Kan DNT være med på å redde skog og sikre artsmangfoldet?

Hun kommer fra de dype skoger i Høyjord og er, nesten naturlig nok, opptatt av skog og skogvern. Trude Myhre (45) ser at økt hogst og brems i skogvernet er en alvorlig trussel mot natur og miljø. Det handler om vern av gammelskogen der unike arter og artsrikdom er truet, og om utilstrekkelig med penger til at naturavtalen kan oppfylles. Naturavtalen ble vedtatt i desember 2022 i Montreal i Canada, og den har som mål å stanse og reversere tap av natur, bla. skal 30 prosent av hav og land vernes innen 2030.

Med naturavtalen i tankene tok vi med, tok vi med Trude til Gullkronen naturreservat ved Jarlsberg hovedgård som en riktig arena for en prat om skog og skogvern. Store og lille Gullkronen ligger som oaser i åkerlandskapet, med vekstforhold som minner om edelløvskoger sør i Europa. Gullkronene har variasjon og frodighet som er sjelden i Norge.

Og vi hadde ikke kommet mange skritt inn i den fredede edelløvskogen før hun var i full gang med å argumentere tydelig for at alle gode krefter nå må redde skogen. – Vi vet at skogens verdi må vurderes ut fra et helhetsperspektiv, sier Trude der hun betrakter den vakre edelløvskogen denne fine dagen. Vi er inne i et fredet område, så akkurat her er ingen fare på ferde. Men mange andre steder i Norge hogges skog uten at konsekvensene er godt nok belyst. I Vestfold er skogene særlig utsatt og arealpåvirkninger er viktigste årsak. Skogbruk i ulike former er negativt for ca. 85% av de truede og nær truede artene som har tilknytning til skog, fortsetter Trude. Biomangfoldet går tapt. Det er rett og slett dramatisk. Nasjonale mål sier “at utryddingen av truede arter i skog skal være stanset og status for arter i nedgang skal være forbedret innen 2020.”

– Men hva sier grunneierne da?

– Mange grunneiere ønsker å bevare skogene sine, understreker Trude. – Frivillig skogvern går på at skogeier tilbyr skogareal for vern. Dersom området har gode nok naturfaglige kvaliteter, kan miljømyndighetene verne etter naturmangfoldloven. Skogeier vil få skattefri erstatning for området basert på verdien av å drive skogbruk i området. Skogeier er dermed med på verneprosessen.

– Det høres jo bra ut?

– Absolutt, dette er egentlig helt fantastisk, men mangel på penger har skapt en propp i skogvernsystemet. Det settes av for få penger over statsbudsjettet, og i fjor måtte miljømyndighetene derfor innføre en bråbrems i skogvernet. Dermed har mange skogeiere nå fått avslag på sine søknader om vern. Økte budsjetter vil derimot gi økt vern og vi trenger minimum en årlig norsk skogvernmilliard, understreker Trude, og stirrer alvorlig inn i vakre Gullkronen.

– På samme måte som regjeringen bevilger 3 milliarder til skogvern i sørlige strøk, må budsjettene økes her hjemme også. Mangel på skogvernpenger medfører økt hogst i de gamle naturskogene og derav økte konflikter mellom miljøvernorganisasjonene, skogseiere og skogbruksselskapene. Dagens statsbudsjett bringer oss ikke nærmere for å stanse natur- og klimautfordringene.

Kallet mitt er å bevare skog, særlig gammelskogen med et svært verdifullt artsmangfold. Artene er avhengig av gamle trær og verdien øker med alderen på skogen. Vi kan ikke hogge ned karbonlageret vårt. Dette er en kamp på mange nivåer. Miljøorganisasjonene tar kampen, og påvirker på mange måter.

Det holder nok ikke bare å snakke om å stanse naturkrisen.

Trude har nesten alltid vært miljøengasjert. Hun startet tidlig i Tønsberg Natur og Ungdom og er i dag seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond. Hun har en mastergrad i biologi fra Universitetet i Oslo og titulerer seg selv som skogbiolog. Hun fokuserer gjerne på eldgamle trær. Og ja, vi finner det i Gullkronen.

– Men kan DNT Tønsberg og Omegn gjøre noe her lokalt?

– Utvilsomt ja, oppfordrer Trude. DNT kan være aktive pådrivere for å bevare de små skogsområdene vi har igjen her i vårt område og særlig langs kysten. Turistforeningen kan presse på, få mediaoppmerksomhet og samarbeide med miljøorganisasjonene. Skog er viktig for friluftslivet og DNT kan med fordel si ifra overfor lokale myndigheter. Skogloven hjemler meldeplikt for hogst, men er avhengig av lokal bestemmelse. Det har ikke Tønsberg eller Færder kommuner. Ikke minst har skog og skogsarealer et folkehelseperspektiv. Skal vi lykkes i denne kampen, må oppmerksomheten om vern av de siste naturskogene øke, avslutter Trude Myhre.

På veien tilbake fra skogen, hørte Trude gjøken. Finner du treet den sitter i, så kan du ønske deg tre ting. Vi er ikke i tvil om hva hun ønsker seg innen 2030.

Turboklubben er en regelmessig fritidsaktivitet i friluft der barnefamilier møtes på en fast tid annenhver uke i et lokalmiljø. Barn går der sammen med foresatte og er påmeldt et halvår av gangen – noe som skaper et fast, trygt og godt turfellesskap og bygger lokalmiljø. Tilbudet passer for barn fra 2-12 år, og kan aldersdifferensieres.