Medlemsblad for DNT Tønsberg og Omegn
Nr. 1, 2026
39 . årgang
• Nye DNT Vestfold • Løypesjef Christian Foyn
• Forum for natur og friluftsliv • Vinter langs kysten
• Friluftslivets år 2025 • Styreleder Christian Thaulow
• Drømmeturen til Hannevoldhytta
Når dette leses, er vi godt i gang med vinteren – uten at jeg vet hvordan den arter seg. Det jeg derimot vet, er at været kan bli både det ene og det andre. Tidligere kunne vi med rimelig sikkerhet finne fram ski og skøyter når advent nærmet seg. Nå er det oftere piggskoene som må fram. Vi vet at også denne vinteren vil by på perioder med glatt føre.
2025 har vært et år preget av endring for DNT. Sentralt har organisasjonen fått både ny styreleder og ny generalsekretær, samtidig som den ruster seg for framtidas utfordringer. Et særlig fokus har vært rettet mot DNTs ansvar for å verne om sårbare områder. Dette har ført til omlegging av ruter og stenging av enkelte hytter. For noen kan det oppleves dramatisk når en favoritt¬hytte stenges, eller stien tar en ny vei. Jeg mener likevel at dette er naturlige og framtidsrettede valg. Dersom vi skal ha troverdighet i arbeidet for å beskytte natur og dyreliv, må vi handle i tråd med det vi sier.
Dette gir oss også større tyngde i argumentasjonen når natur trues av utbygging. Vi forsøker etter beste evne å fange opp forslag, gi innspill og levere høringsuttalelser når nye områder med skog, stier og friluftsliv foreslås åpnet for annen bruk. Altfor ofte ser vi at arealer avsatt til landbruks, natur og friluftsformål (LNF) blir omgjort til næringsarealer i kommuneplanene. Det nyeste eksemplet i vårt område er Lede og Statnetts forslag om en ny trafostasjon i Gulliåsen – et tiltak som etter DNTs syn vil ødelegge et svært viktig friluftsområde.
ødeleggende stormer, slik som «Amy» i oktober i fjor. Å gå gjennom Bøkeskogen i Larvik – min barndoms lekeplass – etter stormen, der hundrevis av vakre bøketrær lå som etter en krig, var et sterkt syn. Det minner oss om hvor kraftig naturens krefter kan være. Nettopp derfor bør vi mennesker ikke bidra ytterligere til ødeleggelsene gjennom stadig raskere nedbygging av LNF områder. Naturen blitt bygget ned og forringet. Ønsket om vekst og utvikling i kommunene legger et stadig større press på naturen. Fortsetter dette, står vi i fare for å miste store naturverdier – og med det, muligheten for gode naturopplevelser.
DNT
– verne om sårbare områder.
Den planlagte delen i LNF området vil sperre og avskjære stien fra Gulli på Barkåker til Signalen. Denne stien, etablert og merket i samarbeid mellom DNT og grunneierne, har gjort området mer tilgjengelig og åpnet veien til Signalen – en liten perle i seg selv.
DNT forstår naturligvis at viktige samfunnsinteresser må veies inn når beslutninger tas. I denne saken foreslås det alternative ruter til Signalen, men det løser ikke hovedproblemet: mer natur blir bygd ned. Bitforbitpolitikken rår – dessverre.
Vi reagerer når vi ser synlige inngrep i naturen. Mange av oss savner tidligere tiders mer skånsomme skogsdrift sammenlignet med dagens effektive flatehogst. I tillegg vil vi trolig oppleve flere
Dette er min siste leder som styreleder i DNT Tønsberg og Omegn. Etter årsmøtet i mars overtar en ny leder. Årsaken er todelt: For det første flytter kona mi og jeg tilbake til hjembyen Larvik – røttene skal plantes i kjent jord. For det andre mener jeg at lederskifter er sunt for en organisasjon som vår. Selv om det finnes unntak, tror jeg både vedlikehold, fornyelse og utvikling skjer best når ledelse og strukturer ikke låses i faste mønstre.
For meg har vervet som styreleder vært en glede. Jeg har fått oppleve den enorme entusiasmen og innsatsen fra alle frivillige, og jeg vil takke administrasjonen og resten av gjengen i styret for et godt samarbeid som har gjort oppgaven enkel og givende. Jeg er takknemlig for gode tilbakemeldinger underveis – og stolt av alt vi har fått til sammen. Vi har satt noen tydelige spor i DNT Tønsberg og Omegns historie.
Derfor kan stafettpinnen trygt sendes videre. Lykke til!
Christian Thaulow Styreleder i DNT Tønsberg og Omegn
2 Leder
4 Nye DNT Vestfold
6 Friluftprofilen Christian Foyn
8 Forum for natur og friluftsliv (FNF) Vestfold
9 FNF samler kreftene for natur og friluftsliv i Vestfold
10 Vinter langs kysten
HUSK ÅRSMØTET på
Karlsvika
26. mars kl. 18
Alle år er FRILUFTSLIVETS ÅR
Foto: Helén Kamfjord
DNT Tønsberg og Omegn
Utgiver:
DNT Tønsberg og Omegn
Post- og besøksadresse:
Nedre Langgate 36, 3126 Tønsberg
Tlf. 33 31 58 26
Bankgiro: 2420.22.02590
Mail: tonsberg@dnt.no
Web: dnt.no/tonsberg
Facebook: facebook.com/tot.dnt
Administrasjonen:
Anne-Lene Stulen - mobil 47 90 52 60
Mats Kneppen - mobil 97 17 34 97
Eivind Kjølsrød - mobil 91 80 83 69
Elise Strange - mobil 41 00 56 94
Åpningstider:
Mandag, tirsdag, onsdag, fredag 10.00-16.00
Torsdag 10.00-17.00
12 2025 ble året da Norge fant sin friluftsglede – og Tønsberg viste vei
13 Friluftslivets år 2025 ga oss herlig friluftsglede
15 Trollsvann – der stiene møter eventyret
16 Intervju med styreleder
Christian Thaulow
18 Mitt favorittsted
20 Drømmeturen til Hannevoldhytta
22 Barn i friluft
23 Frivillig innsats er mer enn gull
Vårt kontor flytter til Tønsberg Reperbane
DIN BESTE TUROPPLEVELSE?
Send oss bilder og litt tekst.
I FRILUFT-redaksjonen:
Jan Petter Bergan, redaktør
Anne-Lene Stulen
Elise Strange
Alexandra Hope
Mats Kneppen
Alle henvendelser til redaksjonen skjer til kontoret.
Foto fra turer mottas med takk i redaksjonen.
Layout og trykk: BK.no
Opplag: 3500
Bladet sendes som vedlegg til Fjell og Vidde.
Følg alltid med på turer og arrangementer på dnt.no/tonsberg
Trykket på svanemerket trykkeri
Neste utgave av I FRILUFT kommer i september.
Frist for stoff er 15. april.
Foto forside: Guro Skaara
DNT Vestfold
DNT Tønsberg og Omegn, DNT Sandefjord, DNT Horten og Holmestrand og Omegn Turistforening
Daglig leder : Thomas Andersen
Tlf. 47 83 31 01
Stadionveien 5, 3214 Sandefjord www.dnt.no/vestfold
Januar 2026 markerer starten på en ny og spennende epoke for friluftslivet i Vestfold. Da samles DNT-foreningene i Holmestrand, Horten, Tønsberg og Sandefjord under én felles administrativ paraply: DNT Vestfold. For mange medlemmer og frivillige vil denne endringen kanskje gå ubemerket hen i det daglige, men for oss som jobber i organisasjonen, vil det utgjøre en vesentlig endring.
