NORD-NORGE I MIN FAVN

Alle friluftsinteresserte burde unne seg minst et halvt år i nord. Ja, det er min påstand, og den står jeg fortsatt for.

Jeg er en voksen dame på 55 år og barna har flyttet ut, da er det min tur til å oppleve på egenhånd. I november 2022 kjørte jeg min lille campingbil i retning nordover. Målet var et lengre opphold i Finnmark og Nordland. Det var som å bo i et magisk eventyr av naturopplevelser og et minne for livet.

Et liv i friluft

Jeg ble tidlig i min barndom introdusert for friluftsliv og jeg hadde en opplevelse av at vi alltid var på tur. Mine foreldre var aktive i DNT Tønsberg og Omegn Turistforening og vi brukte nærområdet i Vestfold til faste søndagsturer, sommer som vinter. Hytte-tilhytte-turer i påsken og i sommerferien, på Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane m.m. var mine favoritter. Samt påskene på Sørmyrseter på Skrim, deilige dager i solveggen og toppturene til Styggemann. Jeg fortsatte å være aktiv i ungdomsårene, var med på å starte ungdomsgruppa i DNT TO. Ulike tillitsverv har vært en rød tråd i mitt voksne liv. Turgleden og gleden over naturen har jeg hatt med meg i ulik grad gjennom livet.

En ny jobb gjorde min reise nordover mulig. Jeg er så heldig å ha en fast stilling som seniorrådgiver i en statlig virksomhet, i hele min yrkeskarriere har jeg også vært tillitsvalgt. I 2022 ble jeg valgt som etatstillitsvalgt i min virksomhet, vi er en landsdekkende forening og jobben kan jeg utføre uansett hvor jeg bor. Jeg grep muligheten jeg hadde drømt om lenge, å bo inntil ett år i Nord-Norge. En rekke av tilfeldigheter førte meg nesten så langt nord og øst en kan komme i vårt langstrakte land, Vadsø på Varangerhalvøya. Litt ambivalent til å kjøre hele veien fra Tønsberg til Vadsø i vintermørket, falt valget på å kjøre til Trondheim og derfra seile videre med Hurtigruta til Vadsø.

En ønskedrøm

Min friluftsinteresse fikk et oppsving i en periode da min helse ikke var så god, jeg begynte med fotografering og utforsket nye måter å bruke naturen på. Jeg kjøpte hengekøye, denne blir flittig brukt hele året. Jeg elsker å sove ute med himmelen som tak. Drømmen om å bo i Nord-Norge har vokst på meg etter hvert. Jeg er selv halvt nordlending fra øya Vega, der kan jeg trekke pusten og føle meg hjemme. Selv om jeg nesten alltid har bodd i Tønsberg, trekkes jeg mot høye fjell og de store kontrastene i naturen.

Mitt hovedformål med reisen nordover var nye naturopplevelser, inspirasjon, fotografering, nordlys og midnattssol. Reisen og opplevelsen hadde allikevel flere dimensjoner og muligheter for egen selvutvikling. Jeg er vant til å bo på det sentrale Østlandet og har mange ganger tatt meg selv i å bli irritert når jeg må ta buss for tog. Når du innser at det ikke finnes hverken tog eller buss på den strekningen du skal reise og at fly er eneste alternativet for å komme fra A til B, da må du bare hengi deg til naturkreftene. Hvis flyet ikke kan ta av eller lande, nei da venter vi til neste dag, eller får et opphold på hotell. Nå trekker jeg pusten rolig, alt ordner seg. Jeg forstår også bedre hvorfor finnmarkingene er de mest tålmodige folka jeg har møtt.

Vinter i Finnmark

Vinter på vidda og mørketid ble til fargetid. En morgen tidlig i desember 22. ankom jeg Kirkenes med Hurtigruta. Spent som jeg var, kjørte jeg i land i skumringen, fant veien fra Kirkenes til Vadsø og ankom byen rett før mørket senket seg igjen kl. 11.00. Jeg ble overrasket over hvor ulik naturen var på sør og nordsiden av Varangerfjorden, bratte høye fjell i sør og flate fine vidder i nord.

