Friluftsliv på blå resept?

Torunn Grinvoll, pasient-og brukerombud i Vestfold, satte oss på en god idé. Hva med å trene på blå resept, eller sagt på vår måte i DNT TO – burde vi få til friluftsliv på blå resept? Ville en henvisning til turer med oss i turistforeningen være greit? Kanskje det kan ha bedre effekt enn piller? Kan turer i skog og mark og fysisk aktivitet redusere bruken av medikamenter?

Vi lurte litt og inviterte Torunn (64) opp til Månedammen på Solvang i Tønsberg. Det var helt stille i skogen fem minutter fra Speiderhuset og Byskogen skole. Rammene rundt var perfekt for en “blåtur” med et alvorlig tema i ryggsekken. Hunden “Mocca” fulgte nøye med. Hun tenkte kanskje at hunder er årsak til mange helsebringende turer i skogen.

– Alle veit at trening og fysisk aktivitet er godt for helsa, starter Torunn. Stillesitting er ikke bra, men jeg vil ikke moralisere. Alle må ta ansvar for eget liv og sette sin egen standard. Ikke alt kan løses med fysisk aktivitet. Mange har det vanskelig. Likevel vil jeg peke på at fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Fysisk aktivitet og trening kan forebygge sykdom, men er vel så viktig i behandling av sykdommer og tilstander som hjerte-karsykdommer, kreft, kols, diabetes type 2, overvekt og muskel-/skjelett-lidelser. Trening reduserer risikoen for tidlig død og nye sykehusinnleggelser for pasienter med hjerteinfarkt, agina eller hjertesvikt.

Torunn titter ned i det mørke vannet, og spør seg om vi har en uheldig utvikling i samfunnet?

Vi har kunnskap om livsstilsykdommer, men denne innsikten er ikke like bevisst hos alle. Vi vet at fysisk aktivitet er veldig bra for kropp og sjel, men smerter og plager av somatisk eller psykisk karakter kan gjøre “dørstokkmila” lang. Hvordan skal vi komme i gang med aktivitetene? Mange av oss vil ha behov for oppmuntring, oppfølging og støtte, tenker hun og reflekterer litt over samfunnsutviklingen.

– Bør vi ha muligheten til å få trening og friluftsliv på blå resept? Du har selv stilt spørsmålet tidligere har jeg sett.

– Dette kan nok være vanskelig overfor fastlegene. All behandling er jo i utgangspunktet frivillig, men dersom aktivitet (i friluft) og trening (utendørs) kunne integreres i ulike behandlingsløp, kan kanskje resultatene bli mer vellykket. Jeg spør også om henvisning fra fysioterapeut eller personlig trener kan være greit? Fastlege Ole Petter Hjelle i Åsgårdstrand tok ut pasientene på trening utendørs.

Han ble lei av å fortelle pasientene om noe de allerede vet, og ville gjøre noe med problemet, forteller Torunn videre. Han startet treningsgruppe og kan nå etterpå opplyse at pasientene har fjernet eller redusert bruk av medikamenter.

– Men, jeg vil også trekke fram forebyggende tiltak. Og da handler det om fysisk aktivitet i hverdagen, som sykling, turer i nærområdet, ja, at den enkelte mestrer og blir av den grunn mer happy, mener Torunn. Fysisk aktivitet bør i langt større grad inngå som ledd i konkrete behandlingsopplegg.

– Dra-hjelp til friluftsliv?

– Ja, det tror jeg er aktuelt i mange tilfeller. Men, som sagt, egen helse er et personlig ansvar. Hver enkelt må finne fram til de tilbud som finnes, og samfunnet legger til rette mange gode viktige tilbud.

Før vi tar farvel med benken ved Månedammen, har Torunn en klar oppfordring. – Vi må starte opp tidlig i livsløpet. Friluftsliv i barnehagen er meget bra. DNT her i Tønsberg har et bra fokus på barn med TURBO og mange turgrupper for barn og ungdom. Hun vil gjerne samarbeide mer med DNT TO slik at vi kanskje kan se friluftsliv i en større helsemessig sammenheng.