Under paraplyen DNT Vestfold vil det være 11 000 medlemmer, over 700 organiserte aktiviteter årlig, 14 hytter og flere hundre frivillige som til sammen leverer over 30 000 dugnadstimer i året. Det er formidabelt, og det krever en viss administrativ innsats å organisere det hele. Fram til nå har vi gjort det hver for oss, men fra nyttår av skal vi løse mye av dette sammen.
Vi blir totalt åtte ansatte i DNT Vestfold, og alle har vært med på å heie fram denne endringen. Vi ser fram til å sitte sammen, dele kunnskap, fordype oss i ulike fagområder og lære av hverandre. Ved å samle oss får vi muligheten til å spesialisere oss og utvikle bedre rutiner, alt med mål om å yte enda bedre tjenester til våre medlemmer og frivillige.
Vår jobb er å legge til rette for at frivilligheten kan blomstre. Det er vårt ansvar og vår stolthet. Vi vet at frivillige kommer til DNT fordi de brenner for naturen, fellesskapet og aktivitetene. De kommer ikke for å håndtere regnskap, medlemsservice, HMS systemer eller kontakt med offentlige myndigheter (det finnes unntak!). De ansattes rolle er derfor å
Bilder fra langturen
«Med venstre bein i vann fra Åsgårdstrand til Rakkevik».
ta seg av det som må gjøres, slik at de frivillige kan bruke tiden sin på det som gir dem energi og glede. Å jobbe i DNT er et privilegium. Vi får være med på å støtte opp om en enorm dugnadsinnsats som kommer både naturen og lokalsamfunnene til gode. Når vi nå samles som én administrasjon, får jeg med meg en fantastisk gjeng kollegaer som har vært med lenge, som kjenner tilbudet vårt ut og inn, og som har et forhold til de frivillige. Gjennom hele endringsprosessen har deres fokus vært klart og tydelig: Hvordan kan vi best ivareta frivilligheten?
Jeg våger å påstå at denne gjengen kjenner frivillighetens behov bedre enn de frivillige selv. Nettopp fordi de hver eneste dag jobber med å tilrettelegge, støtte og styrke den. Det er en innsats som ikke alltid synes, men som er blitt helt avgjørende for at DNT skal kunne tilby det mangfoldet av aktiviteter som vi gjør i dag.
Vi går inn i 2026 med entusiasme og et felles mål om å styrke frivilligheten og fellesskapet i foreningene.
Vi gleder oss til å ta fatt på oppgavene – sammen!
Thomas Andersen.
Tekst: Thomas Andersen / Foto: Jan Petter Bergan
Skrim er et snøhøl. Det har løypegjengen erfart mang en gang. Ikke minst løypesjefen sjøl, Christian Foyn (77). I en årrekke har han gått opp sporet eller kjørt snøscooteren innover fra parkeringsplassen på Omholt. Fra en teoretisk hverdag som lektor på Nøtterøy videregående skole, er realiteten med praktisk løypearbeid å regne som en fritime eller tre. – Dette er kjærkomment og moro, sier han, og minnes et vel av friluft-opplevelser på Skrim. Det tror vi absolutt på. Han har vært aktiv i løypegjengen siden han fylte 16 år!
Christian har sett mil etter mil med løyper. Terrenget på Skrim setter noen krav. Det er ikke alltid enkelt å sette gode løypespor der.
– Vi har hørt slagordet ditt; Tenk først, grav sjelden. Hva mener du med det?
– Skrimterrenget er utfordrende, blant annet med bratte skråbakker, myrer og små og store tjern med overvann, dype bekkeløp, smale partier i terrenget. Det krever stor innsats fra en scooterkjører. Nå er det bestemt at vi skal kjøre to scootere sammen. Du vet, HMS krav, forsikrer Christian, og tenker tilbake på den gang da løypegjengen gikk opp ett spor innover. Vi må tenke på løsninger før vi braser i vei. Spade er med, men skal egentlig sjelden brukes.
naturopplevelser og selve turen. Folk som må gå fort for å få trening, er selvsagt velkommen, men natur, friluftsliv og evnen til å se annet enn løypa foran seg er viktig. Skrim gir også rik anledning til sette seg ned, fyre opp et bål og koke kaffe. Nyte stillheten.
– Du nevnte et krevende terreng, Christian. Kanskje det er andre forutsetninger for godt løypearbeid?
– Barmarksarbeidet er nødvendig. Vi har montert opp 100’vis av bruer og klopper, over myrer og bekker. Skrim har svært mange myrer. Ifølge verneplanen for Skrim skal myrer ha et særskilt vern. Det betyr at vi må være skånsomme ved monteringen. Statens Naturoppsyn følger oss. Det er helt riktig og viktig, mener Christian. Vi har alltid tatt naturhensyn på Skrim. Massiv tilrettelegging er ingen god idè. Ethvert inngrep er et inngrep, fastslår Christian.
Aktiv i løypegjengen siden han fylte 16 år!
– Setter skifolket stadig større krav til kvaliteten på sporene? Fra ett spor til dobbeltspor, ja, til og med skiskøytefelt.
– Ikke nødvendigvis, fortsetter løypesjefen. Det kan være det er «kreppelgene» som forventer slik tilrettelegging, mens vi i DNT vil gi muligheter til
Det er en viss filosofisk sammenheng mellom bruer og rekruttering. Løypesjefen på Skrim har alltid vært opptatt av å rekruttere nye og derav bygge bruer til nye generasjoner i løypegjengen. Slik overføres kompetanse og læring ved erfaring. Det er ikke bare å dra i gang snøscooteren, kjøre ut i 20 cm løs nysnø og gå gjennom isen i første tjern. Så fryser beltene. Da er det greit å være flere på vakt. Og ikke minst – Christians pedagogiske evner og praktiske tilnærming setter – spor. Til nye i gjengen. Likevel – helt øverst på timeplanen står gleden ute i friluft. Skrim in my heart, må passe godt som en samlende karakteristikk av Christian Foyn, med mange gode og lange fritimer sommer som vinter på Skrim.
Med utallige turer i Skrim-område siden Christian var 16 år, er det blitt mange flotte opplevelser.
FNF er et samarbeidsnettverk for tilsluttede natur- og friluftslivsorganisasjoner på fylkesnivå. FNF skal styrke og fremme tilsluttede organisasjoners arbeid med naturog friluftsfaglige saker.
Formålet med FNF er å ivareta naturog friluftsinteressene i aktuelle saker i de enkelte fylkene. FNF er en møteplass og et servicekontor for de tilsluttede organisasjonene. FNF bidrar til å synliggjøre organisasjonene i det politiske landskapet både regionalt og lokalt. Arbeidet i fylkene ledes av et styre oppnevnt av tilsluttede organisasjoner og drives av koordinatorer som bistår organisasjoner i deres natur og friluftslivsaker.
Disse står bak FNF nasjonalt
Kristin Fredheim
alle fylker. FNF Vestfold ble formelt stiftet 29.11.2001.