Jeg ble før reisen advart av de lokale om at skisesongen ikke startet før i mars måned. Januar og februar er mørke og kalde, og føret er trådt å gå på. Det ble også min egen erfaring, men jeg fikk noen fine skiturer både i februar og i mars måned. Det var vakkert å gå på ski innover de endeløse viddene på Varangerhalvøya, med utsikt over fjorden. Reinsdyr ble et fast syn og innslag på alle mine turer ute i Finnmark. Det er stor interesse for ski og langrenn i dette området av landet og frivillige løypemannskap kjører opp milevis med perfekte skiløyper.

Jeg har hørt mange si «alle i Finnmark har sin egen snøscooter» Ikke helt sant kanskje, men det er en viktig del av kulturen og med de avstandene vi snakker om så er det kanskje forståelig. Jeg fikk muligheten til å kjøre scooter da jeg ble invitert på hytta til en god kollega, det var artig!

En av de viktigste årsakene til at jeg valgte å bo i nord på vinterstid er fargespillet og nordlyset. Jeg fikk endelig se det mest spektakulære nordlyset i mitt liv, rett over meg og i alle himmelretninger. Det ble noen kalde timer utendørs i mørket og kulda, men det var verdt frosne fingre på kamerahuset. Jeg fikk videreutviklet min fotokompetanse.

Med sola tilbake den 21. januar ble dagene lenger og vinterlyset helt magisk. Med et vindfullt og forblåst landskap uten trær er det også mulig å gå turer til fots på vinteren, Melkevarden og Torsvarden ble faste turer i Vadsø. Jeg har særlig lyst til å fremheve den nasjonale turistveien fra Vadsø til Vardø. Jeg kjørte der på dagen for solas tilbakekomst, lyset var magisk og veien er uendelig vakker. De små detaljene, tettstedene underveis med fargerike hus, geologien og fjellformasjonene, en stopp på Domen er verd et besøk, flott utsikt utover Barentshavet, øya Vardø og Russland kan skimtes på klare dager.

Vår og sommer i Lofoten.

I slutten av mars stilet jeg mot Lofoten, men på kjøreturen fikk jeg muligheten til å se litt mer av Finnmark og Troms. Reisen gikk fra Vadsø til Karasjok, videre til Lakselv og veien over Sennalandet til Alta, over Kvænangsfjellet videre sørover forbi Lyngseidet og de flotte Lyngsalpene i Troms. Jeg tok en liten omvei via vakre Senja på veien ned, øya har vakker natur med stor variasjon. Jeg benyttet muligheten til en flott trugetur til toppen Skolpan. Jeg liker yttersida av Senja med sine dramatiske fjell, men Senja har også fine naturområder inne på øya, Ånderdalen Nasjonalpark står fortsatt på min ønskeliste.

Det er lett å finne hus til leie, og jeg fant en liten perle av et ombygd fjøs midt blant fjell på Sund, i nærheten av Leknes i Lofoten. Med våren kommer fuglene tilbake, det er fint å lytte til de kjente fuglelydene. Spover og bekkasiner lager en helt spesiell lyd som jeg kun forbinder med sommer i Nord-Norge. Ørn er også ofte å se her ute, det er så fint å bare være til stede og finne roen i naturen.

Da jeg kom til Lofoten palmesøndag var det forholdsvis mye snø, vi hadde noen fantastiske toppturer på truger i nydelig vær. Min gode turvenninne fra Drammen var på påskebesøk, hun introduserte meg for sine turvenner her, alltid kjekt å møte nye turentusiaster! Det har vært fine turer til toppene Mannen, Offersøykammen, Ytresandheia, Ballstadheia, Nesheia, Hornstinden, Steindalstinden mfl.

Den 26. mai slutter sola å gå ned i havet, da er det ingen natt, kun dag og sol hele døgnet. Dette har jeg gledet meg til. Jeg elsker de lyse sommernettene og det muliggjør turer i naturen døgnet rundt. Lurer på hvor mye jeg får sove… med så mange turplaner har jeg jo kun tiden og veien før mitt opphold i Lofoten tar slutt den 30. juni, og jeg setter kursen sørover. I juni bevilget jeg meg turer til de mer kjente turistturene Ryten på Flakstad og Reinebringen på Moskenes. Det er fare for å gå i kø, men utsikten er verdt det.