Mulighetene er som antall stier i området vi sitter i. Mange alternativer.

FAKTA

• Torunn Grinvoll (64)

• Tønsbergdame og bypatriot

• Jurist

• Pasient- og brukerombud i Vestfold

• Interesser:

Medlem av bokklubb

Medlem i Tønsberg Rotary

Trener i “Friskis og svettis”

Hunde-eier og turgåer

Kjente fjelltopper som Gaustatoppen (1883), Galdhøpiggen (2469) og Snøhetta (2286) ligger i fjellheimen. Det går liksom et sus gjennom hodet når vi hører om disse kjente toppene. Men hva med helt lokale “fjelltopper”? Der vi bor. Som er tilgjengelige for alle, og som ikke forutsetter at du må å ha med tau, øks eller telt. Knapt nok en termos. Tenkte jeg, og tittet ut av vinduet hjemme.!

Topptur i Søndre Slagen? Alle topper er under 100 meter. Enkelt å bestige, ja. Knapt nok klatre, bare gå pent oppom. Men likevel en tur med kvalitet og utsikt. Toppene, eller la meg kalle det åsryggene eller koller, er viktige i et nærmiljø der det bor 15 000 mennesker. Åser, skog og fjell, som speiler seg i sjø ... (Nøtterøysangen) utgjør viktige områder for hverdagsfriluftslivet.

Utstyrt med sekk, termos og vannflaske, joggesko på beina og ekstra genser, er jeg klar for topptur. Jeg har meldt fra hvor jeg skal, men tar ikke med kart fordi jeg har UT.no på mobilen og det er dekning hele veien. Jeg har sjekket ut med kjentfolk om den del av turen som er krevende (haha), og har et blikk på fjellvettreglene. Jeg går 220 meter, så treffer jeg kjentfolk. Først til Råelåsen (55 moh). Rundtur der er merket, og du kan finne god beskrivelse på DNT Tønsberg og Omegn. Kommer du med bil, kan jeg anbefale p-plass nedenfor Råelåsen barnehage, men jeg går opp fra Karlsebakken i sydøst og velger stien mot syd for å klatre til toppen. Stien er godt merket og en liten stigning, oijj, for en utsikt fra fjellhylla på toppen. En fin benk kan være sted for å hvile trette bein og derfra se langt sørover, vestover mot de dype skoger i indre Vestfold og inn til Tønsberg by. Herlig.

Turen går videre på gode stier nordover åsen, gjennom vakker edelløvskog og til Teigenveien. Jeg følger veien ned og tar en rask snarvei ned til kolonialbutikken på øvre Råel. Skal jeg kjøpe meg en pose boller? Kjekt med nødproviant i tilfelle væromslag fra sol til regn og storm. Nei, sola skinner og væromslag kommer raskere 1000 meter over havet.

Veien går videre på gangvei langs litt trafikkert vei retning Presterød. Mulighetene til å komme opp på neste topp er flere. Jeg velger å gå nedover Presterødbakken etter å ha stoppet trafikken i gangfeltet over riksvei 311. Nesten nederst i bakken går det en trapp opp i åsen, langs småbratte fjellpartier. Stien treffer Lyngveien og jeg tar til høyre og går fram til Grevinneveien, som er Tønsbergs lengste vei. Den går fra Jarlsberg, over Solvang og Presterødåsen. Tidligere var den sammenhengende, men er nå todelt fordi Kilenområdet er utbygd.

Grevinneveien skal være anlagt på 1700-tallet av grevinne Sophie Rigborg Amalie Wedel-Jarlsberg. Hun tok ofte turen fra Jarlsberg hovedgård og til Vallø saltverk for å bade. Men vi skal til toppen. Åsen er tett bebygd, og det er jamt ikke lett å finne høyeste punkt. Likevel er det relativt god utsikt fra flere veier i åsen. Jeg går Lyngveien og tar til venstre opp Grevinneveien, mot toppen der det er et friområde som kan defineres som åsens høyeste punkt, 59 meter over havet. Etter å ha tittet på utsikten, tatt to slurker vann, så slår jeg inn på Barlindveien fram til Bokeveien, tar til høyre ned til Almeveien, til høyre og inn på flott sti mot neste topp, Sandeåsen.