FNF i Vestfold
Fylkesvis er FNF driftet av lokalorganisasjoner fra Norsk friluftsliv, SABIMA eller andre natur og friluftsorganisasjoner. FNF i Vestfold har 22 tilsluttede organisasjoner fra 14 ulike nasjonale foreninger med mer enn 26 000 medlemskap. Nettverksbygging, informasjon, kompetanseheving og påvirkningsarbeid er viktig innsatsområder for FNF. FNF organisasjonene samarbeider om høringsuttalelser eller gir bistand faglig råd og støtte til organisasjoner slik at de styrker kvaliteten på egne utdannelser.
FNF er opprettet av Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) der DNT er med i tillegg til Naturvernforbundet, NJFF og WWF. Det er etablert et FNF i
DNT er representert med et styremedlem i FNF Vestfold. DNT Sandefjord og DNT Tønsberg det har de siste årene vekslet på å ha rollen med å representere DNT i styret sammen med NJFF, NNV, O kretsen, speiderne og Oslofjorden Friluftsråd.
• Sette natur- og friluftslivssaker på dagsorden
• Ha god kontakt med lokale og regionale myndigheter
• Bygge gode nettverk mellom organisasjonene, med politikere og andre relevante aktører
• Påvirke relevante plan- og saksprosesser, som har konsekvenser for naturverdier og friluftsliv
• Bygge kompetanse i organisasjonene
I en tid der naturverdier og friluftsområder stadig utfordres av utbygging og arealpress, står Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Vestfold som en samlende kraft for 22 organisasjoner fra 14 ulike nasjonale foreninger med over 26 000 medlemskap. Med mål om å styrke natur- og friluftsinteressene i fylket, har nettverket gjort seg bemerket de siste årene.
– Vi jobber for å sette natur og friluftsliv på dagsorden, og sørge for at organisasjonene våre blir hørt, sier Øyvind Johnsen, styreleder i FNF Vestfold.
Et bredt samarbeid
FNF Vestfold ble stiftet i 2001 og er en del av et nasjonalt nettverk som markerer 25 år i år, etablert av Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund og Samarbeidsrådet for Naturvernsaker, der DNT er med. Lokalt består nettverket av alt fra DNT og Naturvernforbundet til speidere, padleklubber og soppforeninger. DNT er med i styret til FNF Vestfold, sammen med NJFF, NNV, O kretsen, Speiderne og Oslofjorden Friluftsråd.
DNT Sandefjord og DNT Tønsberg har de siste årene vekslet på å ha rollen med å representere DNT i styret.
– FNF har et mangfold av organisasjoner som bidrar med ulike perspektiver og kompetanse. Sammen står vi sterkere, sier Jarl Teig, DNTs styrerepresentant i FNF Vestfold.
Påvirker planene – beskytter naturen
Gjennom høringsuttalelser, møter med myndigheter og faglig støtte til organisasjonene, har FNF Vestfold vært involvert i en rekke saker de siste årene. Blant annet har de engasjert seg i areal og kommuneplaner, energi og utbygging, friluftsliv og ferdsel mv.
– Vi ser at naturen ofte taper i arealkampen. Derfor er det viktig at vi er tidlig inne i prosessene og gir innspill som bygger på lokal kunnskap og nasjonale miljømål, sier Johnsen.
En møteplass for engasjement
I tillegg til påvirkningsarbeidet, fungerer FNF som en møteplass for organisasjonene. Her deles erfaringer, arrangeres kurs og bygges nettverk på tvers av fagfelt.
I september arrangerte FNF i samarbeid med fylkeskommunen Vestfolds aller første friluftskonferanse med over 80 deltagere. Målet var å hente kompetanse hjem til Vestfold og helt nye
tall for nedbygging av natur og friluftsområder ble blant annet presentert. DNT Tønsberg var sentral da politikere, organisasjoner og fagmiljøer ble invitert med på ut tur på ettermiddagen.
– FNF har ingen medlemmer, da det er organisasjonene som sammen utgjør FNF. FNF mener derfor heller ikke noe på egen hånd ,men bygger på organisasjonenes engasjement.
Hva FNF Vestfold har engasjert seg i på vegne av organisasjonene (eksempler)
Areal- og kommuneplaner
• Uttalelser til arealdelen i kommunene Horten, Holmestrand, Sandefjord, Tønsberg, Larvik og Færder
• Innspill til planprogram og strategier i Vestfold fylkeskommune
Natur og miljø
• Kommunedelplan for natur i Sandefjord
• Bevaring av arts- og naturmangfold i Horten
• Brev til Miljødirektoratet om nitrogenrensing i Oslofjorden
Energi og utbygging
• Uttalelser om solkraftverk i Larvik
• Felles uttalelse om havvind i Skagerak
• Uttalelser om vindkraft til havs
Friluftsliv og ferdsel
• Klager og innspill om fremkommelighet på Yxney i Sandefjord
• Uttalelser om bruk av vannscooter i flere kommuner
• Innspill til spillemiddelordningen og anleggsplaner for friluftsliv
Politisk påvirkning
• Brev til politikere rundt Oslofjorden
• Innspill til stortingsmeldinger om naturmangfold og spillemidler
• Innspill til partiprogrammer i fylkes- og kommunevalg
Tekst: Kristin Fredheim, FNF / Foto: Foto: Jan Petter Bergan
Det enkle livet. Alt du trenger er varme, kaffe og utsikt mot en stille kyst. Når sommerens liv har stilnet og vinteren legger ro over kysten, forandres alt. Her ute er vinteren både rå og vakker. Vinden rusker i veggene, bålet knitrer i ovnen, og vinterlyset spiller på havet utenfor.
På holmer, skjær og i lune viker venter kyststier og vinteråpne kystledhytter, fyr og gamle naust på nye gjester som søker stillheten. Hyttene byr på en enkle og ekte opplevelser med fyr i ovnen og en kopp varm kaffe i hendene. Her råder den rolige rytmen, bølgene, bålet og stillheten.
For den som liker å vandre, slynger Kyststien seg gjennom landskapet, forbi blanke svaberg, furukledde odder, gamle fiskevær og stille havner. Om vinteren er stien nesten tom – et sted der du kan gå alene med tankene, høre knitringen av frost under skoene og kjenne lukten av salt og granbar i lufta.
Fang kystens vinterlys
Vinterroa på kysten er ikke fravær av liv – det er kysten som hviler. Og midt i stillheten finner du kystens helt særegne vinterlys og magi. Når vinteren legger seg over kysten skifter landskapet uttrykk.
Den myke vintersolen gløder lavt over horisonten, og fargene skifter fra kjølig blått til varmt gull i løpet av minutter.
Det enkle livet.
Kysten er som skapt for fotosafari. Fra Hvaler til Nordkapp forteller hver havn, naust og fyr sin egen historie og gir unike motiver i møte mellom hav, lys og vær. Her kan du få alt fra speilblankt hav under pastellfarget himmel, til vinterstormer hvor naturen viser sin kraft.
Ta med kameraet og fang isrosene på svabergene, bølgene som kaster seg inn i fjæra, og det varme oransje skjæret når solen går ned bak holmene. Enten du fotograferer med mobil, speilrefleks eller drone, finner du motiver som forteller om vinterens ro, og kystfolkets forhold til havet.
Når vinteren legger seg over kysten skifter landskapet uttrykk.
