammen med gode samarbeidspartnere kan tilby en fullbredde av tjenester innenfor økonomi, hr og juss.

Vi skal dyrke den personlige kontakten med kunden, og gi våre kunder den beste oppfølgingen. Vi har erfaring fra flere ulike bransjer som bil, produksjon, eiendom, kulturnæring og servering.

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.

NOOVA ENERGI SYSTEM AS

LILLERØNNING SNEKKERIFABRIKK AS

ARCON PROSJEKT AS

BIRGSI BØRSABÅTEN

LYKKJA KRO AS

LØFT NORGE AS

MIDT-NORGE BEDRIFTSIDRETTSKRETS

MNA IKS

NOEN AS

STAFF ON AS

Bjørn Falk-Larssen

Daglig leder bjorn@staffon.no

www.staffon.no

Tlf: 481 55 002

Staff On hjelper bedrifter med pålitelig og effektiv rekruttering. Med ekspertisen til deres erfarne team, finner de kandidater som passer til bedriftens behov og kultur. Velg Staff On for å sikre at du får de beste kandidatene til din bedrift.

THAI FLAVOUR AS

AT9 Restaurant & Bar

Dronningens gate 26

post@at9.no

www.at9.no

Tlf: 479 47 478

AT9 Restaurant & Bar, Dronningens gate 26. Thai og Japansk cusine med fersklaget sushi, tradisjonelle japanske og thai retter. Vi lager maten fra bunn, med kortreiste ingredienser og langreiste oppskrifter.

NOMONO AS

NORWEGIAN AGRO SKOGMO

OVERHALLA FJØS

ROBOTIC SERVICES AS

SCENESNAKK

STEBIO AS

SWECO ARCHITECTS TAG

TIMBERBYGG AS

TORA TENDEN

Brattørkaia 17B, 7010 Trondheim

T: 73 84 58 00 post.trondheim@svw.no

En av Midt-Norges største leverandører av juridiske tjenester til næringslivet og det offentlige. svw.no

Spesialister på:

▪ Bygg og entrepriserett

▪ Arbeidsrett og compliance Selskapsrett og transaksjoner Tvisteløsning og prosedyre

advokatfirmaetlag.no

Annonsere med visittkort?

Ta kontakt med:

Karen Gunnes

karen@nitr.no

Mobil: 917 95 446

Onsdag 3. mai – 08:00-10:00

NIT MIDTRE GAULDAL: VALG 2023

Høstens kommunevalg nærmer seg. Hvilket fokus har politikerne når det kommer til næringspolitikk og utvikling av Midtre Gauldal? Hvordan vil politikerne sikre at næringslivet i vår kommune blir konkurransedyktig? Blir det kjernekraftverk, solcellepark eller vindmøller?

Torsdag 4. mai – 08:00-09:45

HULL I CV – IKKE NØDVENDIGVIS

EN HINDRING

I dagens stramme arbeidsmarked hvor mange bransjer sliter med å finne nok og riktig kompetanse, er det samtidig mange personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet. Næringslivet må tenke nytt i ansettelsesprosessene.

Tirsdag 9. mai – 12:30-22:00

EIENDOMSDAGEN 2023

Hva rører seg innen eiendom? Noen av temaene er eiendomsinvesteringer i urolige tider, skatteutvalgets anbefalinger angående skattesystem for eiendom og status og prosess kommuneplanens arealdel i Trondheim.

Onsdag 10. mai – 08:00-10:00

NIT MELHUS: FROKOSTMØTE

I Melhusbankens nye lokaler i sentrum får vi blant annet høre mer om status for Melhus sentrum, betydningen av lokale sparebanker, samt strategier i usikre tider.

Torsdag 11. mai – 09:00-15:00

SIKKERHETSDAGEN 2023

I samarbeid med Atea inviterer vi til en arena for læring, inspirasjon, deling og dialog, og vi tilbyr en faglig oppdatering som kan hjelpe deg og din virksomhet til å bli forberedt på morgendagens trusler med hjelp fra de fremste ekspertene i bransjen.

Fredag 12. mai – 08:00-10:00

LEDERENS VERKTØYKASSE

Er sykenærvær på hjemmekontor den nye (ab)normalen? Mulighet for hjemmekontor gir arbeidstakere økt fleksibilitet, mindre stress og større handlingsrom i hverdagen. Men dette har likevel sin pris. Grensesetting og balansen mellom jobb og fritid blir mer utfordrende. Og hva skjer så når man blir syk?

Fredag 12. mai – 08:30-12:00

AUTOPIA 2023: NÆRINGSDAG

En av Norges største bil- og motormesser, starter med en «Næringsdag» med foredrag og debatter om emner som bilens utvikling og fremtid, innovasjon, og grønne løsninger, både for bilen spesielt og for samfunnet generelt.

ADMINISTRASJON NIT

Berit Rian

Administrerende direktør

Mob: 950 31 885

E-post: berit@nitr.no

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder

Mob: 906 69 739

E-post: borge@nitr.no

Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet

Mob: 458 37 131

E-post: anne@nitr.no

Eva Christin Wang Resepsjon/kontor

Mob: 738 83 110

E-post: eva@nitr.no

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig

Mob: 920 48 970

E-post: annegrethe@nitr.no

Torgeir Sølsnes

Markedssjef

Mob: 901 57 799

E-post: torgeir@nitr.no

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig

Mob: 986 66 596

E-post: kenneth@nitr.no

Karen Gunnes

Kommunikasjonsrådgiver

Konst. daglig leder Melhus

Mob: 917 95 446

E-post: karen@nitr.no

Christian Haugen Næringsutvikler

Mob: 482 39 948

E-post: christian@nitr.no

Torstein Langeland Næringsutvikler

Mob: 954 61 157

E-post: torstein@nitr.no

Haakon Ø. B. Wuttudal Mediedesigner/produsent

Mob: 482 75 646

E-post: haakon@nitr.no

Benjamin Berg Vollan Markedskoordinator

Mob: 919 94 909

E-post: benjamin@nitr.no

Svend Hov

Daglig leder

NiT Midtre Gauldal

Mob: 416 56 141

E-post: svend@nitr.no

Ingunn Rokseth

Daglig leder

Nit Indre Fosen

Mob: 918 01 506

E-post: ingunn@nitr.no

Kaare Hagerup

Daglig leder

NiT Skaun og NiT Malvik

Mob: 400 06 037

E-post: kaare@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt?

Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.900 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

KONTAKTINFO ANNONSESALG:

Karen Gunnes

karen@nitr.no

Mobil: 917 95 446

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartnere Malvik:

STAV HANDEL OG

NÆRINGSPARK AS

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre Gauldal:

Samarbeidspartnere Skaun:

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

Returadresse:

Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum

7408 Trondheim

Våre tjenester er etterspurt og

vi er på utkikk etter dyktige og engasjerte kollegaer. Vil du bli med på laget?

Vi er lokaleid og jobber tett på våre kunder i Midt-Norge. Med revisjon og rådgivning tilpasset den enkelte kundens behov bidrar vi med tillit og verdiskapning.

Vi kan tilby:

• Varierte og spennende arbeidsoppgaver

• Fleksibilitet i arbeidshverdagen med god balanse mellom jobb og fritid

• En arbeidsplass med fokus på at ansatte skal trives, både faglig og sosialt

• Påvirkning av strategi og utvikling av egen arbeidsplass

• Gode og konkurransedyktige betingelser

• Moderne lokaler med fjordutsikt på Pirsenteret i Trondheim

Interessert? Les mer på nettiden vår www.ekrevisjon.no/karriere/

E.K. REVISJON AS