Jeg passerer nord for det såkalte Døsserødområdet med mange nye bo-enheter. Sandeåsen er en ås som ble brukt som gravplass i jernalderen, og vi kan se spor etter gravhauger på nordre del av åsryggen. Sande gård ligger nord for åsen og var et gammelt klostergods underlagt St.Olavsklosteret i Tønsberg. I 1671 ble Sande gård underlagt Jarlsberg hovedgård, og rundt midten av 1750 ble området stykket opp og solgt til byens borgere. Jeg passerer Sandeåsen skole, tar til venstre bak barnehagen og går opp i åsen. Her er turens største klatreutfordring. Kanskje. Du kan riktignok gå veien langs blokkene til Fenris vei og derfra gå innover åsen. Jeg velger en liten klatreøvelse til toppen. Nok en flott utsikt, særlig sørover. Vi aner neste topp i horisonten. Nå har jeg vært på tur noen timer, så jeg stuper sulten ned i sekken og tar fram termos og matpakke. Tre skiver med flat goudaost ligger klar. Selv om jeg er midt i et ganske urbant område, er det ganske stille. Jeg hever kaffekoppen og tenker at det er utrolig viktig at noen åspartier her fortsatt er tilgjengelig for alle.

Men nå vet jeg at jeg må ut i tettbygde områder igjen, på asfalt. Ned av åsen på østsiden er ikke lett, så jeg går tilbake til Fenris vei og går ned til Sandeveien og følger den helt til Olsrød med mange butikker. Heller ikke nå nødvendig med nødproviantering. Jeg går under riksvei 311 og følger Valløveien et lite stykke til Glitneveien til høyre. Nå vil jeg inn i skauen! Jeg passerer barnehager og tar inn gang-og sykkelveien til venstre. Glade barn koser seg i barnehagene. Jeg tar første gruset vei til høyre langs kraftledningene. Inn i den såkalte “Kirkeskogen” sør for Presterød ungdomsskole. Denne skogen strekker seg i alle fall litt sørover. Jeg går langs Skjerpeåsen og til “Bullowstua” og tar til venstre på gangveien langs jordene, og fram til en vakker merket sti på høyre hånd.

Snart går en sti opp til venstre og så til høyre langs fjellkanten og så opp til Rådyrveien i Husvikåsen. Følger veien til Øvre Vargvei, krysser Bjørneveien og tar til høyre sørover. Utsiktspunktet nærmer seg. Et friområde her med et fantastisk utsyn, langt ut i øyriket med Torgersøya, Bolærne og Husøy. Og så nærmere, ned mot den hyggelige bebyggelsen på Husvik. Utsiktspunktet har naturlig nok navnet “Kikkut”. Jeg tenker at det er tid for en kopp kaffe og litt tursjokolade sammen med utsikten. I fjellveggen mot Husvikkilen driver klatregruppa i DNT Tønsberg og Omegn sine aktiviteter.

Jeg går tilbake til Bjørneveien og går den hyggelige stien ned til Husvikkilen. Det er en liten åskolle til, som jeg ser fra kilen. Den kalles på folkemunne for “Oberståsen” - visstnok fordi det bodde to-tre oberster der da Bolærne Fort var i militær drift.

Åsen har et utsiktspunkt fra veien over toppen, men ikke noe friareal. Så jeg kan kanskje stoppe min topptur her innerst i Husvikkilen. Nei, ikke helt. Jeg må avslutte ved fyret ytterst på Jarlsø.

Topptur for en fyr som meg kan slutte av ved fyret ... Joda, jeg er en fyr som skuer innover innseilinga til Tønsberg