• Stavern Stavernodden fyr
• Langesund
– Langøya Langøytangen fyr og Forpakterboligen
• Jomfruland Øitangen Forvalterboligen
• Jomfruland Deccahytta, Maskinhuset og Assistenten
• Stabbestad Strømtangen fyr
• Risør Randvik Kystledhytte
• Lyngør Lyngør Fyr
• Arendal Store Torungen fyr
• Homborsund Homborsund Fyr
• Grønningen Grønningen Fyr
• Oksøy Loshuset Oksøy
• Stokken Dokkestua
• Bragdøya Gerhards Villa - Låven
• Gammeløya Gammeløya
• Mandal Hatholmen Fyr
• Korshamn Løa I Epledal
• Egersund Eigerøy fyr Fyrvokterboligen
• Bergen Rongevær Kystledhytte
• Haugesund Flokehytten og Villa Vibransøy
• Sunnmøre Runde fyr
• Ytre Nordfjord Kråkenes fyr
• Ytre Nordfjord Skongenes fyr
Jul og nyttår langs kysten
Hva med å feire jul, romjul eller nyttår på en Kystledhytte, eller ett fyr? Langs kysten finner du både jule ro og rom til ettertanke mot det nye året. Så ta kameraet med på en rusletur langs stranden, finn ditt fyr, la stjernene være fyrverkeriet og fang vinterlyset der havet møter himmelen. Er du heldig kan du fange soloppgangen første nyttårsdag, og minne oss på hvorfor vi elsker kysten, også når dagene er korte.
Hele Norge har lagt bak seg et år fylt med friluftsopplevelser, nye vennskap og minner i naturen. Det er akkurat dette Friluftslivets år 2025 hadde som mål: at alle skulle finne sin friluftsglede. Ikke bare i fjellheimen eller på vidda, men i nærskogen, i nabolaget, på brygga, på en benk i parken eller i en kano du har fått låne helt gratis.
Friluftsliv skulle bli mer synlig i hverdagen. Det skulle bli enklere å delta, lavere terskel for å prøve, og mer naturlig å invitere med noen ut. Vi ønsket at friluftsliv skulle bli en felles referanse – et sted å møtes, puste, leke, lære og finne ro.
Alle som har kunnskap og interesse for friluftsliv var en del av laget. Vi skulle begeistre for et naturvennlig friluftsliv, og senke terskelen for å delta.
Når jeg ser tilbake på dette året, så blir jeg glad, stolt og rørt! For et lag!! For en innsats! For noen opplevelser!
de funnet fellesskap – både i organisert friluftsliv og i det uformelle møtet rundt en bålplass eller en sti.
Frivilligheten er sterkere enn noen gang
Ett av hovedmålene for Friluftslivets år var å løfte fram den enorme innsatsen som gjøres av frivillige – og samtidig skape ny energi og rekruttering. Og det skjedde.
Et år der folk oppdaget nærnaturen – og hverandre
2025 har vist oss at friluftsliv ikke handler om prestasjon, men om tilgang og tilstedeværelse. At naturen er nærmere enn mange trodde. At en tur trenger hverken dyre klær eller lang planlegging. Og at gleden ved å være ute ofte ligger i de små øyeblikkene: lyden av bålet, et smil fra en tilfeldig turkamerat, følelsen av å mestre noe nytt.
Gjennom lek, nysgjerrighet og respekt har folk i alle aldre oppdaget sin lokale natur på nytt. De har invitert hverandre med ut. De har prøvd nye aktiviteter og gamle tradisjoner. Og underveis har
I 2025 vokste medlemsmasser, aktivitetstilbud og antall frivillige over hele landet. Jeg er veldig spent på å se de endelige tallene som kommer til våren. Vi har i alle fall sett at flere grupper og miljøer fant sin plass i naturen. Samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, kommuner, friluftsråd og private aktører har blitt styrket. Mange steder fikk helt nye mennesker sin første erfaring med friluftsliv – trygt, åpent og velkomment.
Vi står nå igjen med et større og sterkere lag enn noen gang.
Et av årets klareste høydepunkt: Tønsberg
Som prosjektleder har jeg besøkt mange kommuner i løpet av året. Energien i Tønsberg skiller seg ut. Der ble friluftsliv ikke bare markert – det ble prioritert, koordinert og løftet i fellesskap.
Det startet med et imponerende aktivitetsnivå: hundrevis av åpne arrangementer, gjennomført av frivilligheten, kommunen, friluftsrådene og lokale organisasjoner. Men det som virkelig gjorde inntrykk, var samspillet. I Tønsberg snakker aktørene med hverandre, ikke forbi hverandre.
De samarbeider på tvers av alder, organisasjoner og fagfelt. Alle drar i samme retning. Tønsberg er heldig som har mange ildsjeler som setter friluftslivet på agendaen og kobler de gode kreftene!
Et av årets mest minneverdige øyeblikk for min del var turen til et gammelt militæranlegg der DNT nå har åpnet en nyoppusset hytte. Etter år med dugnad står den nå som et symbol på hva friluftsliv kan være: fellesskap, frivillighet og tilgang til natur for alle. Å gå der sammen med lokale ildsjeler – de som faktisk har båret plankene og skrudd skruene –gjorde inntrykk.
Like sterkt var møtet med seniortrimmen i Gunnarsbøparken, et samarbeid mellom DNT og frivilligsentralen. En gruppe glade og engasjerte mennesker som beviser at friluftsliv ikke har en aldersgrense. Med smil, historier og en imponerende energi viste de hvorfor friluftsliv er folkehelse i praksis.
satte en fin faglig ramme før hele forsamlingen gikk ombord i ishavsskuta Berntine og satte kurs for Håøya i Vestfjorden. Og sola tittet fram da middagen ble servert på brygga. Tønsberg har levert. Og de har inspirert.
Et år fylt av opplevelser – og noen som gjorde det mulig
Gjennom hele året har jeg møtt mennesker som bruker store og små deler av livet sitt på å gjøre friluftsliv mulig for andre. Noen merker stier. Noen lærer bort padleteknikk. Noen holder gratis svømmetrening. Noen inviterer nye innvandrere ut på tur. Noen tenner et bål når værmeldingen sier nei. Noen åpner hyttene sine, rydder strender, fikser gapahuker og organiserer turer i nærskogen.Det er disse menneskene som er ryggraden i norsk friluftsliv.
Tønsberg har levert. Og de har inspirert.
Og langs sjøen fikk vi se ungdom lære om livet under vann og om trygg ferdsel ved kysten – et samarbeid mellom kommunen, friluftsråd og lokale fagpersoner. At en kystkommune tar ansvar for både kunnskap og trygghet, er forbilledlig.
Alt dette toppet seg med en stor friluftssamling med ordføreren og alle de frivillige aktørene, som løftet blikket og tok imot Friluftslivets år som en mulighet – ikke bare en markering.
Konferansen Vestfold i Rødt, hvitt og grått ble gjennomført med møte i Fylkeshuset. Her møttes fagfolk på friluftsliv og natur. Mange gode foredrag
2025 var det fjerde gangen et helt år ble dedikert til uteliv. Friluftslivets år markeres hvert tiende år og drømmen er at alle skal finne sin friluftsglede! Er det en ting vi i DNT vet, så er det hvor godt det kjennes å ha vært en dag ute. Kanskje du har blitt våt, kanskje sliten, kanskje kald, men du har også kjent vinden stryke over ansiktet, sett de nydelige høstfargene speile seg i vannflaten og pustet dype pust med kjøling, frisk luft. Kroppen er kanskje sliten, men hodet er mye lettere enn før du gikk ut.