Jeg lever fortsatt i drømmen min når jeg skriver denne artikkelen og nyter våren og sommeren her i Lofoten, våren var kald, men i midten av juni ble det endelig sommer. Jeg føler meg heldig som er frisk og at jeg har en god jobb som gjør denne reisen mulig. Det er viktig å huske på at vi aldri blir for gamle for nye eventyr. Det var overraskende enkelt å bryte med gamle rutiner og åpne opp for nye impulser, mulig det er en fordel å være en trygg voksen da. Når bladet går i trykken er jeg tilbake i Tønsberg.

Jeg håper min opplevelse og mine erfaringer kan være til inspirasjon. God Tur!

Jeg er 34 år og bor i Horten med samboer, to barn og en liten hund. I 2017 tok jeg en bachelorgrad i folkehelse og livsstilsendring ved Høyskolen Kristiania som endte i jobb med forebyggende helsearbeid i Horten kommune og etter hvert stilling som prosjektleder i Horten frivilligsentral.

De siste årene har jeg arbeidet mye med å utvikle nye aktivitetstilbud i Horten kommune, basert på frivillighet og initiativ fra innbyggerne. Dette har vært veldig spennende og lærerikt, samtidig som det har det har vist meg hvor viktig det er å legge til rette for at folk kan være aktive, spesielt ute i naturen!

Selv er jeg veldig interessert i friluftsliv og hvordan naturen påvirker oss mennesker i positiv retning. Tenk at bare utsikten til grøntområder på et sykehus gjør at pasientene blir fortere friske! Jeg er begeistret for det enkle friluftslivet, for teltovernattingen i skogen rett bak huset, for fisketuren på ettermiddagen, for helgeturen med venner på fjellet, for nærturene. Det er tilgjengelig for de fleste og det er overkommelig å få til i hverdagen - det er jo tross alt hverdager det er flest av!

Gjennom frivillig turleder av Barnas Turlag i Horten er det det enkle friluftslivet vi har mest fokus på. Men for all del, jeg takker ikke nei til en lengre tur i skog og mark dersom muligheten byr seg!

I 2015 dro jeg alene på tur i 6 måneder og utforsket mange av Norges flotte områder, fra Stabbursdalen i nord til Hardangervidda i vest, samt Dividalen, Narvikfjellene og Helgelandskysten, for å nevne noe. Det var en fantastisk opplevelse og disse turene har lagt mye av grunnlaget for det friluftslivet jeg bedriver i dag. Og det er nettopp derfor jeg søkte jobben i DNT Tønsberg og Omegn - jeg vil legge til rette for at flere kan få de gode naturopplevelsene! Det at prosjektet er rettet mot ungdom er ekstra spennende - tenk så gøy å få jobbe med så mye energi og initiativ som ligger i ungdommer! Jeg gleder meg veldig til å sette i gang, og ønsker både ungdom og frivillige turledere velkommen til det nye ungdomstilbudet!

Møt vår nyansatte prosjektleder, Elise Nilsen Strange, som er ansatt i et årsvikariat i 50 %.

Hennes hovedoppgave blir å lede prosjektet vi kaller for DNT junior –som handler om å skape aktivitet for ungdom i ungdomsskolealder.

Vi er blitt tildelt prosjektmidler fra Sparebankstiftelsen DNB til å skape turglede for ungdom fra 13-15 år. Dette er en viktig fase i livet å vise ungdommen alt det spennende friluftslivet kan by på, og kan legge grunnlaget for et videre langt liv i friluft – med alle de gode effektene dette har fysisk og psykisk.

Før fylte 13 år er tilbudet retning unge begrenset til Barnas Turlag, hvor alle barna har med sine egne foreldre på tur. Når de starter på ungdomsskolen er behovet for familien mindre, og behovet for å være med annen ungdom større og større for hvert år. Men de er fortsatt så unge at det bør være med en voksenperson eller to på turene.

Prosjektet handler derfor i stor grad om å finne, rekruttere og lære opp voksne som ønsker å tilrettelegge for ungdomsturglede, og være med de på tur som frivillig turleder. Dette er viktig for å skape trygghet for gruppa, ungdommen selv og de foresatte. De frivillige voksne kan være i mange ulike aldre, men det viktigste er at de ønsker friluftsliv for ungdom på de unges premisser.

Vi er spente på å se hva Elise får til – og håper at du som leser dette kan være interessert i å bidra eller kjenner noen som passer godt som turleder for de unge!

Kontakt oss på tonsberg@dnt.no

Tekst: Mats Kneppen/Foto: Jan Petter Bergan