Friluftslivets år er deres år
Vi har fått et år fylt med opplevelser. Og vi har gjort landet litt mer inkluderende, litt mer aktivt og litt nærere naturen. Men mest av alt har vi vist at friluftsliv ikke er et prosjekt som avsluttes.
Det er en kultur. En verdi. Et fellesskap. – 1. januar 2026 står vi klare til å fortsette.
– For friluftsgleden lever videre.
– For naturen er fortsatt der og den må vi ta vare på. – Og for fellesskapet som vokser for hvert møte ute.
Dette er ting vi som er mye ute har kjent på og som vi gjerne vil spre ordet om til andre slik at de også får oppleve gleden med å være ute i naturen. Det er det Friluftslivets år handler om – få med flere av de som ikke har funnet sin friluftsglede.
Har vi i DNT Tønsberg og Omegn klart det i 2025? svaret er JA med store bokstaver. For i 2025 har det vært turer for barn, ungdom, voksne, eldre, spreke og mindre spreke hver eneste uke gjennom året. Vi har hatt mange store arrangementer hvor vi har
invitert og busset beboere i asylmottak og bosatte flyktninger dit vi er. Vi har arrangert lavterskelturer og turer for erfarne friluftsfolk. Vi har hatt ferskingkurs både i fjellet og i skogen. Ungdom har fått et friluftstilbud i påskeferien, sommerferien og høstferien. For ikke å snakke om det enorme antallet dugnadstimer som er brukt på hyttedugnader, stirydding og løypekjøring. Alle disse timene brukes på å tilrettelegge for friluftsliv, slik at folk trygt kan dra på tur på egenhånd uten å være «Monsen».
Høsten 2024 ble DNT TOs egen prosjektgruppe for Friluftslivets år satt med formål om å markere året på vår måte.
Prosjektgruppen satte seg to hovedmål:
1. Nå de som ikke er aktive innen friluftsliv, men som (ubevisst eller ikke) ønsker å finne sin friluftsglede
2. Være en tydelig stemme i lokalmiljøet når det kommer til nedbygging av natur. For hvor skal vi bedrive friluftsliv hvis naturområdene våre forsvinner?
Friluftlivets år startet med et brak i januar med «Hele Norge båler» på Messeområdet. Det ble aking, skøyter, testing av truger, utdeling av pølser og turpassløype. Hele 800 mennesker besøkte Messeområdet denne dagen og flere andre organisasjoner var også representert. En fantastisk dag som ga mange en smak av bynært friluftsliv!
Siden gikk det slag i slag med flere turer ukentlig i mange av våre turgrupper, fra barn til senior og alle imellom. For selv om 2025 er friluftslivets år, så kan vi godt si at hvert år er friluftslivets år i DNT – vi har jo massevis av turer og aktiviteter hvert eneste år. I juni gikk vi turen «med ett bein i vann» langs hele Tønsbergs kystlinje. Turen gikk over to dager og var 35 km lang. Hensikten med turen, utover å gå en fin tur langs kysten, var å sette fokus på stengsler i strandsonen. Det ble godt oppmøte på turen, selv med litt ruskete sommervær på søndag.
Nedbygging av natur, forurensing av sjøen, stengsler i strandsonen og tilrettelegging for friluftsliv i kommunene er stadig aktuelle temaer som krever at vi i DNT TO er «på ballen» når kommuneplaner utarbeides og sendes til høring. Som en del av Friluftslivets år slo vi oss sammen med Forum for natur og friluftsliv (FNF) og fylkeskommunen og arrangerte vår egen friluftskonferanse i Tønsberg. Målgruppen var våre lokale politikere, kommune og fylkesansatte som utarbeider arealplaner og andre styrende dokumenter. Hensikten var å belyse nevnte utfordringer, samt vise vårt standpunkt og engasjement for natur og friluftsliv. Konferansen ble rundet av med båttur fra Tønsberg til Håøya med båten Berntine. På Håøya ble det god mat og tur på øya og ulike temastasjoner underveis. Håpet var å få politikerne til å forstå hvorfor Håøya bør være åpen for allmennheten og ikke selges ut i det private markedet. Om vi lykkes, gjenstår å se..
10. oktober markerte vi verdensdagen for psykisk helse med et flott arrangement i Teieskogen. Her ble det invitert flere grupper mennesker som ikke har så mye erfaring med friluftsliv, både gjennom samarbeid med Røde kors og Færder kommune. Det ble stort bål med god mat, samtaler rundt bålet og sansesti rundt i Teieskogen. Sansestien inviterte deltagerne til å koble seg på naturen, kjenne hvordan et løv kjennes ut i hendene, hvordan luften kjennes i nesen og hvordan solen varmer huden. Det ble en minneverdig ettermiddag for mange.
Å ramse opp alle små og store ting som har skjedd i 2025 har vi dessverre ikke nok skriveplass til, men året har virkelig blitt markert og prosjektgruppen føler seg trygg på at vi både har nådd mange som er nye innen friluftsliv og at DNT TO har markert sin stemme for å bevare naturområdene våre. Jobben stopper ikke her, men det er en god start for videre arbeid og engasjement.
Selv om 2026 ikke markers som Friluftslivets år, så er det i aller høyeste grad et friluftsliv år for oss i DNT TO – det er jo friluftsliv vi driver med hvert eneste år og vi ønsker fremdeles nye og «gamle» frivillige, deltagere og medlemmer velkommen!
Like innenfor rekkevidde av hverdagen, men akkurat langt nok unna til at mobilen stilner, ligger Trollsvannstua ved Trollsvannet i grenseområdet mellom Sandefjord og Larvik (Andebu/Lardal). Her sier de at skogen hvisker når kvelden faller på, og at de minste kan finne spor etter både trollunger, huldre og nysgjerrige skogsalver mellom røtter og steiner. Trollsvannstua er både serveringshytte og utleiehytte. Med tre overnattingsenheter og til sammen 33 sengeplasser ligger alt til rette for helgeturer med storfamilien, barnebursdager i naturen eller en liten vennegjeng som vil våkne til fuglesang og myk skogsluft. Mens de voksne koker kaffe eller pakker sekker, kan barna lage sin egen oppdagelsesferd ned mot vannkanten, bygge hytter i skogbrynet eller lete etter «trollsteiner» langs stiene.
Hver søndag lukter det nystekte vafler over tunet.
Rundt Trollsvannstua står faste griller klare til bruk,
og det er benker og bord der både små og store kan samles. Her er det lett å senke tempoet: henge opp en hengekøye mellom to furutrær, høre veden knitre eller dele kveldsmat mens mørket kommer sigende bak åsen.
Det neste halve året fylles området med ekstra magi: romjulsleik i snøen, eller blir det sølepyttene? Det blir skogsbad for både slitne foreldre og nysgjerrige barn, sommerleik med løpespill og vannkantmoro, og spennende trollturer der fantasien får løpe fritt. Fra tunet går merkede stier i alle retninger. Korte runder for små barneføtter, og lengre turer for dem som vil høyere til fjells. Uansett om dere bare kommer innom på dagstur for en vaffel og en liten runde i skogen, eller blir over natten og sovner til uglens lyder utenfor hytteveggen, er Trollsvann et sted som gjør noe med både puls og fantasi.
Pakke sekk, ta med barna – resten ordner skogen.
Vi i vår organisasjon må være naturens talspersoner, sier Christian Thaulow.
Vi må være naturens talspersoner.
Styreleder Christian Thaulow (69) har hund. Av og til bjeffer den.
– Men bjeffer turistforeningens vaktbikkje?
Av og til kommer noen korte små bjeff, men vi kan nok bjeffe høyere. Med det mener jeg; vi bør si ifra oftere, med utestemme og når allmennhetens rettigheter blir truet, sier Christian. DNT har inntatt en posisjon der vi vil gå foran, være en stemme i debatten, verne om naturens kvaliteter og bli en tydelig aktør for å ivareta natur og miljø. Dette er viktig når vi ser at uheldig nedbygging skjer bitforbit. Det bekymrer meg. Ingen spør naturen. Vi i vår organisasjon må være naturens talspersoner.
– Hvordan da?
Vår samfunnsrolle kan sees todelt. Først skal vi være en tilrettelegger for friluftsliv slik at alle kan være aktive og finne sin friluftsglede utfra sin situasjon. Konkret betyr det for eksempel merking av stier, stå for turer, lære å padle, stille turledere og ikke minst gjøre barn og unge kjent med natur og friluftsliv. Vi har mange hundre arrangementer i løpet av året, sier Christian, som nå setter seg mer frampå i stolen. Dette opptar vår styreleder.
Den andre delen av vårt oppdrag er å påvirke til at frilufts og naturdimensjonen i samfunnsplanleggingen ivaretas best mulig. Helseaspektet er kjempeviktig. Vi vet at bevegelse, opplevelser og aktivitet har en klar helsegevinst. Og vi må nok hele tiden påpeke dette. Særlig overfor offentlige myndigheter, som med respekt å melde, av og til glemmer helheten og at god fysisk og psykisk helse er beviselig forebyggende. Vi har vilje, vi har kompetanse hos frivillige og ansatte, ja, vi kan være en kraftig aktør som må tas på alvor. Vi bør bestemt benytte utestemmen. Også innendørs.
Christian er varm i tskjorta nå. Han mener bestemt at vi har oppnådd mye i hans fireårige styrelederperiode.
– Samarbeidet med kommuner og fylkeskommune og andre aktører er veldig bra. Vi tas på alvor i mange fora. Våre uttalelser til offentlige planer vektlegges. Men det gjelder å følge med, være på vakt overfor inngrep og tvilsomme arealdisposisjoner og tiltak som hindrer allmenn ferdsel og tilgjengelighet, understreker han.
– Kan du peke på konkrete resultater av betydning?
Vi har fått til flere nye stier, f.eks. til Gulliåsen, i Høyjord og ut over øyene Nøtterøy og Tjøme.
Vi opplever større forståelse for verdiene i hverdagsterrenget. Videre har vi fått til en kystplan og en god avtale om Tjønneberget på Hvasser. Håøya gir oss muligheter, og vi er aktive for å få til gode løsninger for allmennheten. Dessuten til slutt, gløder Christian, vi flytter våre kontorer til Tønsberg Reperbane i løpet av 2026.
Frivilligheten imponerer meg stadig. Det er en helt fantastisk innsats som våre frivillige legger ned. Vi må aldri undervurdere denne innsatsen!
Styreleder’n ser tilbake på fire aktive og givende år. Og som han sier; det er moro, hyggelige tilbakemeldinger, sosiale sammenhenger som gir han en indre glede.
– Vi har da fått til mye, sier han. Turistforeningens arbeid er viktig i samfunnet. Fellesskapet gir meg tro på at vi sammen skal bygge broer mellom mennesker og ha krefter til å tilby opplevelser utendørs. Dette har en avgjort bærekraftig helsegevinst. Men, avslutter Christian Thaulow, vi må være på vakt. Vi vil ikke at naturen rives ned bitforbit med arealmessige barrierer og økt privatisering. Da vil vi stå klar med vaktbikkja!
Riktignok i bånd...
Mange turfolk har sitt favorittsted. Som kanskje oppsøkes ofte og kan være sted for tankeflukt og rekreasjon. Av og til trenger vi å finne fram til slike «jordbærsteder». Vi fortsetter å utfordre noen til å fortelle om sitt sted. Noen vil også dele favorittstedet med andre.
Som forelder har jeg virkelig lært meg å sette pris på nærtur, men hva gjør man når man er bosatt i flate Vestfold og guttungen har dilla på topptur?
I mange år nå har Skrim og Stølefjell vært den perfekte turen for oss. Bare én times kjøring fra Tønsberg ligger det nærme nok til å fungere for dagstur, men langt nok unna til å føles som en ordentlig tur. DNThytta Ivarsbu ligger bare en kort gåtur fra parkeringen, og gjør at man kan tillate seg å pakke litt ekstra luksus i sekken hvis man skal overnatte. Hytta har nydelig utsikt til Styggemann og solnedgangen over Stølevann. Fra Ivarsbu er det bare en kort tur opp til toppen av Stølefjell. En perfekt tur for små toppturentusiaster.
Små toppturentusiaster blir etter hvert større, og Stølefjell er nå for lengst byttet ut med Styggemann for vår del. Men selv om turene blir lengre og fjellene høyere, vokser vi aldri helt fra Skrim.
Selv om det er flott langs kysten, så må jeg si at det er alle de små toppene eller kollene som det egentlig er i Vestfoldmarka, som er høydepunktet i vårt nærområde. Her er det mindre lysforurensning, mindre støy og jeg kommer tettere inn på naturen. Og den beste av dem alle må være Lønnskollen! Kollen som ligger i enden av Vivestadlinna, og gir utsikt helt ut til Oslofjorden. Dette gir en fantastisk soloppgang og flott stjernehimmel når det er klarvær, samtidig som man er i le for vinden.
Terje Aasmundsen
HANNEVOLDHYTTA PÅ
BARLINDKOLLEN
Oppe på en kolle med utsikt vestover mot Svarstad og Skrimfjella ligger ei lita hytte. Hytta var tidligere brukt som koie av bl.a tømmerhoggere. Nå er det DNT TO som disponerer hytta, og den kan brukes av alle som liker å ferdes i Andebus dype skoger.
Det er fredag kveld og kona er bortreist. I stedet for å sitte hjemme og se på Gullrekka på NRK, bestemmer jeg meg for å dra og ta en overnatting på Hannevoldhytta. Jeg har vært der flere ganger før, men aldri midtvinters som nå. Jeg kjører til Merkedammen og tar skiene fatt. Gå på ski derfra med hodelykt burde gå greit. Det gjør det ikke. Halvveis over Merkedammen i retning Tolvmannsmyr snur jeg. Å gå på ski i løssnøen som rekker meg til knærne blir for tungt og vil ta for lang tid.
Tilbake ved bilen må jeg ta en avgjørelse: Kjøre hjem igjen til Tønsberg eller kjøre til Svarstad og satse på at veien opp mot Lindsverkseter er brøyta. Jeg velger det siste.
Framme i Svarstad må jeg konstatere at Lindsverkveien oppover ikke er brøyta. I hvert fall ikke godt nok til at jeg kan kjøre bil der. Men opp skal jeg, og på skogsbilveien går det an å gå på ski uten å synke til knes i snøen. Så jeg legger i vei, med hodelykt og bakglatte ski. Bilen står parkert hos en grei bonde nede i dalen.
Det er mørkt i skogen i januar. Og stille. Det er bare meg og elgen som er ute og går her oppe denne kvelden. Elgsporene tyder på at elgen har valgt skogsbilveien framfor terrenget. Jeg ser elgen i lyset fra hodelykta langt foran meg på skogsbilveien. Den stanser og snur og begynner å gå mot meg.
Den lurer nok på hva jeg gjør her oppe en fredagskveld i januar, og jeg begynner å lure på det samme. Heldigvis hopper elgen plutselig over brøytekanten og forsvinner innover i skogen, så jeg kan fortsette uten å måtte krangle med den om hvem som skulle bruke veien.
Det siste bratte stykket opp til hytta er det umulig å bruke skia. Det er blitt seint på kvelden, men opp skal jeg, så jeg setter fra meg skiene og vasser i dypsnøen oppover. Og der ligger den, hytta som jeg er småforelska i, mitt favorittsted: Hannevoldhytta.
Det er fullmåne og minus 14. Nydelig. Jeg låser meg inn, og konstaterer at det er nesten like kaldt inne som ute. Fyrer opp i vedovnen og kjenner at den lille hytta etter hvert blir god og varm. Steker pølser på spidd i vedovnen, finner fram et par øl og en lerke med single malt fra sekken, kjenner på en sterk lykkefølelse og tenker: Ingen i verden har det bedre enn meg akkurat nå.
Januar. Den tida på året da kulda biter seg fast i skjegget og man begynner å lure på hvorfor man i det hele tatt bor i dette landet. Men for oss tre – meg, Akam og Phillip – betyr januar også én ting: Turtradisjon. Et nytt DNT-eventyr, en hytte ingen av oss har satt foten i før. Denne gangen: Hannevoldhytta. Hvor vanskelig kunne det være? Tre timer på ski, maks fire. Ti timer senere skulle vi vite svaret.
Vi parkerer ved Merkedammen i 17.00 tiden, fulle av pågangsmot og med pulken lastet til randen –mat, ved, en eller to øl hver «kremt», og det viktigste: godt humør. Stemningen er høy, latteren sitter løst. Det er mørkt allerede, men vi har hodelykter, og det er da bare å følge de merkede løypene . Vel... hvilke merkede løyper? Vi finner et skilt som peker en retning, og kikker uforståelig på google maps og ut.no.
Det er i dette øyeblikk vi møter en annen turglad sjel med pulk og hunder som senere får kallenavnet «Gubbfaen», for det var han som tipset oss om å gå rundt Merkedammen. Det virket egentlig ulogisk å følge hans råd, men han er vel bedre kjent her enn oss og han sa det skulle være en fin tur.
Den lange natten
Vi surrer oss rundt vannet, drar pulken gjennom tett skog , bratte bakker og råtten snø. Tiden går, og det begynner å demre at dette ikke blir noen søndagstur. Etter to timer i villmarka føles pulken tyngre, snøen dypere og humøret en smule tynnere. Men vi holder motet oppe.
Etter en av de tyngste bakkene hittil, bestemmer vi oss for å gå litt tilbake og ta en avstikker ned mot vannet. Dette er da etter vi har dratt oss oppover bakker med greiner og tatt av oss ski for å komme oss fremover. Så ja, dette føltes riktig. Kanskje det er lettere der nede, tenker vi optimistisk, og satser på å følge vannkanten videre.
Vi kommer oss ned, forbi ei lita hytte og trasker avgårde langs bredden, og etter hvert begynner en ubehagelig tanke å snike seg inn: Om vi bare hadde gått rett over isen, hadde vi spart oss for hele turen rundt Merkedammen.
Mørket kommer
Vi har nå fått dratt oss gjennom snøkledd skog og kratt og klokka nærmer seg kveld når vi har fått kommet oss over og står ved enden av Tolvmannskjønn. Det er stummende mørkt.
GPS en viser at vi skal rett gjennom skogen for å komme til Tjønna. Men det er ingen skilting og ingen spor. Bare skog. Pulken har blitt en slags frossen fiende vi må dra etter oss – tung, sta, og ubrukelig i løssnøen.
Vi er utslitte.
Pulken
Vi presser oss opp en bitteliten, men stupbratt bakke i skogen. Snøen er som sukker. Skiene glir bakover, pulken sklir sidelengs. Akam drar. Jeg dytter. Phillip roper KOM IGJEN! og hele skogen svarer ekko. Da vi endelig er oppe, er det bare å følge vannet bort mot Hoggerstua på Lindsverkseter.
Nå burde det da være plankekjøring resten av turen vel? Neida... Vi er nå på veg opp mot Barlindkollen...
Barlindkollen
Turen opp mot Barlindkollen viser seg å være ekstremt tøff. Pulken nekter å adlyde og følger tyngdekraftens lover som en lydig hund. Vi sklir, vi banner, vi svetter. Phillip skriker, Akam pusher og jeg ler, men ikke fordi det er moro. Fordi jeg er sliten. Og til slutt står vi fast. Igjen. Men vi tar en liten hvil, og får dratt opp pulken de siste meterne. Vi ser på GPS og vi har to alternativer. Over Barlindkollen eller følge veien nedover som ser ut til å gå rundt selve kollen. Over Barlindkollen er rett og slett umulig, med tanke på pulken, og følge vegen nedover kan bety at vi skal oppover igjen. Nå er vi på vei nedover. Så utrolig deilig og oppfriskende å få litt nedoverbakke.
Løssnø
Vi prøver å gå på ski oppover den bratte bakken, men vi sklir bare ned for det er rett og slett for liten sti, for bratt og for mye løssnø. Vi bestemmer oss for å gå til fots, og begynner å dra og dytte opp pulken, mens Akam tar skiene på ryggen. Vi fortsetter oppover i et veldig rolig tempo med pulken som vår erkefiende.
Vi går to til tre skritt i løssnøen før vi må ta oss pause. Løssnøen går oss opp til hoftene. Pulken er for tung, stien for bratt, og løssnøen... den er et mareritt. Vi tråkker oss frem, skritt for skritt, opp til hoftene i snø. Jeg går tre skritt om gangen, men
pusher på. Det er alt eller ingenting. Enten kan jeg legge meg ned i snøen og sutre, eller så kan jeg fortsette til vi finner hytta. Jeg fortsetter.
Jeg merker jeg er helt alene, det er mørkt og stille. Hører ingenting av de andre. Jeg fortsetter med hodet tomt for alt annet enn ett mål: Hannevoldhytta.
Posene begynner også å bli virkelig tunge nå. Skuldrene verker. Jeg fortsetter, tanketom og kald. Og der! Til høyre for meg, et svakt lys i mørket. Hannevoldhytta.
Himmelriket på jord
Jeg får måket meg frem til døra, taster inn koden med stivfrosne fingre – og den går opp. Kaldt som fy der inne. Jeg får fyr på peisen og tenner lys som en gal mann. Frem og tilbake, her må det bli varme.
Det begynner å bli litt bedre temperatur og jeg tenker jeg må gå ut og møte gutta og hjelpe til med pulken, men det er fortsatt kaldt og jeg fortsetter å tenne stearinlys rundtomkring i hytta. Når det er god temp her, da går jeg ned. Etter en stund hører jeg gutta rope utenfor. De kommer endelig fram, svette, slitne og halvt levende.
Ettertanken
Vi får i oss mat, øl og en drink. Ti timer. Ti timer gjennom mørke, skog og løssnø. Men der sitter vi nå – varme, mette, og med utsikt over skogen og fjellene som glitrer under stjernene. Røyklukta, knitringa i veden – alt føles som verdens beste belønning.
Hannevoldhytta er som et eventyr når du først kommer fram: stille, vakker, og med en utsikt som får deg til å glemme alt slitet.
Som familiefar ønsker jeg å tilbringe tid utendørs med barna mine, men i en hektisk hverdag er det dessverre ofte nettopp dette som må vike for andre greier. Derfor valgte vi å bli med i Turboklubben. Det har vært en super avgjørelse for familien vår.
Annenhver uke er det nye turer og opplevelser å se frem til. Vi har blitt kjent i nærmiljøet vårt på en helt annen måte - og utforsket spennende stier, klatret opp til utsiktspunkter jeg aldri visste eksisterte, og tilbrakt tid sammen i naturen. Å se gleden i øynene til barna når de oppdager en ny blomst, dyrespor eller ser et ekorn i trærne, er helt uvurderlig.
Det sosiale aspektet er også stort. I klubben bruker barna mye tid på å leke og utforske, og vi voksne får veksle noen ord med andre foreldre i eget nærmiljø. Det er så mye lettere å prate og le sammen når man ikke er fanget i stuen. Vi har blitt kjent med flere andre familier som deler vår lidenskap for friluftsliv. Dette fellesskapet har ført med seg nye venner og gode minner.
En av de mest minneverdige opplevelsene var da vi var på en tur hvor vi leita etter reflekser i den mørke skogen. Barna var så ivrige etter å finne veien, og det var fantastisk å se dem ta ansvar og ta ledelsen. Det er slike stunder hvor jeg virkelig ser dem vokse, og jeg er stolt over at de får slike erfaringer.
Og hva med stress? Det å komme seg ut i naturen har vært som terapi for oss alle. Helt ærlig, de ukene hvor vi har hatt turer, er alltid de beste ukene. Vi kommer hjem fra en dag ute med fulle hjerter, og selv de små problemene virker mindre når man har vært i naturen og skapt minner sammen.
• passer for barn fra 3-8 år
• har plass til 20 barn + deres familie
• er en fast gruppe som er påmeldt et halvår av gangen
• har tur til fast tid annenhver uke
• er GRATIS for barnemedlemmer i DNT (150,- i året)
Så, hvis du vurderer å bli med i Turboklubben, anbefaler jeg det på det sterkeste. Det handler ikke bare om å gå turer, men om å skape bånd, oppleve eventyr og nyte livet sammen. Jeg gleder meg til alle de spennende turene vi har foran oss!
– DNT vil alltid understreke verdien av frivillighet, sa nestleder i styret Ole Kristian Bjerkemo, under takk-for-hjelpen-kvelden på Karlsvik gård med 90 frivillige tilstede. – Vi kan uttrykke frivillig innsats på flere måter. Alles innsats er viktig og utgjør turistforeningens grunnpilar. Noen ganger henter vi fram noen som fortjener gullmerker og hederspriser, men det er den totale innsatsen som nettopp er foreningens varemerke, understreket Ole Kristian, idet han ropte fram noen som fikk en hederspris for 2025.
Gullmerke kan tildeles medlemmer som i særlig kvalifisert grad har arbeidet over flere år til gagn for foreningen.
Helga Daler kom inn som et friskt pust i styret i 2017. Hun så nye muligheter og utviklingspotensialer og var nestleder i styret i flere år med særlig ansvar for hytter, stier og løyper. Helga sørget for bedre rutiner, vedtekter, handlingsplaner og strategier til beste for DNT lokalt og i Vestfold.
Svein Olav Moen har gjennom mange år vært trofast turleder. Han er alltid positiv og et typisk ja-menneske. Han har ledet mange turer, til alle årstider. Han er flink til å rekruttere nye turledere og viser rett vei for gode kandidater til turlederrollen.
Svein Olav bidrar sterkt til at aktivgruppa har et stort antall turer, år etter år.
Hederspriskniven kan tildeles medlemmer som i særlig grad i løpet av året har arbeidet eller vist interesse til beste for foreningen.
Geir Evensen er medlem av turstikomiteen i Andebu og Høyjord og får denne hedersprisen for sitt omfattende arbeid med turstier i Høyjord. Et fint løypenett fra Haugar i Høyjord over Nautås og Storås og tilkopling til eksisterende stinettet ved Åletjønn er mye utført av Geir. Han er stadig ute og rydder stinettet.
Sivert Gammelsæther har utarbeidet alle planer for skilting på Skrim, og han har satt opp stolper og skilt. Hundrevis av dugnadstimer med 390 nye skilt gjør det nå greit å finne fram i løypenettet, sommer som vinter. Sivert har stort engasjement for Skrim og sier fra når det skjer ulovligheter.
Tildelt gullmerker og hederspriskniven.
1.rekke fra venstre: Thorstein Amundsen, Rikke Elin Hopen. 2.rekke fra venstre: Sivert Gammelsæther, Geir Evensen og Svein Olav Moen. Ikke tilstede: Helga Daler og Alexandra Hope. Foto: Anne-Lene Stulen
Thorstein Amundsen har vært i dugnadsgjengen på Tjønneberget på Hvasser fra våren 2024. Han stiller alltid opp, snekrer utemøbler, monterer nytt kjøkken og deltar i mye av arbeidet. Han er alltid positiv og stepper inn når det trengs. Thorstein er også turleder og god bidragsyter i turgruppen Aktiv.
Rikke Elin Hopen bidrar på flere områder i vår forening. Hun er med i turstikomiteen TrollsvannMerkedammen og medlem av hyttetilsynet på Trollsvann. Rikke er en uvurderlig ressurs i Friluftstrimmen og stiller alltid opp. Det sies om Rikke at hun er helt unik, sosial og lærer oss å være del av et fellesskap.
Alexandra Hope er ei sprudlende og engasjert dame som brenner for «sakte friluftsliv» og naturens effekt på vår psykiske helse. Hun driver firmaet «Utpusten» som tilbyr skogsbad, som er en sansereise med mål å kople natur og helse.
Alexandra er et friskt tilskudd til DNT Tønsberg og Omegn med gode refleksjoner, sans for integrering og medlem av arbeidsgruppen i friluftslivets år 2025.
Returadresse:
DNT Tønsberg og Omegn
Nedre Langgate 36
3126 Tønsberg
NASJONALE FORDELER:
- Tilgang på DNT-nøkkel – 590 hytter
- Magasinet Fjell og Vidde 4 ganger i året
- Lavere priser på turer, kurs og aktiviteter
- Rabatt på hytteovernattinger (barn og unge får halv pris på overnatting)
- Forsikringsfordeler i Gjensidige
- 15% i dntbutikken.no
- Rabatt hos Alfa sko
- Rabatt på Thon Hotels
- 10% rabatt på «De Historiske Hoteller»
- Rabatt på en rekke festivaler
- Rabatt på Barnas Naturklubb
- Med mer...
LOK ALE FORDELER:
- 20 % på Olympia Sport
- 20 % på Høyt Under Taket
- Medlemsbladet I FRILUFT direkte to/tre ganger i året
- Rabatt på leie av turutstyr (kano, kajakk, pulk, truger)